miércoles, 30 de julio de 2014
Våre kjæledyr
Hva dekker en dyreforsikring?
Uten forsikring kan det bli kostbart å besøke veterinær eller anskaffe ny hund hvis hunden din dør. Derfor er det betryggende å ha en forsikring som dekker utgifter ved sykdom, ulykke eller død. Hva en slik forsikring dekker er noe forskjellig fra selskap til selskap. Vi har valgt å se på en fra Liberty Seguros her i Spania. Den dekker veterinærutgifter ved ulykke og sykdom. Skulle kjæledyret prestere å gjøre det helt store av ugang, dekker selskapet et ansvar på inntil 300.000 euro. Er du så uheldig at dyret forsvinner, bistår selskapet deg i å finne det, samt dekke plassering og losji, om nødvendig. Noe de fleste ikke vet, er at selskapet også dekker utgifter du måtte få ved å plassere dyret, dersom du skulle være så uheldig å havne på sykehuset. Det er med andre ord en rekke fordeler man kan få for en ganske beskjeden sum hvert år. Å forsikre f.eks hunden, betyr også at du ser en verdi i den. Forskjellen mellom å ha et forsikret dyr og et ikke-forsikret dyr, kan bety forskjellen mellom liv og død for dyret. Man kan f.eks. ha en hund som blir truffet av en bil, og regningen på behandlingen kan bli større enn det eieren makter. Da er det faktisk noen som velger å avlive, dessverre er det så brutalt.
Matoppskrifter - sommerfavoritter
Mango Chutney
Mango egner seg meget godt til å lage chutney av. Chutney er et utmerket tilbehør til alle typer kjøtt, eller på ost eller kjøtt på en brødskive. Chutney lages ved å koke ulike ingredienser til en tykk masse. Du kan selv variere og velge det du har i. Varier etter egen smak og ønske. Bruk krydder slik at du får din chutney sånn som du liker den.
2 mangoer, skrelt og delt i biter
1 løk eller purre, finhakket
1 eple, finhakket
3 cm fersk ingefær, finhakket
1.5 dl eddik, hvitvin eller eple
1 rød chili, finhakket
1 ts karri
½ revet muskat
½ ts kanel
Litt cayenne pepper
½ ts salt
Bruk en mellomstor kjele og ha mango, eple, chili, ingefær, løk og eddik i denne. La alt koke opp og småkoke videre i omtrent 30 minutter. Rør godt av og til. Deretter tilsetter du krydderet og smaker til. Chutney holder seg noen uker. Bruk gjerne rene og varme glass som du fyller med den varme chutneyen og setter på lokk. Avkjøl og oppbevar i kjøleskap.
Platano Frito som i Equador
Salte flak laget av bananer! Banansnack som smaker godt. Kjempegodt på tapasbordet eller når du ønsker noe salt og sprøtt. Har du først laget disse en gang vil du garantert lage dem igjen.
2 dl solsikkeolje
Kokebananer
salt
Bruk en olje som tåler høy temperatur. For eksempel solsikkeolje eller rapsolje.
Bruk en stekepanne og ha i oljen. Varm oljen og test med en bananbit. Når det freser rundt bananen er oljen varm nok.
Skrell kokebananene med en kniv. Bruk ostehøvel for å skjære tynne skiver og stek disse i oljen. La de bli brune og fine på begge sider og ta dem opp med en fiskespade. Legg de på kjøkkenpapir så de får renne godt av seg. Salt etter behov.
Fruktsalat med papaya og mynte
Fruktsalat med papaya og mynte
En herlig frisk og god salat. Server gjerne som en liten lunch eller et mellommåltid, eller en god dessert. Godt smaker den uansett.
½ ananas
1 papaya
½ melon
2 dl blå druer
1 dl grønne druer
½ dl kokosnøtt
Myntesaus:
1 papaya
5 ss sukker
3 ss limesaft
2 ss frisk mynte
Skrell fruktene og del ananas, papaya og melon i små terninger. Del druene i to og ta ut steinene. Ha all frukten i en bolle med tett lokk eller plast over. Riv den ferske kokosen på et rivjern eller bruk en osthøvel. Ha kokosflakene i en tørr stekepanne og rist dem over varmen til er gylne.
Myntesausen lager du ved først og rense og grovhakke papayaen. Ha alt i en kjøkkenmaskin og kjør til en glatt saus. Ha sausen i en bolle med tett lokk, eller dekk til med plast. Sausen skal stå minst 1 time i kjøleskap, eller gjerne natten over.
Ved servering fordeler du frukten i høye glass eller porsjonsskåler. Hell sausen over og dryss over kokosflak. Pynt med en kvast frisk mynte. Ha gjerne is ved siden av.
martes, 29 de julio de 2014
Mat - Sommerfavoritter
Jeg har samlet noen favoritter som er lette å gode å velge om sommeren. Visste du at Papaya har god virkning på fordøyelsen? Visste du at «koke-banan» er den mest spiste bananen i verden, og at den er basisføde for store deler av verden? Så har vi mango som er den mest spiste frukten i verden og er blant mye annet en meget god kilde til jern samt med sitt innhold av betakaroten gir oss beskyttelse mot sol og skader fra solen.
Papaya
Papaya inneholder proteinspaltende enzymer, papain og cymopapain, som er gunstige for fordøyelsen.
Det er lite energigivende næringsinnhold i papayafrukten, mens den har et høyt innhold av vitamin C og A. Papaya er også rik på kalium, kalsium, magnesium, fosfor og jern.
Papaya virker fordøyelsesfremmende, bløtgjørende, antiseptisk, bakterie-whemmende, sårhelende, avførende og menstruasjonsfremmende. Papaya kan da anvendes ved dårlig fordøyelse, magesår, magekatarr, galledyspepsi, pankreatitt, tykktarmsbetennelse, irritabel tykktarm, kronisk diare, dysenteri, mellomgulvsbrokk, halsbrann, innvollsorm, akutt prostatabetennelse, byller, vorter, sår, munnsår, blemmer på tannkjøttet, herpes zoster og hemoroider.
Papain er et proteinnedbrytende enzym som utvinnes fra melkesaften i umodne papayafrukter.
Bruken av papain har lange tradisjoner som et middel mot fordøyelsesproblemer. Det brukes blant annet mye i tropiske områder. Ulikt andre enzymer virker papain både i sure, nøytrale og basiske omgivelser. Papain blir også kalt «vegetabilsk pepsin».
Litt papaya blandet med honning og inntatt før maten kan forebygge mot halsbrann. Papaya kan inntas som frisk frukt, som saft, eller i tablettform. Papaya har også vist seg å virke på utvortes hemoroider. Papain kan hjelpe til å fortynne blodet og hindre at det levrer seg. Der som man tar andre antikoagulerende midler, som blant annet Marevan, bør man bruke papain bare i moderate mengder.
Papaya – til hva?
Papaya deles i to og kjernen i midten fjernes. Den kan spises naturell direkte med skje eller deles i skiver og båter. Du kan dryppe noen dråper sitron eller lime over fruktkjøttet for å fremheve smaksaromaen. Frukten kan spises som dessert, alene eller som tilbehør til kjøtt og fisk. Umoden papaya kan brukes som grønnsak, stekt eller kokt.
Hva er koke-banan?
Kokebanan ser ut som en vanlig banan bare mye grønnere av farge. Både skallet og fruktkjøttet er fastere enn vanlig banan. Kokebanan kan stekes og brukes på omtrent samme måte som poteter. Kokebananen er den mest spiste banantypen i verden. I mange land er kokebananen blant den viktigste næringskilden for folket og også nesten å regne som basisføde i mange land. Den er helt ulik vanlig banan. Det er vel bare navnet de har til felles. Skallet er hardere og må skjæres med kniv. Kokebananen har langt mer stivelse og er ikke så søte. Den gir mer energi enn vanlig banan og er i tillegg rik på A- vitamin og mineraler. De er mer som grønnsaker og brukes også som en grønnsak. Den kan ikke spises rå, men må kokes, stekes, bakes eller friteres før bruk.
