Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Mostrando entradas con la etiqueta Norsk advokat. Mostrar todas las entradas
Mostrando entradas con la etiqueta Norsk advokat. Mostrar todas las entradas

lunes, 24 de junio de 2013

NOEN NYHETER ANG. SKATT SOM TRÅDTE KRAFT VED ÅRSSKIFTET

AS 2 2013

Vi har siden før jul skrevet en del generelt om skatt, og da særlig skattemessig utflytting og forhold som berører nordmenn som har bosatt seg i Spania. I forrige nummer tok vi for oss en del av nyhetene på skattefronten for 2013. I dette nummeret skal vi ta opp èn stor nyhet som vi ikke fikk plass til i forrige nummer, nemlig den nye plikten til å informere spanske skattemyndigheter om eiendelene man har i andre land (enn Spania). 

Ved lov 7/2012 fra 29. oktober 2012, som trådte i kraft fra 1. januar 2013, ble det innført en  informasjonsplikt til å oppgi alle midler man måtte eie i utlandet (dvs. utenfor Spania) innen avslutningen av første regnskapskvartal hvert år, dvs. første gang innen 31. mars 2013. Plikten er deretter å innen samme dato hvert år informere om eventuelle endringer. Dvs. altså si at hvis man kjøper seg et landsted i Sverige i løpet av 2013, så må dette oppgis til spanske myndigheter til neste år, senest 31. mars 2014.
Slik vil plikten løpe parallelt med den ordinære selvangivelsesplikten.
For en typisk «spania-nordmann» innebærer dette altså i praksis at man må informere om fast eiendom, bankkonto osv. man har i Norge eller i andre land (som ikke er Spania). Hvis man har holdt slik informasjon unna den spanske selvangivelsen, vil man nå ha et forklaringsproblem overfor spanske myndigheter. Informasjonen skal gis på en ny skattemodell M720. 

Formålet er med reglene er hindre hvitvasking, skattesvik og svart økonomi. Plikten til å informere hviler på alle personer eller selskap som er skattepliktige til Spania, dvs. de som er «skattemessig bosatt» i Spania og betaler vanlig inntektsskatt til Spania i juni hvert år. Men også feks. utenlandske firmaer som har permenent forretningssted i Spania, eller dødsbo som skiftes i Spania (ikke delvis skifte) er pålagt plikten (for å unngå snusk med arveavgiften). Det innebærer i praksis at alle nordmenn som skatter til Spania faller inn under den nye loven.

Det er heldigvis ikke alle midler som må oppgis til spanske myndigheter. Det er kun følgende eiendeler: a) Bankkonti, inklusiv konti hvor man har disposisjonsrett. b) Fast eiendom, herunder tinglyste bruksretter. c) Livrenter, pensjons- og livsforsikringer, verdipapirer el. Det er videre kun midler innenfor de tre typene med verdi over 50.000 euro som må oppgis. Dette betyr i praksis at hvis man har en bankkonto i Norge med 200.000 kroner på, og eier en hytte med kona som er verdt 500.000 kroner, så må man ikke oppgi noen av delene (hvis man skatter av det til Norge). 

Det sies fra spanske skattemyndigheter at formålet med den nye informasjonsplikten, som altså går parallelt med selvangivelsesplikten, ikke har til formål å beskatte midlene man oppgir hvis skatteyter er fra et land som har skatteavtale med Spania. I slike tilfeller, som vil være tilfellet for nordmenn, skal plikten være av ren informativ art. De midlene man har i Norge skal altså i et slikt tilfelle i prinsippet ikke måtte oppgis. Forutsetningen for dette er dog at man betaler skatt av det til landet hvor eiendelene befinner seg.

