Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

viernes, 20 de diciembre de 2013

Sennep og jule-chutney

Her har du noen små gode saker du kan lage til god julemat, eller til en liten presang. Det å lage sin egen sennep er en utrolig enkel sak. Lag gjerne flere varianter, med både lyse og mørkere sennepsfrø. Du kan også blande i ulike urter og krydder, eller andre smaker du vil ha i husets sennep. Du kan for eksempel lage din egen honningsennep, eller med estragon eller timian. Når sennepen først er laget holder den seg svært godt. Den nylagde sennepen smaker ofte litt stramt, emn setter seg etter et par dager i kjøleskap. Blir den for tykk kan du tilsette litt mer eddik, blir den for tynn har du i litt mer tørrsennep.
Det er lettere en du tror å lage sin egen sennep. Sennepen er som nordlige halvkules svar på chilien. Vil du ha en skikkelig sterk sennep bruker du kaldt vann til bløtleggingen. Vil du derimot ha en mildere variant bruker du varmt vann. For å komme til kjemikaliene som er i frøene må disse knuses. Reaksjonen mellom sennep og vann er slik at sennepn mister futten om du lar den stå noen dager. For å stanse denne reaksjonen «fikserer» vi sennepen ved å bruke eddik.

Sennep, lys


Denne sennepen er sterk og god.
35 gram lyse sennepsfrø
½ dl sennepspulver
2 ss varmt vann
½ appelsin, saften
2 ss lys sirup
½ ss balsamicoeddik
1-2 ss fersk timian, finhakket
Salt
Bland alle ingrediensene og la det stå over natten.

Enkel sennep


Prinsippet her er at frøene skal ligge i bløt over natten. Hva du bløtlegger dem i kan du selv variere. Du kan velge vann, øl, cider, rødvin eller noe annet du måtte ønske. Bruker du for eksempel rødvin oppnår du en flott farge på sennepen din.
300 gram lyse sennepsfrø
150 brune el. Svarte sennepsfrø
2 dl eddik, eple
2 dl vann
Honning
Tørrsennep
salt

 Bland her eddik og vann og hell over sennepsfrøene til væsken så vidt dekker frøene. La det stå over natten og bruk deretter en stavmikser for å mose det hele litt. Tilsett deretter de andre ingrediensene.

Sennep med ingefær

Dette er en smakfull og søt sennep. God på smak og lekker på farge.

½ dl brune sennepsfrø
½ dl gule sennepsfrø
3 dl eplejuice
6 ss eddik av eplesider
1 dl brunt sukker
1 dl hvitt sukker
1 dl solsikke el. Rapsolje
2 ss ingefær, fersk og finrevet
½ ts allehånde eller nellik
2 ts salt

Ha sennepsfrø, eplejuice og ingefær i en kjele og kok opp. La det småkoke et par minutter før du bruker stavmikser og kjører til en jevn masse. Visp inn eddik, sukker, salt og allehånde.
Visp til slutt inn oljen litt etter litt.

Cathrines chutney

Det er gøy å lage sin egen chutney til jul. Her i Spania har vi tilgang på mange gode og ferske råvarer som ingredienser. Du kan selv velge hva du vil ha i din chutney. Den passer som tilbehør til mange ulike retter både av fisk og kjøtt.
200 gram aprikos, tørket
200 dadler, uten stein
200 gram fiken, tørket
1 løk, finhakket
1 eple, finhakket
350 gram brunt sukker
1 appelsin, skallet
4 dl eddik, lys gjerne av eple
½ ts nellik
3 kanelstenger
3 stjerneanis
1 ts salt

Ha aprikos, dadler og fiken i en kjøkkenmaskin og hakk til en jevn masse. Ha det deretter over i en kjele, sammen med eple, løk, sukker, appelsinskall, eddik og krydderet. La det hele småkoke i en times tid mens du rører litt underveis så det ikke setter seg fast i kjelen. Ta vekk kanelstenger og anisen før du heller chutneyen på rene steriliserte glass.


KINOGUIDEN

El Hobbit: La Desolación de Smaug


The Hobbit: The Desolation of Smaug 3D
Regi: Peter Jackson
Skuespillere: Martin Freeman, Benedict Cumberbatch, Elijah Wood, Evangeline Lilly, Cate Blanchett, Hugo Weaving, Luke Evans, Ian McKellen, Christopher Lee, Andy Serkis, Orlando Bloom
Sjanger: Eventyr / Fantasi
Kinopremiere: 13.12.2013
Manus: Fran Walsh, Phillippa Boyens, Peter Jackson, Guillermo del Toro
Nasjonalitet: New Zealand / USA
Produksjonsår: 2013
Produksjonsselskap: MGM, WingNut Films, New Line Cinema
Musikk:Howard Shore


Fra den Oscar-vinnende filmskaperen Peter Jackson kommer “Hobbiten: Smaugs ødemark”, den andre filmen i en trilogi som bygger på det stadig like populære mesterverket “Hobbiten” av J.R.R. Tolkien.
I “Hobbiten: Smaugs ødemark” fortsetter det store eventyret til hobbiten Bilbo Lommelun. Sammen med trollmannen Gandalv den Grå og tretten dverger ledet av dvergeprinsen Thorin Eikenskjold fortsetter de det farlige oppdraget om å gjenerobre Ensomfjellet og det legendariske dvergekongeriket Erebor.
Reisefølgets ferd fortsetter østover i Midgard. Underveis møter de hamskifteren Beorn som ikke alltid er like lett å ha med å gjøre. I den forræderske skogen Myrkskog må de hanskes med ondskapsfulle og motbydelige edderkopper og mystiske og farlige skogalver. Etter en stopp i Langsjøby når de til slutt reisens mål: Ensomfjellet. I tillegg til at mot og visdom vil bli testet til det aller ytterste, vil vennskapet i reisefølget bli satt på prøve under møte med den største faren av alle - den mektige dragen Smaug.

12 Años de Esclavitud


Originaltittel: Twelve Years a Slave
Regi: Steve McQueen
Skuespillere: Chiwetel Ejiofor, Brad Pitt, Michael Fassbender, Benedict Cumberbatch, Sarah Paulson, Paul Dano, Paul Giamatti, Garret Dillahunt, Michael Kenneth Williams
Sjanger: Biografi / Drama
Kinopremiere: 13.12.2013
Manus: John Ridley
Nasjonalitet: USA
Produksjonsår: 2013
Produksjonsselskap: Regency Enterprises, River Road Entertainment, Plan B Entertainment. Musikk:Hans Zimmer


Brad Pitt og Michael Fassbender i historisk drama om New York-mannen som på midten av 1800-tallet kidnappes og blir offer for slaveri i de amerikanske sørstatene. 12 Years a Slave er filmen basert på den sanne historien om Solomon Nothurp, en fri svart mann fra New York som blir bortført og solgt som slave på 1850-tallet i Louisiana. Her følger vi hans desperate kamp for å komme seg tilbake til familien og livet. Som slave blir Solomon utsatt for ufattelig grusomhet, men møter også uventet godhet. Han må kjempe både for å overleve og for å beholde verdigheten. I sitt tolvte år som slave møter han en kanadisk slavemotstander som kommer til å forandre livet hans for alltid.

Diana

Regi: Oliver Hirschbiegel
Skuespillere: Naomi Watts, Naveen Andrews, Juliet Stevenson, Michael Byrne m.fl.
Sjanger: Biografi / Drama
Kinopremiere: 13.12.2013
Manus: Stephen Jeffreys
Nasjonalitet: Storbritannia / Sverige / USA


Naomi Watts spiller prinsesse Diana i et biografisk drama om den siste perioden i hennes liv, hennes verdenskjente skilsmisse og det hemmelig forholdet til en kirurg som i ettertid har blitt kalt hennes livs store kjærlighet. Filmen er et overbevisende portrett av den verdenskjente, avdøde Diana, prinsessen av Wales, vist gjennom de to siste årene i hennes liv. “Diana” forteller historien om hvordan hun gjennom å søke ekte og personlig glede i livet, oppnådde en posisjon som internasjonalt anerkjent ledestjerne innenfor humanitært arbeide. Filmen forteller også historien om prinsessens vanskelige skilsmisse fra Charles, prinsen av Wales, og om det påfølgende hemmelige forholdet til den respekterte hjertekirurgen Hasnat Kahn.
“Diana” er regissert av Oliver Hirschbiegel, mannen bak det Oscar-nominert for mesterverket “Der Untergang”. I tillegg til to ganger Oscar-nominerte Naomi Watts finner vi Douglas Hodge, Juliet Stevenson og Geraldine James på rollelisten.