Kokebananen egner seg godt som sammen med kjøtt og kylling. Den passer godt i mange orientalske retter. Den kan også friteres og brukes til dessert. Smaken på kokepoteten minner litt om smaken på søtpoteten.
Du kan kjenne den igjen i butikken ved at den ofte er mer flekkete enn vanlig banan. Den ser ikke fullt så innbydende ut, men det er slik den er. Det er først når flekkene er myke at den er dårlig.
Mango
I Thailand spiser de ferskpresset juice hele dagen, med mye mango og andre frukter sammen. Kanskje det er det som gir dem overskudd til å smile hele dagen!
Mango er meget rik på A- vitaminer og inneholder også C- vitaminer og mineraler.
Fruktkjøttet er svært rikt på betakaroten som igjen er en av våre viktigste antioksidantkilder som styrker immunforsvaret, spesielt hos eldre. Nyere forskning viser at flere ulike immunceller blir mer aktive når vi får i oss mat med mye betakaroten. Mango viser seg å kunne aktivere immunceller som er viktig i forsvaret mot virusinfeksjoner
og kreftsykdommer. Regelmessig inntak av mango og andre vekster med mye betakaroten lagres også i huden som et pigment som beskytter huden mot solskader. Om du får lett soleksem vil rikelig inntak av mat med betakaroten beskytte mot soleksemen og andre skader fra solen.
Mango inneholder også en antioksidant kalt cryptoxanthin. En studie av over 15000 kvinner fulgt over 15 år viste at høye verdier av betakaroten gir en betydelig reduksjon for kreft i livmorhalsen. Mye mango i kostholdet beskytter antagelig også mot andre former for kreft hos kvinner.
Mango er også et meget viktig middel mot jernmangel anemi. Dette da frukten er en god kilde til jern i tillegg til at den inneholder mye vitamin C som fremmer opptaket av jern. Nyere forskning viser at også betakaroten stimulerer jernopptaket ved at betakarotenet danner et kompleks med jern som gjør at jern forblir løselig i tarmen og hindrer at plantestoffer blokkerer jernopptaket.
Mango er også en god kalium kilde som er viktig for å redusere høyt blodtrykk. En hel mango på ca. 600 gram utgjør mer enn 30 % av det daglige behovet for kalium. Regelmessig inntak av mango bidrar derfor til å redusere blodtrykket.
Mango inneholder mye betakaroten som er gode antioksidanter, men også forstadiet til A-vitamin som gir deg godt nattsyn.
I tradisjonell kinesisk medisin har mango blitt brukt til å tørke ut både ved diaré og plagsom overdreven svetting.
Eventyret om Benidorm
Hvem skulle tro at denne byen, som i dag kryr av turister nesten året rundt, også har en lang og interessant historie å vise til?
Spania er et land som i dag kan vise til Europas absolutt eldste bosetning. Allerede for en million år siden hadde menneskelige skapninger slått seg ned her i landet. Man behøver ikke reise langt sørover fra Benidorm før man finner bevis for slik bosetning.
Rundt år 1000 kom et nytt folkeslag inn i landet, nemlig fønikerne, og videre fulgte grekere, romere, kartagere, vestgotere og arabere, i tur og orden. Alle satte sitt eget preg på stedene og folket der de slo seg ned, så det er ikke rart om hele landet er den reneste arkeologiske skattkisten. Praktisk talt alle folkeslagene som invaderte landet var også innom Benidorm for kortere eller lengre tid.
Gravet blir det over alt, også i Benidorm, der man har funnet tydelige bevis for bosetning av iberere som av mange regnes for Spanias urbefolkning, selv om disse også kom utenfra, muligens fra det sørlige Sahara.
Ibererne levde som stammefolk og baserte hele sin økonomi på fiske. Da fønikere og grekere spredte seg nordover kysten fra Cadiz, var det ikke fritt for at ibererne tok etter deres seder og skikker. Til og med gravskikkene tok de etter. Dette vet man fordi arkeologene en dag fant en vakker byste av den puniske guden Tanit.
Romerne var blant dem som satte flest spor etter seg, også i Benidorm, der man har funnet tydelige rester etter en romersk bosetting. I tillegg har man også funnet flere vrak av de en gang så stolte puniske og romerske skip utenfor kysten av Benidorm, båter som havarerte under den andre puniske krig, i kampene mellom Romerne og Kartagerne om herredømmet over det vestlige Middelhav (219 – 201 f.Kr.).
Gamlebyen i Benidorm ble i middelalderen anlagt der den ligger i dag først og fremst av strategiske grunner. Kystlinjen var nemlig stadig utsatt for angrep fra pirater og
kaprere, og dette neset som stikker ut i sjøen egnet seg jo ypperlig som vaktpost.
Den gang araberne landet i Spania i 711, fortsatte de nordover og tok Benidorm området allerede i 713. I over 500 år ble både Benidorm, og området rundt , regjert og dominert av araberne. En dominans som varte helt fram til kong Jaime I fra Aragon gjenerobret hele Valencia regionen i 1240-årene.
Muslimene fortsatte å bo i Benidorm, selv om de den første tiden var både opprørske og fiendtlige innstilt overfor de nye, kristne styresmaktene. Etter hvert jevnet motsetningene seg ut og de levde stort sett sammen i fred og fordragelighet. Skjønt ikke helt. De kristne var stadig på vakt, de var jo tross alt i mindretall, og hva om araberne fikk forsterkninger fra sine frender i Nord-Afrika? På overflaten rådet nok freden, men den gode trygghetsfølelsen uteble likevel blant de kristne.
Den 8 mai 1325, ble en historisk nøkkeldato for Benidorm, da mottok de nemlig dokumentet som stadfestet Benidorm som by. Dokumentet beskrev grensene til den nye byen, og bestemte samtidig at byen utelukkende skulle beboes av kristne. Det inneholdt dessuten en bestemmelse som påla føydalherren både å bygge en borg og å planlegge den nye byen.
Benidorm var født, men det økonomiske grunnlaget for byen var heller skralt. Første oppgave var derfor å forbedre jordbruket, noe som ikke var så helt enkelt i det steinete og tørre området. Mangelen på kapital, på redskaper og på kunnskaper gjorde at løsningen lå i en utvidelse av det dyrkede arealet. Adelsmannen som var herre over byen skulle aller først ha sitt, uansett om andre måtte sulte. Selv under de harde tørkeperiodene som ødela avlingene, skulle de ha sitt.
Tørken, i tillegg til de stadige piratangrepene, gjorde at folketallet gikk merkbart ned, og landbruket alene dekket ikke lenger alle utgiftene. Fisket skulle bli redningen for den lokale økonomien.
Pirat angrepene i 1410 og 1448 ødela både byen og borgen slik at Benidorm nærmest ble avfolket. På 1500-tallet, ble borgen reparert og utvidet flere ganger, uten at det hjalp stort på folketallet. Adelsmannen Joan de Ribera informerte i 1574 om at det bare fantes noen få fiskerfamilier igjen i Benidorm, uten at disse var fastboende.
Det så svart ut for den lille byen, men med forbedringer av forsvarsverkene og et rikere fiske, vokste omsider Benidorm fram igjen. Det nye vannings-anlegget som i 1701 ledet konstante vannmengder fra innlandet og ut til kysten, hadde også sitt å si for veksten. Dette prosjektet fra aristokratiet ble fulgt av et dokument , ”Carta de Poblacion”, som bestemte at det måtte bo minst 40 familier innenfor puebloens murer.
I 1715 var tallet på innbyggere 216 sjeler, i flg. dokumentet, iberegnet kvinner og barn. Ved slutten av 1740 årene ble den nåværende kirken, San Jaime, bygget, noe som også førte til en vekst i folketallet. Skikkelig fart på folketallet ble det likevel ikke før fiskerne for alvor lærte seg kunsten å fange tunfisk. De hadde fisket tunfisk helt siden 1300-tallet, men det var først på 1700-tallet at fiskerne i Benidorm fant på å utvikle en hel labyrint av nøter for å fange tunfisken. Det var en kunst ingen kunne måle seg med, og som gjorde dem berømt rundt hele Middelhavet.
