Tilsetningsstoffer i mat – sunt eller usunt? Hva med utvikling av kroniske smerter og andre livsstilssykdommer?

I forrige uke av Aktuelt Spania skrev vi om tilsetningsstoffer, og hvor flinke vi var til og ta service på kjøretøyene våre samt hvor nøye vi var med maten til kjæledyrene våre.

Vi fortsetter denne gang med noen eksempler på forskjellige “jukse” matvarer.

Hva er tilsetningsstoffer?

Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på cirka 340 svært ulike stoffer som er tillatt brukt for å oppnå bestemte egenskaper ved matn. Hensikten kan foreksempel være å øke holdbarheten, erstatte sukker, gi en bestemt smak, konsistens eller spesiell farge.

Vi ber om lettvinn mat, og produsentene etterkommer våre ønsker.

Markedet ver om billig mat som er billig med “pent” utseende og god smak. Industrien etterkommer våre ønsker og ingredienslistene blir stadig lengre og mer uforståelige for folk flest. Det foregår derfor utstrakt “juksing” med smak, farge og konsistens. Naturlige gode råvarer, tilberedningstid, og lettvinte løsninger blir erstatter med kunstige tilsetninger og smarte prosesser i produksjonen. Noe er nødvendig, mens andre tilsetninger og prosesser er mer betenkelige. Du tror du spiser svarte oliven, kostbar trøffelolje,  eller seilaks på glass, men sannheten kan være en ganske annen. Er alle kjemiske stoffer nødvendige for at vi er villige til å kjøpe ferdig mat, eller blir fargen og konsistensen for stygg og prisen for høy til at vi aksepterer produktet?

Konserveringsmidler har selvfølgelig bidradd til bedre matsikkerhet og lengre holdbarhet, men konserveringsmidlene utgjør bare 10% av det totale forbruket av tilsetningsstoffer. Resten av tilsetningsstoffene skal bare endre smak, farge, lukt, form og konsistens. Gode eksempler som du gjerne kan servere til jul i både to og tre år kan være suppe og sausposer, hermetikk og pepperkake i boks. Smaksforsterkeren Glutamat /MSG (monosodium glutamate, mononatrium glutamat) er et eksempel på tilsetningsstoffer som forsterker den opprinnelige smaken av råvaren på en kunstig måte.

”Supperådet”

Wesensten hadde i sin tid sketsjen ”supperådet” på NRK der wessenlund sier at ”det er bare tull alt sammen”.

Supperådet er kanskje en passende benevnelse på dagens supper og sauser servert i poser på butikken. De har ikke mange likheter med orginalene der det ble kokt kraft på rene råvarer. Produktene inneholder helt opp til 24 tilsetningsstoffer og mer. Det brukes ofte tapiokastivelse, herdet palmeolje (transfett), natrium-glutamat, kalsiumfosfater, fargestoffer og kunstige aromer. Det sier sitt at det kan oppbavares i butikkhyllen uten kjøling i årevis uten og bli harske og ødelagt.

Svenske kjøttboller

Får sin karakteriske smak av at de friteres i animalsk fett fra okse eller talg fra ku. Dette er den samme type talg som også brukes i produksjonen av fuglemat og forskjellige typer lim.

Margarin

Flere typer margarin markedsføres i dag som helsebringende. Margarin gjennomgår en rekke kjemiske prosesser i produksjonen og er et hardt bearbeidet industriprodukt. Fettet i margarinen utvinnes fra vegetabilske oljefrø og ved hjelp av ekstraksjonsbensin og syre behandles det med fosforsyre og nøytraliseres med lut for å få bort lecitin og frie fettsyrer.

Den naturlige fargen på oljen fjernes ved at oljen blekes. Hydrogengass og nikkel brukes i herdingen for at margarinen skal få en fastere form. I tillegg brukes en rekke tilsetningsstoffer for å etterligne det orginale smør.

Bremykt er et bedre alternativ enn vanlig margarin da det bare inneholder fløte, rapsolje, salt, melkesyrekultur og vitaminer. Ved tilbereding av mat er meierismør det beste alternativet da det mettede fettet ikke endrer struktur og blir til transfett slik som planteoljer gjør under oppvarming. Meierismøret er derfor det veste alternativ for dem som ønsker ”lim” på brødskiva.

Crabsticks

Crabsticks produseres ofte av den tungt omsettelige Alaska polok fisken som ligner litt på den mer kjente lyr. Produktet har aldri vært i nærheten av krabbekjøtt. Fiskekjøttet er hardt bearbeidet for at det skal imitere skalldyr. Produktet består for det meste av vann og litt fisk og for å få til denne finurlige ”tryllekunst” må produsenten bruke en masse tilsetningsstoffer som potetstivelse, stabilisator, aromastoffer, smaksforsterkere og fargestoffer.

Ferdige kaker

Fabrikerte kaker med lang holdbarhet forteller oss at noe ikke er som det skal være. Myke kaker, boller og hvetestenger er av produktene med mest tilsetningsstoffer og ingrediens-listen er lang. De inneholder forskjellige typer fett og ofte transfett, fortykningsmidler, surhets-regulerende midler, emulgatorer og fuktighets-bevarende midler, samt aromastoffer.

Sitronpepper

Et fantastisk ”jukse” produkt. Så vidt jeg vet vokser ikke busker med pepper som smaker sitron i naturen. Den største ingrediensen i krydderet er salt og ikke pepper. I en av variantene vi finner i butikkhyllen finnes åtte ingredienser, inkludert potetstivelse og sukker. Det er tilsatt smaksforsterkeren natriumglutamat, E 621 og sitronsyre E33.

Leskedrikk - vann med tilsetningsstoffer

Som et eksempel er FUN light Starfruit som enkelt og greit er vann med tilsetningsstoffene E106a, E 106e og E 150d - for å frembringe den kraftige oransje fargen. Resten av leskedrikken består bare av de surhetsregulerende midlene E 296 og E 331, søtstoffene aspartam og acesulfam K samt en rekke uspesifiserte aromastoffer, stabilisatorer, konserveringsmidler og antioksidanten E 300.

- Hva i all verden skal vi spise når alt er farlig?

- Alt er jo farlig, så hva skal vi spise. Et klart første valg er økologisk mat, både av frukt, grønnsaker, rent kjøtt og fisk. Vi bør lage mest mulig mat fra grunnen av med basis i rent kjøtt og fersk fisk med grønnsaker.

Økologisk mat er renere og har bedre næringsverdi enn konvensjonelt produsert og dyrket mat, der kunstgjødsel og pesticider / plantevernmidler er en del av produksjonen.

Ønsker du mer informasjon om tilsetningsstoffer, hvilke belastninger vi utsetter kroppen for og skadevirkningene over tid.

Hva vi skal se etter og hvordan unngå alle de skadelige stoffene i en travel hverdag. Ta kontakt med vår lokale informasjonstelefon så får du vite hvem som er din lokale KI-terapeut med gode erfaringer om kosthold, ernæring og bruk av tilsetningsstoffer.

Vil du vite mer om hvordan du kan utdanne deg som naturterapeut ta kontakt for nærmere informasjon og studieplan. Utdannelsen foregår lokalt i La Nucia.

