Gresskarkjerner

De fleste spiser nok en del gresskar av ulike slag. Vi kjenner kanskje stenene mest som det vi tar bort fra gresskaret før vi bruker det. Neste gang kan du ta vare på stenene, tørke dem og bruke dem i matlaging. Det er mye god næring i frøene, og lurt å ta vare på. Gresskarkjerner har et svært høyt innhold av viktige mineraler for kroppen vår.

Hva er gresskarkjerner?

Gresskarkjerner er rett og slett frøene vi finner i alle typer gresskar. Gresskaret er sunt og har mye god næring, og enda mer konsentrert næringsinnhold er det i frøene. Frøene er flate, de kan være grønne eller hvite, og varierer i størrelse. 

Hvordan kan vi bruke gresskarkjernene?

Gresskarkjernene kan fint brukes som de er til å blande i alle typer salater og frokostblandinger. De er gode å ha i gryter og matretter samt i bakverk. De kan også spises bare som de er, som snack. 

TIPS: 

Ristede gresskarkjerner: Sett stekeovnen på 180 grader. Bland 1 ss olje og ½ ts salt. Bruk gjerne urter og hvitløk om du ønsker. Bland olje og krydder med 250 gram gresskarkjerner og fordel alt i en langpanne på bakepapir. Stek i ovnen omtrent 15 – 20 minutter. De skal være lett brune. Snu dem litt under stekingen. Avkjøl og server som snack eller bruk i mat. 

Helsefordeler ved gresskarkjerner

Gresskarkjerner inneholder mye magnesium og jern, sink og kobber samt kalium, nikotinsyre og folinsyre. De inneholder også svært mye Omega 3.

Vår tids bruk av gresskarkjerner bygger på hva vi har lært av de innfødte Nord Amerikanerne. Cherokee-folket brukte gresskarfrø som ormemiddel, og for å hindre sengevæting hos barn. Iroquois folket laget uttrekk av frøene som et urindrivende middel. Menominee-folket brukte også frøene for å fremme urinering. Kinesisk urtemedisin tok etter på det 17.århundre og brukte da gresskarfrø som middel mot innvollsparasitter. 

Sink og selen er funnet å kunne senke risikoen for prostatakreft. Gresskarkjerner er svært rike på blant annet disse mineralene. Gresskarkjerner er ansett som en alternativ behandling av godartet forstørrelse av prostatakjertelen. Den fete oljen i frøene fremmer urinering og er dermed til nytte både ved forstørret prostata og irritabel blære. Den farmakodynamiske virkningen er nok knyttet til andre innholdsstoffer, spesielt beta-sitosterol, cucurbitaner og tokoferoler. Noen studier viser at cucurbitaner hemmer en kjemisk reaksjon, nemlig omdannelsen av testosteron til dihydrotestosteron. Man mener dermed dette er den viktigste virkningsmekanismen. 

Gresskarkjerner står for en sjelden kombinasjon av det nyttige og det smakelige. Både menn og kvinner kan ha nytte av å prøve gresskarkjerner, eller gresskarkjerneolje, gjerne i kombinasjon med granateplejuice mot vannlatingsproblemer.  

Read More

Gresskarkjerner

Gresskarkjerner er jo bare så sunt. Bruk dem i mat og som snacks, gjerne bare som de er.

Steinalder brød

Et lite annerledes brød. Smaker godt og er helt uten gluten og mel. Brødet er godt for oss alle og inneholder mye sunne fettstoffer og fylt med protein. Om du vil kan du erstatte saltet med litt honning. 

6 egg

1 dl olje

2 ts salt

120 gram valnøtter

120 gram mandler

120 gram solsikkekjerner

120 gram gresskarkjerner

120 gram linfrø

120 gram sesamfrø

Frø og nøtter skal her utrolig nok brukes hele. Rør alle frø og nøtter med egg, olje og salt. Ha alt i en godt smurt form og stek opptil 1 time i ovnen ved 160 grader. 

Gode rundstykker

Her har oppskrift på en god porsjon slik at du kan fryse noen for en senere anledning. 

50 gram gjær

4 dl vann

4 dl skummet kulturmelk, eller tilsvarende

2 ss honning

2 ss olivenolje

2 ss salt

150 gram havregryn

80 gram gresskarkjerner

80 gram valnøtter

250 gram grovt rugmel

600 gram hvetemel

Knekkebrød

Dette alternativet er da glutenfritt om du kjøper havregryn uten gluten. 

2dl havregryn

2 dl bokhveteflak

1 dl gresskarkjerner

1 dl solsikkefrø

1 dl linfrø, knust

½ dl sesamfrø med skall

½ ts havsalt

3 ½ dl vann

Sett først ovnen på 170grader, litt mindre med varmluft. Bland alt det tørre i en bolle og rør inn vann. Bruk et stort bakebrett, eller to små, med bakepapir. Bre røren utover papiret med en slikkepott. Bruk et pizzahjul eller en kniv til å markere ruter i brødet. Da er det lettere å dele når det er ferdig. Stek først på et vanlig brett, og bytt til en rist etter halve steketiden. Løft da hele papiret over på en rist. Da blir det sprøtt og fint. Total steketid ca. 55 minutter. 

Read More

LØK

Løk finnes i mange ulike slag, og mange ulike farger og fasonger. Vi gir deg oppskrift på flere spennende varianter for bruk av løk. Lettvint og godt tilbehør eller selvstendig e retter.

Ovnstekt løk

Så enkelt det kan bli! Her får du spist løk og slipper kutting og tårer. Supergodt tilbehør til grillmat eller stek. Godt egnet også til lammestek, eller tapasbordet. Bruk da gjerne så små løk som mulig. 