Under uavhengighetskrigen mot Napoleon i årene 1805 – 1812 ble borgen ødelagt av franskmennene, og krigshandlingene førte til at piratvirksomheten blomstret opp langs
hele kysten. Uvesenet utenfor Benidorm dannet bakgrunnen for at Ferdinand Vll i 1826 grunnla kystvakten. I tillegg til fiske og jordbruk ble også navigasjon en viktig inntektskilde for folket i Benidorm, og folketallet vokste. I 1857 nådde folketallet 3720, og med en bedre infrastruktur på slutten av 1800-tallet, fortsatte byen å vokse.
På 1900-tallet, ble det åpnet for en ny økonomisk pilar: Turismen!. I 1925 ble de første sommerhusene bygd, men fart på turismen ble det ikke før etter 1960 årene.
Benidorm i dag og for mindre enn 100 år siden er i sannhet to forskjellige steder.
Anti-aging hjelp Del 1.
Eldre blir vi alle, men hvordan kan du se best mulig ut? Svaret er smøring, peeling, massasje og maske. For ikke å glemme og leve sunt. Og de viktigste ingrediensene bør ikke mangle i din anti-aging hjelp.
Hyaluronsyre:
Hva er det? En naturlig komponent i bindevevet som kan absorbere opptil tretti ganger sitt volum av vann. Hva gjør den? Hyaluronsyre holder på fuktigheten som gir huden fuktighet. Linjer og rynker blir subtilt fylt. Huden din ser frisk og glatt ut. Hyaluronsyre er i nesten alle nye kremer, og er i ren form også injiserbar. Pass også på at du drikker nok vann.
Retinol:
Hva er det? Retinol er en form for vitamin A. Hva gjør den? Retinol stimulerer huden til å regenerere slik at rynker, pigmentflekker og akne kan reduseres. Initial Vitamin A-syre er blitt brukt til behandling av akne. Det har også vist seg at det har en foryngende effekt. Denne kraftige formen av vitamin A er bare tilgjengelig på resept fordi den har hudirriterende bivirkninger. Retinol er mildere og kan selges som en ingrediens i kremer. Du bør vite at retinol degraderes raskt når det utsettes for lys og oksygen, så sørg for at kremen er pakket i et rør eller pumpe slik at det er lys og lufttett.
Hva Antioksidanter, Aha og SPF er, skal jeg fortelle i neste artikkel.
Nostradamus sine tre antikrist
I 1987 skrev John Hogue boken Nostradamus og Millennium. Den solgte i 700.000 eksemplarer og ble oversatt til ni språk. Tretten bøker og 24 år senere kom hans forståelse av Nostradamus kodete tekster, så vel som hans forståelse av selve kunsten med profetier. Han har fordypet seg med erfaring, og har gitt ham æren av å bli hyllet som den ledende autoritet på Nostradamus og kollektive profetiske tradisjoner. Hogues dokumenterte prediktiver inn i det nye årtusenet har oppnådd en nøyaktighet som overgår 80 prosent.
DEN FØRSTE ANTIKRIST. . . PAU NAY loron
Nostradamus kodenavn for ham var ”PAU, NAY, LORON.” Alt i store bokstaver. En åpenbar dekoding ville gi oss de tre byene i sørvestlige Frankrike: Pau, Nay og (O) loron. De store bokstaver presentert er en litterær koding for å se en persons navn skjult i bokstavene i tre byene. Napoleon - PAU NAY loron = NAPAULON ROY = ”Napoleon King” = (Napoleon Bonaparte). En keiser vil bli født nær Italia, han vil koste Empire veldig dyrt: Han er mindre en prins enn en slakter. - Nostradamus (1555). (Napleon: født 15. august 1769 i Ajaccio på Korsika).
DEN ANDRE ANTIKRIST: HIƒTER = HITLER
Adolf Hitler. Nostradamus kodenavn for den andre Antikrist ”Hiƒter” - eller ”Hister” med en gotisk ”s” - etter det gamle navnet på elven Donau, som er ” Ister”. Nostradamus staver det med sin mest uforståelige variant Hister med noen spesifikke hint. Igjen, det er et mønster å følge her. Denne ”Donau” finner seg selv en ting som representerer en person nevnt som Hister i fem profetier som inneholder lignende historier. Han blir ”Kaptein of Greater Germany” født i Noricum (det gamle navnet for Østerrike). Han vil ha et ”skjevt kors” som sitt symbol: hakekorset. Folket i ”Irale” (et anagram for Israel) vil bli sendt som fanger inn en stor ovn av denne ”Hister.” Det virker som Nostradamus så gutten som vokste opp på bredden av Hister (Donau) elven i Linz, Østerrike , som drømmer om konsentrasjonsleirer for jødene, Nostradamus ’pårørende, som skal sendes opp i askeskyer.
DEN TREDJE OG SISTE ANTICHRIST ... Mabus
Kandidatene til Mabus: Profeten smidde visjoner til kryptiske vers etter å ha sittet alene i en transetilstand i nattlige våkenetter innelåst i sitt hemmelige rom i Salon Provence der han kaller det han ”så” ”engleaktige utsendinger fra Gud”. På midten av 1550-årene, fikk han fra ord, lyder og bilder advarsler om en tredje og siste antikrist som ennå ikke er avslørt. Denne mannen er beskrevet i et profeti indeksert 10 Q72 (Century 10, quatrain 72) som ”Kongen av terror”. Nostradamus ga den tredje Antikrist følgende kodenavn: Han er Mabus. Flere beryktede moderne figurer, fortsatt levende eller nylig døde fra Midtøsten kan se deres navn stavet i Mabus kode. Men det er også andre ledere fra Vesten, dypt viklet inn i Midtøstens uro, f.eks tidligere president Bush, men også president Obama er lett å dekode ut av Mabus, noe som gjør jakten på den rette kandidaten til den mest provoserende og aktuelle utfordring for Nostradamus-fans i vår tid. Men dersom man skal tro profeten, er Mabus født i 1981, og påstanden utelukker således de fleste kandidater. Selv om hans egentlige navn er ukjent, er den tredje Antikrists skjebne gjort klart. I motsetning til de to første, er han den første til å dø i en krig han starter ved skiltet av en komet, eller en rakett som faller ut av himmelen: Tredje verdenskrig begynner når Mabus dør en
plutselig død...
Profetiene får oss unektelig til å skjele til dagens Midtøsten. De voldelige ekstremistene i Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) har erklært kalifatet gjenopprettet. Bevegelsen sier at Abu Bakr al-Baghdadi (født i 1971) er å anse som imam og kalif for alle muslimer og krever at alle erklærer troskap til kalifen. Dersom ISIL får etablert sitt kalifat er det en åpenbar fare for at gruppen kan utvide sine operasjoner og erstatte al-Qaida som den farligste av globale terrorbevegelser. Situasjonen i Midtøsten er i dag den farligste siden 2. verdenskrig, når man ser bort fra de krigene Israel har utkjempet med sine naboland.
Tilsetningsstoffer i mat - kroniske smerter og andre livsstilssykdommer?
Maten kroppens viktigste drivstoff
Stoffer i emballasjen som blander seg med maten vi spiser er ikke nevnt i ingredienslisten og blir en indirekte faktor av tilsetningsstoffer som vi får i tillegg til alle stoffene som tilsettes direkte i maten vi spiser. Vi skal her se nærmere på tilsetningene i selve maten.
