Utviklingen fra førstemann kom ned fra trærne og reiste seg på to for vel 4 millioner år siden, han de kalt for Ardipiticus Ramidus, og fram til dagens mennesker av slekten Homo sapiens, sapiens Cro Magnon, har vært lang og innviklet. Hvordan arkeologene har funnet ut av det alt sammen er litt av en gåte, ikke minst fordi det stadig dukket opp nye funn som kullkastet gamle teorier.
I vår tid er det de to grenene, Neanderthalerne og vår gren, som har vært i søkelyset. Spørsmålet om hvorvidt disse grenene har hatt noen nærmere forbindelse med hverandre har stått i sentrum. Dette er ikke bare et interessant spørsmål i seg selv, men det er også spennende å følge arkeologenes teorier og arbeid med å finne det rette svaret, etter de funnene som blir gjort.
Det aller første funnet av en Neanderthaler ble gjort i Tyskland 1856. Til å begynne med trodde man at Neanderthaleren var vår stamfar siden han på mange måter var så lik oss. De mente at om en Neanderthaler hadde blitt kledd opp med dress og slips, ville han uten vanskelighet ha kunnet stikke seg bort i en flokk med nåtids mennesker. Men, så kom det inn den ene meldingen etter den andre fra hele Europa, om over 100 nye funn, av denne mennesketypen, og man ble snart klar over at vi ikke tilhørte samme rase, men at vi muligens hadde samme ”far”. På et bestemt punkt måtte typen Homo Ergaster ha delt seg i to grener, der den ene førte til Neanderthalerne og den andre til vår gren. Arkeologene spekulerte en stund på dette ,og mente det måtte eksistere et manglende mellomledd for å få denne teorien til å stemme. Ikke lenge etterpå leste jeg at dette manglende mellomleddet faktisk var funnet nord i Atapuerca, nemlig en mann de kalte Homo Antecessor og som var ca 8-900 000 år gammel.
Gjennom de siste 30 årene har man stadig gjort nye funn som har gitt - og etter hvert endret- svarene på alle spørsmål om disse to grenene etter Homo Antecessor. For det første fant man at Neanderthalerne levde i syd-Spania for ca. 40 000 år siden, og altså stort sett på samme tid som vår slekt. For det annet fant de at deres hjerne hadde omtrent samme mål som vår hjerne, og at de derfor langt på vei var like intelligente som oss. I tillegg var de mer tilpasningsdyktige overfor natur, vær og vind, enn oss. Arkeologene mente også å kunne slå fast at Neanderthalerne av en eller annen grunn forsvant fra landet for ca 30 000 år siden, noe som altså betød at de to rasene levde samtidig gjennom rundt 10 000 år. Naturlig nok dukket det derfor opp to vanskelige spørsmål: ”Hendte det noen gang at de to gruppene fikk felles unger? og, - hvorfor forsvant egentlig Neanderthalerne ”? Til å begynne med ble en hver spekulasjon om felles avkom avvist som utenkelig på grunn av forskjellig ADN.
Ettersom tiden gikk dukket det stadig opp nye funn, og nye undersøkelser ble gjort som rokket ved tidligere teorier. DNA resultatene viste ikke lenger til en absolutt forskjell mellom Neanderthalere og oss, men at 2 % av genene var identiske. Det var ikke mye, men likevel nok til at felles unger ikke lenger var en umulig tanke. Spørsmålet om hvorfor den andre grenen forsvant totalt, sto imidlertid fortsatt ubesvart, og så vidt jeg vet har de enda ikke funnet et plausibelt svar på det spørsmålet. En ting kunne de i alle fall slå fast i følge funnene, nemlig at de to gruppene måtte ha levd sammen i fredelig sameksistens.
I Portugal 1998 fant arkeologene en dag rester etter en lite barn, og da de undersøkte barnets DNA fant de spor etter både Neanderthaler og Homo Sapiens. Det rare var bare at dette barnet var 24 500 år gammelt, og levde altså over 6000 år etter at Neanderthalerne var forsvunnet. Den portugisiske arkeologen Zilhao forklarte dette slik: ”Det moderne mennesket som forlot Afrika på samme tid som Neanderthalerne og befolket Europa, for en viss del var hybrider av begge gruppene”. Videre fant de at formen på kraniet viste kjeveben som hørte til den ene slekten, mens kroppen hørte til den andre slekten. Dette mente de derfor var bevis på felles avkom.
I 2003 deltok Zilhao på en verdensomspennende kongress for antropologer i Oviedo der han understreket at disse sporene umulig kunne tydes annerledes enn at det måtte ha vært en blanding av slektene. Likevel lå tvilen der, var det egentlig nok bevis, eller indisier, på at slik blanding virkelig hadde skjedd? Ekspertene var ikke helt enige, noen, bl. a Aguirre i Atapuerca, mente fullt og fast at det ikke lenger kunne være tvil: En blanding måtte ha skjedd den gang begge artene levde sammen i Spania. Men, som den ekte vitenskaps mannen han var, understreket han at man måtte fortsette å undersøke mulige spor som støttet den ene eller andre teorien.
Så sent som i 2008 fant ekspertene enda noe nytt takket være DNA undersøkelser som viste at forskjellen mellom Neandertalerne og oss er atskillig større enn mellom nåtidens forskjellige raser på jorden, noe som sier oss at det er like lite sannsynlig at vi stammer fra Neanderthalerne som at vi nedstammer fra noen av dagens mange raser på jorden.
I februar 2013 ble det publisert enda nyere funn basert på C-14 undersøkelser av Neanderthalere funnet i Guadalajara og i Malaga området, og som regnes for de absolutt siste Neanderthalere i Europa. Resultatet av de nye undersøkelsene forundret hele den vitenskapelige verden som i alle år hadde regnet med at de siste hadde forlatt Europa for 30 000 år siden. Nå ble det klart at de hadde forlatt Europa allerede for 45 000 år siden, altså hele fem tusen år før Homo Sapiens dukket opp i Europa! Med andre ord, det hadde aldri vært noen sameksistens mellom Neanderthalere og Homo Sapiens her i Europa, og følgelig må alle arkeologiske bøker fra prehistorien omskrives. Ingen av de gamle teoriene og spekulasjonene har lenger noen gyldighet.
Hele denne historien viser med all mulig tydelighet hvor vanskelig det er å komme med bombastiske uttalelser om noe som helst innen arkeologien. En gang var man sikre på at Lucy var vår stammor, men ikke nå lenger, siden man fant at utviklingen ikke kunne ha gått bakover; en annen gang mente man at Neanderthalerne ikke kunne snakke fordi de manglet et bestemt ”taleben”, men ikke nå lenger, etter at talebenet ble funnet i Tyskland. Slik kunne jeg ha fortsatt og nevnt opp det ene etter det andre alt etter de nyeste funn. Med andre ord, la oss være klar over at enhver teori bare er gyldig inntil man finner bevis for noe annet, og at vi må være åpne for å endre syn dersom slike fakta dukker opp.
Å være arkeolog kan neimen ikke være enkelt!
0 comentarios :
Publicar un comentario