Typisk mat for Valenciaregionen

Spania er stort og mangfoldig når det gjelder mat. Maten er svært ulik i ulike deler av landet. I vårt område er det først og fremst frodige områder med grønnsaker og frukt, og havet som har mye å by på. Lengre inn i landet er det naturlig nok mindre fisk og mer kjøtt og tyngre mat.

Historisk om Valencia regionen

Typisk i området er den varme solen og det klare lyset, sammen med den milde luften. De gamle romerne kalte området langs Middelhavskysten for Valentia som betyr «Den sterke». På den tiden forærte de landeiendommer til veteraner som hadde gjort seg fortjent til det. Gjennom århundrer har gotere, arabere, kastiljanere, aragonere og katalanere gitt sine bidrag til regionens karakter. Maurerne overtok makten i området på 700-tallet og grunnla en æra hvis innflytelse vi ser fortsatt i dag. De brakte blant annet med seg nye planter som ris, sukkerrør, appelsiner og mandler fra Nord-Afrika og Midtøsten. De skapte geniale vanningssystemer og palasser. Deres lærde ga med det nye impulser til kulturen. 

Mat i Valencia regionen

Det valencianske kjøkken har to ulike sider. Langs kysten har vi de store og fruktbare jordbruksområdene som gir befolkningen en ubegrenset tilgang til frukt og grønnsaker. Havet er også en god kilde til fisk og skalldyr som i området serveres enkelt og som det det er. Kjøtt spiller i dette området en liten birolle her da havets delikatesser har en klar førsteplass. 

Ris er en viktig og uunnværlig del av det lokale kjøkkenet. Det er en mengde retter der ris er hovedingrediensen. Paella er vel den av disse rettene som har fått størst oppmerksomhet langt utover Spanias grenser. 

Det innenlandske kjøkken i området er en stor kontrast til det frodige kystområdet. Det fjellrike innlandet er mer karrig og har et langt mer rustikt kjøkken med blant annet vilt og geitkje og et kosthold der man ikke sparer på kaloriene. 

Paella

Den store svarte pannen har gitt navnet til retten vi kjenner som paella. Pannens store overflate er svært viktig for tilberedelsen av paella slik at risens kokevæske kan fordampe og det dannes en skorpe i bunnen og langs sidene som blir fint brun og sprø. Å spise paella er en sosial begivenhet i området ved feiring av store helligdager og fiestaer. En viktig del av fiestaen er duften av paellaen som pirrer i neseborene fra store panner over åpen ild. Paellaen ble oppfunnet i landområdene like utenfor Valencia der landarbeiderne kokte risen i flat panne, etter hvert tilsatte de litt snegler og grønnsaker med risen. Ved spesielle feiringer tilsatte de også kanin, og senere kylling. Dette er den såkalte originale paellaen. I dag er valecianerne også svært glad i paella med fisk. Det er mange faktorer som spiller inn for å få en vellykket paella. 

Pannen skal være varm, passe mengde vann, ikke for mye fett, og for all del lokalt vann. Mange valencianere tar med seg lokalt vann om de tilbereder paellaen utenfor lokalområdet.  

Annen viktig mat fra området

Appelsin

Det sies at sjømenn kunne kjenne duften fra sine hjemlige trakter og appelsinblomstringen opptil ti sjømil utenfor Valencia kysten. Kysten sør for Valencia har også fått tilnavnet Costa del Azahar, Appelsinblomstringskysten. For maurerne var appelsin tre i hagen en av tre faste elementer som hørte til i hagen, ved siden av rislende vann og fargerike mosaikker. Appelsinblomstene spilte den gang blant annet en viktig rolle i religiøse seremonier. 

Blekksprut og mange fiskesorter

Fisk og skalldyr a la plancha, eller rett fra stekeplaten, mest mulig naturlig. Dette er vanlig for Middelhavskysten spesielt. Alt kan da tilberedes på den varme jernplaten, fisk, skaldyr og grønnsaker, ristet brød og egg. Bare litt olje slik at matvarene bevarer sine egne smaker, uten annet krydder. 

Mandler

Mandeltrærne blomstrer langs kysten og i fjellområdene i januar. 

Da er store områder dekket av skyer i hvitt og lyserødt. Mandeltrær er robuste og svært nøysomme trær. Mandeltrærne i Valencia området er en type som dyrkes i et hardt og tørt jordsmonn og i tillegg får nok fuktighet gjennom røttene uten å vannes.  

Turron

I byen Jijona ved Alicante produserte arabere og jøder denne formen for mandelnougat. Det er imidlertid Pablo Turrons som har gitt den navnet da han på 1700 tallet laget Turrons av råvarer han hadde for hånden som nødrasjoner under beleiring av Barcelona. Ekte Turrons tas 

frem under feiringer og fiestaer. Det er en konfekt laget av mandler og honning, som er lik den som ble laget for flere hundre år tilbake. 

Mispel

Mispel (nispero) kalles også en kjærlighetsfrukt og regnes av mange for et afrodisiakum. De har vært dyrket i Japan og Kina i over tusen år, og kom til Spania for 200 år siden. De dyrkes i dag i områdene rundt Callosa d’en Sarria. De plukkes for hånd på våren. Mispel er en svært næringsrik og sunn frukt. 

Dadler

Elche hadde på 1200 tallet over en million daddelpalmer. I dag er det flere hundre som har overlevd. Elche er dermed den enste byen i Europa der store mengder trær har overlevd. I dag høstes det årlig rundt 2000 tonn dadler i Elche. 