Som vi tidligere har nevnt er vi meget påpasselige med å følge håndbøkene for vedlikehold av bilen, motorsykkelen eller båten for å holde maskineriet i gang uten at det fusker. Undertegnede har også arbeidet med utvikling av mat til hunder og katter samt andre husdyr. Hundeeieren er svært interessert i hva som puttes i munnen på hunden. Ingen ønsker å gå tur i parken med en «pjuskete» hund. Den skal strutte av spenst, energi og ha en flott pels. Hundeeieren vet at balansert kosthold med nødvendige vitaminer, mineraler, aminosyrer og fettsyrer er avgjørende for at det skal la seg gjøre å vise frem en frisk og vital hund. I tillegg er de også meget beviste på hvilken kjemiske tilsetningsstoffer som er tilsatt hundematen. Spørsmålet er, er vi like flinke og påpasselige når vi velger den maten vi selv spiser? Maten er faktisk vårt viktigste drivstoff for å holde hjulene i gang slik at kroppens celler kan produsere nok energi til å holde oss friske og tåle livets belastninger.
Tilsetningsstoffer og E-Nummere
Hel og halvfabrikkert mat inneholder ofte flere skadelige ingredienser i en herlig mikstur. Det er ofte tilsatt sukker i matvarer der det ikke er noe hensikt å tilsette sukker bortsett fra søtsmaken. Mye av ferdigmaten inneholder transfett «ferdig oksidert» som er det mest skadelige fettet vi kan putte i kroppen. Forskjellige tilsetningsstoffer, både naturlige og kjemiske, med forskjellige effekter blandes i maten og merkes med E-nummere. Effekten av disse tilsetningsstoffene er ukjent fer de fleste av oss. Det er stor uenighet rundt helseeffekten på mange av tilsetningsstoffene. De fremstår ofte på ingredienslistene som harmløse og ufarlige, men sannheten kan ofte være en annen. - Hva er tilsetningsstoffer? TiIsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på ca. 340 svært ulike stoffer som er tillatt brukt for å oppnå bestemte egenskaper ved maten. Hensikten kan for eksempel være å øke holdbarheten, erstatte sukker, gi en bestemt smak, konsistens eller spesiell farge.
Loven deler inn tilsetningsstoffene i fire grupper:
Konserveringsmidler og antioksidanter, fargestoffer, søtstoffer og smaksforsterkere samt diverse andre tilsetningsstoffer. Mange av tilsetningsstoffene finnes naturlig i maten. Dette kan være stoffer som farge fra rødbeter, klorofyll, sitronsyre og pektin, men også forskjellige kjemiske stoffer.
Konserveringsmidler
Konserveringsmidler skal hindre mugg, gjær og bakterievekst i maten. De skal forlenge holdbarheten utover det som er naturlig. Tilsetning av antioksidanter skal hindre at fett og olje ikke harskner. Antioksidantene sørger også for at for eksempel frukt og syltetøy ikke blir mørkt eller misfarget. Naturens egne farger kan ofte være ustabile, og de kan framtre med forskjellige fargenyanser. Godterier og leskedrikker består ofte av fargeløse ingredienser som vann, sukker og aroma. Bruk av fargestoffer for å gi et tiltalende og «riktig» utseende er derfor mye brukt både i naturlig og kunstig form.
Søtningsstoffer
For å motvirke tannråte og oppnå energifattige produkter, brukes søtstoffer som erstatning for suk-ker i en rekke produkter. De mest brukte av de ikke-energigivende søtstoffene er acesulfam K, kje-misk ca. 200 ganger søtere enn sukker (E 950), aspertam, kjemisk ca 200 ganger søtere enn sukker (E 951), cyklamat, kjemisk ca. 30 ganger søtere enn sukker (E 952) og sakkarin, kjemisk ca. 400 ganger søtere enn sukker (E 954). Kunstige søtstoffer er funnet i alle slags produkter: yoghurt, brus, bakervarer, tyggegummi og til og med salatdressinger. Acesulfam K er en av disse kunstige søtningsstoffene. Økningen i bruken de siste årene har reist bekymringer om sikkerheten, og dyreforsøk viser at flere er kreftfremkallende.
Emulgatorer
For å gi hel og halvfabrikkert mat den ønskede konsistensen brukes tilsetningsstoffer som emulgatorer, fortykningsmidler og stabilisatorer. I tillegg brukes stoffer for å regulere smaken med surhetsregulerende midler for å gi produktet passelig syrlig smak, hevemidler, overflatebehandlingsmidler for å gi maten eller godteriet en blank overflate. Antiklumpemidler og smaksforsterkere for å fremheve for eksempel kjøtt eller fiskesmaken i et produkt. Som et eksempel kan nevnes E 412 som kan skjule helt opp til 70 forskjellige ingredienser av naturlig og kjemisk opphav.
Forskerne slår alarm om smaksforsterkere
Glutaminsyrens salter kalles glutamater og brukes som smaksforsterkere med E-nummer E 621-E 628. Glutamat kan gjøre deg feit. Mye norsk ferdigmat som pizza og posesuppe, er piffet opp med glutamat. I USA og Storbritannia har glutamat vært omstridt i mange år. De siste månedene har debatten også gått i Sverige. Glutamatet påvirker den delen av hjernen som styrer sultfølelsen og ka-loribehovet. Det er mange kroppslige reaksjoner på glutamat og noen vanlige kan være overvekt, hodepine, svetting, halsbrann og trykk i brystet. Disse reaksjonene kalle«kinamatsyndromet» fordi kinamat som regel er piffet opp med smaksforsterkere som Glutamat.
Glutamat og overvekt
Et forskningsprosjekt på 800 kinesere viser at smaksforsterkere kan gi fedme. Det viste seg at de som brukte mest glutamat hadde opp til tre ganger så stor risiko for å ende opp som overvektige, ifølge Intermap Cooperative Research Group. Selv om «Kinamatsyndromet» er kjent, skriver Toro som er storprodusent av ferdigmat og halvfabrikata i Norge at de har ingen planer om å redusere eller fjerne glutamattilsetningen i sine supper, sauser og andre produkter.
Pulversupper og sauser har ikke mange likheter med originalvarens rene ingredienser. De inne-holder helt opp til 24 forskjellige tilsetningsstoffer og noen enda mer. Det brukes ofte tapiokastivelse, herdet palmeolje, natrium-glutamat, kalsiumfosfater, fargestoffer og kunstig aroma. Vi kommer tilbake til flere av de spesifikke tilsetningsstoffene i neste utgave. Det sier seg selv at dette ikke er naturlig når denne type produkter kan oppbevares i butikkhyllen i måneder og år uten kjøling. «Dette må være en type erstatning for skikkelig ernæringsmessig riktig mat».
Transfett og palmeolje:
Det har vært mye snakk om det farlige transfett de siste årene. Før var det vanlig å bruke transfett i en lang rekke halv og hel fabrikkerte matvarer. Etter at folk har fått vite hvor helseskadelig og farlig transfett i virkeligheten er har mange produsenter vært tvunget til å redusere eller fjerne transfett fra sine produkter. Problemet er bare at nå er transfett erstattet med palmeolje. Mange produsenter tør ikke en gang å deklarere palmeolje på sine produkter og gjemmer ingrediensene ved å deklarere kilden vegetabilsk olje. Vær skeptisk når du leser vegetabilsk olje på produktet. Regn med at det er palmeolje de ønsker å putte i deg, og ikke andre sunne vegetabilske oljer som raps og oliven. Palmeolje er en vegetabilsk olje i likhet med raps og olivenolje. Forskjellen er at raps og oliven har et høyt innhold av det sunne umettede fettet som er bra for helsen. Palmeolje derimot inneholder store mengder palmitinsyre som er en type mettet fett som har negativ effekt på helsen ved at det øker det «dårlige» kolesterolet LDL kraftig.
Vi følger opp denne artikkelen i neste utgave. Ønsker du mer informasjon om tilsetningsstoffer, hvilken belastninger vi utsetter kroppen for og skadevirkninger over tid, hva skal vi se etter på deklarasjonen og hvordan unngå alle de skadelige stoffene i en travel hverdag, ta kontakt med vår informasjonstelefon så får du vite hvem som er din lokale Ki-Terapeut med gode erfaringer om kosthold, ernæring og bruk av tilsetningsstoffer.