Unntakene fra informasjonsplikten på M720 bare gjelder for de eiendelene man har utenfor Spanias grenser som man kan bevise man betaler skatt av (til landet hvor eiendelene ligger). I motsatt fall skal eiendelene oppgis på den ordinære spanske selvangivelsen. I praksis betyr dette at nordmenn som har eiendeler i f.eks. Norge og Luxembourg, må oppgi disse eiendelene på M720 hvis de betaler skatt på det i Norge og Luxembourg. Hvis de ikke betaler skatt på det i Norge, f.eks. fordi de har fått skattemessig utflytting, må disse eiendelene oppgis på den ordinære selvangivelsen M100 og skattes til Spania på vanlig måte. Informasjonsplikten på M720 gjelder bare for eiendeler man har i utlandet som man betaler skatt på til det landet eiendelene ligger i. Hvis det ikke betales skatt til det andre landet, må alle eiendeler oppgis på vanlig selvangivelse. Dette er i tråd med globalskatteplikten. Slik sett er den nye M720 et slags vedlegg til den ordinære selvangivelsen for midler man har i utlandet, men som man betaler skatt på fra før.  
Man bør ta den nye informasjonsplikten på alvor. Straffen for å informere feil eller utelate opplysninger er på minimum 10.000 euro pr. eiendel man ikke har oppgitt. I tillegg vil verdien bli beskattet etter en spesiell sats som om den ikke oppgitte verdien var en udokumentert gevinst, pluss en skjønnsligning på 150 %. Dette innebærer i praksis at man risikerer å betale ca. 50 % av eiendelens verdi i straffeskatt. I tillegg har Spania endret straffeloven slik at skattesvik og lignende forhold som før bare medførte bøter eller straffegebyrer, nå kan gi fengselstraff slik som vi er vant med fra Norge.

Konklusjonen mht. de nye reglene, som kan fremstå som kompliserte, er at nordmenn som skatter til Spania, men som har eiendeler som bankkonto, aksjer, forsikringer eller fast eiendom i andre land (f.eks. Norge), må være veldig oppmerksomme på at de oppgir alle relevante opplysninger til spanske myndigheter, og de bør vurdere å søke profesjonell hjelp. Fristen er som sagt 31. mars 2013.

Norsk advokat

lunes, 17 de junio de 2013

NORSK FØRERKORT I SPANIA

I dette nummeret skal vi se på de nye reglene for førerkort i Spania.
Den 19. januar 2013 ble det innført nye regler for førerkort i Spania, basert på et EU-direktiv fra 2006 (2006/106/CE).
De nye reglene gjør at det for nordmenn i Spania finnes 3 ulike og alternative muligheter mht. førerkort:
1) Turist: Kan kjøre på sitt norske førerkort som er fullt ut gyldig i Spania.
2) Resident nordmann: Kan bruke sitt norske førerkort på nærmere vilkår i Spania. 
3) Resident nordmann: Kan bytte til spansk førerkort.
Vi skal i det følgende gå kort gjennom de tre alternativene.

Ad 1: En nordmann med gyldig norsk førerkort kan bruke dette fritt i Spania uten ytterligere vilkår så fremt han er turist. Turist i denne sammenheng betyr det motsatte av fast bosatt. Med fast bosatt menes den som har tatt opphold over 6 mnd. i Spania. Dette betyr altså at en vanlig nordmann på ferietur i Spania, eller som kommer på langtidsferier med noen måneders varighet, ikke trenger å tenke mer på reglene om førerkort. Han bruker sitt norske førerkort.

Ad 2: En nordmann som tar fast opphold i Spania blir pliktig til å følge reglene i alternativ 2 eller 3. Fast bosatt betyr faktiske opphold utover 6 mnd., men i praksis er det slik at bare de som har tatt ut formell residencia i Spania faller inn under reglene.
En nordmann som er resident i Spania kan fortsatt bruke sitt norske førerkort i Spania, men man må underkaste seg spanske regler for førerkortet. Altså at man beholder det fysiske norske førerkortet, men at man forøvrig behandles som om førerkortet var spansk.
Reglene sier at nordmenn senest innen 2 år etter at de fikk residencia, må registrere det norske førerkortet i Spania. Konsekvensen er at man beholder det fysiske norske førerkortet, men man blir skrevet inn i veitrafikkmyndighetenes register som om man var «spansk», man faller inn under prikkreglene og man må fornye førerkortet hvert 5 eller 10 år, avhengig av ens egen alder. De over 65 år må fornye hvert 5 år i Spania. Å fornye førerkortet i Spania krever både legeattest, psykotekniske ferdighetsprøver mm. Den største praktiske konsekvensen for nordmenn etter dette regelverket er altså i første rekke at man blir prikkbelastet som en spanjol og må fornye førerkortet oftere enn man må i Norge.
Hvis man ikke oppfyller registreringsplikten kan man bøtelegges med inntil 200 euro pr. gang, samt at man blir prikkbelastet som om man kjører uten gyldig førerkort.

