lunes, 31 de marzo de 2014

Rekordår med tretti glade konfirmanter i Minnekirken




De norske skolene har nå rekordstore elevkull i og derfor er det også i år et rekordstort antall konfirmanter i Sjømannskirken. De fleste kjenner hverandre fra før og det er derfor en god og sammensveiset gjeng som møtes på kirkesentret til konfirmantundervisning annenhver torsdag.  Sjømannspresten Jo Inge Bolstad leder det hele.
En dag snakker vi med ham om konfirmantene og livet uti det Spanske. Jo Inge forteller selv: Konfirmasjonen er annerledes i dag enn den var før i tida. Mens det før var konfirmantene som bekreftet sitt dåpsløfte, og ble overhørt på kirkegulvet om bibelsteder og salmevers, så er det i dag Gud som  bekrefter konfirmantene. Det er opplæring i å tro og det blir mer konfirmantenes eget valg i dag. De må delta i et visst antall gudstjenester. De må lese bibelen og delta i nattverd og andre kirkelige handlinger. De må synge salmer og vise engasjement. Jeg stiller dem spørsmål som de må tenke over og svare ja, nei, eller vet ikke  på. Spørsmål som: sex før ekteskap, drikking av alkohol,  og liknende aktuelle spørsmål. Å delta i gudstjenesten i Minnekirken  går på omgang blant konfirmantene og her får de en innføring i kristen tro og lære. Jeg merker på konfirmantene at de utvikler seg på den tida de går her i  Kirkesentret; - både  fysisk og mentalt. De lærer å kjenne seg selv og de andre i gruppa, de lærer å hjelpe andre og ta ansvar. Til slutt må de holde sin egen gudstjeneste. Jeg føler at det ikke lenger er så mye foreldrepress eller at de får en masse gaver og penger som ligger bak det å la seg konfirmere. I dag er dette mer frivillig og de tror virkelig på det de gjør. De har sine verdier og er veldig opptatt av bud som du skal ikke drepe, du skal ikke stjele du skal ikke lyve.
Vi har reist bort på to turer med konfirmantene i år, en weekendtur til Malaga og en tur til London hvor vi overnattet i den norske Sjømannskirken. De ryddet ut benkene og så lå vi på madrasser på kirkegulvet. Vi fikk sett mye og gikk på gudstjeneste i Westminster Abbey. Et annet høydepunkt var Musikalen Les Miserables og her brukte jeg dette temaet til å snakke om å hjelpe andre og ikke å dømme dine medmennesker. Victor Hugo som skrev denne boka for rundt to hundre år siden, snakker om nåde, håp og kjærlighet. Som Victor Hugo også sier: Å elske en annen person er å se Guds ansikt, forteller Jo Inge Bolstad.
Vi har konfirmasjonen her på Palmesøndag,  fordi familiene da har fri og kan reise ned hit og delta. I Minnekirken blir det ikke plass til alle denne søndagen, så vi har måttet dele opp det hele: Den vanlige gudstjenesten vil bli holdt ute på festplassen på Solgården og konfirmantene med familie vil holde sin gudstjeneste inne i Minnekirken. I dag konfimerer rundt 70% av ungdommen seg, flere på Vestlandet enn på Østlandet.

Tilslutt spurte vi Sjømannspresten om hvordan kirken virker her i Spania. Sjømannskirken  har en stor oppgave, sier Jo Inge. Minnekirken i Vilajoyosa er fylt hver søndag. Vi har her en viktig sosial oppgave nettopp fordi folk i utlandet trenger et anker, et sted hvor de kan føle at de hører hjemme. Vi er en kirke i verdens hverdag og vi  prøver å gi vennskap og trygghet til folk som kommer ned fra Norge og kanskje ikke snakker spansk. De tar ofte kontakt med Sjømannskirken. Vi gir en tilhørighet  til et lite norsk samfunn i utlandet.
Men jeg håper ikke at vi isolerer oss, det er ikke meningen.  Vi bygger bro til det spanske samfunnet. Et godt eksempel på det er Callosaprosjektet hvor Sjømannskirken hver måned gir penger til innkjøp av mat til de trengende. Vi har hatt den katolske presten, fra Callosa, med oss til gudstjeneste i Minnekirken hvor han leste evangeliet på spansk og vi har flere ganger vært med opp til Callosa og hjulpet til med å bære maten inn på kirkelageret, forteller Jo Inge. Grupper av konfirmanter har også flere ganger vært med opp til Callosa og deltatt i aksjonen.
I Norge har vi i dag fem eller flere  forskjellige religioner og kirke og stat er adskilt. Det betyr derfor at Norge ikke lenger regner seg som et land med kun den Evangelisk Lutherske Kirke. Vi har derfor ikke lenger en statskirke.


0 comentarios :

Publicar un comentario