Spansk-Kurs Januar 2014

Pris pr. kurs 95€ - inkl. materiell.
Ring oss for påmelding eller stikk innom Cafè Pavarotti


jueves, 19 de diciembre de 2013

Aktivitetskalender - Den Norske Klubben - Des. 2013/ Jan. 2014


Før du skaffer deg hund

Tenker man på å skaffe seg hund, bør man stille seg selv noen spørsmål på forhånd. Hva skal hunden brukes til – for eksempel turkamerat, familiehund eller som jakthund for å nevne noen bruksområder? Husk også at man velger seg ett nytt familiemedlem de neste 10 – 15 årene, og hva det måtte kreve av planlegging og innsats fra alle i familien. Impulskjøp som gave til barna, blir gjerne en dårlig ide.  Det neste blir hva slags rase man bør velge. Noen raser er mer krevende enn andre – og man er alltid i tvil om hvilken som passer best, spesielt om man er førstegangseier av en hund. Det kan være å ta en tur eller to på noen litt større utstillinger, snakke med oppdrettere og ikke minst, andre hundeeiere.  Da får man dannet seg et klarere bilde av hvilken rase man bør velge.
En av de viktigste forutsetningene for å oppnå et godt resultat er at vi har god kontakt med hunden. Hunden må like å være i vårt selskap, være oppmerksom og trives med å utføre øvelser sammen med oss. Kontakt oppnår vi ikke uten egen innsats, det må også trenes inn.   Får man etablert skikkelig kontakt blir det som oftest ikke problemer senere.  Valpeutvikling (kontakttrening) starter du med når valpen er mellom 11 og 15 uker.  Kanskje kan det være fornuftig å gå et kurs sammen med andre. Et valpekurs skal være skolering av hundeeiere med oppdragende øvelser for valpen. Hunden ser opp til den som tar initiativ, og det er vi som skal starte og avslutte en aktivitet. Gjennom slikt arbeid er det vi som har lederskapet. For hunden er denne konsekvens en trygghet, og når vi arbeider i lag er det vi som bestemmer. Treningen skal selvsagt være trivelig. Best er det å trene litt hver dag.

Noe som blir mer og mer brukt i opplæring av hund er bruk av forsterkere f.eks. godbit ,fille eller ball. Disse forsterkerne er til for å øke intensiteten og reaksjonen i en atferd slik at hunden har lettere for å starte handlingen neste gang. Det er gulrota som vi henger foran hunden for at den skal utføre div. handlinger. Hvilken forsterker som er best er individuelt fra hund til hund. Uansett hva vi bruker må dette brukes med fornuft. Husk det er din ros og ditt kommandoord som skal erstatte forsterkeren så snart som mulig. Hvis hunden glemmer deg for å få forsterkeren, har du gått altfor langt. Du har nå skaffet deg verdens beste venn, men man høster som man sår. Lykke til!

Sennep


Hva er sennep?

Sennep er en fellesbetegnelse for frø av ulike arter i kornblomstfamilien. Frøene har ulik farge fra gul, gulbrun, brun eller svart. De brukes til å lage en kremaktig smakstilsetning med en skarp smak med varierende styrke. 
Smaksretningen på sennep deles inn på flere ulike måter. En måte å dele inn sennep på er fire grunnleggende smaker, fransk, tysk, engelsk og amerikansk sennep.

Helsefordeler med sennep

Sennep er overraskende lav på kalorier. De fleste senneper er ikke som ketchup tilsatt sukker. Sennepen har anti-inflammatoriske egenskaper. Spesielt de gule sennepene har tilsatt tumeric for smak og farge. Tumeric er en kilde for curcumin som har sterke anti-inflammatoriske egenskaper. Curcumin er studert for sin rolle i å redusere risikoen for kreft, spesielt brystkreft, tykktarm og prostata. På grunn av de sterke anti-inflammatoriske egenskaper viser den seg  også å redusere felles smerter og betennelse forbundet med revmatoid artritt. Noen studier viser også at det bidrar til å forebygge Alzheimers sykdom.
Sennepsfrø er medlem av Brassica familien av grønnsaker, som blant annet våre høyt verdsatte grønnsaker som brokkoli og kål. Disse grønnsakene er kjent for sin høye mengde med glukosinolater som antas å ha sterke anti-kreft egenskaper. Nyt derfor de helsemessige fordelene gjennom en sunn porsjon sennep.

Hva brukes sennep til?

Det er usikkert hvor lenge sennep har vært benyttet som en kulinarisk ingrediens. Det vi vet er at romerne var de første til å eksperimentere med sennep som et krydder. Vi kjenner til oppskrifter i romerske kokebøker fra slutten av 4. århundre. Vi vet også at kineserne og de gamle grekerne benyttet sennepsfrøene både til kokekunst og til medisinsk bruk lenge før romerne.
Deretter spredte sennepen seg sakte nordover i Europa. Mot slutten av middelalderen gjorde den sitt inntog i Norden, da først i Danmark og Sverige. Sennepen ble lenge regnet som et krydder for rikfolk og til spesielle anledninger.
Bruken av sennep på pølse i brød ble første gang introdusert på Verdensutstillingen i St. Louis i 1904.
Sennep brukes i dag som smakstilsetning enten alene eller sammen med andre smakstilsetninger som for eksempel i tomatketchup. Sennep er også ofte en ingrediens i dressinger, marinader og i sauser. Sennepen finnes både våt og tørr. Den tørre sennepen kalles også ofte for engelsk sennep og lages ofte av en type sennepspulver som er blandet med eddik. Den våte sennep har ofte en mer søtlig smak.

Ulike sennepstyper


Fransk sennep

Fransk sennep er blant annet kjent som Dijon sennep, Bordeaux sennep og Meauxsennep.
Dijonsennep er laget av svarte sennepsfrø, med ulike krydder og hvitvin. Den regnes som middels sterk selv om farge og skarpheten kan variere. Bordeauxsennep lages av samme type sennepsfrø men blandes med ugjæret vin. Den er sterk og syrlig, og mørk brun i farge. Meauxsennepen har en noe mer kornete konsistens med delvis malte og umalte svarte sennepsfrø. Dette er den sterkeste av disse sennepene.
Fransk sennep kan variere med ulike urter, kremete, og noe mildere enn engelsk sennep.

Tysk sennep

Tysk sennep lages i hovedsak av en blanding av sennepsmel og vineddik. Den er kraftig og aromatisk og passer godt til pølser og grill- og stekeretter av svin. Den er noe mildere i smaken enn den franske sennepen.

Engelsk sennep

Engelsk sennep finnes både som pulver og som ferdigblandet sennep. Den er en blanding av malte og siktede sennepsfrø, krydder, hvetemel og vann. Den inneholder verken vin eller vineddik og brukes ofte som smakstilsetning i supper og sauser. Den engelske sennepen er blant den sterkeste.

Amerikansk sennep

Amerikansk sennep er ofte mild og søt i smaken, og lys gul i fargen. Dette da den farges med gurkemeie. Den lages av hvite sennepsfrø og vineddik med sukker og krydder. Ulik de andre som er kremete er denne mer lik en tyktflytende saus.

Kong Josef, Napoleons ulykkelige bror

Overskriften kunne like gjerne vært: I skyggen av Napoleon. Josef var en meget dyktig diplomat i en turbulent tid, som hans elskede bror Napoleon stort sett hadde skylden for. Blottet for politiske ambisjoner fikk han likevel mange viktige oppdrag: internasjonal konfliktløser, guvernør over Corsica, konge over Napoli og konge over Spania. Han var vel anerkjent, men hele tiden underlagt brorens vilje.