GEIR MAGNE ANDERSEN

KI-terapeut

Foreleser

Info-telefon: 966 876 170 / 653 637 661

E-post: ragnhild@herbaplus.eu

Read More

Energiproduksjon mer enn hormoner

Skaperverket vi mennesker får lov til å være en del av er et fantastisk under med hele universet og jordens mangfold. Alt i hele universet er avhengig av kontinuerlig produksjon av energi i balanse. Det er ingen unntak for mennesket som har det samme behov for god energiproduksjon for å holde god helse ved like.

Kroppens energiproduksjon styres og utføres av kroppens to kommunikasjonssystemer, nervesystemet og det endokrine system. Nervesystemet produseres signaler som reiser raskt gjennom kroppen med ordre til det endokrine system om hva som skal skje. Hormoner skal da produseres i riktig mengde etter ordre fra Hypofysen. De slippes ut i blodet og transporteres til alle kroppens celler der de skal bidra til å produsere energi og regulere kroppens organer og funksjoner. 

For å produsere denne livsnødvendige energien er menneskekroppen avhengig av mange faktorer som:

Gener og arv

Enkelte lidelser er styrt av arv alene,og dine spesifikke gener bestemmer om du blir syk eller ikke. Har du disse genene blir du syk, har du dem ikke blir du ikke syk. En kombinasjon av årsaker er muligens årsaken da de fleste sykdommer utvikler seg på grunn av en kombinasjon av arv og miljø.

Forskerne mener at mennesker har en genetisk disposisjon for å utvikle sykdom. Enkelte kombinasjoner av gener og arvemateriale kan gjøre oss mer sårbare for visse miljøpåvirkninger. Gener og arv er selvfølgelig en viktig faktor, men nyere forskning viser at det er av mindre betydning enn før antatt. Er du arvelig belastet for en spesiell sykdom behøver du ikke utvikle sykdommen, men det er da enda viktigere å forebygge de problemer som kan komme med riktig kosthold, god og aktiv livsstil, være bevist på miljø og bruke riktige kosttilskudd.

Livsstil

Mennesket gjør egne valg. Livsstil har med måten det enkelte menneske ut fra egne valg forholder seg til eget levesett,  gjennom det sosiale liv, kosthold, miljø og fysisk aktivitet.I tillegg er vårt forhold til stimulerende midler som alkohol, andre rusmidler, nikotin og bruk av medisiner av stor betydning.Det samme gjelder døgnrytme, tilstrekkelig søvn og kontroll av stress. Livsstil er som regel knyttet til helse og livskvalitet, som begge kan sies å bli forringet dersom personen ikke har et balansert forhold til disse variablene.

Miljø

Miljø kan defineres som alt som ikke er arvemateriale. Listen over skadelige eller utløsende miljøfaktorer er lang, og noe som er skadelig for en person kan være harmløst for en annen. Det er også sannsynlig at kombinasjoner av miljøfaktorer kan være nødvendig for at disponerte personer  utvikler energisvikt og sykdom. Listen over skadelige miljøfaktorer er lang og enkelte ting kan vi styre selv, mens andre faktorer er utenfor den enkeltes mulighet til å bestemme. Noe av det vi kan påvirke selv er forholdet til røyking,alkohol og andre rusmidler samt hvordan vi forholder oss til bruk av gjenstander som skaper stråling slik som mobiltelefoner, mikrobølgeovner, radio, fjernsyn, data og andre trådløse forbindelser med mer eller mindre stråling. Sol og solarium er positivt, men overeksponering kan medføre risiko. Andre risikofaktorer kan være løsemidler, tungmetaller, luftfuktighet og temperatur og en lang rekke andre skadelige miljøfaktorer.Vann og næringsrik mat er spesielt viktig. Det er noe vi trenger hver dag for å overleve og våre valg er viktig. Bruker vi rene gode næringsrike matvarer eller lettvinte løsninger med fabrikkert mat som ofte inneholder tilsatt sukker, transfett og andre naturlige og kjemiske tilsetningsstoffer man ikke vet effekten av over tid. Hva med drikkevannet, hvor kommer det fra og hvilke prosesser har det vært gjennom før vi tapper det i springen eller kjøper det på flasker og kanner.

Kosthold avgjørende for helsen

Alt vi spiser har fysiologisk påvirkning på kroppen både positivt og negativ. På denne måten har vårt valg av matvarer, ingredienser og hvordan vi setter sammen måltidene en meget stor betydning for både vår fysiske og psykiske helse. 

Det er et mangfold av viktige faktorer for en god helse, men viktigheten av balansert næring og aktivitet som sikrer at vi ikke pådrar oss kroniske inflammasjoner og betennelser med påfølgende energisvikt er avgjørende. Vi må sikre en balansert produksjon av hormoner, signalstoffer , enzymer og alle andre stoffer kroppen produserer kontinuerlig for opprettholdelse av kroppens funksjoner. Dette er helt nødvendig for vi skal fungere optimalt og holde sykdommer og lidelser på avstand lengst mulig. Det er mange faktorer som er viktig. Inntaket av aminosyrer, vitaminer, mineraler, fettsyrer og antioksidanter i balanserte mengder er avgjørende for en normalt fungerende fysiologi. Klarer vi i tillegg å holde et stabilt blodsukker slipper vi å utvikle kronisk høyt inflammatorisk og fettdannende insulin. Ved å sette sammen kosten på en balansert og hensiktsmessig måte, får man kontroll på blodsukkernivået og kroppens fysiologiske prosesser. På denne måten oppnås et fungerende nervessystem og hormonproduksjonen balanseres. God hormonbalanse gjør at man kan forebygge og unngå en rekke helseplager og sykdommer.Dette fører også til god fysisk og mental yteevne.

Vår travle hverdag og endrede miljø har stor påvirkning på vår helse.Nye og moderne produksjonteknikker innen landbruk og i næringsmiddelindustrien, gjør at næringsinnholdet i dagens bearbeidede mat ikke har samme næringsinnhold som tidligere. 

Hormoner og oksygen

De viktigste hormonene som måles for stoffskiftet er TSH som produseres i hypofysen og T4 som produseres i skjoldbrukskjertelen. Vår mineralbalanse er viktig for å kunne omdanne T4 til det aktive T3 etter at T4  har forlatt skjoldbruskkjertelen.

For at alle kroppens celler skal få tilført nok oksygen er det viktig med riktige jernverdier. Jern har mange funskjoner og er et viktig mineral. Det er blant annet helt nødvendig for å stimulere de røde blodceller som transporterer oksygen til alle kroppens celler. Mangel på oksygen i cellen hemmer celleånding og gir redusert energiproduksjon. Dersom pH i cellene er for lavt vil dette forverre situasjonen.Sørg for at syrebasebalansen er akseptabelt. Resultat kan bli for lav energiproduksjon og symptomene kan bli de samme som ved hypoterose der årsaken er hormonmangel. Føler du at du har for lav energiproduksjon bør du kontakte lege for å undersøke om du har jernmangel. For lite kobber fører over tid til jernmangel og motsatt, men lite kobber øker også risikoen for betennelse i tyreoidkjertelen. Det kan derfor være lurt å spørre legen om å få testet Anti-Thyroid Per-Oksidase (TPO).For at du skal kunne produsere nok tyroksin er det nødvendig med nok og balansert forhold av blant annet følgende vitaminer og mineraler: Jod, Zink, Kobber, Selen og B-vitaminer, A-vitamin og D- vitamin.Jod er det viktigste grunnstoffet for stoffskifte fordi skjoldbrusk kjertelen må ha jod for å produsere thyeroid hormoner. Ved mangel på thyroksin sjekk spesielt dine jodverdier. Jod er også nødvendig for immunssystemet,ledd, muskler og for alle indre organer. I tillegg er det viktig for å skille ut tungmetaller som Brom, kadmium og kvikksølv. I følge Deparment of Nutrisjon for Health Development, WHO 2003 er det jodmangel i store deler av verden. De har lagt frem følgende oversikt over hvor stor andel av den befolkningen som mangler jod: Afrika 42,6%, Amerika 9,8%, Østre Middelhavsregion 54,1%, Europa 56,9%, Sørøst Asia 38,9% og Vestre Stillehavsregion 24%.