Ad 3: Et alternativ til å registrere det norske førerkortet sitt i Spania er å bytte det helt ut. Dette alternativet er også åpent for nordmenn som har bosatt seg fast i Spania, og er et frivillig alternativ til det som er beskrevet ovenfor i pkt. 2.
Byttet må gjennomføres senest innen to år etter at man fikk residencia. Prosessen er enkel og grei. Går det mer enn to år, må man registrere det norske førerkortet slik som beskrevet ovenfor i punkt 2.
Forskjellen mellom alternativ 2 og 3 er at man i førstnevnte tilfelle beholder sitt norske førerkort. Fordelen med alternativ 3 er at man slipper mulig «bråk» med spansk trafikkpoliti, fordi man viser frem et «helspansk» førerkort. Dette er vel derfor egentlig bare aktuelt for bosatte nordmenn som bruker bil mye i jobbsammenheng el., og som derfor ofte blir stoppet av politiet.

Bifrost Advokater anbefaler at residente nordmenn velger alternativ 2, og at de sørger for å få registrert sitt norske førerkort i registeret i «Trafico» senest 2 år etter at de fikk residencia.

Bifrost Law
Norsk advokat

jueves, 13 de junio de 2013

SKATTESPØRSMÅL I GRENSELANDET MELLOM NORGE OG SPANIA – DEL 7

Vi har siden høsten 2012 skrevet en serie om skatt. I de siste utgavene av Aktuelt Spania har vi sett på arveavgiften. I denne utgaven skal vi se nærmere på hva avgiftsmyndighetene mener med å være «fast bosatt» i Valencia-regionen i arveavgiftslovens forstand. Vi skal videre se på den berømmelige «6-månedersregelen», og konsekvensen av å ikke skifte innen fristen. Vi skal også se på hvordan bomidlene verdifastsettes i avgiftssammenheng. 

1) Fast bosatt i Valencia-regionen: Som nevnt i forrige utgave, får de involverte i et dødsboskifte betydelige fordeler mht. arveavgiften hvis de er fast bosatt i Valencia-regionen. Reduksjonen i arveavgift kan være betydelig, så det blir et viktig spørsmål for skandinaviske arvelater og arvinger å vite om de har slik tilknytning til regionen som kreves.

Kravet er i prinsippet at man må ha vært bosatt i Valencia-regionen de siste 5 årene før dødsfallet. For de fleste avgiftsfordelene er det et krav at både arving og arvelater må ha vært slik bosatt. For mange vil derfor reglene være mest mest aktuelle når gjenlevende ektefelle er arving, siden livsarvingene ofte bor i Norge.
For å anses bosatt er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig med de typiske, ytre, formelle kjennetegnene som spansk residencia, være innmeldt i manntallet i kommunen, helsekortet osv. Om nødvendig må man bevise at man rent faktisk har oppholdt seg minst 183 dager pr. år i Valencia-regionen de siste 5 år, f.eks. med utskrifter fra bankkonto, strømregninger osv. Det tryggeste er om man skatter til Spania og har vært registrert i likningsetatens registre de siste 5 år. Sistnevnte er forøvrig også et vilkår for en del andre skattefordeler i Spania, slik som f.eks. at pensjonister ikke må gevinstskatte ved salg av fast eiendom.

