Cava er Spanias svar på champagne. Selv om den lages på nøyaktig samme måte som champagne, smaker den ikke det samme. Og med det så mener jeg at den sjeldent smaker like godt. Vi besøkte nærmeste cava-bodega for å finne ut hvorfor. Og endte opp med å elske cava for sin egen flotte personlighet!
Venninnen min og jeg var fast bestemte på å finne en cava som var like god som champagne. På bordet stod en dyr champagne, en billig champagne og en dyr cava. Vi ville ikke la oss lure av fransk snobberi. Kjørte blindtest. Deretter smakte vi i kombinasjon med vanskelig mat slik som kokt egg og kaviar.
Jeg elsker Spania. Jeg ville så gjerne at cavaen skulle vinne konkurransen. Pluss at det ville vært bra for lommeboka. Vi slurpet og smakte. Men nei. Champagnen smakte noe helt eget. Noe mer. Cavaen ble liksom litt sur og tam. Hvorfor? Vi hadde jo hørt at den lages på nøyaktig samme vis??? Fint å bo i Spania når man lurer på slike ting. Bare å ta seg en tur til nærmeste produsent for å finne svar.
Den lille vinbutikken
Turen starter nede hos min nye venn og vin-guru Raul i Albir. Godt gjemt mellom eiendomsmeglere og barer ligger den lille vinbutikken hans: La bodega del Albir. Her er det godt å være for en nordmann som er vant til vinmonopol. I motsetning til vinhyllene i supermarkedene, der jeg går helt i surr og aldri vet hva jeg skal kjøpe, kan jeg i den lille butikken til Raul få kyndig veiledning og hjelp til å finne det jeg trenger. Han har alt fra rimelige kjøp til det dyreste av det dyre. Sirlig ordnet i hyller merket med navnet på området de kommer fra. Det er hyggelig hos Raul. Det lyser av øynene hans når han kan snakke om vin.
Det er kaldt inne i butikken hans denne desemberdagen. ”Herlig om sommeren – ikke så godt om vinteren” – sier han muntert bak disken. Den trivelige spanjolen har funnet fram 5 ulike flasker med spansk musserende når han nå skal gi meg en leksjon i hvilke typer cava som passer til hvilke anledninger. Jeg gleder meg.
Cavaens far
Det var Josep Raventos, mannen bak populære Codorniu, som la grunnlaget for dagens cava-produksjon. Han kom hjem til Catalonia etter studietur i Champagne med brennende iver og tro på at han selv kunne lage like god musserende. Dette var på 1870-tallet. Mer enn hundre år senere er Catalonia fortsatt den mest berømte cava-regionen i Spania. Men i motsetning til i Frankrike, der bare musserende fra Champagne kan kalle seg champagne, så er det flere områder i Spania som kan gi sine musserende navnet cava. Bare de følger den møysommelige oppskriften som Senor Raventos tok med seg hjem fra Frankrike. Aragon, Baskerland, Rioja, Navarra, Castilla y Leon, Valencia og Extremadura - alle lager de cava.
På gammelmåten
I Spania er det produksjonsmetoden som er nøkkelen til å kunne smykke seg med cava-tittelen. Cavaen skal lages på såkalt tradisjonell metode. Man starter opp med å lage vin og tappe den på flaske på vanlig måte. Boblene skal så dannes inne i flasken når gjæringen starter på nytt fordi man tilsetter ekstra sukker.
Boblene skal ikke pumpes inn, slik man pumper kullsyre inn i en brusflaske. De skal heller ikke dannes mens vinen er på en stor tank, for deretter å overføres til flasker, slik som er vanlig å gjøre med den italienske musserende Prosecco eller den tyske varianten Sekt. Det er viktig for smakens skyld at gjæringen foregår på flasken. Dette gir bedre kontakt mellom gjær-restene og vinen. Ei heller holder det å la boblene dannes i flasken, og deretter ta vinen over i en ny flaske for å kvitte seg med de døde gjærcellene som gir en grumsete vin. Slik som er typisk for musserende viner fra den nye verden. For å kunne kalle det en produsent for cava, eller champagne for den saks skyld, skal vinen selges i samme flaske som den som boblene ble dannet i. Og bunnfallet skal fjernes på spektakulært vis. Først samles det under korken ved å gradvis snu flaskene opp ned. Deretter fryses flaskehalsen og korken fjernes slik at det frosne bunnfallet skytes ut på grunn av trykket i flasken. Til slutt toppes det opp med vin og eventuelt litt sukker, og så korkes den igjen. På denne måten skal man sikre at all god smak fra gjæringsprosessen beholdes i flasken.