Vil du vite mer om hvordan du kan utdanne deg som naturterapeut ta kontakt for nærmere infor-masjon og studieplan. Utdannelsen foregår lokalt i La Nucia.
Info-telefon: 966 876 170 / 653 637 661
E-Post: ragnhild@herbaplus.eu
Geir Magne Andersen
Kl-Terapeut
Foreleser
Bokanmeldelse
Hemmeligheter
1959: Mens familien er på fødselsdagsutflukt ved elva som renner like ved gården deres i Suffolk, gjemmer seksten år gamle Laurel seg i en trehytte. Hun tenker på en gutt som heter Billy, en reise til London, og den lysende fremtiden hun ikke kan vente med å komme i gang med. Men før den idylliske ettermiddagen er over, har Laurel blitt vitne til en grufull forbrytelse som endrer alt. 2011: Laurel, som nå er en kjent skuespillerinne, overveldes av skygger fra fortiden. Hun plages av minnene og mysteriet rundt hva hun så den dagen i 1961, og returnerer til barndomshjemmet. Et bilde begynner å avtegne seg idet hun graver i familiehistorien. Tre fremmede fra forskjellige verdener - Dorothy, Vivien og Jimmy - som tilfeldigvis møttes i London i krigens dager, blir knyttet til hverandre for alltid.
Kate Morton (født 1976 i Berri, Australia) er en australsk forfatter som skriver historiske romanener. Hun er publisert i 39 land, og oversatt til 26 språk. Morton har studert drama i London, og er doktorgradsstudenti engelsk litteratur ved University of Queensland. Hun bor i Brisbane med barndomskjæresten og ektemannen som hun har to sønner med. Hun er forfatteren bak “Tilbake til Riverton” og “Den glemte hagen” som for øvrig et amerikansk selskap har kjøpt filmrettighetene til.
En vifte i hånden er bedre enn ti på taket!
Ja, nå kryper kvikksølvet oppover og det er ikke lenger godt å være utendørs ved middagstider. Spanierne har et botemiddel mot sterk varme og stillestående luft: El Abanico, den spanske vifta. Grasiøst, og av og til med en flirt, vifter Carmen og Maria Dolores seg gjennom sommeren.
Disse viftene går helt tilbake til gamle Egypt og til Kina. Ved utgravinger i farao-graver har man i Egypt funnet vifter fra 1350 år f.Kr. Materialet var gull og fjær. I Kina har man funnet flere vifter i bambus, pergament og tre. Disse mener man stammer fra keiser Hsien-Yuan som regjerte rundt 2.700 år før Kr.
Viftene kom sjøveien fra Orienten, først til Portugal og Spania. Der ble de raskt meget populære og så vokste det frem en egen vifteindustri i disse landene.
Etterhvert ble viften symbolet på kokett adferd og gjennom viften kunne eiersken sende flere små forsøk på flirting, selv om mor alltid var tilstede og passet på. Dette “viftespråket” gikk i arv fra mor til datter og selv idag er det å se på en varm dag. Men i vår tid er ikke viften lenger ett forføringsinstrument, slik den var før, for idag har folk andre og mer direkte måter å vise følelser på, også her på den Iberiske halvøya.
Visste du at det også gis et tilbud om vifter til menn?
De er mindre og ensfarget uten blomsterdekorasjoner. De passer godt i en lomme og brukes ofte på oksekamper eller billøp.
Viftepueblo´n Godella.
I Spania ble den lille pueblon Godella rett utenfor Valencia sentret for vifteproduksjon. Her ble det i middelalderen grunnlagt et eget laug for viftemakere og en utlært viftemaker fikk mesterstatus. Godella har beholdt sin plass som Spanias vifteby og i 1950 årene lå det her tretten små verkteder som alle produserte vifter. Tre av disse verkstedene har overlevd og det mest kjente er Abanicos Vibenca like ved Katedralen i gamlebyen.
Viftemester Vicente Vibenca har sitt arbeidsbord slik at folk kan se ham fra gaten. Her sitter han og dekorerer sine vifter og ofte står det en liten gruppe tilskuere og følger arbeidet. Vicente,
forteller at det ikke lenger er lett å selge vifter. “Dagens unge damer vet ikke hvordan de skal bruke en abanico riktig,” sier Vicente, “og fra Kina kommer det idag vifter som er så billlige at det er umulig å konkurrere med dem.”
Selve viften er laget av forskjellige
tresorter som bjørk, pæretre eller alm.
Så blir viften malt i sin grunnfarge; - svart, rød, grønn, blå, lilla, elfenben eller orange. De svarte viftene brukes mest under fiestas. Viktig er det også at grunnfargen i viften passer til damens klær. Veldig popular er elfenbensfargede vifter for de passer til alt. “Utlendinger kjøper gjerne svarte vifter med rød dekor,”sier Vicente. “ De ser disse fargene som typiske for España!! Etter maling av grunnfargen trekkes det bomulssstoff mellom spilene og nå er viften klar til å bli dekorert. Det mest populære motivet på viftene til Vicente er blomster; - nellikker og roser. Men landskap er også populære. Å male ferdig en vifte tar rundt tre timer.
Dette er ekte kunsthåndverk og på veggen bak Vicente henger det vifter fra far og bestefar. Disse er rene kunstverk som man ikke idag ville hatt råd til å betale. Tre generasjoner viftemakere, - fírmaet ble grunnlagt i 1918. Selve viftemakerlauget feiret ifjor sitt 300 års jubileum og medlemmene er meget stolte over det. Men et eget museum har de aldri greidd å få i gang, Men i Keramikkmuseet i Valencia finnes det en stor avdeling med vifter.
Ute i butikken står kona til Vicente, Amparo, og selger et stort utvalg vifter i alle prisklasser fra 25 – 600 Euro. Lokalet er elegant med store vitrineskap og en utstilling av bilder og vifter gjennom tidene. Årsproduksjonen av hånddekorerte vifter ligger på rundt 2.500 og de fleste selges på det spanske marked, særlig til Sevilla, men en god del blir eksportert til Sydamerika, Europa og Japan.
Fiestaer i Calpe
August og oktober er typiske festivalmåneder i Calpe.I august til ære for Mare de Deu de les Neus, og i oktober en intens uke med arrangementer tilknyttet til fiestaen «Moros y Cristianos».
Det er mange grunner til at Calpe tiltrekker besøkende i august. Festlighetene er absolutt noe som mange turister finner nesten uventet. Fiestaene i august er de mest tradisjonelle og dyptfølende med religiøse seremonier som høymesse 5. august og prosesjon gjennom gatene i gamlebyen.
Programmet for festlighetene begynner vanligvis med ”La entra de la av murte” der komitémedlemmene går kledd i kostymer gjennom gatene i byen og kaster duftblomster frem til rådhuset der dronningene av fiestaen annonsere begynnelsen av festlighetene og inviterer alle borgere til å nyte den samme. Dronningene av fiestaen er mellom 8-18 år og er valgt ut ved loddtrekning.
4.august er høytidsaften for fiestaen til ære for skytshelgenen. Denne dagen skjer ofringen til Virgen de las Nieves i sognekirken. Den 5. august, begynner den største dagen av festen med ”vekkelse” gjennom gatene, for å gjøre plass for den høytidelige messen til ære for denne skytshelgenen. Den 6. august er det fest for San Salvador.
Hvis dagen er preget av religiøse seremonier, så er natten en eksplosjon av musikk og moro hvor kjente orkestre og fyrverkeri kan nytes av alle. Deres helligdager er utvilsomt en grunn til å besøke og lære Calpe å kjenne.
lunes, 28 de julio de 2014
Advokatspalte
Spanske myndigheters “jakt” på nordmenns skattepenger
1) Den spanske inkvisisjonen:
Spanske skattemyndigheter gjennomfører nå en systematisk jakt på utlendingers penger. Der holdningene før var runde og tolerante, går nå tankene mot den spanske inkvisisjonens nådeløse holdninger. Det som her skrives er relevant for de nordmenn som bor fast mer enn 183 dager i året i Spania.