2) Fristen på 6 måneder: I Spania finnes det en frist for å innbetale arveavgift. Den er på 6 mnd. etter dødsfallet. Den berømmelige «6-månedersfristen» som mange i det skandinaviske miljøet snakker så mye om, er altså en frist for å innbetale arveavgift. Det viktigste poenget er at fristen kan utsettes etter søknad. Søknaden er enkel, men må sendes inn senest 1 mnd. før fristen går ut. Det er mulig å få flere forlengelser. Et typisk skifte etter en nordmann tar ofte lenger tid enn 6 mnd., så dette er veldig relevant.

Hvis man likevel ikke rekker å oppfylle fristen, vil man bli pålagt straffegebyr og forsinkelsesrenter. Størrelsen på gebyrene varierer i funksjon med hvor langt man overskrider betalingsfristen. I tabellen nedenfor regnes forsinkelsen fra da fristen for frivillig betaling gikk ut (dvs. 6 mnd. med mindre man har søkt om utsettelse). Gebyrene er på toppen av avgiftsbeløpet. Forsinkelsesrenten i Spania er for 2013 på 5 %.

FORSINKELSE    % GEBYR
FRA 1 TIL 3 MND.       5 %
FRA 3 TIL 6 MND.      10 %
FRA 6 TIL 12 MND.    20 %
MER ENN 12 MND.    20 % + forsinkelsesrente

Hvis man tenker seg at arving A må betale 2.300 euro i arveavgift, men han har blitt forsinket, og har derfor søkt om utsettelse 6 mnd. Likevel blir skifte ytterligere forsinket, og gjennomført 14. mnd. etter dødsfallet. Da må A betale 5 % straffegebyr, dvs. 115,- euro, for forsinkelsen på 2 mdn., totalt 2.415 €. Hvis B må betale 4.000 euro i arveavgift, og rådgiveren hans somler og  ender opp med å sluttføre skiftet 1,5 år etter dødsfallet uten å ha søkt om utsettelse, må B til slutt betale 5.040 €.

Arveavgiftskravet i Spania foreldes 4 år etter at fristen for frivillig betaling av avgiften løper ut, dvs. vanligvis 4 år og 6 mnd. etter dødsfallet. Det nevnes forøvrig at de dødsbo som «varer» lenger enn et likningsår i prinsippet er egne rettssubjekter som må levere selvangivelse osv.

3) Verdifastsettelse ved dødsboskifte: Ved fastsettelsen av arveavgiftens størrelse sier det seg selv at verdsettelsen av bomidlene er av stor betydning. I prinsippet skal markedsverdien brukes. Det er det rettslige utgangspunktet. Nå er det slik at spanske skattemyndigheter bruker noe som kalles for «skattemessig referanseverdi», også av og til kalt for «oppdatert likningsverdi», som referanseverdi for å vurdere hvorvidt de oppgitte verdiene i avgiftsskjemaet er reelle. Reglene er da slik at hvis den oppgitte verdien er lik eller høyere enn den skattemessige referanseverdien, presumeres verdien å være såpass nær den reelle markedsverdien at myndighetene ikke anser det som nødvendig å undersøke nærmere.
Det er altså essensielt at arvingene kjenner den skattemessige referanseverdien på bomidlene, særlig fast eiendom. For lavere verdi enn dette kan man ikke oppgi. Man skal uansett huske på at det er viktig å ikke være så «smart» at man setter svært lav verdi i avgiftsskjemaet for arven, for husk at man senere må betale f.eks. gevinstskatt ved salg. Inngangsverdien vil være lik verdien oppgitt i arveskjemaet. Siden gevinstskatten for praktisk talt alle arvinger vil være betydelig høyere enn arveavgiften, kan man her risikere selvskudd hvis man ikke ser lenger enn nesa rekker.

For å beregne den skattemessig referanseverdien trengs en kopi av IBI/Suma-kvitteringen for der står de opplysningene som trengs, i første rekke: a) Type transmisjon. b) Likningsverdi. c) Når ble likningsverdien sist oppdatert. d) Kommune hvor eiendommen ligger.

Forøvrig kan man selv gå inn på Valencia-myndighetenes offisielle nettside og beregne referanseverdien.