Villajoyosa på turistjakt

Mens nabobyen Benidorm utviklet sin turisme helt fra 1950 tallet, var Villajoyosa fornøyd med sine sju sjokoladefabrikker, en fiskeflåte bestående av 80 fartøyer og eget jordbruk. Først nå, mange tiår senere, byr byen seg frem for turisme.

Det skyldes et sterkt behov for å utvikle byens næringsliv. Nå har byen bare tre sjokoladefabrikker og kun et tyvetalls fiskebåter igjen. Derfor trenger Villajoyosa arbeid til flere av sine mer enn 30 000 innbyggere.

Ifølge byens ordfører, Jaime Lloret, tilbyr de turistene ro og fred, kulturelle opplevelser og 14 kilometer med sandstrand.

• Dessuten har vi massevis av solrike dager og et klima dere ofte lengter etter, smiler Lloret. Han er født og oppvokst i byen, og har hele sin familie her. Derfor kjenner han alle byens fasetter.

• Vi ønsker oss spesielt norske turister fordi de er kultiverte, velutdannede og ofte velstående, sier han. - Flere nordmenn har allerede kjøpt seg hus i gamlebyen her og rehabilitert dem. Nordmennene virker å like det livet vi lever her, og mange av dem integrerer seg på en god måte.

Helseturisme

Ifølge ordføreren har byen tradisjonelt sett ikke brydd seg særlig om turistene. De, som ville jobbe i den bransjen, fant seg lett arbeid i Benidorm. Men han ønsker ikke at Villajoyosa skal konkurrere med Benidorm. – Nei, sier han, vi skal komplementere det nabobyen har å by på.
Byens myndigheter samarbeider allerede med de norske helseinstitusjonene, Vista Mar og Solgården om å styrke helsetilbudet i byen. Ifølge felles planer ønsker man å bygge opp et norsk sykehus som hovedsakelig vil kunne tilby rehabilitering. Dessuten ønsker man å grunnlegge en sykepleiehøgskole hvor sykepleiere kan videreutdanne seg.

• Slik kan Villajoyosa bli et attraktivt sted også for helseturisme, sier Lloret. Han innser at kommunen må samarbeide med det private næringslivet og nevnte institusjoner for at man skal kunne nå disse målene. – Vi kan hjelpe til og legge til rette, sier han, men vi trenger ekstern finansiering. 

Likevel ønsker han ikke noen eksplosiv turisme i byen. Planen er å øke antall hotellsenger fra 700 til 2000. Villajoyosa har i dag tre hoteller. Lloret ser for seg at byen kan romme to hoteller til uten å miste sitt særpreg.  

Stor utstilling 2014

Villajoyosa er en gammel by. Opp gjennom historien har kjente folkeslag erobret den i tur og orden; først fønikere, så romere, senere korsfarere og muslimer eller «moros» som spanjolene kaller dem. Alle har de etterlatt seg minnesmerker, for eksempel Sant Josefs tårn tre kilometer øst for byen. Tårnet stammer fra romernes tid i området. Dessuten kan man se den gamle muren rundt gamlebyen og dens kirke. Dessuten arrangerer byen fortsatt festivalen «Moros y Christianos» til minne om da de kristne vant byen og Sør-Spania tilbake.
Men en spennende fortid gir ikke nødvendigvis levebrød for dagens innbyggere. Derfor planlegger kommunen en stor utstilling sommeren 2014 som skal speile byens historie. Det skal være et samarbeid mellom ulike museer i byen og bli del av en kulturell vandring gjennom dens sentrum. Blant annet skal Valors sjokolademuseum inngå som en del av utstillingen. 
 

Dykketurisme

Byens tradisjonsrike havn gir også grunnlag for ulike sportsaktiviteter som seiling og kajakkpadling. Like utenfor kysten ligger det et gammelt vrak fra romersk tid. Vraket ligger på ca. 25 meters dyp og skal inneholde flere beholdere som romerne fraktet ulike varer i. Denne måneden sender man dykkere ned for å undersøke vraket og mulighetene for å starte dykkerturisme dit. Planen er å tilby dykkere å besøke vraket fra og med neste sommer. 
 

Read More

Med ett ben i Spania og ett i Norge

Selv om Spania regnes for å være nordmenns andre hjemland, er både spanjoler og nordmenn mest sentrert om egen kultur, og begge har tendens til å se ned på den andres levesett. Det hevder Pablo Sbertoli. Han vet hva han snakker om.