En tydelig gravid kvinne med et lite barn på armen strevet seg fram mot barrikadene der hun inntok sin plass mellom barske karer. Nå var det Corsicas frihet det gjaldt, og hun kunne ikke sitte hjemme mens de andre kjempet for hennes barns fremtid. Det fikk briste eller bære, hun følte seg forpliktet til å yte det hun kunne for friheten. Kvinnen var Letizia, mor til Josef og Napoleon, den lille hun bar under brystet. Året var 1769 og Letizia var bare 18 år gammel. Hun hadde allerede mistet to barn, likevel kjempet hun side om side med sin mann.
Corsicanerne tapte kampen for frihet og uavhengighet, og Frankrike overtok styret av øya. Det var forresten ikke første gang Corsica var under fremmed styre. Tidligere hadde de vært underlagt Genova, så dette med å ligge under fremmed styre var ikke noe nytt for dem. Letizia og mannen Carlos tilhørte øyas frihetsparti ledet av Pascal Paoli. Carlos var advokat av yrke, og begge foreldrene hadde adelige aner, men særlig velstående var de ikke. I dette miljøet vokste barna likevel opp omgitt av kjærlighet. Moren Letizia må ha vært en myndig og bestemt dame som greide å oppdra alle sine 13 barn med en fast hånd. Det fortelles at hun i blant lot barna gå til sengs uten kveldsmat for å lære dem å tåle sulten om de engang skulle komme opp i vanskeligheter
.
De to eldste guttene hang sammen som erteris enda så forskjellige de var. Josef, som var et år eldre enn broren, var en stillferdig og god gutt mens Napoleon var mer framfusende og voldsom i leken, og bestandig var den som ledet an. Takket være farens gode kontakter og støttespillere, fikk guttene en god utdannelse med mulighet til selv å velge sin karriere. For Napoleon falt valget lett, og han kom seg uten vanskeligheter inn på militærakademiet. Men hva med Josef ? Foreldrene kom snart til at den innadvendte og skikkelige gutten uten tvil ville komme lengst innen kirken, så han fikk se til å komme i gang med de teologiske studier. Men nei, det ville ikke Josef høre snakk om, han ville også inn i det militære sammen med broren. Familien ble aldeles sjokkert, og Napoleon ga grei beskjed:  ”Du har ikke noe i det militære å gjøre, du eier jo overhode ingen evner i den retning!” Motstanden var stor, og den fredelige Josef fant det best å bøye av.
Han holdt bare ut noen måneder på presteseminaret, før han sluttet for å søke på militærakademiet. Skuffelsen var stor da han strøk til opptaksprøven. Noe klerikalt yrke ville han likevel ikke høre snakk om, da heller dra til Pisa og studere jus som faren. Som tenkt så gjort, og snart gjorde hans spesielle diplomatiske evner ham kjent i vide kretser. Til tross for sine fremragende forhandlingsevner eide han over hode ingen ambisjoner innen politikken. Han likte bedre å hjelpe til med en fredelig løsning av konflikter, og brukt ble han, både nasjonalt og internasjonalt.

Vi vet hvordan det gikk med Napoleon, og det varte ikke lenge før han ble klar over hvilken  verdifull støttespiller broren kunne bli for hans egen maktkamp.
Nå var  det  slett ikke bestandig  Josef  var like begeistret for Napoleons planer og ordre, og protestere gjorde han rett som det var, selv om det bestandig endte med at han måtte gi seg. Han orket bare ikke å tenke på konsekvensene om han satte seg helt på bakbena. Det å bli utstøtt fra familien var en straff han ikke ville kunne leve med.
Om Josef var en beskjeden mann, var i alle fall ikke Napoleon særlig beskjeden. All medgangen gikk til hodet på ham, og endte med at han ville regjere over hele Europa, og styre land og folk fullstendig etter eget ønske. Men, først måtte han ta knekken på England. Midlet var total boikott fra alle engelske handelsforbindelser i Europa. Å stenge alle havnene for engelske skip var bare ikke så helt enkelt å gjennomføre i praksis. Det hjalp da han klarte å dele de Europeiske tronene mellom sine brødre. Josef ble konge over Napoli, Luis fikk Holland og Jeronimus Tyskland. Som familiens sterke mann fikk han sikret seg full lydighet fra storparten av Europa. Portugal og Spania skapte imidlertid fremdeles problemer.

For å få Josef til konge over Napoli, måtte landet erobres og det daværende kongeparet fjernes. Kongen, Ferdinand lV , var ikke stort tess og hadde overlatt styringen til sin kone, dronning Caroline. Sine fattige undersåtter ofret han ikke en tanke. Dronning  Caroline var søster av Marie Antoinett, som hatet Frankrike av et fullt og helt hjerte, og dermed invaderte Napoleon landet, seiret  og satte Josef til å styre isteden. Kong Josef ble godt mottatt, og sin vane tro satte han straks i gang med reformer for å bedre folkets kår. Dette var arbeid etter hans hode, og han fikk faktisk gjort mye bra for landet i de to årene han regjerte. Lenger fikk han ikke være i fred, for nå trengte Napoleon en lojal konge til å styre over Spania. Josef var kommet godt i gang i Napoli, og nektet plent å flytte over til Spania. En av de andre brødrene kunne vel ta den jobben, eller enda bedre, hva om de prøvde seg med fredelig diplomati for å få Spania over på sin side? Forskjellige løsninger ble prøvet, men ingenting lyktes.  Humøret var ikke helt på topp der Josef i stillhet pakket sammen sakene sine for nok engang  å føye  broren.
Napoleon hadde fått både førsteminister Godoy og kong Carlos lV over på sin side under dekke av at han skulle hjelpe dem å ta Portugal. Et lite kongerike i Portugal var jo Godoys store drøm. Franske soldater strømmet inn over grensen, men til folks forferdelse oppførte de seg mer som okkupasjonsstyrker enn som allierte. Kongefamilien flyktet til Arranjuez der Ferdinand, prinsen av Asturias, stelte til et opprør og tvang landets krone fra sin far. Under dekke av et forsoningsmøte fikk så Napoleon hele kongefamilien samlet i Bayonne. Her ble Ferdinand tvunget til å gi kronen tilbake til sin far, som etter avtale ga den videre til Napoleon, mens  han på sin side ga den videre til Josef.
I 1808 krysset kong Josef l  Spanias grense for første gang i sitt liv. Også denne gang hadde han hodet fullt av planer for sitt nye kongerike, planer og reformer til det beste for folket. Isfronten han møtte da han red inn i Madrid, ga ham imidlertid lite håp om å få gjennomført et positivt styre. Folket hatet naturlig nok alt som var fransk. Hva hjalp det om han var fylt av all verdens gode forsetter og planer under slike forhold? På den annen side, hva annet kunne han vente seg av et folk som var trakassert på det skammeligste av de franske soldatene, og tatt ved nesen av selveste Napoleon?
Selv om Madrid måtte bøye kne for de franske, raste uavhengighetskrigen med full styrke i resten av landet. Ved engelskmennenes hjelp greide Spania til slutt å jage franskmennene og kong Josef ut av landet i 1813. Etter Napoleons fall flyktet Josef over til Amerika der han håpet å få leve i fred resten av livet, mens hans kone og barn måtte  bli igjen i Europa.
De skremmende nyhetene fra urolighetene i Europa gjorde at han to år senere valgte å reise tilbake, og slå seg ned i London for å ta seg av sin familie. Han og familiens siste reise gikk til Firenze der han ble syk og døde i 1844.

Bindevevsmassasje for ansiktet ditt

En effektiv måte å forbedre hudens tilstand på, er bindevevsmassasje. Dette er å regne som moderne fysioterapi og er svært forskjellig fra den tradisjonelle måten å massere på selv om det likevel er en form for massasje. Bindevevsmassasje brukes til ulike problemer som rynker, arr, hudsagging og dårlig sirkulasjon, men denne behandling gir for nesten alle et løft. Graden av forbedring avhenger av hvor ofte du best kan gjenta behandlingen. Det beste resultatet er synlig fra seks behandlinger. Ved dype massasjeteknikker  eltes huden grundig.  Hudens påvirkning  utøves av det midterste hudlaget, i motsetning til tradisjonell massasje der nettopp epidermis blir behandlet. Ved hjelp av trekk, pressing og valsing av huden i en bestemt retning på  huden  forbedres blodsirkulasjonen og  avfallsprodukter fjernes hurtigere med det resultat at  kollagen stimuleres. Samtidig er det vel kjent at kollagen spiller den ledende rollen for hudens elastisitet. Hele ansiktet og halsen blir massert med olje og deretter starter en  dyp massasje av bindevevet. Behandlingen er ikke fullstendig smertefri, men med tilvenning og dels ved fornying av huden, vil ubehaget gjerne være mindre etter hvert som behandlingene skrider frem.

Denne formen for massasje ble opprinnelig utviklet av fysioterapeuter som brukte det for  å rette opp fysiske plager. Den kosmetiske industrien tok til seg teknologien som sin egen ganske fort  på grunn av de gunstige virkninger på huden. Foryngelse, oppstrammende, friskere hudfarge  og glattere hud uten moderne utstyr ble for mange mennesker verdt ubehaget!  Bindevevsmassasje er også anbefalt for akne , blek hud , lokale fettansamlinger og som behandling etter fettsuging. Behandlingen bør utføres for å unngå skader. Til huden må den utføres meget nøye og forsiktig.  Men, kan massasje gjøres, forutsatt en forundersøkelse av huden din,  vil massasje være skreddersydd til din hud  For alle hudtyper vil bindevevsmassasje være individuell for hver person, og for noen kan den bare ikke brukes. Sørg derfor for at en estetiker  analyserer huden din på forhånd slik at du er sikker på at behandlingen utføres på riktig måte!