På Bifrost Advokaters kontor har vi de siste to årene blitt kontaktet av mange norske kunder som har fått kravsbrev fra spanske myndigheter i postkassen. Det er som regel snakk om skattekrav i form av skjønnsligning for likningsår inntil 5 år tilbake, ofte i størrelsesorden 10-15.000 euro pr. person pr. år (!). Vi har hatt ektepar som har fått samlede krav på 100.000 euro, med 14 dagers betalingsfrist.
Spanske myndigheter søker nå systematisk opp utlendinger og kontrollerer de siste 4-5 år for å forsikre seg om at utlendingen betaler skatt som han skal. Nå godtas ikke lenger påstanden om at man bor formelt i Norge. Det kontrolleres fysisk om man oppholder seg mer enn halve året i Spania, gjerne ved å sjekke bankutskrifter, telefon- og strømregninger mm.
I bunn og grunn dreier dette seg om at mange nordmenn som juridisk sett er skattebosatt i Spania ikke leverer inn selvangivelse. Enten betaler de til Norge selv om de bor i Spania, noe som er feil. Eller så betaler de verken til Norge eller Spania, noe som også er feil. Vår erfaring er at mange problemer skyldes at gestorian har gitt feil informasjon. Dette gjør at myndighetene blir oppmerksom på vedkommende, og når de da begynner å kontrollere reelle inntekter mv. ser de at det er feil oppgitt. Det er viktig å vite at hvis du er skattebosatt i Spania, så må all inntekt og all formue i hele verden oppgis til spanske myndigheter, ikke bare det du har i Spania
Når dette er sagt, så skal det sies at kravene ofte sendes ut på meget tynt grunnlag, og det er derfor verdt å ta opp kampen mot myndighetene. Bifrost har fått 2 klienter «av kroken» bare siste 14 dager, fordi kravene var basert på feil faktum. Noen ganger ender det imidlertid opp med at man må betale skatten i Spania og søke tilbakebetalt skatt i Norge (ofte 4-5 år tilbake). Likviditetsmessig er det åpenbart dødelig for enhver familieøkonomi. Søk kyndig hjelp hvis du skulle få et slikt kravsbrev i posten – og raskt. Ikke stikk hodet i sanden, spanske myndigheter bruker ikke mange ukene på å beslaglegge kontoen og huset ditt.
2) Nye regler for gevinstskatt:
For å gjøre livet enda litt lysere for utlendingene som bidrar til statskassen i Spania, har den spanske regjeringen bestemt seg for å droppe to skattefordeler som vil gjøre at gevinstskatten ved salg av fast eiendom blir svært mye høyere fom. 1. januar 2015. Det er skremmende hvor lite oppmerksomhet lovforslaget har fått. Siden regjeringen har absolutt flertall i Parlamentet, er det mye som tyder på at dette vil bli vedtatt innen kort tid.
Lovendringen går før det første ut på å fjerne reglene om oppdatering av inngangsverdi. I dag er reglene slik at inngangsverdien aktualiseres med en koeffisient som publiseres hvert år, nettopp for å kompensere for inflasjon, redusert kroneverdi osv. Hvis du kjøpte for f.eks. 90.000 i år 2000, vil koeffisienten din ved salg i år være 1,256, dvs. at din inngangsverdi ikke er 90, men 113.000 €. Fra 2015 blir det altså rene tallverdier som legges til grunn. Dette vil for en typisk boligselger, som kjøpte for ca. 150.000 euro og selger for ca. 300.000 euro, innebære en avgiftsskjerping i størrelsesorden 10-15.000 euro. Det er uklart om dette også vil innebære en økning i 3 % forskuddstrekket ved kjøp, men jeg regner med at den vil gå opp til kanskje 5 % for å ta høyde for økningen i gevinstskatt.
For det andre, for de som kjøpte hus i Spania før 1. januar 1995 har det hittil eksistert spesielle regler for beregningen av gevinstskatten, med til dels store avgiftsfordeler som i noen tilfeller har redusert skatten til null. Fom. 1. januar 2015 fjernes dette helt. De vanlige reglene gjelder derfor, og siden regelen om oppdateringskoeffisient av inngangsverdien også fjernes fra samme tidspunkt, vil folk som kjøpte husene sine på 80-tallet for 2 millioner pesatas el., nå måtte betale mellom 21 % og 27 % gevinstskatt på hele den tallmessige verdistigningen. Dette vil åpenbart få konsekvenser i hundertusenkroners-klassen for nordmenn som har store fincaer og gamle villaer kjøpt for 30 år siden som nå ønsker å selge og flytte hjem.
Hvis man går med planer om salg, vil det være av til dels stor betydning å gjennomføre salget senest 31. desember 2014. Hvis man har skjøte fra før 1994 bør man vurdere ulike måter å unngå et formelt salg i Spania på. Det som utløser alle avgiftene og skattene er formelt hjemmelsskifte i notarialskjøte og tinglyst i grunnboken. Det kan være mulig å finne måter å ta økonomisk gevinst uten å selge eiendommen formelt. Avgiftsendringene kommer på toppen av verdifallet som mange eiendommer har lidt.
Tatt i betraktning at folketallet i Spania, siden 2011, har blitt redusert med ca. ½ million mennesker hvert år (!), i stor grad pga. tilbakeflytting av utlendinger, så er kanskje dette spanske myndigheters svar på at folk i større og større grad ønsker å flytte hjem?
BIFROST ADVOKATER
ØNSKER FORTSATT GOD SOMMER
TIL AKTUELT SPANIAS LESERE!
Bifrost Abogados er et norsk-spansk advokatfirma med kontor i sentrum av Alfaz del Pi. Hos oss jobber en norsk advokat, en norsk advokatfullmektig, en spansk advokat og vår sekretær. Skribent i dette nummeret er Thomas Rønning. Bifrost tilbyr bistand til skandinaviske klienter innen de fleste rettsområder.
”Informasjon i spalten har informativ karakter, og er ikke ment som en erstatning for profesjonell rådgivning i det enkelte tilfelle. Husk at lover og regler endres i raskt tempo, slik at man må alltid sjekke ”datostemplet” på opplysninger man får. Bifrost Abogados fraskriver seg ethvert ansvar for trykkfeil eller andre typer feil som kan ha sneket seg inn i artiklene.
Hetebølger og heteslag
Hver sommer får vi forespørsler i redaksjonen om hvordan du best overlever en skikkelig 40 graders PLUSS hetebølge. Derfor er det fornuftig ennå en gang å gå igjennom noen av de enkle reglene for å overleve slik varme:
Vi har hatt kontakt med helsesentret i la Nucia, Dr. Emilio Martinez og et par private, skandinaviske leger i området. Med det nye klimaet ser det ut til at slike varmebølger vil komme oftere. I fjor var det på Costa Blanca i august en kraftig varmebølge og meteorologene spår at vi får en slik en iår også.
For et par år siden gikk en ekstrem hetebølge over Sydfrankrike og fordi folk ikke tok forholdsregler strøk en mengde med av heteslag i området. Ved å ta enkle forhåndsregler og unngå vin, brennevin, feit, varm mat og fysiske anstrengelser, er mye vunnet. Avvent hetebølgen og vær forberedt!
Varmebølge: stadium fire
Dette er høyeste stadium og regnes for meget farlig. Den slår ikke bare ned på risikogrupper som eldre, små barn og folk med hjerte og lungeproblemer, nei, med temperaturer godt over 40 grader kommer vi alle i risikogruppen. Jo lenger hetebølgen varer jo farligere blir det og jo viktigere er det å være forberedt! Ekstrem varme er ikke bra for noen, men særlig ikke for folk med hjerteproblemer, pustebesvær, for de eldre og for de små. Lytt på radio, en god stasjon er Talk Radio på FM 95.6. De sender ofte nyheter om vær og varme på engelsk så her kan du følge med.