 

Pablo ble født i Argentina av katalansk mor og italiensk far, vokste opp i Barcelona, studerte både i Spania og Norge. Senere giftet han seg med en norsk misjonærdatter. Sammen har de levd i flere afrikanske land, Norge, Frankrike og nå Spania. Det har gitt inngående innsikt også i samspillet mellom spansk og norsk kultur.

Det kulturelle paradoks

 - Individuelt sett er nordmenn preget av Janteloven, sier Pablo. – Du skal ikke tro du er noe, at du har noe å gi andre. Likevel mener nordmenn de er suverene på et kollektivt nivå. Det er som kjent typisk norsk å være god.

I den spanske kulturen er forholdet stikk motsatt. Spanjolene har stor tillit til egne evner og beskjedenhet er en dyd de klarer seg godt uten. Men blir de bedt om å yte noe sammen, da blir det ofte rot. Pablo smiler litt oppgitt. – Tenk hva disse kulturene kunne lært av hverandre. I stedet rister spanjolene på hodet av disse «vikingene», mens nordmannen tenker sitt om disse høyrøstede søreuropeerne som helst vil få ting gjort «mañana».

Likevel forsvarer Pablo spanjolene i deres økonomiske krise.  - Det hadde vært like ille, om ikke verre, i Norge, dersom de ble utsatt som de sammen økonomiske mekanismene som Spania, mener han.  - Norge kan styre unna krisen fordi landet har en liten befolkning og dessuten flyter det i olje.

Utålmodighet og skepsis

Pablo er direktør for Solgården med både spanske og norske ansatte. Bedriften drives etter spanske lover og regler, mens dens styre består av nordmenn. Pablo innrømmer at denne samhandlingen byr på utfordringer. – Ofte møter nordmenn og spanjoler hverandre med uttalt skepsis og utålmodighet, sier han. For å oppnå god samhandling og skape vennskap, inviterer spanjolene forretningspartnere på middag, mens nordmenn værer korrupsjon i møtet og vil helst få den mulige avtalen kontraktfestet så fort som mulig.

Parallelt kulturelt system

Ifølge Pablo setter ikke nordmenn i Spania lenger effektivitet og økonomiske hensyn i høysetet. Her prioriterer de heller god kommunikasjon.  – Det typiske eksemplet er nordmannen som trenger å gå til tannlegen. Han spør en annen nordmann til råds om hvor han skal gå. Dersom han blir anbefalt å reise til en norsk tannlege i en annen by, gjør han heller det enn å benytte en spansk tannlege i nærmiljøet. Selv om den spanske tannlegen er rimeligere og like godt kvalifisert som den norske.

- Men vil ikke møtet med en annen kultur sette egen identitet og trygghet under press?

Pablo nikker bekreftende.  – Men først når personens identitet utfordres, vil den kunne videreutvikles, innvender han.

Sydentur

Sannsynligvis velger nordmenn Spania først og fremst på grunn av klimaet. – De bruker uttrykket å reise til «syden» for å oppleve sol og varme, og oftest er det mindre viktig om «syden» viser seg å være Spania, Hellas eller Italia, sier Pablo. De fleste spanjoler, som finner veien til Norge, søker arbeidsmuligheter og bedre framtidsutsikter for seg og sine.   

Ydmykhet nødvendig

Historisk sett er spanjolene vant til inntrengere, og de møter det store antallet nordmenn her med stoisk ro. – Dersom du velger å reise det norske flagget i hagen din her, vil ikke spanjolene bry seg om det. Men det ville sannsynligvis skapt reaksjoner dersom spanjolen heiste sitt flagg i en hage i Sandefjord, hevder Pablo.

Han mener ydmykhet er svært viktig i møtet med andre kulturer.

- Jeg har aldri møtt et annet menneske som ikke er meg overlegen på et eller annet område.

- Jeg prøver å bruke dette utsagnet når jeg møter fremmede personer fra andre kulturer, avslutter Pablo. 