Bløtlegg nøtter og frø!

Tiden er kommet for å ta et oppgjør med nøttene. I disse juletider er inntaket muligens større enn vanlig og da er det noe vi må tenke på. Noe som heter fytinsyre.


Hva er fytinsyre?

Det er nemlig ikke så lett som vi tror, for de fleste nøtter og frø har fra naturen sin side noe vi kaller enzymhemmere. Når vi bløtlegger nøtter forsvinner dette og nøtten blir lettere å fordøye, samt at alle næringstoffene blir tilgjengelig.
Fytinsyre finnes i det ytterste skallet av forskjellige kornslag, nøtter og frø, og danner tunge løselige kalsiumsalter, også kalt fytat som er vanskelig å opptas i organismen.

Fytinsyre hindrer opptaket av mineraler som for eksempel magnesium, kalsium, jern, kobber og sink. For mennesket er fytinsyre ufordøyelig og det hindrer faktisk fordøyelsen fra å oppta andre stoffer fra maten vi spiser fordi fytinsyre virker hemmende på enzymer. I tillegg kan fytinsyre binde seg til tarmveggen og skade denne. Akkurat som gluten.

Spiser du mye mat med fytinsyre kan dette over tid føre til kronisk utmattelse og underernæring.
Derfor er det viktig å begrense inntaket av rå kornsorter, nøtter og frø. Det går greit med en liten neve nøtter i ny og ne men er du storspiser bør du vurdere å bløtlegge disse før du spiser de.
Mange med nøtterallergier har forøvrig rapport om mindre reaksjoner etter bløtlegging. Kanskje det rett og slett er pga fytinsyren?

Hvordan bløtlegge nøtter og frø?

Det er litt forskjellig på tiden man bør bløtlegge enkelte nøtter og frø, men en tommelfingerregel er ca 8-12 timer. Når frøet får nok fuktighet gjennom regn kan det spire og bli til en plante. Ved å tilføre fukt nøytraliserer vi ensymhemmeren og nøtten/frøet ”vekkes til live”, slik at alle de viktige næringsstoffene er klare for å bli tatt opp i kroppen.
Legg nøtter og frø i friskt vann over natten. Tilsette gjerne 1 ss salt for å inaktivere enzymsperrene.
Skyll nøttene godt etterpå i friskt vann akog legg de til tørk. Det kan være en idé å legge de på kjøkkenpapir eller et rent kjøkkenhåndkle. Om du ikke skal bruke nøttene med det samme kan du sette de i en krukke med tett lokk i kjøleskapet. Da holder de seg et par dager. Men skyll de daglig.
En annen tørkemåte er å legge nøttene i ovnen på 50 grader.

Jeg ønsker alle en gledelig jul og godt nytt år! Takk for gode tilbakemeldinger, jeg setter pris på de alle. For mer helseinformasjon kan dere klikke dere inn på bloggen min www.melissaspania.no eller finn oss på Facebook: Helsekosten Albir.

Jakten på den gode Cava

Cava er Spanias svar på champagne. Selv om den lages på nøyaktig samme måte som champagne, smaker den ikke det samme. Og med det så mener jeg at den sjeldent smaker like godt. Vi besøkte nærmeste cava-bodega for å finne ut hvorfor. Og endte opp med å elske cava for sin egen flotte personlighet!

Venninnen min og jeg var fast bestemte på å finne en cava som var like god som champagne. På bordet stod en dyr champagne, en billig champagne og en dyr cava. Vi ville ikke la oss lure av fransk snobberi. Kjørte blindtest. Deretter smakte vi i kombinasjon med vanskelig mat slik som kokt egg og kaviar.

Jeg elsker Spania. Jeg ville så gjerne at cavaen skulle vinne konkurransen. Pluss at det ville vært bra for lommeboka. Vi slurpet og smakte. Men nei. Champagnen smakte noe helt eget. Noe mer. Cavaen ble liksom litt sur og tam. Hvorfor? Vi hadde jo hørt at den lages på nøyaktig samme vis??? Fint å bo i Spania når man lurer på slike ting. Bare å ta seg en tur til nærmeste produsent for å finne svar.

Den lille vinbutikken


Turen starter nede hos min nye venn og vin-guru Raul i Albir. Godt gjemt mellom eiendomsmeglere og barer ligger den lille vinbutikken hans: La bodega del Albir. Her er det godt å være for en nordmann som er vant til vinmonopol. I motsetning til vinhyllene i supermarkedene, der jeg går helt i surr og aldri vet hva jeg skal kjøpe, kan jeg i den lille butikken til Raul få kyndig veiledning og hjelp til å finne det jeg trenger. Han har alt fra rimelige kjøp til det dyreste av det dyre. Sirlig ordnet i hyller merket med navnet på området de kommer fra. Det er hyggelig hos Raul. Det lyser av øynene hans når han kan snakke om vin.

Det er kaldt inne i butikken hans denne desemberdagen. ”Herlig om sommeren – ikke så godt om vinteren” – sier han muntert bak disken. Den trivelige spanjolen har funnet fram 5 ulike flasker med spansk musserende når han nå skal gi meg en leksjon i hvilke typer cava som passer til hvilke anledninger. Jeg gleder meg.

Cavaens far


Det var Josep Raventos, mannen bak populære Codorniu, som la grunnlaget for dagens cava-produksjon. Han kom hjem til Catalonia etter studietur i Champagne med brennende iver og tro på at han selv kunne lage like god musserende. Dette var på 1870-tallet. Mer enn hundre år senere er Catalonia fortsatt den mest berømte cava-regionen i Spania. Men i motsetning til i Frankrike, der bare musserende fra Champagne kan kalle seg champagne, så er det flere områder i Spania som kan gi sine musserende navnet cava. Bare de følger den møysommelige oppskriften som Senor Raventos tok med seg hjem fra Frankrike. Aragon, Baskerland, Rioja, Navarra, Castilla y Leon, Valencia og Extremadura - alle lager de cava. 

På gammelmåten


I Spania er det produksjonsmetoden som er nøkkelen til å kunne smykke seg med cava-tittelen. Cavaen skal lages på såkalt tradisjonell metode. Man starter opp med å lage vin og tappe den på flaske på vanlig måte. Boblene skal så dannes inne i flasken når gjæringen starter på nytt fordi man tilsetter ekstra sukker.

Boblene skal ikke pumpes inn, slik man pumper kullsyre inn i en brusflaske. De skal heller ikke dannes mens vinen er på en stor tank, for deretter å overføres til flasker, slik som er vanlig å gjøre med den italienske musserende Prosecco eller den tyske varianten Sekt. Det er viktig for smakens skyld at gjæringen foregår på flasken. Dette gir bedre kontakt mellom gjær-restene og vinen. Ei heller holder det å la boblene dannes i flasken, og deretter ta vinen over i en ny flaske for å kvitte seg med de døde gjærcellene som gir en grumsete vin. Slik som er typisk for musserende viner fra den nye verden. For å kunne kalle det en produsent for cava, eller champagne for den saks skyld, skal vinen selges i samme flaske som den som boblene ble dannet i. Og bunnfallet skal fjernes på spektakulært vis. Først samles det under korken ved å gradvis snu flaskene opp ned. Deretter fryses flaskehalsen og korken fjernes slik at det frosne bunnfallet skytes ut på grunn av trykket i flasken. Til slutt toppes det opp med vin og eventuelt litt sukker, og så korkes den igjen. På denne måten skal man sikre at all god smak fra gjæringsprosessen beholdes i flasken.

Spanske druer


Vi oppsøkte det cava-området som ligger nærmest der vi bor. To små barn vanskeliggjør lange bilturer for å oppsøke de mest prestisjefylte. Nærhet er første og viktigste kriterium, mener min mann. Bodega Vegalfaro ligger i vinregionen Utiel-Requena,  Valencia. Et par timers kjøretur fra Alfaz del Pi.

Vi blir forklart produksjonsmetoden. Stemmer overens med det jeg har lært om champagne og tradisjonell metode. Hva så med råmaterialet? Druene? Innehaveren forklarer at druene som er brukes her er Spanias egne: macabeo, xarel’lo og parellada. Det er ikke de samme som i Frankrike. Druene fra Champagne ville ikke gitt like god musserende her. Det er for varmt. For tørt. De ville blitt altfor søte av all varmen og sola. Ikke nok syre til å overleve hardkjøret med to gjæringer. Den ville blitt tam.  Spanias egne druer derimot, takler det helt fint.

For å kompensere for varmen, trekker imidlertid vinbøndene opp i høyden. I høyden faller temperaturen raskere og mer drastisk om natten enn nede i lavlandet. Ved å  eksponere drueplantene for store forskjeller i dag og nattetemperatur, blir de syrlige. Av en eller annen grunn. Musserende viner trenger syre.

