Spania er stort og mangfoldig når det gjelder mat. Maten er svært ulik i ulike deler av landet. I vårt område er det først og fremst frodige områder med grønnsaker og frukt, og havet som har mye å by på. Lengre inn i landet er det naturlig nok mindre fisk og mer kjøtt og tyngre mat.
Historisk om Valencia regionen
Typisk i området er den varme solen og det klare lyset, sammen med den milde luften. De gamle romerne kalte området langs Middelhavskysten for Valentia som betyr «Den sterke». På den tiden forærte de landeiendommer til veteraner som hadde gjort seg fortjent til det. Gjennom århundrer har gotere, arabere, kastiljanere, aragonere og katalanere gitt sine bidrag til regionens karakter. Maurerne overtok makten i området på 700-tallet og grunnla en æra hvis innflytelse vi ser fortsatt i dag. De brakte blant annet med seg nye planter som ris, sukkerrør, appelsiner og mandler fra Nord-Afrika og Midtøsten. De skapte geniale vanningssystemer og palasser. Deres lærde ga med det nye impulser til kulturen.
Mat i Valencia regionen
Det valencianske kjøkken har to ulike sider. Langs kysten har vi de store og fruktbare jordbruksområdene som gir befolkningen en ubegrenset tilgang til frukt og grønnsaker. Havet er også en god kilde til fisk og skalldyr som i området serveres enkelt og som det det er. Kjøtt spiller i dette området en liten birolle her da havets delikatesser har en klar førsteplass.
Ris er en viktig og uunnværlig del av det lokale kjøkkenet. Det er en mengde retter der ris er hovedingrediensen. Paella er vel den av disse rettene som har fått størst oppmerksomhet langt utover Spanias grenser.
Det innenlandske kjøkken i området er en stor kontrast til det frodige kystområdet. Det fjellrike innlandet er mer karrig og har et langt mer rustikt kjøkken med blant annet vilt og geitkje og et kosthold der man ikke sparer på kaloriene.
Paella
Den store svarte pannen har gitt navnet til retten vi kjenner som paella. Pannens store overflate er svært viktig for tilberedelsen av paella slik at risens kokevæske kan fordampe og det dannes en skorpe i bunnen og langs sidene som blir fint brun og sprø. Å spise paella er en sosial begivenhet i området ved feiring av store helligdager og fiestaer. En viktig del av fiestaen er duften av paellaen som pirrer i neseborene fra store panner over åpen ild. Paellaen ble oppfunnet i landområdene like utenfor Valencia der landarbeiderne kokte risen i flat panne, etter hvert tilsatte de litt snegler og grønnsaker med risen. Ved spesielle feiringer tilsatte de også kanin, og senere kylling. Dette er den såkalte originale paellaen. I dag er valecianerne også svært glad i paella med fisk. Det er mange faktorer som spiller inn for å få en vellykket paella.
Pannen skal være varm, passe mengde vann, ikke for mye fett, og for all del lokalt vann. Mange valencianere tar med seg lokalt vann om de tilbereder paellaen utenfor lokalområdet.
Annen viktig mat fra området
Appelsin
.JPG)
Det sies at sjømenn kunne kjenne duften fra sine hjemlige trakter og appelsinblomstringen opptil ti sjømil utenfor Valencia kysten. Kysten sør for Valencia har også fått tilnavnet Costa del Azahar, Appelsinblomstringskysten. For maurerne var appelsin tre i hagen en av tre faste elementer som hørte til i hagen, ved siden av rislende vann og fargerike mosaikker. Appelsinblomstene spilte den gang blant annet en viktig rolle i religiøse seremonier.
Blekksprut og mange fiskesorter
Fisk og skalldyr a la plancha, eller rett fra stekeplaten, mest mulig naturlig. Dette er vanlig for Middelhavskysten spesielt. Alt kan da tilberedes på den varme jernplaten, fisk, skaldyr og grønnsaker, ristet brød og egg. Bare litt olje slik at matvarene bevarer sine egne smaker, uten annet krydder.
Mandler
Mandeltrærne blomstrer langs kysten og i fjellområdene i januar.
Da er store områder dekket av skyer i hvitt og lyserødt. Mandeltrær er robuste og svært nøysomme trær. Mandeltrærne i Valencia området er en type som dyrkes i et hardt og tørt jordsmonn og i tillegg får nok fuktighet gjennom røttene uten å vannes.
Turron
I byen Jijona ved Alicante produserte arabere og jøder denne formen for mandelnougat. Det er imidlertid Pablo Turrons som har gitt den navnet da han på 1700 tallet laget Turrons av råvarer han hadde for hånden som nødrasjoner under beleiring av Barcelona. Ekte Turrons tas
frem under feiringer og fiestaer. Det er en konfekt laget av mandler og honning, som er lik den som ble laget for flere hundre år tilbake.
Mispel
Mispel (nispero) kalles også en kjærlighetsfrukt og regnes av mange for et afrodisiakum. De har vært dyrket i Japan og Kina i over tusen år, og kom til Spania for 200 år siden. De dyrkes i dag i områdene rundt Callosa d’en Sarria. De plukkes for hånd på våren. Mispel er en svært næringsrik og sunn frukt.
Dadler
Elche hadde på 1200 tallet over en million daddelpalmer. I dag er det flere hundre som har overlevd. Elche er dermed den enste byen i Europa der store mengder trær har overlevd. I dag høstes det årlig rundt 2000 tonn dadler i Elche.
