La Manzanera, når arkitekturen går hånd i hånd med landskapet
En betraktning av de symbolske byggene i urbanisasjonen La Manzera gjør Calpe absolutt et besøk verdt, byggene er designet på 60-70 tallet av arkitekten Ricardo Bofill, denne arkitekten hadde et sterkt ønske om å designe byggene slik at de tilpasset seg naturen rundt. Med tiden har arkitekturen til La Manzanera blitt et turistattraksjon i seg selv, ikke bare for arktitektur-elskere, men også for de som bryr seg om byutviklingen og en bærekraftig turisme. I 1962, begynte Ricardo Bofills arkitektur-verksted å utforme en plan på et turistkompleks i Calpe, med beliggenhet i front av Peñón de Ifach. Komplekset skulle bestå av hytter, leiligheter, familieboenheter, et lite hotell, barer, restauranter og idrettsanlegg. Her skulle det i høysesongen være kapasitet for 2500 – 3000 personer. Målet med prosjektet var å skape en slags Edens hage, et lukket paradis, med en følelse av idyll.
Arkitekten har fulgt naturens egen formasjon på en slik måte at han har utnyttet de spesielle kvalitetene i landskapet slik at det former del av bebyggelsen, dette er blitt til et sted hvor man kan nyte ferie og fritid.
Til tross for sammenheng i designet, finnes det vesentlige forskjeller mellom de nyeste og de eldste byggene i La Manzanera. Arkitekturen i La Manzanera tar deg med på en reise gjennom moderne arkitekturhistorie.
PLEXUS 1966
Komplekset med familieboligene «PLEXUS», som ligger i den høyeste delen av La Manzanera, nær Calpe by, var en av de første prosjektet som ble konstruert under epoken hvor spansk turisme vokste betraktelig.
LA MURALLA ROJA, 1973
Bygningen La Muralla Roja bør regnes som noe eget, hele Muralla Roja er bygd som en Kasbah, her er det hentet inspirasjon fra den arabiske verden, hvor særlig tårnene i Nord Afrika har spillt en stor rolle. Konstruksjonen er basert på det greske korset hvor man i skjæringspunktene av korset finner tårnene. I tillegg til å ha en meget interessant estetikk, rommer også bygningen 50 leiligheter, hvor man finner alt fra hybler på 60 m” og større leiligheter med 2 og 3 soverom på 80-120 m”.
XANADU, 1971
Dette bygget med 18 leiligheter er også en del av urbanisasjonen ”La Manzanera”. I tillegg til å ha hentet inspirasjon fra den nærligende Penon de Ifach, har teamet med arkitektene eksperimentert ut i fra en tanke om en ”byhage i verdensrommet”. Hver leilighet består av tre kuber/blokker hvor man finner både stue, soverom, bad og kjøkken. Disse tre blokkene er gruppert rundt den vertikale aksen av trappen, som fungerer som en støtte. I konstruksjone har det blitt lagt vekt på at terrassene ligger beskyttet til for å unngå den intense varmen, man finner også hyperbolske tak for bedre utsikt, konstruksjonen er også tilpasset lokale byggingteknikker.
EL ANFITEATRO, 1983.
Calpes anfiteatro er et eksempel på den klassiske arkitekturen i sør Europa. Bygget inneholder 27 luksusleiligheter, med felles basseng. Bassenget hvor sommeraktivitetene finner sted, ligger der hvor man finner scenen ut i fra den greske teaters tradisjon.
Leilighetene, alle toetasjes, er gjennomgående og er fordelt over tre bygg. Beliggenheten gjør at alle leilighetene er sikret en fantasisk havutsikt.
