jueves, 19 de diciembre de 2013

Ingen er så gamle som de som har mistet entusiasmen.


Nei, det går nok ikke!

Ser at det noen ganger på utslagsstedene at man på vinterstid sprayer på grønnfarge etter en eller annen form for reparasjon.  Og da kommer et interessant spørsmål.  Kan hvem som helst gjøre dette?  Der er flere av oss i litt tilårskommen alder som har problemer med synet når det er “spraglete” farger, d.v.s. når det er blanding av grønt og gult, for ikke å si bare gult, gress.  Noen prøver seg med grønne solbriller.  Men, en sprayboks med grønn maling ville kanskje ha løst ”problemet” ved å spraye litt grønnfarge på bakken under ballen.  Det være seg på utslag eller på ute på banen.  Kan sånt være tillatt, mon tro?  Hadde vært kjekt, men leser man regel 11-1 så ser man fort at dette ikke ville være særlig lurt.  Så etter å ha lest både regel 11-1 og 13-2, lurer vi på om man kan ta en håndfull med gress og kaste på bakken rundt ballen, og på den måten få det grønt under bakken?  Svaret får vi i neste nummer her i Aktuelt Spania.

Planlegge neste års golf?

I serien ”mental trening” kan vi denne gang gi noen tips for seniorgolfere.  For når man blir eldre kan man faktisk forbedre sitt golfspill så vel som hindre at det blir dårligere hvis man arbeider litt med det, om aldri så lite, på den rette måten.  For noe vi alle vet, eller har følt, er at når man passerer 50 år begynner man å miste litt av styrken så vel som hastigheten, men golfen trenger ikke lide.  For eksempel kan det være en idé å bruke letter køller med lengre skaft med mer svikt for å gi en høyere ballbane og høyere hastighet på køllehodet.  Det er mange som benytter fem centimeter lengre skaft på driveren for eksempel.  Det finnes seniorgolfere på høyeste nivå som kun har ”trekøller” i bag’n.  Mere ”håndledd” (utenom ved piching kanskje som vi skal se litt lenger nede) og kanskje også tilpasse grepet litt kan være noe å tenke på.  Hvordan dét kan gjøres, kan man ta opp med sin pro neste gang.

Hva ellers sånn ved årsavslutningen?

For eksempel hørt om El Palmar?  Ikke det?  Det var synd, for det er faktisk Paella’ens fødested og ligger (selvfølgelig) i Valencia.  Tro ikke noe annet.  Paella er en utpreget valenciansk rett.  Vi husker for noen år siden vi bodde på Hotel Alfonso XIII i Sevilla og i hovedrestauranten en kveld og spurte kelneren om han kunne anbefale en lokal rett, hvorpå han så på oss som ikke kunne skjule vårt nordiske utseende, og svarte: ”paella”.  Vi så kort på ham og sa at vi var fra Valencia, hvorpå han omgående ba så mye om unnskyldning og kom raskt med forslaget ”Huevos a la Flamenca”, som bestod av stekt egg i en tomatsaus med ”Chirozo”, denne typiske kydrede spanske sausen.  Det hører med at når folk går ut i Sevilla, er det mest for ”Tapas-runder”.  Derfor vår ikke overdådige innføring i lokalrettene.  Men godt, dét var det.

Hva har skjedd på Villaitana?

I april i 2012 skrev vi her i Aktuelt Spania under avsnittet ”Vi har sansen for slike eiere” i forbindelse med kontraktsforhandlingene mellom eierne og et mulig driftsselskap.  Det stod videre:
”Og det er eierne av ”Villaitana” vi har i tankene.  Dette fordi etter hva vi har brakt i erfaring, så er ikke kontrakten med ”El Plantio y Green Valley” om driftingen av banene undertegnet enda.  Grunnen til dette skal etter sigende være at ”El Plantio” ville si opp halve arbeidsstokken.  En tankegang familien Cremades ikke har funnet å kunne gå med på.  I hvert fall ikke i skrivende stund.  Nå ligger det et par andre forutsetninger i denne sammenhengen også som kanskje har vært vel så avgjørende, men som sagt, hovedgrunnen til endringene i forhandlingene, var som utgangspunkt antallet oppsigelser og hva som i den sammenheng har vært fremmet som krav fra driftselskapet.  Eiere med slike holdninger, har vi stor sans for”.
Deretter drev familien det hele videre frem til nå i sommer hvor det franske selskapet ”Blue Green” tok over driften; og det er tydelig at familien Cremades har endret noe på sine krav.  For de av oss som har stått i kø i forbindelse med innsjekkingen til konkurranser der i det siste, har til de grader følt på kroppen noe som etter all sansynlighet må være en reduksjon av staben.  Det har blitt så ille at Benidorm Club de Golf i disse dager har innkalt til ekstraordinært medlemsmøte for å diskutere hva man skal gjøre videre med de ”elendige” forholdene man for tiden opplever.  Det hører med at ledelsen i klubben har hatt flere møter med det nye driftsselskapet uten at noe har ”skjedd”.  Derfor dette møtet.  Golfklubben ”Peer Gynt” har også hatt møter med ledelsen hvor man har blitt orientert om hvor mye bedre fremtiden vil bli.  Vi kommer tilbake med så snart vi vet om konkrete tiltak vi vil få oppleve, siden dette er noe som berører flere av oss som benytter banene på Villaitana.

Han er der fremdeles.

Det kryr ikke akkurat med norske spillere i seniorgolfen her i Spania.  Derfor er det alltid hyggelig å lese når man finner en nordmann på premielistene.  Vi skrev for et par år siden da han ble spansk mester; og det er Bjørn Rønning vi nevner igjen.  Har ikke sett ham på et par år, mest fordi vi selv ikke har vært med på turneringen der vi pleide å møte ham.  Men altså i det siste nummeret av ”AESGOLF Senior” stod han på en sterk tredjeplass i turningen ”Gran Premio de Aragón” på el Campo de Golf La Peñaza.  Det er synd han skal være den eneste norske som figurerer på premielistene.  Vi tenker ikke da på ”vinflasketurneringene” på de lokale banene her i området, men i ordentlige konkurranser.  På den annen siden reflekterer vel dette norsk golf i sin alminnelighet.  Men sånn er det vel når man kommer fra et land hvor man har et begrep som ”hedelig nederlag” og hvor man ”vinner” sølvmedaljer.  Nei, ”Kupper’n” hadde så evig rett; ”sølv er nederlaag”.

Hørt om “straight-arm pitch”?

Kanskje ikke, men interessant er det å lese om de ”store gutta” på PGA touren som nå nærmest har sluttet å bruke håndledd på koret innspill, også kalt ”pitching”.  Det siste skal altså være en bevegelse med strake armer og ikke bevege håndleddene.  Det er synd man ikke har tatt ”patent” på dette, for det er jo ikke annet enn hva mange av oss har gjort i årevis.  Det er ikke mange dagene siden nede på treningsbanen i Albir vi så en kar stå og slite for å få til håndleddsbevegelsen som stedets pro hadde fortalt ham at det var slik det måtte(?) gjøres.  Men altså nå, bruk heller strake armer.  Akkurat som de ”store gutta”.  Det vil si den gode gamle ”trekanten” som armene former når man gjør en korrekt putt.  Dette minner oss litt om han som stod å så på noen av oss slite med å trene på innspill og uttalte at ”hadde jeg vært skolelærer og hatt sånne elever, hadde jeg blitt gal”.

Ha en fortreffelig julehelg, og et på alle måter rikt godt nytt år.

0 comentarios :

Publicar un comentario