I Norge viser målinger i verste fall at ca 75% har for lavt jod innhold.Ved jodmangel utvikles en rekke sykdommer som den meste vanlige hypotyreose. På grunn av for lav produksjon av thyroid hormoner gir dette energisvikt. Tilstand kan føre til en rekke typiske sviktsymptomer som hver representerer en sykdom.

Energisvikt

Helsesvikt er det samme som energisvikt og Dr. B. Øverbye heveder av ca 50 % av alle hans pasienter med helseplager og sykdommer ikke har endringer på blodprøver, EKG eller røntgenbilder. Disse personene får derfor som regel ingen diagnose. Ved ingen eller feil diagnose forteller han at det kan ende med mistanke om psykisk belastning og psykisk behandling blir ofte iverksatt. Dette kan gi store konsekvenser for den det gjelder. Energisvikt kan være vanskelig å måle, men dette betyr ikke at målinger eller energisvikt ikke finnes. Balansert energi skal produseres kontinuerlig i kroppen.

Husk!

Hypotyreose er det samme som lavt stoffskifte når årsaken er for lav hormonproduksjon, mens lavt stoffskifte kan være det samme som lav energiproduksjon med mange andre årsaker. 

Ønsker du veiledning om kroppens energiproduksjon, stoffskifte og energisvikt ta kontakt med vår informasjonstelefon så får du vite hvem som er din lokale KI-terapeut med spesialopplæring på området. Vil du vite mer om hvordan du kan utdanne deg som naturterapeut ta kontakt for nærmere informasjon og studieplan. Utdannelsen foregår lokalt i Ringsaker.

Info-telefon: 62 34 41 44

Telefaks:        62 34 41 45

E-post:           firmapost@herbaplus.no

Read More

Vi smittes av sykdomsfremkallende mikroorganismer – bakterier, virus, parasitter og sopp

«Verden blir mindre»

Vi reiser mer og eksponerer oss for fremmede kulturer i form av miljø og mat. I tillegg er det også mer vanlig med langreist mat. På denne måten utsetter vi oss også for smitte av fremmede mikroorganismer som ikke er vanlig i vår del av verden. Har vi god helse med et godt fungerende immunforsvar er ikke dette noe problem for de fleste, men den dagen immunforsvaret ikke takler de fremmede inntrengerne kan vi stå ovenfor noe som over tid kan gjøre oss syke. 

Normalt tenker vi bare over smitte og smittefare når vi blir akutt syke. Det dette dreier seg om er det vi smittes av som bare ligger der på lur og skaper toksiske miljøer til immunforsvaret ikke lenger klarer å holde det i sjakk.

Mikroorganismer, våre venner og fiender

Mikroorganismer (bakterier, virus, parasitter og sopp/muggsopp) har de senere år vist seg å være årsak til en rekke sykdommer som tidligere har vært tilskrevet dårlig livsstil, arv og genfeil.

Er denne forskningen riktig må vi i fremtiden forholde seg mer til smittefare og legge større vekt på forebyggende tiltak i forhold til smitte. Med vilje og åpent sinn kan denne kunnskapen i fremtiden åpne for at det kan utvikles nye og effektive komplementerende behandlinger mot en rekke kroniske sykdommer.

Cytomegalovirus (CMV)

Lege og forsker Hulda Clarke mente bestemt at Cytomegalovirus hadde en medvirkende årsak til utvikling av kreft. Cytomegalovirus (CMV) er et virus som infiserer kroppens celler og gjør at de blir forstørret. CMV er en type herpesvirus og er svært utbredt blant både mennesker og dyr. Ved 40–årsalderen regner helsemyndighetene med at ca 60% av befolkningen er smittet med CMV.

Undertegnede deltok for noen år tilbake på et foredrag i Norrkoping der representanter fra det Karolinska Universitetssykehus i Stockholm holdt foredrag om temaet CMV. Lederen for prosjektet bekreftet at det kunne være en sammenheng da CMV var tilstede i et stort antall av kreftpasientene som deltok i studiet.

Det at mikroorganismer er årsak til en rekke sykdommer er allerede godkjent. Det er utviklet medisiner for magesår der årsaken er Helicobacter Pylori og vaksiner som skal forebygge livmorhalskreft på grunn av Humant papillomvirus HPV.  Dette viser jo at gamle leger og forskere hadde rett i sine påstander at uønskede mikroorganismer kan belaste våre celler og funksjoner ved at de skader vårt indre miljø og gjør oss syke.

Forskergrupper som publiserer noen av sine resultater i bladet Illustrert Vitenskap mener å ha belegg for påstander om at overbelastning med for eksempel katteparasitten Toxoplasma Gondii ikke bare utvikler Toxoplasmose, men det kan også være mulig årsak til utvikling av schizofreni. Toxoplasmose kan gi alvorlige fosterskader dersom gravide kvinner smittes første gang under svangerskapet. Personer som tidligere er smittet utvikler antistoffer som beskytter mot sykdommen.

Smitte av Toxoplasma Gondii kan overføres via vevscycter og et stadium som skilles ut i avføringen fra smittebærende katter. Normale smittekilder kan derfor være direkte kontakt med avføring fra katter, blant annet ved rengjøring av kattekassen,hagearbeid og i sandkassen der barn leker. Andre smittekilder kan være konsum av rått eller ufullstendig varmebehandlet kjøtt og kjøttprodukter, spesielt fra sau og gris, men grønnsaker, frukt og bær som ikke er vasket er også smittekilder.Utenlandsreiser og fremmede kulturer øker også smittefaren.

Museviruset «Mouse Mammary»

De mener også at museviruset «Mouse Mammary Tumor-virus» kan være en mulig årsak til utvikling av brystkreft i opp til 40 % av tilfellene. I 1995 dokumenterte Beatriz ved Mount Sinai School of medicine i New York av 39 % av svulstene hos 300 kvinner med brystkreft inneholdt et bestemt gen fra MMTV. Smitten spres hos mennesker via kontakt med smittebærende mus. Smitten tas opp gjennom mat og smitter i første omgang immunforsvarsceller i tarmen.De infiserte cellene transporterer virus opp til melkekjertelene som infiseres først når kjertlene begynner å utvikle seg i puberteten. Jo, flere celler som infiseres, jo mer øker risikoen for brystkreft.

-Kan viruset og bakterier gjøre oss tykke og overvektige?

