lunes, 30 de septiembre de 2013

Broderkrigen i Spania sett i dagens lys

Man sier at syv er et lykketall, men ikke alltid. Nå er det 77 år siden den spanske borgerkrigen startet, utvilsomt en av de ulykkeligste hendelser i nyere spansk historie!

Ennå i dag er det mange spor etter den! Ufred mellom delstatene samt sterk nasjonalisme i Katalonia og Baskerland, er et resultat av det som folket gjennomgikk i Broderkrigen fra 1936 - 1939.  Likeledes ble den sterke nasjonalismen i delstatene og deres mistro til Madrid forsterket pga av krigen.  Jeg skal ikke her ta frem de historiske fakta; -  Aktuelt Spania har jo en eminent historiker som tar seg av den jobben.  Dette blir mer en politisk analyse av situasjonen og årsakene til krigen. Pluss en interessant observasjon: Flere statsvitere mener at dagens Spania med den sittende regjeringen har flere likhetspunkter med den brune, reaksjonære høyrefløyen til Spania i 1930 årene! Ingen positiv observasjon.
Hvis det ligger en kjerne av sannhet i dette så er det kanskje fornuftig å se litt på hva som utløste en slik fryktelig krig! Det var for å si det enkelt: Offiserkorpset, det katolske presteskapet, fabrikkeiere, storbønder og andre kapitalister; - disse  var alle redde for å miste sin posisjon og sine privilegier i et feudalt samfunn.  Spania, på denne tida,  hadde en stor befolkningsgruppe med proletarer: Fattige, eiendomsløse jordarbeidere og  fabrikkarbeidere; - mennesker som hadde lite å tape, men mye å vinne ved en endring av samfunnsstrukturen. De hadde valgt en radikal regjering som  så til Skandinavia hvor gjennomgripende  endringer i folks kår var igang på denne tida. Programmet til denne regjeringen var det nok  som ga støtet til borgerkrigen.
 

Nye tider i Spania.

I 1931 ble en ny grunnlov satt i verk. Denne loven  falt mange tungt for brystet, for den gikk inn for å omskape Spania til en moderne stat med demokratiske rettigheter for folket. Her ligger sikkert en av årsakene til Francos kupp.  Loven lovte å gi Spania en stat med et verdslig skolesystem uten innblanding av presteskapet, et demokratisk styresett og stemmerett for kvinner ble begge gjennomført.
Her er noen videre endringer fra denne loven:

  1. Latefundias er de enorme, privateide jordeiendommer som den dag i dag finnes i delstaten Andalusia..  Loven ga tillatelse til å ekspropriere disse landeiendommene, pluss å  nasjonalisere en rekke store bedrifter som telefon, elektrisitet og jernbanenettet. 
  2. Loven bestemte å skille stat og kirke og at statsstøtten til kirken skulle opphøre innen to år.  Jesuittlordenen ble oppløst og det ble lovlig for folk å bli skilt..
  3. Loven ga regjeringen tillatelse å kontrollere kirken, Guardia Civil og det militære. Disse etatene kom snart i sterk opposisjon til den valgte regjering. Som du klart kan se så rørte regjeringen ved flere hellige kuer. Derfor ble det i de neste åra framover stadige nyvalg, oppstander og polarisering mellom høyre og venstre. Den konservative fløyen mannet til demonstrasjoner og kamp mot den valgte regjeringen. Disse gatekampene, som de selv hadde fått i stand,  brukte høyresiden deretter for å vise at det i Spania nå var blitt lovløse tilstander. “Spania er i Fare” var et av slagordene fordi  de påsto at venstresiden ignorerte lov og orden.  Det siste valg på 40 år; - valget i 1936, endte med en knapp seier for  den radikale Folkefront, en koalisjon med partier på venstresiden. Middelklassen og kirken var nå redde for å miste sin makt etter at den nye grunnloven var vedtatt. I tiden etter valget i 1936  forberedte de militære sitt kupp ganske åpent! Den 17. juli 1936 startet Broderkrigen. Interessant er det å se at det  fascistisiske  Falangistpartiet bare fikk litt over 40.000 stemmer ved valget i 1936. Dette viser at Francos parti ikke sto særlig høyt før krigen. De hadde ingen representanter i regjeringen! Likevel ble det Spanias eneste politiske parti helt til 1975!