Og i druene og klimaet ligger også forklaringen på forskjellen mellom champagne og cava. Cava og champagne smaker ulikt på grunn av råvarene. Og selv om man hadde brukt samme råvare (drue) i Spania og Champagne, så hadde det ikke smakt det samme likevel på grunn av vekstmiljøet. Produsentene kan kopiere metoder så mye de bare vil. Men de kan ikke styre klimaet.

Spania har høyere solinnstråling enn Frankrike fordi det ligger lenger sør.

Cavaens personlighet og mange ansikter


Men cava kan smake fantastisk. Jeg må bare slutte å sammenlikne. Ikke ha et glass cava og et glass champagne ved siden av hverandre. Jeg må glemme champagnen og nyte cavaen for det den er. De smaker ulikt og skal smake ulikt. En cava skal være frisk, ha små delikate bobler, og har ofte et visst streif av brent gummi på nesen. En ung cava dufter i tillegg, eller primært egentlig, som regel av hvite blomster, hvite frukter og sitrus. Mer modne eksemplarer beveger seg mot aromaer som honning og tørkede frukter. Cava er en flott aperitiff, eller som tilbehør til tapas. Tør du prøve en cava til pinnekjøtt? Er ikke det en deilig fusjon av Norge og Spania?

Rauls cava-tips

Eksklusive

”Cava Llopart Ex-vite” – nydelig både for gane og øye, da flasken er praktfull.
Årets julegave? Pris rundt 45 Euro

”Gramona Gran Reserva” – kåret til Spanias beste cava flere år på rad.

Eksklusive bobler til eksklusiv sjømat, som for eksempel østers. Pris rundt 45 Euro

God kvalitet til god pris

”Huguet Gran Reserva Brut Nature” – Raul er forelsket i denne cavaen fra Catalonia! Koster rundt 14 Euro

”Dominio de la Vega Brut Reserva” – kåret til Valencias beste cava i år. Pris rundt 19 Euro

Unge og rimelige

”Dominio de la Vega Brut Naturell” og ”Dominio de la Vega Brut” er to gode alternativer når man ønsker en enklere cava til en rimelig pris. Disse to koster 7-8 Euro. Brut naturell er hakket tørrere enn brut. Fin som aperitiff eller til å skåle med nyttårsaften!

JULELOTTERI PÅ PAVAROTTI

Fram til 22. desember kan du kjøpe lodd på Cafe Pavarotti, og vinne en eske med innholdet som du ser på bildet.
Lodd koster 1 euro pr. stk, og overskuddet går uavkortet til Thomas Rønning sin veldedighetsaksjon til Aconcagua, - innsamling til hjemløse i Alicante-provinsen.

Vinneren er den som har lodd med de 3 siste sifferene i det nasjonale julelotteriet 22. desember 2013.
Vinnertallet blir publisert i Aktuelt Spania og på Cafè Pavarotti, og man kan også følge med på trekningen på spansk radio.

Erfaringer å vokse på

Flere norske helseinstitusjoner tar i mot helsefaglærlinger fra Norge via Den norske skole Costa Blanca. Aktuelt Spania møtte noen av lærlingene både på Solgården og på Clinica Benidorm for å finne ut hva de har lært.


17 år gamle Ida Mari, Julie, Caroline og Madelen har vært i praksis ved ulike avdelinger ved Hospital Clinica Benidorm siden skoleåret startet i høst. En av dem har vært i praksis på intensivavdelingen der. – Her må du jobbe hardt og vise evne til å ta initiativ for å bli sett og få respekt, sier Ida Mari. De fire jentene bor i ulike vertsfamilier, men de må gjøre husarbeidet selv. Ida Mari smiler litt. – Foreldrene mine var på besøk hos meg for noen uker siden, forteller hun. – De sier at de nesten ikke kjente meg igjen. Plutselig kunne jeg både rydde og vaske etter meg!

Kulturforskjeller i pleie og omsorg

Alle samtykker i at de har lært masse i praksisen sin. – Men arbeidet her er fysisk tyngre, sier Julie. – De bruker ikke så mye hjelpemidler for å forflytte pasienter som det vi er vant til fra Norge. Hun har også lagt merke til at de spanske sykepleierne generelt ikke bruker så mye tid på å gi omsorg til pasienten. De er mest opptatt av oppgavene sine og er ofte kjappe når de er inne hos pasienten. – Her er det hovedsakelig pasientens pårørende som gir pasienten omsorg, mens vi i Norge læres opp til å vise pasienten mer empati og omsorg, slår hun fast. Hun mener også at det er større fokus på lovverket når det gjelder pleie- og omsorg i Norge. Caroline forteller at de ofte har tolket mellom norsk og engelsk for å gi pasientene best mulig informasjon.

De fire jentene virker fortsatt motiverte for å jobbe med helse- og omsorg også i framtiden. – Jeg kommer til å bygge på med mer skolegang for å få generell studiekompetanse, så får vi se, sier Madelen. Mens Ida Mari røper at målet hennes er å bli jordmor.

Vil bli sykepleier

Ulrikke har tidligere vært i praksis ved andre norske helseinstitusjoner her i området. Nå gjennomfører hun sitt siste skoleår som lærling i helsefag ved Solgården. Hun er meget fornøyd med praksisen, og synes hun lærer mye av sykepleierne hun jobber med. – Arbeidet her er veldig variert, og siden dette hovedsakelig er en akuttjeneste vet vi aldri hva som skjer, sier hun. Ulrikke samtaler også ofte med de frivillige sykepleierne som kommer til Solgården for å jobbe. – De har svært forskjellig erfaringsbakgrunn og jeg lærer masse av samtalene med dem, sier hun. Praksisen har gjort at hun nå har satt et nytt mål. Til høsten vil hun flytte tilbake til Norge for å studere sykepleie.

Både ledelsen ved Solgården og Clinica Benidorm har hovedsakelig positive erfaringer med praksiselevene, og institusjonene sørger for at de følges opp av egne praksisveiledere.      

Pergamentet Gert Nygårdshaug

Den norske professoren og kryptologoen Linus Lindehage blir funnet
myrdet i en leilighet i Oslo samme kveld som han skal holde en forelesning i det prestisjefylte vitenskapsselskapet The Royal Society i London, hvor han sensasjonelt skal avsløre innholdet i et mystisk pergament fra
middelalderen, kjent som Voynich-manuskriptet.
Det er den eksentriske KRIPOS-etterforskeren Skarphedin Olsen som uforvarende dumper over professorens lik, og han får en sak som etter hvert viser seg å ha uhyggelige forgreninger. Hvem er villig til å begå drap for at innholdet i dette pergamentet ikke skal bli kjent? Og hva handler det om?
Etterforskeren og hans team står overfor en nærmest uløselig kriminalgåte som etter hvert topper seg i en svært dramatisk og overraskende slutt.
Og tilbake i tid, på 1400-tallet, sitter en munk i et kloster i Italia og skriver...


Gert Nygårdshaug er født i 1946 på Tynset og bor i Lier. Debuterte som 20-åring med diktsamlingen Impulser. Har siden debuten utgitt bøker i flere ulike genrer; lyrikk, romaner, barnebøker, noveller, kriminalbøker og eventyr. Nygårdshaug er også kjent for sine bøker om hobbydetektiven og gourmetkokken Frederic Drum og hans onkel, KRIPOS-etterforskeren Skarphedin Olsen.
Gert Nygårdshaug har et fascinerende, i særklasse originalt og utfordrende forfatterskap å vise til. Han er en forfatter som virkelig viser vilje og evne til å gå sine egne veier for å løse opp stivnede virkelighetsoppfatninger.

Ingen er så gamle som de som har mistet entusiasmen.


Nei, det går nok ikke!

Ser at det noen ganger på utslagsstedene at man på vinterstid sprayer på grønnfarge etter en eller annen form for reparasjon.  Og da kommer et interessant spørsmål.  Kan hvem som helst gjøre dette?  Der er flere av oss i litt tilårskommen alder som har problemer med synet når det er “spraglete” farger, d.v.s. når det er blanding av grønt og gult, for ikke å si bare gult, gress.  Noen prøver seg med grønne solbriller.  Men, en sprayboks med grønn maling ville kanskje ha løst ”problemet” ved å spraye litt grønnfarge på bakken under ballen.  Det være seg på utslag eller på ute på banen.  Kan sånt være tillatt, mon tro?  Hadde vært kjekt, men leser man regel 11-1 så ser man fort at dette ikke ville være særlig lurt.  Så etter å ha lest både regel 11-1 og 13-2, lurer vi på om man kan ta en håndfull med gress og kaste på bakken rundt ballen, og på den måten få det grønt under bakken?  Svaret får vi i neste nummer her i Aktuelt Spania.