Hvorfor kan enkelte mennesker spise så mye de vil uten å legge på seg, mens andre nesten ikke spiser noe og sliter en konstant kamp mot vekten. Det kan være mange årsaker til dette, men i 2001 publiserte den indiske legen Nikhil Dhurandhar resultater som tyder på at overvekt kan for enkelte skyldes virus og var på denne måten en «smittsom» sykdom. I dyreforsøk viste han at adenovirus-36 (AD-36) virus og Firmicutes spres raskt i blodet og hopes opp i kroppens fettvev. Forsøk på mus og kylling viste at viruset kan spre fedme fra ett enkelt dyr til en helt gruppe. Undersøkelser viste også at nesten 1 av 3 overvektige personer var smittet med viruset. I 2006 viste Jeffery Gordon ved Washington University i 2 undersøkelser at bakterier som spiller en  viktig rolle i fordøyelsen ved å bryte ned maten mistenkes å være en sannsynlig årsak til fedme. Forsøkene viste at det var forskjell på bakteriesammensetningen i tarmen hos tykke og slanke mennesker.

Muggsopp eller skimmel er sopp som vokser som mycel/flettverk av sopptråder og vanligvis produserer store mengder sporer som oftest er mikroskopiske formeringsenheter hos visse organismer som kan gi opphav til en ny organisme uten at to celler har smeltet sammen. Sporer finner man hos bakterier, sopp og hos grønne karsporeplanter (bregner, sneller, kråkefotplanter m.fl). Mugg er fremveksten av slik sopp på organisk materiale. Det ser vanligvis ut som et loddent eller dunete lag og kan ha flere farger som avhenger av arten. Mugg kan vokse på matvarer i og utenfor lukkede beholdere i kjøleskap og i fuktige områder i hus. De er ikke fotosyntetisker og trenger ikke sollys. Mugg trenger organisk næring og fuktighet. Muggsopp kan forsårsake allergiske reaksjoner, slik som hodepine, tretthet samt flere såkalte «inneklimasykdommer». Enkelte muggsopptyper kan gi en lang rekke alvorlige sykdommer blant annet lever og lungesykdommer.

Aflatoxin er muggsopp fra mat og de vanligste kildene til Aflatoxin er nøtter, pasta, ris, honningtørket frukt, brød, sirup, øl og vin. Overbelastning kan være årsak til kronisk skjult inflammasjon og betennelse med påfølgende sykdommer. Aflatoxin kan angripe leveren og ses i forbindelse med utviklingen av leverbetennelse og leverkreft/hepatocellulært karsinom (HCC).

Forskeren Royal Rife og lege Hulda Clarke har skrevet mange bøker om emnet. De har satt en hel rekke sykdommer i sammenheng med flere hundre forskjellige mikroorganismer. Gode forebyggende tiltak gjøres gjennom livsstil, mat og bruk av naturmidler som kan hemme mikroorganismens vekst og stimulere immunforsvaret på en naturlig måte. Spørsmålet er om det i fremtiden er vilje til å se nærmere på denne kunnskapen slik at det kan utvikles nye behandlingsformer som forsterker og kompletterer dagens allerede gode behandlingsformer.

Geir Magne Andersen, 

Ki-Terapeut / Foreleser

Informasjonstelefon: 653 63 76 61

epost: ragnhild@herbaplus.es

Read More

Den fantastiske menneskekroppen!

Tungmetaller kan være årsak til dine kroniske lidelser!

Geir Magne Andersen (bildet) har arbeidet med alternative behandlingsteknikker med urtemedisin og kosthold som spesialfelt. De siste 15 årene har holdt over 2000 forelesninger i Skandinavia innen alternativ medisin med urtemedisin, kosthold og forskjellige terapiteknikker som hovedtemaer.

Nå vil han dele noen av sine  erfaringer med Aktuelt Spanias lesere. 

I naturen forekommer tungmetaller og grunnstoffer i visse mengder. De finnes sjelden i ren form, og vil verken  produseres eller forsvinne av seg selv. I berggrunnen finnes stabile bindinger av grunnstoffer og tungmetaller som kan inngå i forskjellige kjemisker forbindelser. Dersom disse forbindelsene blir frigitt kan de være giftige for naturen, mennesker og dyr.

Nødvendig men giftig

Det finnes grunnstoffer i naturen som er helt nødvendige for vår eksistens i mindre konsentrasjoner, men som kan være svært giftige i for store mengder. Eksempler på slike grunnstoffer kan være krom, selen, fluor og kobber. Kjente eksempler på giftige grunnstoffer er kvikksølv, bly, arsen, kadmium og aluminium. Uorganisk kvikksølv er mindre giftig,men den organiske kvikksølvformen metylkvikksølv er meget giftig.For arsen er det helt omvendt der uorganiske arsenforbindelse har høy giftighet og organiske arsenforbindelser har lavere giftighet.Før et grunnstoff kan være giftig for kroppen må det være oppløselig slik at det kan tas opp via slimhinner eller tarm. Tungmetaller er en gruppe grunnstoffer og omfatter bly, kadmium, kvikksølv, nikkel, krom og sink.Myndighetene har fastsatt øvre grenseverdier for bly, kadmium og kvikksølv i en del næringsmidler og fôr.

Hoper seg opp i kroppen

Dioksin og PCB er miljøgifter som akkummuleres (hoper seg opp) i kroppen til fisk, dyr og mennesker. De største kildene er fet fisk, fiskelever og den brune maten inne i krabbeskjellene. Ved inntak over lang tid kan dette føre til nedsatt immunforsvar, dårlig fruktbarhet, økt risiko for hormonlidelser, nevrologiske sykdommer og kreft. 

Spis fet fisk

Fet fisk tar opp mest tungmetaller, og helsemyndighetene mener vi maksimalt bør spise  400 gram fet fisk fordelt på to måltider pr uke for å unngå for store belastninger med tungmetaller og miljøgifter.Større inntak fet fisk gjennom mange år øker risikoen for overbelastninger med dioksiner og PCB. Når vi da først spiser fet fisk er det viktig å velge riktig slik at vi får i oss mest mulig av den essensielle omega 3 fettsyren.

Motstridende anbefalinger

Anbefalingene blir noe motstridende når vi blir anbefalt  å spise mer fisk og mindre kjøtt, og samtidig advares det mot å spise mer enn 2 måltider pr uke for å unngå overbelastninger.

Hvordan skal vi da få i oss nok av den antiinflammatoriske og betennelses-hemmende Omega 3 fettsyren når dette i størst grad finnes i den fete fisken. For lite Omega 3  øker risikoen for betennelser og kroniske sykdommer. Spiser vi ikke nok fet fisk anbefales det å ta kosttilskudd av god kvalitet med Omega 3 og antioksidanter. Det er store varisasjoner i kvaliteten på de fettsyrene som tilbys, og inntak av fettsyrer med dårlig kvalitet kan virke mot sin hensikt. Din lokal KI-Terapeut har spesialopplæring om dette og hjelper deg gjerne med gode råd om fettsyrer. Det er viktig å velge tilskudd av god kvalitet med kraftige og gode antioksidanter.

Ferskvannsfisk

Miljøforurensinger gjør at ferskvannsfisk kan inneholde helseskadelige mengder kvikksølv. Det advares mot at gravide skal spise for eksempel gjedde, ørret og røye over en kilo samt abbor over 25 cm, mens det for den øvrige befolkningen ikke anbefales å spise disse fiskene mer enn en gang i måneden. 

Ellers er det synd at vi som bor langs Mjøsa ikke anbefales å spise Mjøsaørret over 2,5 kg da den inneholder for store mengder kvikksølv, og er derfor ikke tillatt for salg til forbruker. Selv om kvikksølv forekommer naturlig ser det ut som den største forurensningen i Sør - Norge kommer fra industrien og atmosfæriske avsetninger fra andre land med stor forurensning.