Noen enkle regler
Hold deg hjemme mellom 11 og 16 og hold deg innendørs. Opphold deg i husets kaldeste rum og ikke kok og bras på kjøkkenet, men spis enkel kald mat med extra salt for å motvirke salttapet når du svetter. Drikk 1.5 l vann om dagen. Husk at iskalde drikker virker mot sin hensikt. De varmer opp kroppen. I India drikker folk te når det blir skikkelig varmt! Drikk også fruktsafter, men ikke pøs på med kaffe og cola. Hold forbruket av alkohol nede og drikk den ikke bar, men sammen med vann, blandevann eller fruktsaft. Pass på at maten i kjøleskapet ikke står for lenge. Kast mat som du ikke tror er ok. Spiser du mat som har stått for lenge så får du skikkelig mavesjau og det trenger du ikke i sommerheten. Bruk solkrem med høy beskyttelse og smør den på enten du er i sola eller i skyggen. UV strålene er begge steder. Husk gode solbriller med 100% UV skjerming og sett på deg en bredbremmet hatt.
Ikke varm, ikke kald men lunken dusj kjøler deg av. Ikke tørk deg, men sett deg ned og nyt følelsen av å være kjølig. Kroppsvarmen trengs til å tørke kroppen og derfor føler du deg litt kaldere en stund. Dusj gjerne flere ganger om dagen.
Bruk elektriske vifter eller air condition. Flere leger er imot ekstrem bruk av air condition fordi det ikke er sundt å gå direkte fra 20 grader inne til over 40 grader ute. Da blir du lett forkjølet. En kraftig vifte i taket kan være like effektiv og gjør mindre skade mener flere leger.
Bruk lyse gardiner og forheng foran vinduene. Luft om natta når det er kjøligere ute enn inne, men hold alle vinuer stengt om dagen.Hold et øye med naboer og venner, - særlig hvis de er eldre og eller syke.
Varmebølge: stadium tre
Noe lavere temperaturer enn stadium fire, men allikevel ytterst farlig så vi må ta våre forholdsregler.
Det samme gjelder her som ovenfor med stadium fire.
Hva er heteslag
Holder du på å få heteslag så føler du deg svimmel, du får hodepine, du kaster opp og vil legge deg ned.
Du får røde flekker på huden og svetter. Blir det riktig ille kan du miste bevisstheten. Du blir bleik og får feber. Det første man her må gjøre er å få personen inn i et kjølig rom og drikke mye vann og fruktsaft. Er det alvorlig så bør en som snakker spansk ringe 112 og få en ambulanse til å kjøre vedkommende på sykehus. Et alvorlig heteslag bør absolutt behandles på sykehus. En god idé, hvis du bor alene, er å få en venn, en slektning, eller en bekjent til å ringe deg opp en gang om dagen for å sjekke at alt er all right.
Sommeren i Spania er ikke til å spøke med. Men du overlever uten problemer hvis bare du tar dine nødvendige forholdsregler. Ha alltid et antall fryseelementer i fryseboksen. Rull elementet inn i et tynt håndkle og legg det på pannen, på nakken og på halsen. God Sommer.
Siste: regjeringen i Valencia har i disse dager gitt ut en kjekk, liten brosjyre om hvordan du skal forholde deg når det blir skikkelig varmt. Brosjyren kommer på flere språk og tar stort sett opp de samme punktene som AS har gjort her. Denne brosjyren kan du hente på postkontoret eller på rådhuset i kommunen din. Spør etter “Ola de Calor” som er spansk for varmebølge.
Sommerfiesta i Elche
Så er det igjen, i begynnelsen av august, Mysteriespill og Fyrverkeri i Elche. Da feires FIESTA´ N NIT DE L ´ALBA, - en merkelig blanding av gudsfrykt og festhumør.
Nit de l’Albà.
Den 13. August er dagen som Elches beboere ser fram til for da får de se et fyrverkeri som det vel ikke finnes maken til i Spania. Rådhuset lover at selv om det nå er krise, blir fyrverkeriet like fint som før. Nit de l’Albà fiesta´n går lan
gt tilbake til middelalderen hvor
familiene skjøt opp én rakett til ære for Jomfru Maria som takk for hvert barn de hadde fått det året..
Tradisjonen har holdt seg, men idag er det ikke lenger étt bengalsk lys for hver ny baby, men en fargerik storm av fyrverkeri som starter kl. 23 om kvelden og varer én hel time! Etter at det hele er over blir alle lys i Elche slukket og alle venter i et minutts stillhet. Denne åndeløse stillheten, etter alt fyrverkeriet, er meget sterk. Hele byen ligger der stille og i totalt mørke! Men så plutselig smeller kjempefyrverkeriet fra katedralen Basilica de Santa María og så er Nit de l’Albà, ferdig.
Hvor går veien?
Du kommer til Elche ved å kjøre motorveien A7 sør for Alicante. Opp og ned er bare én times tur hver vei. Drar du dit så ikke glem å ta en tur i palmeparken og i gamlebyen. Enjoy!
Helse
Kroppen trenger magnesium
I tillegg til at magnesium er viktig for forbrenningen av karbohydratene vi spiser, regulerer den også nerve- og muskelaktiviteten vår. Det er nødvendig for at impulsene skal overføres og gi oss energi.
Selv om vi har ca 25 gram med magnesium i kroppen, er halvparten av dette i skjelettet. Men siden magnesium ikke er noe vi klarer å lage selv, må det tilføres via mat og tilskudd. Lave verdier kan gi helseproblemer.
Vi kan måle magnesium med en vanlig blodprøve eller hårmineralanalyse.
Enkelte grupper som gravide, kvinner med beinskjørhet, alkoholiker og personer med kroniske betennelsersykdommer i tarmen eller diabetes har større risiko for å få mangel på magnesium.
Gluten, ferdigmat, alkohol, sukker og stress kan tappe kroppen for magnesium. Medisiner likeså. Derfor må vi ta et tak og tilføre kroppen vår ekstra med dette mineralet. Både mat og tilskudd.
Mat som er rik på magnesium:
- Grønne grønnsaker
- Meieriprodukter
- Kjøtt og fisk og skalldyr
- Bananer
- Mørk sjokolade
- Chiafrø
- Havregryn
Det er ikke lett å finne ut om man trenger ekstra tilskudd av magnesium, for symptomene på mangel kan ofte være litt diffuse.
Typiske eksempler kan være:
Diffus hodepine, uregelmessig hjerterytme, nedsatt immunforsvar, forstoppelse, dårlig søvn, trett og slapp, leggkramper, rastløse ben, kroniske smerter.
Ved stor mangel kan økt muskelkramper øke risiko for diabetes.
Andre symptomer og plager på magnesiummangel kan være hyppig og/eller ufrivillig vannlating (også på natten), stiv og stram skulder- og nakkemuskulatur, noe som igjen kan medføre til hodepine og migrenee.
Menskramper/-smerter kan ofte reduseres ved tilførsel av magnesium. Forstoppelse skyldes dårlig peristaltikk (bevegelse i tarmen), og tilførsel av magnesium kan hjelpe her også.
Hvor mye magnesium bør jeg ta?
Anbefalt dagsinntak i Norge er 350 mg for menn og 280 mg for kvinner, men i USA er anbefalingene noe mer (400 og 310 mg per dag).
Jeg har selv god erfaring med å innta høyere dose enn det, gjerne det dobbelte av hva som anbefales. Så mitt råd er å prøve seg frem forsiktig.
Det kan hende man kan få litt løs mave om man tar alt på en gang.
Siden magnesium har en muskelavslappende og beroligende effekt på sentralnervesystemet, er det lurest å innta magnesium på kvelden.
Derfor kan magnesium fungere godt for hyperaktivitet, både hos store og små.
Og det kan jo være en fordel! Søvn er viktig!
Ha en rolig kveld,
Hilsen
Melissa på Helsekosten Albir
Golf
Jo mer artikulert man er, desto farligere blir ord
-May Sarton
Hva er lobbyvirksomhet?
