Ja, det er i hvert fall det inntrykket vi sitter igjen etter at vi forleden tok for oss et av disse golfbladene. Språkbruken alene fikk oss til å tenke de gamle ”medisinmenns” mumling. Og mikser vi dette sammen med ”placeboeffektene” vi omtalte i forrige nummer vedrørende utstyrskjøp, kommer vi fort tilbake til utgangspunktet for golf.; nemlig, at man skal spille ballen som den ligger og banen slik den er. At noe så enkelt kan gjøres så vanskelig? Dette fikk oss til å tenke han som sa at ”livet er såre enkelt. Det er bare menneskene som gjør det så forbannet vanskelig”. Går vi videre og tar med at det i golfreglene setter for eksempel begrensning på hvor langt en ball tillates gå, kan man begynne å undres på hva alle ”honørordene” om hvilke køller man bare må ha for å bli bedre, er til.
Og når det gjelder det ovenstående sitat fra golfreglene, så kan ikke dette tolkes på annen måte enn at ”ballplassering”, for eksempel, egentlig er en oppfordring til å ”jukse” litt, snarere enn å spille i golfsportens ånd. Det står i sammenhengen også at for å gjøre hva som er ”fair”, må man å kunne golfreglene. En oppfordring vi gjerne bringer videre nok en gang.
Og så må vi ha det litt moro.
I golf finnes det et utall måter å regne poeng og/eller andre handicaptellende rariteter på. En av de siste ble praktiserte forleden; nemlig, å regne antall slag per euro. Og de tre beste svensker denne dagen, fikk følgende ”score”: Janne 3,36 slag/euro, Olle 2,32 og Ville 1,84. Regner man dette over i pris i euro per slag, ble det: Janne med 0,29 euro/slag, Olle 0,43 og Ville 0,54. Da ser man fort hvem som fikk mest for pengene denne dagen. Og da er det bare å regne ut, eller gjette, hvem av disse tre som spilte best. Det blir fort dyrt å spille bedre enn sitt hcp for å si det på den måten. Så er det flere som har kommet på andre eller flere måter å gjøre sånt på, ser vi gjerne at man deler det med oss andre. Neste gang har ovennevnte gruppe tenkt at alle deltakere skal spille fra hcp 36. Også en morsom variant som vi har omtalt tidligere.
Kjempetilbud – Grip sjansen!
På denne tiden av året flommer det nesten over av gode og rimelig tilbud på mange baner. For ikke å si de fleste. Det siste tilbudet vi fikk via det spanske golf forbundet forleden, var spill på tre mesterskapsbaner; nemlig, Valderrama, La Reserva (Sotogrande), Sotogrande og The San Roque Club. Alle disse er baner de fleste drømmer om å få spille på en eller annen gang i livet. Tilbudsprisen for å spille på alle fire inklusive buggy, var 710 euro. Altså 177,50 euro per bane. Dette står i rimelig sterk kontrast til vårt område, hvor spillere klager når de må betale 39 euro. Men det er klart, er man vant til å betale 14 euro for et glass øl slik man kan oppleve å måtte betale i Portobanus, er vel 177,50 også akseptabelt skulle vi formode. Så la oss ikke fortelle til noen om prisnivået her på kysten. Tør ikke tenke på den dagen da baneeierne her i området finner ut at de kan doble prisene, miste 40 % av kundene, og likevel sitte igjen med høyere inntekt med ditto bedre plass både til spillere og banemannskap såvel som mindre slitasje på banene som resultat. Tenk så avslappende. For ikke å snakke om det forretningsmessig fornuftige.
Det blir mange baner etter hvert.
Tenker ikke på antall baner som bygges, men det antallet man har spilt på. Selv uten å kaste seg på alle tilbudene. En liten oppsummering så langt husk’n rekker før vi denne sommeren drar til Irland og Skotland for å spille noen runder, viste at det så langt i ”karrieren” har blitt 46 baner i Spania, 14 i Norge, 6 i Sverige, 4 i USA, og 1 i Dubai. Til disse kommer altså nå i juli, 2 i Irland og 3 i Skotland. Og som en avslutning på turen til Skotland, skal vi overvære siste dag av ”The Open Championship” med tribunekapasitet på ca. 20.000 rundt omkring på banen. Selv om det å være marshal på Open España som gikk på El Saler her nå i april var en opplevelse, ser vi ikke bort fra at The Open Championship” tross alt vil ha en litt annen dimensjon.
Velkommen etter
Når vi leser i Dagens Næringsliv artikkelen om golf som en sunn aktivitet, kan vi bare si ”velkommen etter”. Pussig noen ganger hvor lang tid ting kan ta før det når frem. For det første er det logisk at det å bevege seg i friluft gir en positiv helseeffekt. I tillegge finnes publisert mengder av vitenskapelig materiale over emnet. Men nå har altså slik ”forskning” også nådd Norge. Det som forundere oss, er hvordan alle slags undersøkelser nå skal hete ”forskning”. Det har liksom blitt med dette som med så mange andre floskler i tiden; ordene har mistet mye av sin betydning og mening. Men altså nå, og vi sakser: ”- Golf er en undervurdert helsekilde. - Helsegevinst med golf er mange”. Og så kommer rosinen i pølsen som vi skrev om her i disse spalter allerede i 2010. At vi ikke skrev om dette tidligere, har sin enkle begrunnelse i at disse sider ikke fantes tidligere. Men som sagt, en god ting kan ikke sies for ofte, så vi gjengir hva vi leste: ”- svensk studie av 300 000 golfere som viste at golf øker levetiden med fem år, uavhengig av kjønn, alder eller sosial gruppe man kommer av, med størst effekt blant de med lavest inntekt og utdannelse.” ” - viser også til andre studier som har avdekket at golf to til tre ganger i uken senker det totale kolesterolnivået, øker det gode kolesterolet HDL, reduserer det dårlige kolesterolet LDL, samt forbedrer kondisjonen, reduserer vekt, midjemål og fettmasse”. ”Selv om golf er en idrett med moderat intensitetsnivå, er en golfrunde likevel å regne som en fullverdig treningsøkt. En studie i juleutgaven av anerkjente British Medical Journal ble det konkludert med at de som de som engasjerer seg i idretter med høy kardiovaskulær intensitet, blant annet sykling og roing, ikke hadde noen ekstra fordel på levelengde sammenlignet med å spille golf og andre idretter med lav kardiovaskulær intensitet. Studien konkluderte med at den langvarige helsegevinsten stopper, og til og med kan reduseres om man løper mer enn 32 kilometer i uken. I følge studien har en golfrunde like positiv effekt på levelengden som en sykkeltur på 16 mil”. Det varmer å lese at ”forskningen” har når det gjelder treningsmetoder og intensitet (endelig) har oppdaget det noen av oss andre har praktisert mer enn 50 år! Så da er vi der igjen, med det at man ikke behøver ”å tenke nytt - når det holder med å tenke - - -”. Det er derfor vi for egen del sverger til trappeløp som treningsmetode. Et intenst løp opp153 trappetrinn gir mer enn 3,5 time på skogsbilveier.
Velkommen etter!
Ha en fortreffelig sommerferie.