Read More

Sjømannskirken er blitt Sommerkirke

Etterhvert som temperaturen stiger, og antallet av  besøkende synker, begynner Sjømannskirken, eller Kjerka som den heter på folkemunne å gå for sakte fart med redusert mannskap. Dette gjelder både i Vilajoyosa og i  Albir.
Sommeråpning.
Gjennom hele sommeren vil de være åpne både i kirkesentret i Albir og i hovedkirken  i Villajoyosa.  Men ikke hver dag. Merk deg derfor  åpningstidene:  Albir: tirsdager fra 10 - 14. Åpent for fellesskap med  kaffe og vafler. Torsdag 18.00. Bønn og bibelmeditasjon i Albir.
Vilajoyosa: Søndag: Gudstjeneste kl. 11 i Minnekirken.  Slik vil det bli til ut i september.
Bocciaen i Albir vil bli spilt tirsdager og torsdager så lenge noen vil spille.
Sykebesøk og personlig kontakt går sin gang over hele sommeren og det samme gjelder vielser. Vi blir fortalt at det i sommer vil bli utført over 60 vielser. Tre steder brukes til dette.: Kirkesentret i Albir, Minnekirken i Villajoyosa og palmelunden utenfor denne kirken for dem som vil bli gift i friluft.
I Sjømannskirken Albir/Vilajoyosa har det i den siste tida vært en  del nye ansikter.. Christoffer Woie. som var sjømannprest her i halvannet år er nå reist hjem.  Han vant menighetens hjerte og gjorde  en fin jobb sammen med daglig leder Bente Marie Ulveseter. Det er nemlig ikke det samme å bestyre en stasjon i Sjømannskirken rundt i verden som det er å være prest i ei bygd i Norge.  I Kjerka er det mye høyere under  taket og presten har mange andre, sosiale  oppgaver ved siden av å være sjelesørger.
Sjømannskirken Albir/Vilajoyosa har i vår fått ny prest:  Trine Fjærevåg som kommer til oss fra sjømannskirken i Stockholm og hennes mann Ingard. En annen prest,  Jo Inge Bolstad med kone og barn, er også ankommet så her er det nå mange nye ansikter. Gjest den søndagen, da det var presteskifte, var pateren i den katolske kirken i Callosa, Don Alfredo, som holdt en fin økomenisk preken.  Se foto av samtlige.
Ny person ved roret.
Sjømannskirken i Albir/Vilajoyosa har fått  ny ledermodell: Den daglige lederen, Berte Marie tar hånd om hver-dags driften og sjømannspresten,  Trine, får derved større frihet  til å ta seg  av menigheten sammen med kollega Jo Inge. Og utpå høsten kommer det Ettåringer  og Vinterassistenter  som er med og jobber i  høysesongen når alle trekkfuglene vender tilbake fra Norden.  Det tegner til å bli ennå et nytt og godt kirkeår fra høsten av.
Den 5. juni var det stor avslutningsfest på Kirkesentret i Albir. Nesten 180 personer hygget seg med herlig grillmat.Den nye sjømannspresten Trine Færevåg hadde invitert til stort grillparty og det ble grillet, sunget og pratet til langt på kvelds. En fin avslutning med flere innslag av unge talenter som spilte og sang.  Og så er det plutselig en laang, glad sommer!
Husk Åpningsfesten for høstsesongen. Den går av stabelen i Kirkesentret i Albir den 4. september kl. 17. Velkommen Allesammen! Blir den like hyggelig som avslutningsfesten så blir alle glade
Et utrolig viktig samlingspunkt!
Den jobben som Sjømannskirken gjør rundt i verden for norske, som bor i området, den jobben kan ikke undevurderes. Kjerka skaper samhold; og gir deg anledning til å treffe landsmenn. Folk vet også at her finnes  det mennesker som kan  hjelpe og trøste dem når dette er nødvendig. Dette er ikke lenger primært en sjømennenes kirke  slik den var da Norge hadde en av verdens største handelsflåter; - men allikevel! Gjennom tida har Kjerka  beholdt mye av den uformelle, uhøytidelige stylen til den norske sjømann.  (Han som er et gjennombarket, vet du.)  Ikke skal vi glemme bønnen og Jesu lære, men her skal det  også være glad og lys kristendom. Kan man kanskje si at Helvete er noe mindre i Kjerka enn i mange andre religioner? For folk skal vite at de kan komme hit uten å dømmes eller fordømmes! Slike kirker er det nok av rundt omkring på jorden, eller?
Vil du vite mere om denne viktige institusjonen så gå på internett: : info@sjomannskirken.no
Sakset fra Sjømannskirken i London:
Hvor mange sjømannskirkefolk trengs det for å skifte en lyspære?  Fem. 5! Én til å skifte lyspæren, og fire til å skape god stemning med musikk, vafler og aviser. Velkommen hjemom!

Read More