Spanske druer
Vi oppsøkte det cava-området som ligger nærmest der vi bor. To små barn vanskeliggjør lange bilturer for å oppsøke de mest prestisjefylte. Nærhet er første og viktigste kriterium, mener min mann. Bodega Vegalfaro ligger i vinregionen Utiel-Requena, Valencia. Et par timers kjøretur fra Alfaz del Pi.
Vi blir forklart produksjonsmetoden. Stemmer overens med det jeg har lært om champagne og tradisjonell metode. Hva så med råmaterialet? Druene? Innehaveren forklarer at druene som er brukes her er Spanias egne: macabeo, xarel’lo og parellada. Det er ikke de samme som i Frankrike. Druene fra Champagne ville ikke gitt like god musserende her. Det er for varmt. For tørt. De ville blitt altfor søte av all varmen og sola. Ikke nok syre til å overleve hardkjøret med to gjæringer. Den ville blitt tam. Spanias egne druer derimot, takler det helt fint.
For å kompensere for varmen, trekker imidlertid vinbøndene opp i høyden. I høyden faller temperaturen raskere og mer drastisk om natten enn nede i lavlandet. Ved å eksponere drueplantene for store forskjeller i dag og nattetemperatur, blir de syrlige. Av en eller annen grunn. Musserende viner trenger syre.
Og i druene og klimaet ligger også forklaringen på forskjellen mellom champagne og cava. Cava og champagne smaker ulikt på grunn av råvarene. Og selv om man hadde brukt samme råvare (drue) i Spania og Champagne, så hadde det ikke smakt det samme likevel på grunn av vekstmiljøet. Produsentene kan kopiere metoder så mye de bare vil. Men de kan ikke styre klimaet.
Spania har høyere solinnstråling enn Frankrike fordi det ligger lenger sør.
Cavaens personlighet og mange ansikter
Men cava kan smake fantastisk. Jeg må bare slutte å sammenlikne. Ikke ha et glass cava og et glass champagne ved siden av hverandre. Jeg må glemme champagnen og nyte cavaen for det den er. De smaker ulikt og skal smake ulikt. En cava skal være frisk, ha små delikate bobler, og har ofte et visst streif av brent gummi på nesen. En ung cava dufter i tillegg, eller primært egentlig, som regel av hvite blomster, hvite frukter og sitrus. Mer modne eksemplarer beveger seg mot aromaer som honning og tørkede frukter. Cava er en flott aperitiff, eller som tilbehør til tapas. Tør du prøve en cava til pinnekjøtt? Er ikke det en deilig fusjon av Norge og Spania?
Rauls cava-tips
Eksklusive”Cava Llopart Ex-vite” – nydelig både for gane og øye, da flasken er praktfull.
Årets julegave? Pris rundt 45 Euro
”Gramona Gran Reserva” – kåret til Spanias beste cava flere år på rad.
Eksklusive bobler til eksklusiv sjømat, som for eksempel østers. Pris rundt 45 EuroGod kvalitet til god pris
”Huguet Gran Reserva Brut Nature” – Raul er forelsket i denne cavaen fra Catalonia! Koster rundt 14 Euro
”Dominio de la Vega Brut Reserva” – kåret til Valencias beste cava i år. Pris rundt 19 Euro
Unge og rimelige
”Dominio de la Vega Brut Naturell” og ”Dominio de la Vega Brut” er to gode alternativer når man ønsker en enklere cava til en rimelig pris. Disse to koster 7-8 Euro. Brut naturell er hakket tørrere enn brut. Fin som aperitiff eller til å skåle med nyttårsaften!
0 comentarios :
Publicar un comentario