1) Ulovlige bygg:
Det er vel ikke akkurat noen hemmelighet at det på den spanske kysten finnes utallige ulovlig oppførte boliger og bygg. Dette har vært mulig pga ekstremt svak offentlig kontroll, korrupsjon, vennetjenester og fordi mange har tatt «en spansk en». Situasjonen ble ytterligere forverret for ca. 15-20 år siden da regjeringen til Aznar delegerte omtrent all plankompetanse ned til kommunalt nivå. Byrådene i Spanias 8000 korrupte kommuner gned seg i hendene og det gikk som det måtte gå.
Men regelverket og kontrollene har blitt strengere og strengere, og stadig flere opplever nå at huset man skal kjøpe er ulovlig oppført, eller delvis ulovlig, og det gir komplikasjoner hos notarius publicus og for å oppnå tinglysning av skjøtet. Et vanlig fenomen er at det er gjort påbygg av eksisterende begyggelse uten å byggemelde eller tinglyse utvidelsene. Det er helt vanlig at en villa formelt består av et hus på 100 m2 på ett plan, mens realiteten er 400 m2 over 3 plan, med garasje og svømmebasseng. En godt rådgitt kjøper vil ikke godta dette uten videre. Man må legalisere ulovlighetene. Hvordan gjør man dette?
Vel, tidligere har man kunnet få en arkitekt til å sertifisere at byggene var over en viss alder. Var det over 4 år ville bygget få lov til å stå. Var det mellom 4 og 10 år måtte man betale avgift av det. Var det over 10 år, var det fritt frem med bekreftelsen fra arkitekten i lomma. Vel, nå er grensen for lovlighet økt til 15 år. Den faller nå sammen med avgiftsgrensen. Dette vil i praksis si at hvis bygget ikke er lovlig oppført, har man et betydelig problem inntil 15 år etterpå. Dette vil medføre flere problemer i kjøpsprosessen, særlig for selgere som ikke har rent mel i posen. Det vil være essensielt å sjekke nøye at alle påbygg mm er lovlig oppført. Er det ikke i orden må kjøpet utsettes inntil selger har fått papirene sine i orden, noe som med det nye regimet kan ta tid. Men for den spanske kysten er lovendringen åpenbart positivt, da man må forutsette at ulovlig bygging nå vil reduseres kraftig.
2) Ny arvelovgivning i Spania og EU:
I 2012 ble det vedtatt et nytt EU-direktiv om arv innenfor EU-området (unntak for Danmark, England og Irland). Det trår i kraft i august 2015. Det gjelder i prinsippet ikke for nordmenn, men det er grunn til å tro at det likevel raskt vil bli relevant pga tilpasningene som er gjort i Spania. Her er nemlig art. 9 i sivillovboken, som fastslår spansk retts statsborgerprinsipp, endret. Dette betyr at Spania nå vil begynne å anvende samme prinsipp som Norge alltid har hatt, nemlig det såkalte domisilprinsippet. I korte trekke betyr det at man anvender loven i landet avdøde var bosatt, ikke loven i hans statsborgerland. Tidligere har Spania anvendt norsk arvelov for nordmenn bosatt i Spania. Heretter vil det være spansk arvelov som gjelder også for norske statsborgere.
Skiftet skal også obligatorisk gjennomføres der vedkommende var bosatt. For den typiske «spania-nordmann» vil det mao heretter bli skiftet i Spania etter spansk arvelov. For nordmenn som bare har feriebolig her, og som fortsatt er fast bosatt i Norge, gjelder norsk arvelov. Sistnevnte trenger ikke å bekymre seg, men de som er fast bosatt bør se på om ikke testament bør opprettes.
Den eneste måten å falle inn under norsk arvelov heretter er at man før død har opprettet spansk notartestamente som spesifikt fastslår at man frivillig ønsker å underkaste seg norsk arvelov istedenfor spansk. Dette kan medføre at mange nordmenn som har skrevet testament de siste årene muligens må ta turen til notarius publicus nok en gang for å endre forrige testament, eller at man nå virkelig har fått god grunn til å gå og lage testament.
Spansk og norsk arvelov er sånn noenlunde lik, men med en del viktige forskjeller. Spansk arvelov har pliktarv til barn, men den er på 1/3 istedenfor 2/3. Spansk lov har ingen regler om maksimumsbeløp på 1 MNOK slik som norsk arvelov, en regel som gir de med god økonomi større testamentsfrihet. Spansk arvelov tillater at man «forbedrer» stillingen til ett eller noen av barna med inntil 1/3. Det er altså lov å dele 1/3 på 3 barn, og deretter gi 1/3 til ett av disse, slik at de ikke får like mye. Hvis man ikke utnytter denne muligheten, så får mao barna 2/3 med like deler, slik som i Norge. Et sentralt moment er at ektefellens situasjon i skiftet er mye dårligere enn i norsk arvelov, så gjenlevende ektefelle vil komme dårligere ut enn etter dagens situasjon. Dette kan være et godt argument for å enten lage testament eller endre testamentet man har skrevet tidligere.
BIFROST ADVOKATER ØNSKER ALLE SOM HAR VÆRT I NORGE I SOMMER VELKOMMEN TILBAKE, OG GOD HØST TIL AKTUELT SPANIAS LESERE!
Bifrost Abogados er et norsk-spansk advokatfirma med kontor i sentrum av Alfaz del Pi. Hos oss jobber en norsk advokat, en norsk advokatfullmektig, en spansk advokat og vår sekretær. Skribent i dette nummeret er Thomas Rønning. Bifrost tilbyr bistand til skandinaviske klienter innen de fleste rettsområder.
0 comentarios :
Publicar un comentario