Planlegge neste års golf?

I serien ”mental trening” kan vi denne gang gi noen tips for seniorgolfere.  For når man blir eldre kan man faktisk forbedre sitt golfspill så vel som hindre at det blir dårligere hvis man arbeider litt med det, om aldri så lite, på den rette måten.  For noe vi alle vet, eller har følt, er at når man passerer 50 år begynner man å miste litt av styrken så vel som hastigheten, men golfen trenger ikke lide.  For eksempel kan det være en idé å bruke letter køller med lengre skaft med mer svikt for å gi en høyere ballbane og høyere hastighet på køllehodet.  Det er mange som benytter fem centimeter lengre skaft på driveren for eksempel.  Det finnes seniorgolfere på høyeste nivå som kun har ”trekøller” i bag’n.  Mere ”håndledd” (utenom ved piching kanskje som vi skal se litt lenger nede) og kanskje også tilpasse grepet litt kan være noe å tenke på.  Hvordan dét kan gjøres, kan man ta opp med sin pro neste gang.

Hva ellers sånn ved årsavslutningen?

For eksempel hørt om El Palmar?  Ikke det?  Det var synd, for det er faktisk Paella’ens fødested og ligger (selvfølgelig) i Valencia.  Tro ikke noe annet.  Paella er en utpreget valenciansk rett.  Vi husker for noen år siden vi bodde på Hotel Alfonso XIII i Sevilla og i hovedrestauranten en kveld og spurte kelneren om han kunne anbefale en lokal rett, hvorpå han så på oss som ikke kunne skjule vårt nordiske utseende, og svarte: ”paella”.  Vi så kort på ham og sa at vi var fra Valencia, hvorpå han omgående ba så mye om unnskyldning og kom raskt med forslaget ”Huevos a la Flamenca”, som bestod av stekt egg i en tomatsaus med ”Chirozo”, denne typiske kydrede spanske sausen.  Det hører med at når folk går ut i Sevilla, er det mest for ”Tapas-runder”.  Derfor vår ikke overdådige innføring i lokalrettene.  Men godt, dét var det.

Hva har skjedd på Villaitana?

I april i 2012 skrev vi her i Aktuelt Spania under avsnittet ”Vi har sansen for slike eiere” i forbindelse med kontraktsforhandlingene mellom eierne og et mulig driftsselskap.  Det stod videre:
”Og det er eierne av ”Villaitana” vi har i tankene.  Dette fordi etter hva vi har brakt i erfaring, så er ikke kontrakten med ”El Plantio y Green Valley” om driftingen av banene undertegnet enda.  Grunnen til dette skal etter sigende være at ”El Plantio” ville si opp halve arbeidsstokken.  En tankegang familien Cremades ikke har funnet å kunne gå med på.  I hvert fall ikke i skrivende stund.  Nå ligger det et par andre forutsetninger i denne sammenhengen også som kanskje har vært vel så avgjørende, men som sagt, hovedgrunnen til endringene i forhandlingene, var som utgangspunkt antallet oppsigelser og hva som i den sammenheng har vært fremmet som krav fra driftselskapet.  Eiere med slike holdninger, har vi stor sans for”.
Deretter drev familien det hele videre frem til nå i sommer hvor det franske selskapet ”Blue Green” tok over driften; og det er tydelig at familien Cremades har endret noe på sine krav.  For de av oss som har stått i kø i forbindelse med innsjekkingen til konkurranser der i det siste, har til de grader følt på kroppen noe som etter all sansynlighet må være en reduksjon av staben.  Det har blitt så ille at Benidorm Club de Golf i disse dager har innkalt til ekstraordinært medlemsmøte for å diskutere hva man skal gjøre videre med de ”elendige” forholdene man for tiden opplever.  Det hører med at ledelsen i klubben har hatt flere møter med det nye driftsselskapet uten at noe har ”skjedd”.  Derfor dette møtet.  Golfklubben ”Peer Gynt” har også hatt møter med ledelsen hvor man har blitt orientert om hvor mye bedre fremtiden vil bli.  Vi kommer tilbake med så snart vi vet om konkrete tiltak vi vil få oppleve, siden dette er noe som berører flere av oss som benytter banene på Villaitana.

Han er der fremdeles.

Det kryr ikke akkurat med norske spillere i seniorgolfen her i Spania.  Derfor er det alltid hyggelig å lese når man finner en nordmann på premielistene.  Vi skrev for et par år siden da han ble spansk mester; og det er Bjørn Rønning vi nevner igjen.  Har ikke sett ham på et par år, mest fordi vi selv ikke har vært med på turneringen der vi pleide å møte ham.  Men altså i det siste nummeret av ”AESGOLF Senior” stod han på en sterk tredjeplass i turningen ”Gran Premio de Aragón” på el Campo de Golf La Peñaza.  Det er synd han skal være den eneste norske som figurerer på premielistene.  Vi tenker ikke da på ”vinflasketurneringene” på de lokale banene her i området, men i ordentlige konkurranser.  På den annen siden reflekterer vel dette norsk golf i sin alminnelighet.  Men sånn er det vel når man kommer fra et land hvor man har et begrep som ”hedelig nederlag” og hvor man ”vinner” sølvmedaljer.  Nei, ”Kupper’n” hadde så evig rett; ”sølv er nederlaag”.

Hørt om “straight-arm pitch”?

Kanskje ikke, men interessant er det å lese om de ”store gutta” på PGA touren som nå nærmest har sluttet å bruke håndledd på koret innspill, også kalt ”pitching”.  Det siste skal altså være en bevegelse med strake armer og ikke bevege håndleddene.  Det er synd man ikke har tatt ”patent” på dette, for det er jo ikke annet enn hva mange av oss har gjort i årevis.  Det er ikke mange dagene siden nede på treningsbanen i Albir vi så en kar stå og slite for å få til håndleddsbevegelsen som stedets pro hadde fortalt ham at det var slik det måtte(?) gjøres.  Men altså nå, bruk heller strake armer.  Akkurat som de ”store gutta”.  Det vil si den gode gamle ”trekanten” som armene former når man gjør en korrekt putt.  Dette minner oss litt om han som stod å så på noen av oss slite med å trene på innspill og uttalte at ”hadde jeg vært skolelærer og hatt sånne elever, hadde jeg blitt gal”.

Ha en fortreffelig julehelg, og et på alle måter rikt godt nytt år.

martes, 17 de diciembre de 2013

Pavarotti setter igang igjen

I Norge har vi på denne årstida, rundt i landet, en tradisjon med Juleteater, som for eksempel  Reisen til Julestjernen, Jeg gikk meg over Sjø og Land og Østenfor Sol og Vestenfor Måne.  Derfor er Pavarotti Barneteater i Albir  helt på linje når de nå setter opp forestillingen Julenissen Blir Lurt, et teaterstykke som begynner 24. desember hjemme hos Julenissen; - om morgenen på selve julaften.
  En masse unger flokket til teatret og stemningen var lystig og løssluppen  blant ungeflokken under hele forestillingen! Kontakt mellom publikum og scene var virkelig upåklagelig med positive tilrop fra salen.
Stykket er meget dramatisk. Det handler om en flokk med mus som bestemmer seg til å lure julenissen til å tro at det er 17. Mai i stedet for Julaften. De strør Tutteluttpulver på ham mens han sover  og når Nissefar våkner, tror han fullt og fast at det er 17. Mai. Dette fører til at ungene ikke får pakkene sine  i tide og  at det blir en masse problemer.  Bl. a. vil nissen ha pølser med ketchup og sennep i stedet for julegrøt.
Både Nissefar = Andreas med stort skjegg, og Nissemor = Amanda,  ordner til slutt opp slik at ungene i huset: Camilla, Trine og Pål får sine forsinkede gaver. Jonas, konferansier og reinsdyr binder det hele sammen på  en bra måte og en ting som slår deg når du sitter der og hører på Pavarotti Barneteater er at alle synger med av full hals uten en eneste falsk tone. Dette var virkelig en time med moro og glede i den kalde førjulstida.
Og selv om instruktøren Marianne liker å vise at hun har teaterkustus: 1 klapp = reis deg. 2 klapp = sitt. 3 klapp = stå stille o.s.v.  selv om hun kjører full Prøysserdisiplin, er egentlig hele gruppa en lystig, stor familie som har mye moro sammen.  Vi ser frem til neste barneforestilling og det gjør sikkert de unge skuespillerne også! En fin prestasjon.

lunes, 16 de diciembre de 2013

Kiwanis Dukken

I Kiwanis klubber over hele verden sitter det folk og lager dukker, - dukker som blir gitt  til unger på sykehus.   Kiwanis Costa Blanca er med på dette prosjektet  og har laget dukker til syke unger hvert år siden de startet opp for elleve år siden.  De gir ut femti dukker om gangen og Kiwanis leverer dukker både til hospitalet i Vilajoyosa, Levanteklinikken, Benidorm Sykehus og flere legesentra.
Vi treffer 8 geskjeftige Kiwaniser hjemme hos Sverre Fortun. De sitter rundt et langbord og monterer dukker mens praten går. En hyggelig førjulsstemning og et meget godt formål.
Sverre Fortun forteller at syke unger blir veldig glade over å motta en dukke og denne kan de da fargelegge og tegne fjes på etter egen fantasi. ”Og legene forteller oss at det er mye lettere å behandle ungene når de har en dukke å stelle med”, smiler Fortun.

