viernes, 12 de septiembre de 2014

Folk jeg møtte på veien


Harlekin på reisefot

Vi er på sommertur i Danmark og har tatt pause  på en rasteplass. Sitter i bilen  og ser utover den solglade dagen.  Bak oss ser vi små hytter og foran oss ligger et svært område med irrgrønt gress og speiler seg i sola. Riktig en fredens plett.
Men plutselig setter vi oss opp i setet og gnir oss i øynene. En hærskare med VW Polobiler i muntre primærfarger kommer trillende i gåsegang inn på rasteplassen. Nærmere og nærmere. Minst 30 av dem. Bare noen meter fra Volvo´n svinger plutselig hele gjengen til høyre og parkerer unisont bare noen meter fra oss... Vi er nettopp blitt vitne til pitstop nr. 3 i årets Harlequinade samling.

Polo Harlequin på Tur
Et slikt syn vil vi se nærmere på, så vi tar en spasértur for å iakta dette fargeglade sirkuset. En av bilene har norske nummerskilt og slik er det vi blir kjent med  Peder Andersen fra Stavanger.  Peder er glad i å prate om Polo Harlequins så vi setter oss sammen på en benk i le for vinden.  Her forteller han at de har folk som kommer kjørende fra Danmark, Norge, Spania, Frankrike og England for å være med på de årlige Harlequin samlingene. Bilene treffes hvert år og hvert år kommer det nye Polobiler til. Men nesten ingen er til salgs, sier Peder.. 

Det ser ut til at eierne holder på sin gamle Polo med kjærlighet og omhu. For hele denne store  gjengen med biler er såvidt vi kan se i veldig bra stand.
Hvordan de uorganiserte, glade Polo-Harlequin-entusiastene kom igang tilhører fortiden, men de fant hverandre for syv år siden og ble enige om å møtes én gang hvert år og det har de gjort siden.  Idag er vi en livssterk gruppe som alle ser fram til neste treff, sier Peder Andersen. Og årets treff er en rundreise i Danmark.

En tøff jobb
Peder Andersen jobber som elektriker på platform i Nordsjøen. Det har vært arbeidsplassen hans i de siste tolv årene og han kan fortelle om orkaner som blåste så du følte at nå sliter platformen seg!   Eller hyggelige minner, om litt vemodige julekvelder hvor Santa Claus landet på platformen, ikke med slede og reinsdyr, men med helikopter!
Peder beretter om det tøffe livet på en oljeplatform og sier med et  smil at det er fint å ha Harlequin og de mange gode vennene der. Gjennom denne gjengen har jeg fått venner i mange land, smiler han. Jeg får ofte invitasjoner til å kjøre og besøke en annen Polo Harlequin og siden jeg til tider har fri over lengre tid, har jeg flere ganger tatt en tur.
Et par Polo Harlequin eiere har også besøkt  Peder Andersen og kona hans i Stavanger.

Trang fødsel!
Da et par bil-designere hos VW først presenterte ideen om å male om noen av VW Polo bilene, og viste fram den første fargesprakende, uhøytidelige Polo Harlequin, - Ja, da reagerte den konservative VW-ledelsen kraftig og kom med uttalelser som ”Hippiebil”, ”bil for småunger” og ”det rene fargesammensurium”. Men designerne seiret tilslutt og så kom VW ut med en spesiell Polomodell:  Harlequin.

Bilen ble første gang  presentert på London Motor Show i 1994 og ble mottatt med glede av engelskmennene. Derfor er det den engelske presse  som har æren for at denne uortodokse, fargeglade bilen ble en slik suksess og den gikk i produksjon bare noen måneder etter Motorshowet i England,  på Folkevognfabrikken i Wolfsburg.
Alle Polo Harlequin-bilene er malt i fire primærfarger: rød, gul, grønn og blå! ( Se bildet.) Og enda bedre: Ingen av dem er like. De ble produsert i et begrenset antall over to år til 1997 og så var det slutt. Ialt ble det laget 3.800 slike Polo Harlequin biler og 2.100 er registrert i The Official Polo Harlequin Club, som igjen har klubber i mange land. Peder Andersen fra Norge forteller at noen Poloeiere har fått malt bilene sine i samme farger som Harlequinmodellene, men de blir ikke akseptert og er heller ikke velkommen på de årlige treffene.