Nå er det ikke ”ukens bevingede ord”, ei heller våre ”skriblerier” her i magasinet vi tenker på, men la oss dog starte litt avslappet sånn i ”agurktiden” med et kanskje noe filosofisk spørsmål. Altså når man for eksempel bruker en lobbwedge og lobber ballen, skal vi si over enn bunker og inn på green, kan man da si at man bedriver ”lobbyvirksomhet” - - -?
Så er vi i gang
Ikke bare nå i forbindelse med, og kanskje litt etter, Aktuelt Spanias lille sommeropphold, men vi nærmer oss treårsjubileet for starten av disse golfessays; og tilbakemeldingene er entydige om at dette må vi ikke slutte med. Dersom det er noen som hadde håpet på, eller trodd, noe annet, må vi skuffe dem for vi kan meddele at vi snart reiser på nytt golfcruise som vi håper å kunne fortelle fra. Ikke minst fordi vi denne gangen skal spille på mesterskapsbaner som Montecastillo i Cadiz kjent for sine syv Volvo Masters turneringer, Valderrama som er ranket som nr. 1 i Europa. Deretter på El Saler hvor fjorårets ”Open Espana” ble avholdt og hvor man selv hadde oppdrag som marshall. Etter dette skal vi til Golf St. Cyprien i Frankrike, The PGA Catalunya Stadium Course som er ranket som nr.3 i Europa, og avslutter det hele på Real Club de Golf El Prat utenfor Barcelona. Et morsomt innslag blir som det står ovenfor at vi skal spille på El Saler som ligger en fem kvarters kjøretur fra der vi bor. Og for de det måtte ha interesse for, så er det er nok en gang Perry Golf som er arrangør.
En annen godt bevart hemmelighet, er neste års golfcruise i Middelhavet med seilyachten Le Penard. Så følg med; om ikke på cruisene, så i hvert fall i disse spalter.
Når er forresten golfsesongen?
Bor man i ”vår” del av Spania har spørsmålet liten interesse med mindre man er opptatt av det som omtales som høy- og lavsesong. Og da er det ikke snedybden som menes, men prisnivået som følge av turiststrømmen. Altså med tanke på de som er her for kortere eller litt lenger tid. Men i spanske klubber er det aktiviteter og turneringer gjennom det ganske år. Og vi nyter hver eneste dag og turnering. Vi kan her gi en liten ”smakebit”. For et par år siden var noen av oss oppe i Navarra og spilte en to-dagers turnering. Vi spilte på en bane med stor høydeforskjell mellom utslagsted og green på de fleste hullene. Riktig slitsomt å gå. Lufttemperaturen var 36 grader, og kan kort summere det hele opp med at vår venn Guillermo fra Club de Golf Don Cayo, var den eneste som greide ”cut’n” og som ikke kjørte buggy. Det med ”cut” kommer vi tilbake til litt lenger ned.
Misforstått om det sosiale ved golf
Det er nok en gang hastigheten på banene vi skal ta for oss. Ikke minst fordi mange av ”somlerne” kommer med ”unnskyldningen” når de blir bedt om å holde hastigheten ”at golf nødvendigvis tar litt tid fordi det er så sosialt” (sic). Så galt kan altså noe tolkes. Og ikke holde samme hastighet som den forangående gruppen, er en ”dødssynd” i golf, og har ditto plass i golfreglene(!). Hvorfor tror man at man i golf snakker om det ”19. hullet”? Jo fordi det er der den sosiale delen av golfrunden skal nytes. Det finnes ingen annen forklaring på dette, noe som også understrekes når man besøker ”The British GOLF Museum” i St. Andrews eller andre steder med golfkultur og historie. Det er ikke annerledes i golf enn for eksempel med ”Après-ski”; hvor det sosiale altså foregår etter at man har kommet seg ned bakkene, for ikke si ”de sorte løypene”. Man stopper liksom ikke midt i ”henget” for å koseprate. Alle bøkene som har vært skrevet om det ”19de hullet” skulle gi grei en forklaring på hva man mener med golfkultur og hvor den sosiale delen foregår. Altså i ”klubbhuset”.
Cuten - hva for noe?
Suzanne Petersen klarte ikke cuten(?) (formode at man uttaler det som ”kuten” på norsk), stod det å lese i norske medier i forbindelse med årets US Open. Vi er klar over at språkkunnskapene ikke er som de burde være hos folk flest. Det er bare å konstatere når det brukes ord som ”utrolig” når det faktisk er snakk om ting som i høyeste grad er trolig. Veldig trolig. Eksemplene har dessverre blitt mange etter hvert, og kommer av at mange av disse vendingene har engelsk opprinnelse; og når kunnskapene om de kulturer, for eksempel den US-amerikanske hvor mange av uttrykkene har sin opprinnelse, tydelig er mangelfulle, da kommer det slike intetsigende uttrykk som ”utrolig” når det altså er snakk om ting som er trolig. Men det var ”cuten” denne gang. ”Cute” er engelsk og betyr ”søt” på norsk; og selv om Suzanne Petersen er søt, tror vi ikke det var dét som var meningen å formidle. Vi har ved flere anledninger fortalt at tradisjonelt benyttes det engelske uttrykk innen norsk golf. Og da er det selvfølgelig ”cut’n” det er snakk om. ”The cut”, på norsk utledet av det ”å kutte”. På norsk som for øvrig utmerket kan brukes i en slik anledning, ville vi sagt at ”hun greide ikke å kvalifisere seg til videre spill i turneringen”. Dette fordi det ofte er slik i golfturneringer som går over flere dager at det settes en grense for hvor mange som får være med å spille den siste eller de to siste dagene i turneringen. Det vil si at man ”kutter” deltakerlisten, eller setter ”strek”. På tradisjonelt norsk golfspråk heter det altså å greie ”cut’n”. Det vil ikke forundre oss vi en vakker dag vil oppleve ytterlige språkforvirring. Så det er vel bare å vente på ”køtten” - - -.
Og så litt sommermimring
Hvem husker ikke den svenske golfstjernen Annika Sörenstam og hennes meritter. At hennes far holder til her på kysten er nok mindre kjent. Historien vi skal frem til skjedde for noen år siden den gang man var medlem av ”Mas Amigos”, og da selvfølgelig golfseksjonen. Det var også Annikas far som for øvrig ikke heter Sörenstam, uten å røpe noe mer enn det. En dag vi spilte i samme flight på Alenda ble vi sittende og prate litt sammen, slik man ofte gjør, på det ”19. hullet”; og det var da slektskapet med Annika kom for en dag. Nå hadde ikke faren imponert spesielt med sitt golfspill denne dagen for å si det pent, så det kom nesten naturlig da en vi hadde spilt sammen med utbrøt henvendt til Annikas far at ”da er det i hvert fall ikke deg Annika har arvet golfgenene fra”.
Full turn gir gode slag
Til slutt sakser vi litt fra www.golfsiden.no, og bringer videre noe som har opptatt mange i mange år. Nå er det altså sant: ”Full skulder turn (oppvridning er en forutsetning for å treffe ballen bra. Når du spiller mye uten å trene innimellom, er det lett at oppvridningen blir mindre og mindre. Til slutt blir oppvridningen ikke stor nok. Spesielt hvis du spiller på trange baner. For noen år siden var det populært/”moderne” å vri skuldrene og ikke vri hoftene. Det skulle skape en spenning mellom over- og underkropp som skulle gi så mye mer lengde (til og med anerkjente trenere preket om dette i en kortvarig fest-/popularitetsrus). Det eneste man oppnådde var å ødelegge tusenvis av golfrygger. For å få en god oppvridning i baksvingen må du passe på å rotere hoftene dine slik at skuldrene letter får full turn! Bare se på Jack Nicklaus og Bubba Watson. De hjelper til og med til ved å løfte venstre hæl i baksvingen (høyre for venstrespiller Bubba Watson.) Med løfting av hæl og god hoftevridning får skuldrene rom til å utfolde seg fritt slik at du få mulighet for å slå gode og ikke minst lange slag”. Så nå vet vi dét, og takker så mye.
Med sommerhilsen fra
Guillem
guillemno@gmail.