Kvikksølv

Kvikksølv er av de giftigste og farligste tungmetallene vi blir eksponert for, og kan i verste fall være dødelig.Kvikksølvforgiftningen kan medføre store skader på cellemembramer og skade våre gener ved at det forstyrrer DNA og RNA molekylene. Overbelastning hos gravide kan gi foster-misdannelser. Innånding av kvikksølvdamp kan gi hukommelsestap, hodepine, blærebetennelse og skjelvinger. Kroppen binder organiske kvikksølvforbindelser og på denne måten kan det trekke inn i biomembramer og utvikle kroniske sykdommer da hjernen og sentralnervessystemet skades. Mye tyder derfor på at kvikksølvforgiftning kan være årsak eller medvirkende årsak til for eksempel Multippel Sklerose/MS og Parkinsons.

Kilder til forgiftning

Kilder til forgiftning kan være forurenset fisk og skalldyr, men også øyendråper og diverse andre legemidler. Vaksiner har også være kilde med stoffet Thimerosal (et kvikksølvholdig konserveringsmiddel). Thimerosal har vært brukt i legemidler siden rundt 1930, men er i dag forbudt.

Amalgam den største kilden: den største kilden til kvikksølvforgiftning er sannsynligvis amalgamfyllinger. Sølvamalgam består av 50% kvikk-sølv samt sølv, kobber, tinn og zink. Kvikksølv er ikke stabilt og ved tygging og bruk av tyggegummi frigis kvikksølv. Det frigis mye kvikksølv når fyllingen settes og senere er det de gamle amalgamfyllinger som frigjør mest kvikksølv. Tannleger, tannlegeassistenter og labaratoriearbeidere har derfor vært en utsatt yrkesgruppe med tanke på skader av kvikksølvforgiftning.

Bly

Bly er av de mest vanligste tungmetallene. Tidligere ble bly brukt i petrokjemiske produkter som bensin og olje,maling, lim og diverse kosmetikk. Flyplasser kan være aktuelle kilder for frigivelse av bly. Bruk av bly har gjennom har gjennom tidene gjort mye skade. Det er derfor i dag forbud mot bruk av bly i visse sammenhenger, men brukes fortsatt i visse produkter som rusthemmere, diverse legeringer, blybatterier og ammunisjon. Bly ligger spedd omkring naturen på skytefelt. Det er liten sjanse for at bly kommer i drikkevannet da det binder seg til humus. Dersom vannet er bløtt eller surt kan det forekomme at bly tas opp i vannet. I USA regner de med at 25% av befolkningen er utsatt for skader på grunn av mye bly i vannet da det hyppig forekommer rust i vannrørene. Det antas at det er tilsvarende problemer i Europa.

Sentralnervesystemet SNS kan får alvorlige skader dersom det blir eksponert for bly. Studier viser at bly kan ramme utviklingen av hjernen hos barn og at det påvirker IQ negativt. Det er også påvist at bly i drikkevannet skader kalsium metabolismen, de røde blodlegemer og kan være årsakt til nyresvikt, høyt blodtrykk og hjerte-karsykdommer. Ved overeksponering tas bly opp i steden for Calsium i skjelettet og vil bli lagret der og kan på denne måten være med i utviklingen av osteoporose. Bly er også satt i sammenheng med økt risiko for å utvikle nevrologiske sykdommer som Parkinsons. Spontanabort og barnedød er ogå satt i sammenheng med bly i springvannet. 

Aluminium

Aluminium er ett av jordens vanligste metalliske grunnstoffer. Det er store mengder aluminimum på jorden.  Selv om det er store mengder, er ikke aluminiumen en del at de biologiske prosessene i levende organismer. Aluminimium blir oppløst under sure forhold slik at det kan absorberes av planter og dyr. I Norge finnes sure områder der forholdene er perfekte for aluminimum. 

Det finnes naturlige konsentrasjoner av aluminimum i vann og WHO har satt grenser for hvor mye som aksepteres. Det forekommer også aluminimum i vegetasjonen, i forskjellige jordarter og de fleste bergarter.

Aluminimumssalter benyttes i antiacid/syrenøytraliserende medisiner, som antiklumpemiddel i krydder, bordsalt, pulversupper, fløteerstatninger og

deodoranter. Det brukes også aluminium-sulfater som utskillingsmiddel i renseanlegg for drikkevann. Ellers finnes aluminiumskilder i kokekar/kasseroller og aluminiumsfolie.

Overeksponering av aluminium har vært satt i sammenheng og kan  være årsak eller medvirkene årsak til alfzheimers lidelser og skader i kalisumstoffskiftet som kan være  årsak til utvikling av osteoporose/benskjørhet.

Geir Magne Andersen

Ki-Terapeut

Foreleser

Informasjonstelefon 653 63 76 61

Epost: ragnhild@herbaplus.es

Read More

Den fantastiske menneskekroppen! De mange prosesser og forsvarsmekanismer.

Geir Magne Andersen (bildet) har arbeidet med alternative behandlingsteknikker med urtemedisin og kosthold som spesialfelt. De siste 15 årene har holdt over 2000 forelesninger i Skandinavia innen alternativ medisin med urtemedisin, kosthold og forskjellige terapiteknikker som hovedtemaer.

Nå vil han dele noen av sine  erfaringer med Aktuelt Spanias lesere. 

I denne utgaven av Aktuelt Spania dreier det seg om kroppens immunforsvar.

Immunsystemet er vårt førstelinje forsvar mot sykdom. Det består av spesielle organer, vevstyper, proteiner og celler som beskytter kroppen mot infeksjoner på grunn av bakterier, virus, parasitter og sopp. Immunforsvaret er våre gode og vennlige soldater som arbeider 24 timer i døgnet for å holde uønskede mikrober «inntrengere/fiender» på avstand og ta knekken på dem slik at de ikke kan skade oss. Menneskekroppen har gode forhold og omgivelser for en hel masse forskjellige mikrober som arbeider hardt i forsøket på å trenge seg inn i vår kropp og skade oss.
Et godt immunsystem er avgjørende da det også har stor betydning ved bekjempelse av betennelsesykdommer der årsaken ikke er mikrober. Dette er de såkalte inflammatoriske sykdommer. Eksempler på slike sykdommer kan være alt i fra kroniske smerter, diabetes, høyt blodtrykk, hjerte – karsykdommer, revmatiske, leddgikt, de kroniske tarmsykdommene ulcerøs kolitt, Chrons sykdom samt nevrologiske sykdommer som multippel sklerose (MS), Parkinsons, samt optikusnevritt (betennelse på synsnerven) og i tillegg en hel rekke andre kroniske sykdommer.

Flere beskyttelsesmekanismer

Immunforsvaret har mange beskyttelsesmekanismer for å beskytte oss. Den første barrieren er vårt ytterste lag, huden. Den er tett og vannfast og uten sår eller rifter og holder fremmede og skadelige bakterier «fiender» borte slik at de ikke kan trenge inn i kroppen vår. Vi har også et meget godt immunforsvar i kroppens slimhinner som inneholder antistoffer og flimmerhår i halsen, lungen og nesen. Dette gjør at vi blant annet kan bekjempe uønskede mikroorganismer ved å nyse og hoste. Balansert magesyre og tarmflora er også svært viktig da dette har evnen til å drepe de fleste uønskede mikroorganismer. Kroppsvæsker i underliv, spytt, tårer og hudolje fra talgkjertler inneholder antibakterielle enzymer som kan redusere infeksjonsrisikoen ved angrep fra uønskede mikrober ”fiender”.
Vi kan dele immunforsvaret i to:

Det medfødte immunforsvaret:

Kalles det spesifikke forsvaret og dette har flere forskjellige immunceller som tar seg av ca 98 % av alle angrep kroppen blir utsatt for  Det uspesifikke immunforsvaret kan igjen deles i to, det ytre og  indre medfødte immunforsvaret.

