lunes, 28 de julio de 2014

Golf



Jo mer artikulert man er, desto farligere blir ord                                                                                                                     
                                                               
-May Sarton

Hva er lobbyvirksomhet?
Nå er det ikke ”ukens bevingede ord”, ei heller våre ”skriblerier” her i magasinet vi tenker på, men la oss dog starte litt avslappet sånn i ”agurktiden” med et kanskje noe filosofisk spørsmål.  Altså når man for eksempel bruker en lobbwedge og lobber ballen, skal vi si over enn bunker og inn på green, kan man da si at man bedriver ”lobbyvirksomhet” - - -?

Så er vi i gang
Ikke bare nå i forbindelse med, og kanskje litt etter, Aktuelt Spanias lille sommeropphold, men vi nærmer oss treårsjubileet for starten av disse golfessays; og tilbakemeldingene er entydige om at dette må vi ikke slutte med.  Dersom det er noen som hadde håpet på, eller trodd, noe annet, må vi skuffe dem for vi kan meddele at vi snart reiser på nytt golfcruise som vi håper å kunne fortelle fra.  Ikke minst fordi vi denne gangen skal spille på mesterskapsbaner som Montecastillo i Cadiz kjent for sine syv Volvo Masters turneringer, Valderrama som er ranket som nr. 1 i Europa.  Deretter på El Saler hvor fjorårets ”Open Espana” ble avholdt og hvor man selv hadde oppdrag som marshall.  Etter dette skal vi til Golf St. Cyprien i Frankrike, The PGA Catalunya Stadium Course som er ranket som nr.3 i Europa, og avslutter det hele på Real Club de Golf El Prat utenfor Barcelona.  Et morsomt innslag blir som det står ovenfor at vi skal spille på El Saler som ligger en fem kvarters kjøretur fra der vi bor.  Og for de det måtte ha interesse for, så er det er nok en gang Perry Golf som er arrangør.  
En annen godt bevart hemmelighet, er neste års golfcruise i Middelhavet med seilyachten Le Penard.  Så følg med; om ikke på cruisene, så i hvert fall i disse spalter.

Når er forresten golfsesongen?
Bor man i ”vår” del av Spania har spørsmålet liten interesse med mindre man er opptatt av det som omtales som høy- og lavsesong.  Og da er det ikke snedybden som menes, men prisnivået som følge av turiststrømmen.  Altså med tanke på de som er her for kortere eller litt lenger tid.  Men i spanske klubber er det aktiviteter og turneringer gjennom det ganske år.  Og vi nyter hver eneste dag og turnering.  Vi kan her gi en liten ”smakebit”.  For et par år siden var noen av oss oppe i Navarra og spilte en to-dagers turnering.  Vi spilte på en bane med stor høydeforskjell mellom utslagsted og green på de fleste hullene.  Riktig slitsomt å gå.  Lufttemperaturen var 36 grader, og kan kort summere det hele opp med at vår venn Guillermo fra Club de Golf Don Cayo, var den eneste som greide ”cut’n” og som ikke kjørte buggy.  Det med ”cut” kommer vi tilbake til litt lenger ned.

Misforstått om det sosiale ved golf
Det er nok en gang hastigheten på banene vi skal ta for oss.  Ikke minst fordi mange av ”somlerne” kommer med ”unnskyldningen” når de blir bedt om å holde hastigheten ”at golf nødvendigvis tar litt tid fordi det er så sosialt” (sic).  Så galt kan altså noe tolkes.  Og ikke holde samme hastighet som den forangående gruppen, er en ”dødssynd” i golf, og har ditto plass i golfreglene(!).  Hvorfor tror man at man i golf snakker om det ”19. hullet”?  Jo fordi det er der den sosiale delen av golfrunden skal nytes.  Det finnes ingen annen forklaring på dette, noe som også understrekes når man besøker ”The British GOLF Museum” i St. Andrews eller andre steder med golfkultur og historie.  Det er ikke annerledes i golf enn for eksempel med ”Après-ski”; hvor det sosiale altså foregår etter at man har kommet seg ned bakkene, for ikke si ”de sorte løypene”.  Man stopper liksom ikke midt i ”henget” for å koseprate.  Alle bøkene som har vært skrevet om det ”19de hullet” skulle gi grei en forklaring på hva man mener med golfkultur og hvor den sosiale delen foregår.  Altså i ”klubbhuset”.