Dagens situasjon:

Den demokratisk valgte PSOE, arbeiderparti-regjeringen gjennomførte i 1980 årene en grunnlov med store endringer: Den katolske kirken mistet mye av sin makt. Dette er nå endret. Regjeringen Rajoy har tatt faget etikk ut av fagene i folkeskolen og gjeninnført religionsfaget med den katolske tro som den eneste  rette tro.  I en gallup forleden kom det fram at nesten 80% av befolkningen er imot gjeninnføringen av det katolske religionsfaget pluss at etikk som fag er blitt tatt ut av skoleplanen.Arbeiderpartiregjeringen bestemte at kirken og staten skulle deles og at kirken skulle få mindre penger. Denne loven er nå endret av Partido Popular og kirken nyter igjen de samme privilegier som før. Abort og homoseksualitet står ikke i Partido Populars program. Den liberale loven til arbeiderpartiet er nå tatt vekk. Partido Popular er i ferd med å forby begge deler, både abort og homoseksualitet.
Med nærmere 60 prosent arbeidsledighet blandt dem under 25 år og med skarpe endringer i lovverket, endringer som ikke har flertall i folket , er det for tiden en sterk murring rundt i hele  Spania.  Til jul blir det  to år siden den konservative PP regjeringen kom til makta og at det ikke blir grunn til å ønske God Jul, det er sikkert. Flere samfunnsvitere sier nå klart ifra at Rajoy´s spare- og innskrenkningspolitikk ikke fører fram. Men at planen fører til mere masseopptøyer og bråk, mener idag ganske mange.  Hvor vi da ender opp er ett godt spørsmål. Som den engelske økonom og sosiolog  B. Hammond sier i et intervju med EL PAIS:: “Disse unge menneskene, uten jobb og uten forpliktelser, har ingenting å tape ved å gå på barrikadene, og nå gjør de snart det!” (sitat slutt.)
Aktuelt Spania har hatt kontakt med et par spanske samfunnsvitere og bedt dem å kommentere dagens situasjon, nå i høst. Det gjennomgående tema synes å være at den konservative regjeringen Rajoy som ble valgt uten program og uten noen planer annet enn å kritiserere den sittende Zapatero regjeringen og love å få Spania raskt ut av krisen, noe de absolutt ikke har greid, denne regjeringen har nå fullstendig tapt spaniernes tillit, og korrupsjonen innen regjeringen har også mye av skylden for dette.  Men, sier samfunnsviterne, Partido Popular  sitter med absolutt flertall  og har to år igjen. Det store spørsmålet er hva som vil skje i de neste seks månedene.  Hittil har vi hatt stadige opptøyer og gateslag med vepnet politi som slår ned for fote.. En videreføring av nedskjæriner i helsevesen og skolevesen,  samt privatiseringen av landets sykehus, some er i full gang, har ført til dårligere helsetilbud og dårligere skoler.  Statsviterne mener at dagens situasjon i Spania er meget farlig og at en endring i regjeringens politikk må komme raskt hvis man vil unngå ytterligere uroligheter.
Som en av dem sa: Spania er et lappeteppe uten en sterk sentralregjering.  Derfor har enkeltstatene absolutt ikke noen sterk lojalitet til Madrid. Og man må ikke glemme at Spania har tradisjoner når det gjelder kupp og vepnet konflikt.  Siste: De siste ukene ser ut å vise at Spania langsomt har bedret sin økonomi og at arbeidsledigheten er i ferd med å synke. Hvis dette fortsetter kan mye av uroen dempe seg. Men tilliten til regjeringen er fortsatt synkende. Time will show.

0 comentarios :

Publicar un comentario