Det ytre medfødte består av hud, fordøyelsessystemet, kjønnsorganer og tårer etc. Det indre medfødte immunforsvaret består av forskjellige typer celler, proteiner og 2 typer hvite blodceller - makrofager, nøytrofile granulocytter (Eteceller og angrepsceller) som beskytter oss mot grupper av inntrengere ”fiender”.

Det ervervede immunforsvar:

Kalles det spesifikke forsvaret om utvikles etter fødselen. Det består av celler kalt B og T Lymfocytter. Dette er en hær som angriper fremmede uønskede mikroorganismer som bakterier, virus parasitter og toksiner med rakettfart. Forsvaret reagerer på bestemte mikrober og B-Lymfocyttene danner antistoffer som svarer til antigenet hos inntrengeren ”fienden”. 

Balanse i forholdet mellom Th1 og Th2 er avgjørende da Th1 reagerer sent ved førstegangsinfeksjon og umiddelbart ved Th2 ved annengangsinfeksjon med produksjon av spesifikke antistoffer. Første gangen vi blir utsatt for en smitte ”fiende” kan vi gjerne ligge syke med feber i både en og to uker, mens neste gang vi blir utsatt for samme smitte ”fiende” reagerer immunforsvaret så raskt at i de fleste tilfeller rekker vi ikke engang å få en temperaturøkning (feber). Immunforsvaret har nå kjent igjen ”angriperen” og er klar med sine antistoffter (soldater) for å ta knekken på ”fienden”.
For å oppnå denne immuniteten må immunforsvaret stimuleres kontinuerlig. Vi må tørre å eksponere oss for smittefaren ved å møte ”fienden” samt at vi må ha en livsstil og spise mat om stimulerer immunforsvaret positivt.

Det finne også farlige smittestoffer som kan ligge på lur i måneder og år uten at vi merker noe som helst. Immunforsvaret takler problemet underveis. Disse smittestoffene slår først til når vi er svake, og på ett eller annet vis har fått et dårligere immunforsvar enn normalt. I slike situasjoner blir giftstoffer og toxiner som utsondres av mikroorganismens livsløp en økt risiko for utvikling av sykdom over tid. 

Mat rett fra naturen

Vi gjør oss selv en ”bjørnetjeneste” ved at vi bruker for mye ferdigmat. I dag er mye av det vi får i oss steril ferdigmat. Vi vasker både kropp, klær, hus og hjem med bakteriedrepende midler. I den ”rene skitten” befinner det seg en rekke mikrober (bakterier og virus) vårt immunssystem trenger å bryne seg på i ny og ne for å holde seg i form. Denne stimuleringen gjør at immunsystemet utvikler seg til det bedre og kommer i balanse. Mye kjemikalier, stress og mat med mindre næringsverdi er viktige årsaker til at mennesker blir syke i dagens samfunn.

Stress og psykisk belastning

Stress, hektisk livsstil og store forventninger til oss resulterer i generell psykisk belastning over tid. Summen av dette belaster immunssystemet negativt, og er et stort helseproblem for mange. Vi kan komme i en situasjon der vi ikke lenger klarer å bekjempe de skjulte inflammasjoner og betennelser. Faren øker for at vi ødelegger balansen mellom immunforsvaret, nervessystemet og hormonproduksjon som er livsnødvendige funksjoner for at kroppen skal fungere.

Lev så naturlig om mulig

Det beste vi kan gjøre er å leve så naturlig som mulig. Dette er for mange vanskelig, og en stor utfordring i en travel hverdag. Fraværet og utilgjengeligheten av naturlig ren mat belaster vårt immunssystem og øker risikoen for sykdom. 

Hva kan vi gjøre selv?

Positive tiltak for immunforsvaret kan være å stresse ned, være mer fysisk aktiv, kritisk til miljøet vi ferdes i, øke den fysiske aktiviteten og spise rent kjøtt og ren fersk fisk samt økologiske grønnsaker og frukt. Innta kosttilskudd som sikrer et balansert inntak av amminosyrer, vitaminer, mineraler, fettsyrer og gode antioksidanter. Ubevisst inntak av enkeltstående ingredienser kan skape stor ubalanse og  være årsak til sykdom. Uten at vi er kritiske til disse faktorene og forebygger, øker risikoen for sykdom og kroppen eldes for tidlig. Husk små endringer i hverdagen kan gjøre stor helsemessig gevinst.

Autoimmune sykdommer

Feil i immunsystemet - kroppen angriper seg selv. I enkelte tilfeller fungerer ikke immunssystemet normalt. Toleransebrudd kan oppstå, som fører til at immunsystemet reagerer mot og angriper kroppens egne celler og vev. Dette kan bidra til en rekke sykdommer blant annet leddgikt og type- 1 diabetes. 

Geir Magne Andersen

Ki- Terapeut

Foreleser

Informasjonstelefon: 653 63 76 61

Epost: ragnhild@herbaplus.es

Read More

Den snikende og skjulte allergi! Matintoleranse en av mange årsaker til livsstilssykdommer!

Geir Magne Andersen (bildet) har arbeidet med alternative behandlingsteknikker med urtemedisin og kosthold som spesialfelt. De siste 15 årene har holdt over 2000 forelesninger i Skandinavia innen alternativ medisin med urtemedisin, kosthold og forskjellige terapiteknikker som hovedtemaer.Nå vil han dele noen av sine  erfaringer med Aktuelt Spanias lesere. I denne utgaven av Aktuelt Spania ser han på ”Fettfella” og balansen mellom de essensielle fettsyrene.

Denne gangen skal det dreie seg om matintoleranse «Den snikende og skjulte allergi» som kan være årsak til betennelser og helseplager.

Hva er matintoleranse?

Begrepene «matallergi, matintoleranse og overfølsomhet for mat» er ofte brukt om hverandre. De blir ofte forvekslet, men i bunn og grunn betyr alle begrepene at det er en unormal reaksjon på en eller flere matvarer. Ved allergi kommer de negative reaksjonene som smerter og rennende neser nesten umiddelbart etter at vi har spist eller vært i kontakt med et stoff vi ikke tåler (allergien). Matinntoleranse er derimot mer snikende der reaksjonene kan komme mange timer og dager etter at vi har spist en bestemt matvare. På grunn av denne forsinkede reaksjonen er matintoleranse mye vanskeligere å avdekke og sette matvaren og våre problemer i sammenheng. Matintoleranse kan komme fra mekanismer som innebærer aktivering av immunforsvaret med påfølgende produksjon av antistoffer, men også av reaksjoner som ikke har noe med immunforsvaret å gjøre. Årsaken kan være ubalanse/mangel på enzymer overfølsomhet for visse kjemiske stoffer/tilsetningsstoffer i mat. Dersom du sliter med mye luft i magen, oppblåshet og diare kan årsaken være mangel på produksjon av laktase som er et enzym som bryter ned laktose. Laktose får du i første rekke fra meieriprodukter som melk, ost, yoghurt og iskrem. Et annet eksempel kan være at du sliter med migrene, svimmelhet, mage/tarmproblemer, rhinitt, depresjon eller rød og irritert hud. Dette kan komme av høyt histaminnivå på grunn av mangel på eller hemning av diamin oksidase (DAO), et enzym som bryter ned histamin. Eksempel på næringsmidler med mye histamin er rødvin, ost og tunfisk. Inntak av disse matvarene vil forverre problemene. Noen eksempler på matvarer som inneholder lite histamin, og kan utløse kroppens egen produksjon er sitrusfrukt, bananer tomater og sjokolade. Det å vite hvilke matvarer som forverrer og bedrer situasjonen er verdifull kunnskap som du kan få nærmere informasjon om hos din lokale Ki-Terapeut. Reaksjoner som utløses av immunforsvaret omtales ofte som «allergier», og oppstår når kroppen overreagerer på matvarer. Denne overreaksjonen utløser immunforsvarets produksjon av antistoffer for å angripe de «fremmede» matproteinene som immunforsvaretoppfatter som en trussel eller en «fiende»

