Selv om du er gitt opp i Norge, betyr ikke det at alt håp er ute. Brit Jorunn Aasland, selv sykepleier, har fått oppleve på kroppen hvordan norsk helsevesen kan fungere på det verste.
Den 70 år gamle seksbarnsmoren er tilbake i Spania for å gjennomføre den siste behandlingen mot kreftsykdommen som nesten tok knekken på henne. Hadde hun ikke selv tatt affære, er det store muligheter for at hun allerede ville vært død. Nå sitter hun foran oss, tilkoplet maskinen som tilfører kroppen den siste behandlingen med cellegift, men en frisk og fin ansiktsfarge. Svein Carlo Bjerke, den norske pasientkoordinatoren for skandinaver ved sykehuset, forteller om en pasient i en veldig skral forfatning som ankom sykehuset i mars. Da var hun utkjørt etter feilbehandling ved Drammen Sykehus, der de pukket på at hun hadde tarmkreft, og mottok cellegift i henhold til den diagnosen. Hennes familie, blant dem hennes datter, som selv er lege, hadde mistanke om at Brit var feildiagnosert, og krevde nye undersøkelser. Kort fortalt rant alle anstrengelser ut i sanden. Pasienten hadde tarmkreft og sånn var det med den saken.
Heldigvis har Brit en bror, John Haavardsvold, selv sykepleier og meddriver av Costa Blanca Nursing. Han ba søsteren prøve Hospital Clinica Benidorm, som er kjent for sin spisskompetanse innenfor kreftbehandling. Som sagt så gjort, familien satset sparepengene, og Brit kom til Benidorm i mars, hvor blodanalyse og CT straks ble igangsatt. Sykdomsforløpet gjorde at legene i Benidorm fattet mistanke om at svulsten måtte sitte en annen plass. 4. mai i år ble hun operert på Hospital Clinica Benidorm. Det ble raskt konstantert at legene i Drammen tok feil. Moderkreften lå i livmoren og ikke i tarmen. Legene fortalte at cellegiften hun hadde fått mot tarmkreft ikke virket mot kreften i livmoren, snarere tvertimot, hun ble bare dårligere. Etter flere runder med cellegift er kreften forduftet, selv om legene ikke kan “friskmelde” henne før etter 5 år.
Man kan bli rystet av å lese gjennom hennes sykejournaler fra Drammen Sykehus. Diagnosen er stadig vedheftet svevende betegnelser som “sannsynlig” og “antatt”, ord som til fulle bekrefter at legene langt fra var skråsikre på diagnosen. Brit er naurligvis oppgitt og skuffet over at de samme legene viste så liten vilje til å gå videre med nye omfattende undersøkelser. Selv om Drammen Sykehus etter en artikkel i VG, “la seg flate”, skinner det likevel igjennom “at de gjorde det beste de kunne”. For pasienten låter jo ikke dette særlig tillitsvekkende. I Drammen sier sykehuset at man ikke ga opp pasienten, men Brit har et helt annet syn på den saken. Hun fikk til slutt utlevert mengder med morfin og paralgin mot smerter, til tross for at hun da ikke hadde store smerter. Svaret hun fikk var at “dette er forebyggende”.
At denne historien ender som en solskinnshistorie , kan hun takke legene i Benidorm for. At hun har sterke synspunkter på norsk helsevesen, er lett forståelig. Hun har lagt ut hele familiens sparekonto for å redde livet. - Men hva skal man med penger, hvis man ikke har livet, som hun sier. Sett på bakgrunn av at hun ble feildiagnosert er det naturlig at hun får sine utlegg tilbake. Om noen uker vil resultatene av den siste cellegiftbehandlingen på Hospital Clinica Benidorm foreligge. Akkurat nå ser alt veldig lyst ut.
Heldigvis har Brit en bror, John Haavardsvold, selv sykepleier og meddriver av Costa Blanca Nursing. Han ba søsteren prøve Hospital Clinica Benidorm, som er kjent for sin spisskompetanse innenfor kreftbehandling. Som sagt så gjort, familien satset sparepengene, og Brit kom til Benidorm i mars, hvor blodanalyse og CT straks ble igangsatt. Sykdomsforløpet gjorde at legene i Benidorm fattet mistanke om at svulsten måtte sitte en annen plass. 4. mai i år ble hun operert på Hospital Clinica Benidorm. Det ble raskt konstantert at legene i Drammen tok feil. Moderkreften lå i livmoren og ikke i tarmen. Legene fortalte at cellegiften hun hadde fått mot tarmkreft ikke virket mot kreften i livmoren, snarere tvertimot, hun ble bare dårligere. Etter flere runder med cellegift er kreften forduftet, selv om legene ikke kan “friskmelde” henne før etter 5 år.
Man kan bli rystet av å lese gjennom hennes sykejournaler fra Drammen Sykehus. Diagnosen er stadig vedheftet svevende betegnelser som “sannsynlig” og “antatt”, ord som til fulle bekrefter at legene langt fra var skråsikre på diagnosen. Brit er naurligvis oppgitt og skuffet over at de samme legene viste så liten vilje til å gå videre med nye omfattende undersøkelser. Selv om Drammen Sykehus etter en artikkel i VG, “la seg flate”, skinner det likevel igjennom “at de gjorde det beste de kunne”. For pasienten låter jo ikke dette særlig tillitsvekkende. I Drammen sier sykehuset at man ikke ga opp pasienten, men Brit har et helt annet syn på den saken. Hun fikk til slutt utlevert mengder med morfin og paralgin mot smerter, til tross for at hun da ikke hadde store smerter. Svaret hun fikk var at “dette er forebyggende”.
At denne historien ender som en solskinnshistorie , kan hun takke legene i Benidorm for. At hun har sterke synspunkter på norsk helsevesen, er lett forståelig. Hun har lagt ut hele familiens sparekonto for å redde livet. - Men hva skal man med penger, hvis man ikke har livet, som hun sier. Sett på bakgrunn av at hun ble feildiagnosert er det naturlig at hun får sine utlegg tilbake. Om noen uker vil resultatene av den siste cellegiftbehandlingen på Hospital Clinica Benidorm foreligge. Akkurat nå ser alt veldig lyst ut.
0 comentarios :
Publicar un comentario