Matematikkstudenten som ble historiker

I disse dager lanserer 88 år gamle Solfried Gjelsten sin tredje bok om Spanias historie. Siden tidlig på 1990 tallet har hun studert ulike epoker av landets historie. Men selv smiler hun litt ironisk av sin egen prestasjon.


- Som ung var jeg en av de dårligste i klassen i historie. Det var matematikk jeg var opptatt av, forteller hun. Etter endt realfagartium studerte hun matematikk og kjemi ved Universitetet i Oslo. Da møtte hun kjærligheten i sitt liv. Han var bonde fra Vestlandet, og Solfried byttet ut universitetskrakken med fjøskrakken.
- Det var litt av en overgang, innrømmer hun.  – Du aner ikke hvor mange feil jeg gjorde.
Først bakte hun steinharde kjeks, men etter hvert lærte hun seg både å kastrere grisunger, sy klær til de fem barna deres og stelle kyr. På gården gjorde de alt arbeidet selv. Solfried laget til og med smultet som smultringene skulle kokes i. Først etter 20 år fikk ekteparet 14 dagers ferie i året. – Og vi hadde ikke bad på gården før i 1974, forteller hun.

40 år med håndkraft

Gårdslivet var strevsomt og det hendte at hun savnet studiene i hovedstaden. – Men jeg hadde jo lovet presten at mannen min og jeg skulle holde sammen i tykt og tynt, så vi valgte heller å løse problemene underveis, sier Solfried. Det hendte også at matematikkunnskapene kom godt med i gårdsdriften, og ikke minst i de periodene hun og mannen også drev skole i bygda. 

40 år med gårdsdrift satte sine spor. Begge var slitne av det tunge fysiske arbeidet. – Etter noen turer til Kanariøyene begynte mannen hennes å fable om å kjøpe en gård der. Men Solfried satte seg på bakbeina. – Ikke en gård til, sa hun. I 1985 reiste de for første gang på ferie til LÁlfaz del Pi og Solfried forelsket seg i Foya Blanca området her. Derfor kjøpte de like godt en tomt der og bygde seg hus. Etter en del vanskeligheter fikk de solgt gården i Norge og flyttet hit i 1988. – Jeg har ikke angret ett sekund, sier Solfried.

På kildejakt

Hun fikk tilbud om å lede en historiegruppe i Alfaz. – Selv om jeg ikke kunne noe om historie, tenkte jeg at jeg kunne studere det, sier Solfried. – Man vet da neimen ikke om man får ting til før man har prøvd. Og Solfried fikk det til. Hittil har det resultert i tre bøker om Spanias historie, og et utall artikler i dette tidsskriftet. Først etter 20 år trakk hun seg som leder i historiegruppen. Da var hun 80 år gammel.

I begynnelsen slet hun for å finne gode kilder som kunne danne grunnlaget for historiestudiene. Det var vært lite spansk historie som var tilgjengelig på norsk. Men hun hadde god nytte av det spanske verket Cronica de España. – Det krevde mye arbeid fordi jeg ikke kunne noe særlig spansk. Men med ordbok og en god porsjon stahet gikk det etter hvert bra, sier Solfried.

Hver sin historie

Hun leste også historikeren Grimbergs bøker og oppdaget at ikke alt han skrev om Spanias historie var korrekt. I boken omtalte han Numantia, et lite sted i nærheten av byen Soria nord-øst i Spania. Det var et sentrum for de keltisk/iberiske styrkene som romerne brukte 20 år på å erobre. Ifølge Grimberg tok det så lang tid fordi senteret lå høyt oppe på en klippe. Men Solfried reise dit og oppdaget at det er et slettelandskap uten en eneste klippe så langt øyet kan se. – Årsaken var nok heller at folket i området satte seg kraftig til motverge, og dessuten foretrakk de romerske soldatene å leve «det glade liv» med taskenspillere og prostituerte framfor og sloss for seier, forteller Solfried. Men til slutt kom det en nidkjær militær leder fra Roma, «det glade liv» ble lagt på hyllen og historien endte med forferdelse. Romerne isolerte området og sultet ut befolkningen i Numantia. Da de til slutt overtok, var området overstrødd av døde og halvdøde mennesker.

Maria kvinnesakskvinne

- Når jeg leser historie, prøver jeg å danne meg at bilde av hvordan folk levde i de ulike epokene. Jeg vil gjerne vite hva de tenkte og var opptatt av, sier Solfried. På slutten av 1200 tallet levde dronning Maria de Molina i Spania. Men det var ingen selvfølge at hun skulle bli dronning. Da kong Alfonso X døde, mente Marias ektemann, Sancho, at han var berettiget til tronen, men hoffet og politikerne ville heller ha Alfonsos barnebarn som konge. Maria og Sanchos ekteskap var ikke velsignet av paven, og det brukte motstanderne mot dem for alt det var verdt. Da tok Maria saken i egne hender. Hun tok med seg vielsesattesten og reiste til Roma på jakt etter pavens underskrift. Ikke overraskende nektet paven å snakke med dette kvinnemennesket. Men Maria gav seg ikke. I flere dager satt hun utenfor og nektet å rikke seg før hun fikk møte ham. Til slutt slapp paven henne inn og signerte attesten, om ikke annet så for å bli kvitt henne. På grunn av Marias besluttsomhet ble Sancho konge og hun dronning. Senere døde ektemannen, men Maria regjerte et godt stykke ut på 1300 tallet på vegne at sitt barnebarn som arvet tronen mens han enda var en liten gutt.    

Til topps via dronningens seng

Historien viser også at det ikke bare er kvinner, som har brukt menn med makt, for å oppnå høy sosial og politisk status. Godoy var en ung kadett i det spanske militæret. En dag falt han av hesten og hustruen til kong Carlos IV ilte til for å hjelpe den unge kadetten.
- Hun skal ha forelsket seg i kadetten allerede ved første blikk, og Godoy visste å smi mens jernet var varmt, forteller Solfried. Selv om dronningen slett ikke var noen skjønnhet, ble han hennes elsker gjennom mange år. Dronningen gjengjeldte generøst Godoys tjenester ved å sørge for at han ble forfremmet utallige ganger. Til slutt ble han landets førsteminister og utnevnte seg selv til generalissimo.
- I den samme perioden ville Napoleon at portugiserne skulle stenge sine havner for engelskmennene, slik at han kunne utvide sin innflytelse, sier Solfried. Napoleon visste å spille på Godoys maktbegjær og fikk han til å lede krigen mot portugiserne med hjelp fra omtrent 20 000 franske soldater. Godoy selv drømte om å bli konge og så for seg Portugal som et passende kongerike. Men da krigen brøt løs, møtte ikke portugiserne opp. De trakk seg bare unna til stor frustrasjon for Godoy. Til slutt valgte den portugisiske kongen å inngå en fredsavtale med spanjolene og franskmennene. Han måtte riktignok gå med på å stenge havnene for engelskmennene, men Godoy fikk aldri noe kongerike.

Best å ikke gi seg

Om den nye boken sin er ikke Solfried særlig meddelsom. Men hun røper at de egensindige romerne spiller en viktig rolle. – De brukte 200 år på å erobre Spania. Da kan du snakke om stahet, sier Solfried. Romerne etterlot seg blant annet en infrastruktur som senere ble til viktige veiforbindelser her i landet. Selv går hun ikke av veien for nye utfordringer. – Hjernen vår er god for mye mer enn vi aner. Det gjelder bare å bruke den, oppfordrer Solfried. 

