To glade pensjonister i stor lastebil
En dag vi kjører mot Albir ser vi på parkeringsplassen ved El Trinquet en svær rød lastebil med tilhenger. Den minner litt om en brannbil der den står og stråler i kveldssola så vi får lyst til å ta en nærmere titt på dette 15 m. lange vogntoget. Finner så ut at det er en tung lastebil med en svær bobil-henger. Imponerte og litt nysjerrige banker vi på og slik treffer vi Ari og Trudi og får se hele stasen deres innenfra. Her er stor stue med kjøkken, soveværelser, bad og det hele. Vi blir bedt på kaffe og sitter sammen i denne svære riggen som Arie selv har bygget. Han viser oss flere album fulle av bilder av alle de tunge lastebilene han har restaurert. Her er det mange historier og vi lar Arie selv fortelle om livet ombord i tilhengeren på en tung lastebil.
Jeg har vært fan av gamle lastebiler i hele mitt voksenliv, forteller Arie. Hadde eget transportfirma med seks tunge lastebiler med tilhenger, men nå er jeg pensjonist og restaurerer gamle lastebiler som hobby. I garasjen min i Holland har jeg ni slike tunge lastebiler som jeg har restaurert og flere tilhengere ombygget til hus.
Han forteller at en gammel lastebil, når han finner den, som regel er nesten vrak og så må Arie improvisere for å få den restaurert for originaldeler finns ikke til biler som er så gamle. Men, jeg gir meg ikke, smiler han, og når jeg er ferdig, ja, så er lastebilen igjen som ny! Og det er jo nettopp denne lastebilen som vi her sitter i et eksempel på. Den er femten år gammel og da Ari fant den var den totalvrak. Tre år tok han på å bygge den opp igjen. Ari er medlem av den hollandske veteranbil-klubben for historiske lastebiler HLHC og også den tyske veteranbilklubben NVD. Hele sommeren drar han med sin Trudy rundt og besøker Oldtimer Truck Festivaler.
Når vi spør hvor turen går videre, svarer de at de blir her i omegnen en uke til og: så får vi se hvor det går videre! smiler Trudy. Vi spør om hvordan de finner menneskene på veien og om de har problemer med å finne steder å overnatte. Ari sier at de alltid spør om det er ok at de står der og som regel får de et positivt svar. Det kan skje at en politimann kommer bort til oss og ber oss flytte og da gjør vi det. Det er blitt mere regulert med flere forbud og regler i dag enn før, sier Trudi, men som regel har vi ingen problemer.
På turene rundt i Europa har de to opplevd mye rart og de forteller gjerne om ting som har skjedd dem på veien: En gang her i Spania, det var i påsken, så stoppet ved et hus og spurte et par unge mennesker, som sto der, etter veien videre. Mens vi snakket med dem kom det en kone ut av huset og spurte hva vi ville. Vi gjentok veispørsmålet og fikk svar. Men så sa damen: Det er jo påske og vi har en stor fiesta på gang. Vi har masse mat og god vin: - vil dere ikke komme inn og feire påske med oss? Vi var litt overrasket, men veldig gla´og sa ja takk til tibudet. Parkerte vogntoget rundt hjørnet og steg inn i stua. Her var det rundt tyve glade festmennesker som alle var henrykt over å se oss. Flere timer senere etter å ha spist og drukket Vino de Casa, Cordero de Pasque, Tortilla de Espana, Jamon Serrano og Postres Caseros pluss mye mer, vandret vi glade ut i vår store lastebil og gikk til køys.
En annen gang, også i Nordspania, på grensen til Frankrike, hadde vi spist en god middag på en liten kafé og spurte verten om vi kunne få bli der over natta. Langt utpå morgensiden var det noen som banket på døra. Arie gikk ut og der sto det to politibiler og fem mann med våpen. De bad meg om papirer og fikk både pass og vognkort. Da alt var i orden forklarte politimannen at det hadde vært en terroristaksjon i nabobyen og at de var på jakt etter terroristene. Så sa de godnatt og dro videre. Det var en tøff opplevelse, sier Trudy
En gang i Sverige, forteller Arie, sto lastebilen nær en bondegård og der lå vi og sov da jeg merket at noen drev og skubbet på bilen. Kanskje var det fordi lastebilen min var rød, men iallfall sto det tre store okser og dyttet ivei på kjerra. Hva gjør du da? En lastebil har, som en okse, to horn: et normalt horn og en skikkelig lur som sender ut en infernalsk lyd som skremmer en viss mann på flatmark. Denne brukte jeg to ganger! Du skulle sett oksene i fullt firsprang bortover jordet. Vi fikk fred resten av natta, men dette er en historie som jeg ikke glemmer, sier Trudy
En kveld i Frankrike, forteller Arie, fant vi en stor tom plass midt i en liten by. Vi spurte en clochard, som lå på en benk og sov, om det var ok å stå der, men siden vi ikke snakker fransk var vi ikke sikre på svaret. Men plassen virket helt stille og fredelig så vi parkerte vogntoget og gikk til sengs. Etter en god natts søvn våknet vi begge av en masse prating og musikk.
Vi lettet på gardinet og Milde Moses! der sto vi midt oppe i Søndagsmarkedet! Umulig å flytte vogntoget og umulig å gjøre noe annet enn å sitte stille til markedet var slutt kl. 15. En gendarme kom innom etter en stund og han snakket engelsk. Han spurte og vi ikke hadde sett oppslaget: Stort Marked på torvet, hver søndag. Parkering forbudt fra 07.00 til 15.30. Trudy kokte Douwe Egberts kaffe til ham og serverte hjembakte Stroopwafels. Etterhvert ble stemningen lysere. Le Gendarme endte med å gi oss en advarsel, men noen mulkt ble det heldigvis ikke. Man kan aldri være forsiktig nok, sier Trudy..
Så forlater vi dette gedigne vogntoget og ønsker de to glade globtrotterne en god tur videre. Men før han kjører vekk vogntoget, så må Arie parkere sin ny-restaurerte amerikanske Mustang 1967. Derfor slår han opp garasjedørene akterut på vogntoget, trekker ned de to stålskinnene og kjører Mustangen inn i garasjen. Drar opp skinnene, smekker igjen dørene, gir et støt i hornet og triller av sted med sin Trudy. Vi kan ikke annet enn tenke på at andre bobiler har et par sykler hengende bak, et par sykler som de bruker når de skal en tur inn i byen Men aldri har vi sett en gigant-bobil med egen garasje og et svært dollarglis som Arie og Trudy bruker til å ta en tur med når de har parkert vogntoget.
0 comentarios :
Publicar un comentario