Vi er ikke sprø!
Vi tar en prat med eieren av en annen slik fargeklatt: Mogens Pedersen fra Aalborg. Mogens mener også at de fleste bileiere tar sin bil  meget alvorlig. Han har studert sin Polo Harlequin og kan fortelle at fargene er nøye avpasset: De heter Chagallblå, Pistachegrønn, Lynrød og Plommegul. Polo´n har støtfangere foran og bak pluss stort bagasjerom med klapp-panser foran og bak, mye likt en vanlig Folkevogn. Den kom med fire motorer og 5 gir. Én motor på 1000 cc, en på 1400 cc, en på 1600 cc og en på 1900 cc. Fra 1996 kunne du også få Polo Harlequin med automatgir. Prisen på en slik Polo da den først ble introdusert i 1994 var fra 10.000 til 12.500 Euro. Og det var jo, ganske dyrt den gangen sier  Mogens Pedersen.

Vil du vekke oppsikt?
For de fleste bileiere er idéen om å kjøre rundt i en slik  firefarget kjerre helsprø. Det kunne bli et mareritt som ville vekke den sølvgrå eieren klokka 4 om morgenen og få ham til å kaldsvette, ler Mogens. Skrekk og gru!  Men tro meg eller ei, sier han. For rundt 3800 mennesker rundt på jorda er en slik Harlequin bil både vakker og festlig. Hvordan jeg vet det? Fordi hele opplaget til VW ble solgt og det finnes 3.800 mennesker som kjøpte denne fargeglade Polo Harlequin mellom 1995/-97. Og mange av oss er idag venner og treffes hvert år.  Sånn er det!

Trafikkbildet, - et trist syn, eller?
Siden nesten alle biler i dag  er enten svarte, hvite eller sølvfarget kan du tenke deg hvilken oppsikt denne multi-colour Folkevognen gjorde på verdens ledende bilshow. The Daily News skrev med et stort fargefoto av Harlequin på første side, at dette var en bil for dem som aldri var blitt voksne, men hadde beholdt gleden over fargeglade ting.  The  Morning Times mente at folk i denne bilen ville få utløp for sin glede over farger. Og Morgenavisen i Danmark mente at VW fabrikken hadde blitt inspirert av blokkene til LEGO.
Men  så er det tid for Peder og Mogens og alle de andre fargeglade å trille videre.
Neste pitstopp, forteller de meg er Ålborg hvor de  blant annet skal besøke Den kjente Aquavita fabrikken. Så bærer det sørover til Aarhus hvor de skal besøke det verdenskjente folkemuseet: Den Gamle By. Bon Voyage, Harlequin!

Hvem er så denne Harlequin?
Han som VW´s Polo er oppkalt etter? Jo, helt siden det 12. århundre har de i Italia spilt en pantomime-komedie med tre hovedpersoner: Harlequin, en ung mann kledd i mange, muntre farger og meget forelsket.  Hans venninne: Columbine som også er meget forelsket. Pierrot, tjeneren til Harlequin, - en klossete fyr som stadig skaper problemer. Kledd i hvitt med en stor hatt.  Det sentrale tema i alle slike Commedia del Arte forestillinger er kjærlighet med forviklinger. Men det ender alltid med happy ending. Hvis du har vært på TIVOLI i København, så har du kanskje sett Commedia del Arte forestillingen som spilles på Påfuglteatret.  Her er alltid hovedrollen den samme Harlequin.

0 comentarios :

Publicar un comentario