JUL PÅ COSTA BLANCA

Julefeiring i syden må nødvendigvis bli annerledes enn den tradisjonelle hvite jul med syv slag kaker. Men for dem som tilbringer jul på Costa Blanca er det utallige muligheter for en koselig julefeiring. Her er ikke grenser for tilbud: 3 dager på luksushotell med SPA i Benidorm. SPA, fullpensjon med julemiddag, underholdning og drinker, - inkludert til kun 138 Euro! Eller, kanskje et Julecruise med MS Splendida: 8 dager rundt Middelhavet. Pris fra 825 Euro. Vil du ikke dra bort, men feire jul på mer hjemlige trakter, så er det ikke grenser for restauranttilbud på Costa´n. Fra Vestlandsk Pinnekjøtt, Tysk/Dansk Gås, Svensk Julskinka eller Juletallerken med hele pakka. Toleransen er stor på Costa Blanca kysten i motsetning til i Skandinavia hvor muslimene vil forby: DK: Fleskesteg med svær, S: Julskinka eller N: Svinestek med svor. Takk for maten!

Gammeldags jul, sa du?

Hvis du fremdeles savner gammeldags, norsk jul med Høyt i Toppen, Deilig er den Himmel blå og Ribbe med Surkål og Tyttebær; - da er det to institusjoner hvor du kan være sikker på å få oppleve tradisjonell jul, både med god mat og litt høytidelig julebudskap også. Det  er Sjømannskirken i Albir og Villajoyosa og Den Norske Klubben Costa Blanca. Aktuelt Spania har bivånet forberedelsene på begge steder! Det fikk apetitten opp i over 100!

Julefest i Kirken:

Dette er en av de mest besøkte og mest aktive av alle stasjonene til Sjømannskirken rundt i verden. På en grøtlørdag kan det komme innom både hundre og to hundre nordmenn. Da vi stakk innom forleden var Maria Misje i full gang med  forberedelsene til den store middagen på julaften: Den gode, gamle med sild, gravlaks, medister- og julepølse, ribbe, surkål og riskrem. Samt juleøl, aquavita, kaffe og julekake.Nam,Nam!

I Kirkesentret i Albir kan de stue inn 60 gjester, men mange flere ønsker å delta på denne trivelige festen så her er det nødvendig å være tidlig ute. Sjømannskirken prioriterer dem som er alene og som trenger å være sammen med noen denne dagen.

Den siste julefesten på Alfas del Sol

Den Norske Klubben Costa Blanca  går spennende tider i møte. I det nye året flytter den inn i det nye klubbhuset som da står ferdigbygget; - nesten dobbelt så stort som det lokalet som DNKCB nå disponerer: hele 450 kvadratmeter, midt i Alfaz! Derfor blir dette den siste julen i de gamle lokalene på Alfas del Sol.. Men noen dårlig jul blir det så visst ikke med stor middag på julaften. Julesanger, gang rundt treet og god norsk julemat.  Da de regner med stor pågang ber de folk om å melde seg på tidlig for å unngå å bli skuffet. Påmelding hos klubbvertinnen innen torsdag 19. desember.

Å Jul med din Glede!

Aktuelt Spania har fått anledning til å slå av en liten førjulsprat med sjømannspresten Trine Færevåg og klubblederen  i DNKCB, Bjørg Svedberg.
I Kirkesentret i Albir treffer vi sjømannsprest Trine Færevåg. Dette er hennes første jul i kirken på Costa Blanca, men hun  har mange års fartstid og kom sist fra Sjømannskirken i Stockholm. Trine har allerede vist seg som en god og menneskeglad prest som passer godt inn i miljøet. Vi spør henne om hvordan hun føler seg på Costa Blanca etter disse første   månedene:
Jeg trives her, sier sjømannspresten. Dette er en travlere stasjon enn Stockholm og behovene er annerledes, men det er også en kirke hvor det er en stor gruppe fastboende som gir trygghet og kontinuitet i arbeidet. Sammen med kollega Jo Inge Bolstad vil vi skape en god og meningsfyllt jul for menigheten. Vi drar også på besøk til sykehjemmene i området, som for eksempel Betanien og El Romeral og holder andakt der. Likeledes drar vi på sykebesøk og dette blir det satt skikkelig pris på. Julen blir jo en ensom tid hvis du ligger på sykehus!
Kan du fortelle litt om forskjellen på Sjømannskirken og Den norske Statskirken?
Vel, begge kommer jo fra den norske kirke og på grunnplanet er de jo derfor ganske like. Men Sjømannskirken har andre muligheter til å nå folk på. Her kan du treffe folk sosialt, her er det muligheter for å sitte sammen med en kopp kaffe og vafler. Gjennom kirken kan du i et fremmed land opparbeide deg kontakter med landsmenn. Søndagskirken i Norge er over etter gudstjenesten, kanskje med kirkekaffe etterpå mens Sjømannskirken er oppe hele uka med aktiviteter som konserter, vandregruppe, kunstgruppe,  boccia, visegruppe, gymnastikk og barnegrupper, for bare å nevne noen.
Sjømannskirken er bygget på den gamle Sjømannsmisjonen og har mange av de samme målene. Den gang da Norge var verdens nest største sjøfartsnasjon, etter England,  da var det kirker i alle viktige havnebyer over hele verden. Og Sjømannskirken  var da et sosialt senter med post hjemmefra, vafler og kaffe, pluss litt åndelig føde, for den norske sjømann, (han som var gjennombarket)! Dagens sjømannskirke er fremdeles et viktig sosialt og spirituelt senter for den fastboende, norske kolonien og turistene som kommer og går. Selv om “kundene” er blitt anderledes er behovet minst like stort som i gamle dager.
Hvordan ser du Sjømannskirken her i området og har du noen tanker om økomenisk virksomhet? 
Ja, tidligere var det liten kontakt mellom den protestantiske og den katolske kirken, men dette er nå i ferd med å snu seg.  Vi jobber jo med Caritas og  den katolske kirken i Callosa og hjelper de trengende i kommunen.
Det er jo snart nyttår.  Når vi har et nytt år foran oss, har vi alle muligheter til å endre på ting. Som Prøysen sier: blanke ark og fargestifter.  Da bør vi tenke på dem som ikke har det så bra som oss og kanskje prøve å hjelpe dem. Men å endre på egen adferd er meget vanskelig. Sett ikke for store krav for da kan du bli skuffet!  Vi ønsker sjømannsprest Trine Færevåg alt godt fremover!
 Bjørg Svedberg er i klubben da vi kommer, travelt opptatt med juleforberedelser. Hun ble gjenvalgt som klubbleder for noen måneder siden og det er tydelig at hun er populær. Under hennes ledelse er dette blitt en meget levende og hyggelig klubb med masse aktiviteter. Vi får Bjørg til å fortelle litt om julefeiringen i klubben og om klubbens fremtidsvyer:
Julefeiringen i klubben er av relativ ny dato.Tidligere var klubben stengt over jul, men medlemmene kom med ønske om å ha klubben åpen slik at de kunne feire jul sammen.  Og nå har vi et aktivt program:
Vi hadde det store julemarkedet på søndag,1.desember, med mange flotte, egenproduserte ting. Den 5. blir det julelunsj, den 13. feirer vi Luciafest og den 24. er det stor julemiddag! Deretter  tar vi en velfortjent pust i bakken, men 3. Juledag åpner vi igjen med gløgg og pepperkaker! Vi spør Bjørg om hvordan hun får tid til å organisere alt dette?
Her er  det så mange aktivitetsgrupper å holde styr på, så mye som skjer hele tiden at det er helt nødvendig å kunne delegere, smiler hun. Uten klubbens gode hjelpere og mannen min, Hans, hadde dette aldri gått.
Vi spør Bjørg om hva hun ser som klubbens oppgaver: En av de viktigste oppgavene våre er nok å være et kulturelt møtested og et sted hvor man kan gå for å få hjelp og informasjon. Når folk kommer nye på  et sted er det viktig å kunne få slik hjelp.  For mange er klubben et sted hvor de kan bli kjent med landsmenn. Likeledes er det viktig for oss å informere folk om alle aktiviteter, også de spanske tilbudene i området. Litt morsomt finner jeg at vi nå får flere spanske medlemmer. Det er viktig at DNKCB er en integrert del av samfunnet og ordfører Arques er så absolutt enig med oss i dette. Han er imponert over dugnadsånden hos oss nordmenn, imponert over at vi på rekordtid har fått opp det nye klubbhuset.
Tilslutt, Bjørg Svedbergh, hvordan ser du klubbens liv fremover? Med mer plass kan vi også utvide tilbudene til medlemmene. Vi regner med at flere nå vil finne oss midt i Alfaz, og dette vil  sikkert øke medlemstallet. Derfor tror jeg at vi vil få et godt år, neste år!

Aktuelt Spania ønsker DNKCB alt godt i 2014!