Cuten  -  hva for noe?                                                                                                                            
Suzanne Petersen klarte ikke cuten(?) (formode at man uttaler det som ”kuten” på norsk), stod det å lese i norske medier i forbindelse med årets US Open.  Vi er klar over at språkkunnskapene ikke er som de burde være hos folk flest.  Det er bare å konstatere når det brukes ord som ”utrolig” når det faktisk er snakk om ting som i høyeste grad er trolig. Veldig trolig.  Eksemplene har dessverre blitt mange etter hvert, og kommer av at mange av disse vendingene har engelsk opprinnelse; og når kunnskapene om de kulturer, for eksempel den US-amerikanske hvor mange av uttrykkene har sin opprinnelse, tydelig er mangelfulle, da kommer det slike intetsigende uttrykk som ”utrolig” når det altså er snakk om ting som er trolig.  Men det var ”cuten” denne gang.  ”Cute” er engelsk og betyr ”søt” på norsk; og selv om Suzanne Petersen er søt, tror vi ikke det var dét som var meningen å formidle.  Vi har ved flere anledninger fortalt at tradisjonelt benyttes det engelske uttrykk innen norsk golf.  Og da er det selvfølgelig ”cut’n” det er snakk om.  ”The cut”, på norsk utledet av det ”å kutte”.  På norsk som for øvrig utmerket kan brukes i en slik anledning, ville vi sagt at ”hun greide ikke å kvalifisere seg til videre spill i turneringen”.  Dette fordi det ofte er slik i golfturneringer som går over flere dager at det settes en grense for hvor mange som får være med å spille den siste eller de to siste dagene i turneringen.  Det vil si at man ”kutter” deltakerlisten, eller setter ”strek”.  På tradisjonelt norsk golfspråk heter det altså å greie ”cut’n”.  Det vil ikke forundre oss vi en vakker dag vil oppleve ytterlige språkforvirring.  Så det er vel bare å vente på ”køtten” - - -.

Og så litt sommermimring
Hvem husker ikke den svenske golfstjernen Annika Sörenstam og hennes meritter.  At hennes far holder til her på kysten er nok mindre kjent.  Historien vi skal frem til skjedde for noen år siden den gang man var medlem av ”Mas Amigos”, og da selvfølgelig golfseksjonen.  Det var også Annikas far som for øvrig ikke heter Sörenstam, uten å røpe noe mer enn det.  En dag vi spilte i samme flight på Alenda ble vi sittende og prate litt sammen, slik man ofte gjør, på det ”19. hullet”; og det var da slektskapet med Annika kom for en dag.  Nå hadde ikke faren imponert spesielt med sitt golfspill denne dagen for å si det pent, så det kom nesten naturlig da en vi hadde spilt sammen med utbrøt henvendt til Annikas far at ”da er det i hvert fall ikke deg Annika har arvet golfgenene fra”.  

Full turn gir gode slag     
Til slutt sakser vi litt fra www.golfsiden.no, og bringer videre noe som har opptatt mange i mange år.  Nå er det altså sant:  ”Full skulder turn (oppvridning er en forutsetning for å treffe ballen bra.  Når du spiller mye uten å trene innimellom, er det lett at oppvridningen blir mindre og mindre.  Til slutt blir oppvridningen ikke stor nok.  Spesielt hvis du spiller på trange baner.  For noen år siden var det populært/”moderne” å vri skuldrene og ikke vri hoftene.  Det skulle skape en spenning mellom over- og underkropp som skulle gi så mye mer lengde (til og med anerkjente trenere preket om dette i en kortvarig fest-/popularitetsrus).  Det eneste man oppnådde var å ødelegge tusenvis av golfrygger.  For å få en god oppvridning i baksvingen må du passe på å rotere hoftene dine slik at skuldrene letter får full turn!  Bare se på Jack Nicklaus og Bubba Watson. De hjelper til og med til ved å løfte venstre hæl i baksvingen (høyre for venstrespiller Bubba Watson.)  Med løfting av hæl og god hoftevridning får skuldrene rom til å utfolde seg fritt slik at du få mulighet for å slå gode og ikke minst lange slag”.  Så nå vet vi dét, og takker så mye.

Med sommerhilsen fra
Guillem
guillemno@gmail.

0 comentarios :

Publicar un comentario