Allergier deles inn i fre grupper: I,II,III,IV.

Disse klassifiseringene er basert på hvilke del av immunforsvaret som aktiveres og hvor lenge det tar før reaksjonene oppstår. De to allergigruppene som oftest blir assosiert med negative reaksjoner på matvarer er Type I Allergi, og Type II Allergi som benevnes som matintoleranse.

  

Type I Allergi(IgE-mediert allergi, overfølsomhet, ekte allergi)

Disse reaksjonene karakteriseres ved produksjon av IgE antistoffer og histamin, samt andre kjemiske mediatorer ved eksponering for et allergen (f.eks peanøtter eller skalldyr). De er ansvarlige for det umiddelbare utbruddet av symptomer som kan oppstå innen sekunder eller minutter etter inntak av disse matvarer. Symptomer som ofte blir assosiert med en klasssisk allergisk reaksjon inkluderer: Utslett, nysing, pustebesvær og anafylaktisk sjokk. Vanligvis er det åpenbart for den det gjelder hvilke matvarer som er årsak til allergien, og disse må unngås for resten av livet.

Type III allergi (IgG-mediert allergi, matintoleranse, overfølsomhet for mat)

Disse reaksjonene karaktiseres ved produksjon av IgG antistoffer og gradevis utvikling av antigen/antistoffkomplekser som blir lagret i vev og forårsaker kroniske inflammasjoner og betennelser. De er ansvarlige for det forsinkede utbruddet av symptomer som kan oppstå flere timer eller dager etter at maten er inntatt. På grunn av denne forsinkelsen settes matvaren du har spist nesten aldri i sammenheng med dine plager.

Symptomene kan blant annet bestå av:

Noen symptomer og problemer som kan oppstå på grunn av matinntoleranse er angst/uro, depresjon, IBS, hodepine/migrene, astma, tretthet, hypertensjon, eksem, leddsmerter, kronisk rhinitt (betent slimhinne i nesen), gikt, vektprobler, fibromyalgi og ellers utvikling av andre livsstilsykdommer over tid. I helsevesenet blir vanligvis ikke de enkelte matvarer testet mot matintoleranse IgG eller allergi type III. Skal du få dette gjort må du som regel oppsøke lege eller annen terapeut som utfører disse spesialtestene og sender dem til laboratorier som utfører slike tester. Blodet blir testet på hvordan du reagerer på de forskjellige matvarer. I dag testes det på helt opp til 200 forskjellige aktuelle matvarer. Testrapporten gir deg svar på hvilke

matvare du har inntoleranse for (allergi type III), hvilke som ligger i grenseland og hva du trygt kan spise. I tillegg vises graden av intoleranse. Dette er en indikator på hvor lang tid det tar å behandle problemet og når du gradevis kan gjeninnføre matvarene etter at symptomene har blitt forbedret eller borte. Matinntoleranse er nær knyttet til Dysbiose (lekkende tarm). Matproteiner som ikke brytes ned på grunn av enzymmangel eller mangel på andre nedbrytningsstoffer som kan lekke ut i blodet via tarmen. Matproteiner over en viss mengde i blodet vil utløse en reaksjon med antistoffet IgG. Matproteiner i blodet vil over tid virke som gift for kroppen og være en utløsende faktor for sykdom og andre helsemessige plager.

Etter en test er de fleste matvarene relativt enkle å fjerne fra kostholdet og kan lett erstattes av andre produkter fra samme matvaregruppe. Imidlertid er matvarer som hvete, gluten, melkeprodukter, egg, soya og gjær noe vanskeligere å fjerne helt fra dietten, da de er vanlige i matvarer, og mye brukt i hel og halv fabrikkert ferdigmat.

Supermarkedene er fulle av gode næringsmidler som du kan bruke som erstatning for det du ikke tåler. Kostholdsveiledning og informasjon om matvarer du kan bruke som erstatning får du av din lokale Ki-Terapeut. For å redusere risikoen for utvikling av matintoleranse er det viktig med et variert og godt kosthold som sikrer inntak av de essensielle næringsemnene som aminosyrer, vitaminer, mineraler, fettsyrer og antioksidanter. Dette trimmer immunforsvaret og opprettholder god produksjon av nødvendige enzymer. Ensidig kosthold utvikler lettere intoleranser. Det er derfor det er spesielt viktig etter at intoleransen er eliminert med god variasjon i kostholdet for å ikke utvikle nye matintoleranser.  En god regel er å alltid undersøke innholdet i matvarer du kjøper for å se om de inneholder den eller de matvarerene du reagerer på. Mange ferdigretter og ferdigsauser kan inneholde små mengder eller spor av ingredienser du er intolerant for.

Gjeninnføring av mat du har reagert på:

Testen gir deg en indikasjon på hvor lang tid du må holde deg borte fra matvarer du er intolerant for, samt den tiden det tar å behandle problemet. Det er først når symptomene har forsvunnet eller avtatt, at du gradevis kan begynne å introdusere disse matvarene på nytt i ditt kosthold. I introduksjonsperioden er det viktig å overvåke om eventuelle symptomer kommer tilbake. I så tilfelle er det nødvendig å utelukke de introduserte matvarer noe lengere. Når problemene er forsvunnet og behandlingstiden over er det viktig med nødvendige livsstilsendringer som sikrer et variert kosthold med nødvendige essensielle næringsemner som aminosyrer, vitaminer, mineraler, fettsyrer og antioksidanter. Dette reduserer risikoen for utvikling av ny matintoleranse.

Konklusjon:

Det er forskjell på allergi med en straks reaksjon og intoleranse der symptomene og problemene kan utvikles timer, dager, og faktisk uker etter at du har spist en matvarer du er intolerant for. Matintoleranse er derfor farlig fordi du nesten aldri klarer å sette matvarene du spiser i sammenheng med dine plager. Du går derfor uvitende og den indre ubalanse kan fortsette med et dårlig fungerende immunforsvar og mulig mangel på enzymer som skal bryte ned de matproteinene du har spist. På denne måten utvikles symptomer, plager og alvorlige sykdommer utvikles over tid. Din lokale Ki-terapeut kan teste deg for matintoleranse.