Read More

APPELSIN FOR VÅR OG ENERGI

Sett et fat med appelsiner på bordet, og den oransje fargen gir deg energi. Spis dem og de gir enda mer energi. Vi er heldige her i Spania som virkelig kan fråtse i appelsin. Sesongen for appelsiner er fra og med november til og med mai. Bare duften av appelsin gir energi og velvære både ute og inne.  Oljen fra appelsinen egner seg godt til kroppsmassasje, og selvfølgelig spiser vi appelsiner i tonnevis.

Appelsinen er rik på antioksidanter, og virker derfor styrkende på immunforsvaret. Den er i tillegg appetitt vekkende, blodrensende, vanndrivende og avførende. Appelsinen inneholder vitamin A, B og C, kalsium, kopper, mangan, fosfor, kalium, sink, bioflavonoider, naturlig sukker og pektin. På grunn av appelsinens høye innhold av vitamin C kan den bidra til å avverge astma anfall, bronkitt og tannkjøttbetennelse. 

Appelsin til det meste

Mest kjent er frukten fra appelsintreet. Vi kan spise den som en er rå eller presse den til saft. Appelsinsaft egner seg godt til marinader av kjøtt, spesielt kylling. Bland med like deler god olivenolje og appelsinsaft og de krydder eller urter du ønsker. La kjøttet ligge i blandingen noen timer, eller over natten. Marinaden kan så siles og brukes i saus, eller som saus. 

I Spania forskes det nå på muligheten for å lage bioetanol av appelsinskall. 500 000 tonn skall og fruktkjøtt kan hvert år gi 37,5 millioner liter drivstoff. Politikerne går inn for å bruke resten av juiceproduksjon til produksjon av bioetanol i stedet for å bruke det som dyrefôr. 

Oljen fra appelsinen brukes for å parfymere kosmetikk og vaskemidler. Duften av appelsin demper stress, depresjoner og spenning. 

Sitron 

Sitronen er en av buddhismens tre hellige frukter. Det er den trolig på grunn av dens medisinske bruksområder. Vet du at sitronen inneholder omtrent dobbelt så mye c- vitamin som appelsiner? Den er i tillegg rik på antioksidanter. Vi gir deg noen tips om hva du kan bruke sitronen til i ditt daglige kosthold. 

Sitrontreet kommer opprinnelig fra India, og dyrkes i dag i alle landene rundt Middelhavet og ellers land med subtropisk klima. Sitronen er rik på vitaminer og mineraler. Blant annet rikelig med bioflavonoider som forsterker virkningen av C- vitamin. Det gjør at sitron beskytter mot virus og forkjølelsessykdommer i øvre luftveier. Den sure frukten beskytter også mot infeksjoner i mage og tarmsystemet. Bioflavonoidene og C- vitamin gir sammen en kraftig antioksidant virkning som er god mot infeksjoner og gjør at sår og skader leges raskere.  Flere kostholdsstudier viser at folk som spiser rikelig med sitron og sitrusfrukter har betydelig lavere forekomst av flere kreftformer, særlig magekreft. Det skyldes at antioksidantene i sitron og andre sitrusfrukter reduserer dannelsen av kreftfremkallende stoffer fra nitrat, nitritt og røkt mat. 

Sitronen kan med fordel brukes som naturmiddel mot en rekke plager. Både saften av sitronen og den eteriske oljen som utvinnes av skallet kan brukes. Varm sitronsaft for eksempel er et godt gurglemiddel ved sår hals. Det brukes i folkemedisinske kurer mot forkjølelse, mageinfeksjoner og kretsløpslidelser som forkalkning i blodårene. Sitronsaft kan i tillegg stimulere appetitten og fremme fordøyelsen, og lindre revmatiske lidelser og giktsmerter. Sitron har også vært brukt til å forebygge eller behandle nyresten og gallesten. 

Sitron er surt men inneholder rikelig med mineraler, særlig kalium og virker derfor basisk i kroppen vår. I sitronkjerner er det som i grapefruktkjerner rikelig med antibiotiske stoffer som har en veldig bredspektret antibiotisk effekt og også en sterkt hemmende virkning på gjærsopp og flere andre grupper sopper som kan invadere luftveier og fordøyelsessystemet vårt.

Sitron kan også brukes for å redusere tannkjøtt-blødninger. Dette kan også bidra til redusert risiko for å utvikle åreknuter og årebetennelser.

Utvortes kan sitronen brukes til å lindre plager ved solbrenthet og soleksem, insektstikk, hudutslett og nervesmerter. Sitronen har både rensende og stimulerende virkning. 

Sitron i matlaging 

Saften av sitron har en syrlig, frisk og rund smak og egner seg ypperlig i dressinger, sauser og ikke minst i marinader. Sitron er en selvfølge ved siden av skalldyr og fisk. I desserter bruker vi ofte sitron som smakstilsetning. Sitronskall kan strimles og brukes til pynt på kaker, fruktretter, fromasjer og andre desserter. 

Sitron kur:

Denne kuren har vært anvendt med hell av mange med revmatiske lidelser, nyresten eller gallesten. 

1.dag - usøtet saft av en sitron blandet med like deler vann

2.dag – usøtet saft av 2 sitroner blandet med like deler vann

Øk med en sitron for hver dag inntil 8-10 sitroner. Deretter minsker du dosen for hver dag ned til en sitron om dagen igjen. Avslutt kuren med å drikke saften av en sitron ytterligere 15 dager. 

Read More