Informasjonstelefon: 653 63 76 61

Epost: ragnhild@herbaplus.es

Geir Magne Andersen

Ki-Terapeut

Foreleser

Read More

“Det sunne og farlige fettet som gjør deg syk”

Geir Magne Andersen (bildet) har arbeidet med alternative behandlingsteknikker med urtemedisin og kosthold som spesialfelt. De siste 15 årene har holdt over 2000 forelesninger i Skandinavia innen alternativ medisin med urtemedisin, kosthold og forskjellige terapiteknikker som hovedtemaer.
Nå vil han dele noen av sine  erfaringer med Aktuelt Spanias lesere.

I denne utgaven av Aktuelt Spania ser han på ”Fettfella” og balansen mellom de essensielle fettsyrene.

Et ustabilt blodsukker  på grunn av karbohydrater  og sukker er en hyppig årsak  til betennelser med utvikling av livsstilsykdommer som smerter, diabetes, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, revmatisme, benskjørhet, astma, kols og kreft m.m. En annen årsak til disse farlige betennelser er ubalanse i inntaket av omega 3 og 6. Det “sunne fettet” kan forvandles til å bli farlig for helsen.

Før bestod kostholdet av mye fet fisk, og mindre planteoljer enn det vi bruker i dag.  Den gang var det ikke noe problem å få i seg riktig mengde med omega 6 og omega 3. Vi har i mange år blitt advart mot mettet fett. Inntaket av flerumettet fett har derfor økt kraftig. Det anslås i dag at forbruket av omega 6 er ca. 20 ganger (20:1) større enn omega 3,  mens ekspertene mener det optimale forholdet er 4:1.

Hvorfor er balansen mellom de essensielle fettsyrene omega 3 og 6 så viktig?

Omega 3 og 6 er essensielle fettsyrer og må spises. Disse fettsyrende er viktige for cellenes strukturelle og funksjonelle oppgaver   ved at de inngår i cellemembranens fosfolipider og påvirker membranens gjennomtrengelighet. Dessuten er de betennelseshemmende og de bidrar til å holde blodet lettflytende, noe som igjen har betydning for at hjerte- og karsykdommer ikke oppstår så lett. De er også viktige for hud, hjerne, muskler og ledd. Disse fettsyrene er nødvendige for en lang rekke prosesser slik at kroppen kan fungere, og at vi holder oss friske.

Spiser vi for lite fet fisk medfører det for lite inntak av den nødvendige og betennelseshemmende fettsyren omega 3. Omega 6 får de aller fleste mer enn nok av i det vanlige norske kostholdet.

Omega 6 er også betennelseshemmende inn til en viss mengde i forhold til inntaket av omega 3. Blir inntaket av omega 6 for stort i forhold til det vi får i oss av omega 3 har vi plutselig et betennelsesfremmende og farlig kosthold. Opprettholder vi denne balansen over tid får vi de stille, farlige betennelser som  fremmer utviklingen av de fleste livsstilsykdommer. Mangel på essensielle fettsyrer kan også vise seg som hudforandringer, nerveforstyrrelser og veksthemming hos barn.

Forskning viser at at det er sammenheng mellom for mye omega 6 i kosten og utvikling av nevnte livsstilsykdommer. Høyt inntak av omega 6 gir også overproduksjon av signalstoffer som stimulerer appetitten, slik at vi spiser mer. Vi spiser stadig mindre fett samtidig som vi blir fetere. Hvilken type fett vi spiser har derfor stor betydning for vår helse.

Spiser du for lite fet fisk anbefales det å ta et balansert tilskudd med en optimal kombinasjon av omega 3 og 6 samt et bredt spekter med gode antioksidanter.

Fett er ikke bare fett og det er mange typer:

Umettet fett

Umettet fett får vi for det meste fra vegetabilske kilder, og er kjent for å være sunnere enn mettet fett.

Enumettet fett

Enumettet fett regnes som det sunneste fettet og dette finner vi blant annet mye av i rapsolje og olivenolje, men også mye i avocado, de fleste nøtter, korn, linolje, druekjerneolje, jordnøttolje, havremel, popkorn, saflorolje, sesamolje, solsikkeolje, fullkornshvete, peanøttolje og andre nøtter.

Flerumettede fettsyrer

Flerumettede fettsyrer, og spesielt de lange omega 3 fettsyrene fra fisk og annen sjømat, kalles marinefettsyrer. Dette er lange flerumettede fettsyrer med en rekke positive effekter på helsen og skiller seg fra de korte omega 3 fettsyrene fra planter. Omega 3 bidrar blant annet til produksjon av signalstoffer, og forskning viser at omega 3 fettsyrer fra fisk er betennelseshemmende og kan redusere leddsmerter og morgenstivhet hos pasienter med reumatoid artritt. Omega 3 fra fisk kan bedre symptomene ved atopisk eksem, og høyt inntak kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, kreft, redusere blodtrykket og gi lavere verdier av blodfett (triglyserid).

Omega 6

Omega 6 får vi for det meste gjennom vegetabilske kilder og ferdigprodusert mat fra næringsmiddelindustrien. Flerumettet fett fra planteoljer som mais, soya og solsikkeolje inneholder mye omega 6. Her er noen kilder omega 6 “skjuler seg”: korn og  brødprodukter, deigblandinger, margarin, sprøstekt løk, pommes frites, potetgull, all frityrstekt mat (også fisk), tortilla, kaker, kjeks, posesuppe, posesaus, remulade, majones, buljongterninger, ferdigretter, fruktpålegg, hermetisk fisk i olje og påleggssalater. Som eksempel kan nevnes solsikkeolje som kan inneholde opptil 80% omega 6.

Transfett er en type fler- eller enumettet fett. Transfett forekommer naturlig i små mengder i kjøtt og meieriprodukter fra drøvtyggere, men mesteparten av transfettet vi får i oss gjennom maten som blir produsert industrielt som et biprodukt under herding av planteoljer.

Kroppen har ingen behov for transfett, og studier viser at transfett er skadelig og øker risikoen for livsstilsykdommer som blant annet koronar hjertesykdom og kreft. Transfett øker det dårlige kolesterolet LDL og senker det gode kolesterolet HDL.

Matvarer som inneholder transfett

Frityrfett som brukes i gatekjøkken, pommes frites, men også frityrlaget som omgir frossenvarer som fiskepanetter, snitzler og lignende. Bakefett i bakverk som kaker og kjeks og spesielt mye i suppe- og sauseposer, peanøttsmør (hydrogenerte vegetabilske oljer), potetgull og tilsvarende snacks.

Mettet fett

Mettet fett får vi normalt fra animalske kilder. Blodfettet triglyserider inneholder bare mettede fettsyrer og regnes av mange forskere som farligere enn kolesterol. Det fins mest mettet fett i kjøtt  og melkeprodukter. Enkelte mener at høyt inntak av mettede fettsyrer øker kroppens produksjon av kolesterol, og dermed øker også risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Matvarer med høyt innhold av mettet fett er smør, melk, fløte, ost, kjøtt, flesk, talg, sjokolade, iskrem og en del ferdigmat. Mettet fett og transfett bør vi spise minst mulig av, da det øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Mettet fett blir hardt ved romtemperatur.

Konklusjon:

La deg ikke lure av at alt av enumettet og flerumettet fett er sunt. Mengden omega 6 må ikke bli for stor og øk inntaket av omega 3. Sørg for å ha god produksjon og inntak av antioksidanter.

Informasjonstelefon: 653 63 76 61

Epost: ragnhild@herbaplus.es

Geir Magne Andersen

Ki-Terapeut

Foreleser

Read More