4 rødløk

1 stilk timian fersk, finhakket

100 gram smør, mykt

Salt og pepper

Skrell løkene og lag et kryss i toppen. Løken skal holde sammen, så krysset skal ikke være helt gjennom. Legg dem i ildfast form og strø over litt salt. Lag smøret med timian og pepper. Ha smøret i krysset på hver enkelt løk og stek deretter i ovnen i ca. 25 minutter. 

Saltbakt løk

Her kan du legge på løk av ulike størrelse og slag. Vi har valgt småløk og hvitløk. Morsomt, godt og utrolig rask å forberede. 

10 -20 småløk

10 -20 fedd hvitløk

200 -300 gram grovt salt

Ha saltet i et fat du kan sette i ovnen og legg løk og hvitløk i saltet. Sett inn i ovnen ca. 25 minutter ved 200 grader. 

Løkmos

Løkmos kan brukes som tilbehør til så godt som all mat. Godt tilbehør med god smak. 

4 løk, finhakket

2 ss smør

2 ts hvetemel

1 ½ dl matfløte

Salt og pepper

Ha smør i en stekepanne med løken. La det surre på lav varme inntil 10 minutter. La løken bli blank og fin uten mye farge. Dryss over melet og rør inn. Bruk deretter fløten til å spe mens du rører. La blandingen koke opp og la det hele trekke noen minutter. Smak til med salt og pepper. Bruk stavmikser eller foodprocessor og kjør til en jevn og glatt mos. Server løkmosen ved siden av kjøtt eller bruk den som et speil på tallerkenen før du legger på annen mat. 

Kyllingsuppe med løk

Kjempegod suppe med god thai smak. Du kan også variere krydder og smaker etter hva du både har tilgang til og hva du liker. 

6 kyllinglår

1 gulrot, i biter

1 løk, i biter

50 gram selleri, i biter

¼ purreløk, i biter

3-4 stilker timian

4-5 fedd hvitløk

1 laurbærblad

2 sitrongress stilker

5 limeblader (ev, skall av 1lime)

1 rød chili

50 gram galangal (blå ingefær)

50 gram ingefær, raspet

1 brokkoli, i små biter

Salt og pepper

Koriander, frisk

Lime, saften

Cayennepepper

Bruk en stor kjele og legg i kyllinglår, gulrot, løk, selleri, purre, hvitløk, ingefær, galangal, limeblader, sitrongress, laurbærblad, timian og chili. Fyll opp vann så det så vidt dekker alt. Kok opp og la det trekke på svak varme like under kokepunktet i 4 timer. Ta ut kyllinglårene og avkjøl litt før du plukker kjøttet i småbiter. Legg kyllingen tilside. Smak til kraften med mer krydder om nødvendig. 

Kok brokkolien møre i vann og mos til en glatt purre og tilsett noe salt og pepper. 

Jevn kyllingkraften med kokoskrem og tilsett brokkolipureen, limesaften og cayennepepper. Kok opp og bruk stavmikser for å få en glatt og fin konsistens. Server med kyllingkjøttet. Dryss over litt frisk koriander og en skje kokoskrem. 

Read More

LØK

Her i Middelhavslandene spises det 5 ganger så mye løk som i Norge. De har lang tradisjon på å lage mat både i og ved siden av annen mat. Det finnes uansett mye løk i Spania så da er bare å øke forbruket for det er svært sunt! Det forskes mye videre også på løk. Det forskes blant annet på å finne sorter som er spesielt sunne samt milde og gode slik at vi kan spise mye av dem, også i rå tilstand. Så forskes det selvfølgelig på hva løken gjør godt med kroppen vår.

Hva er løk?

Løk er en plantefamilie som omfatter 30 planteslekter med mer enn 600 arter. Vanlig løk, eller kepaløk, sjalottløk og hvitløk kommer alle fra familien Allium. Løkfamilien ble tidligere regnet til liljefamilie. Løk blir kalt fattigmanns trøffel. 

Løkplanten har linjeformede blad og blomster i tette skjermer. De fleste løkarter er solelskende planter og trives i sandrik, veldrenert jord med noe leire. Mange arter i løkslekten er blant våre beste hageplanter. De som blomstrer på vår og sommer trives dårlig med andre planter da de visner like etter blomstringen. Mange av disse er fine til snitt og tørking. 

Bruken av løk

Gjennom historien har det blitt felt svært mange tårer grunnet løkens nærvær. Vi kjenner løken fra for over 5000 år siden. Det var da kineserne og egypterne som da dyrket løken. Løken var en høyt verdsatt grønnsak både mens man levde og i døden. Faraoen Tutankhamon skulle ikke mangle løk på vei til dødsriket. Han fikk derfor med seg en hel haug løk da han ble lagt i gravkammeret. De hundretusener som bygget pyramidene i Egypt fikk sin lønn i ubegrenset tilgang til løk.

Det er ofte ulike typer løk du finner i butikkene i ulike land. Noen sorter tåler bedre kulde og selges derfor mye i Skandinavia, mens andre sorter tåler bedre varmen, og selges derfor i sydligere land. 

Vi bruker løken i dag mye i matlaging, og kan med fordel bruke mye mer løk også ved siden av mat. Når du varmebehandler løken blir den mildere i smaken og er lettere å spise mer av. 

Helsefordeler med løk

Bioforsk har de siste årene forsket på helsebringende stoffer i løk. De har nylig lagt frem en liste over helse fordeler: 

• Forebygger hjerte- og karsykdommer
• Reduserer kolesterolnivået i blodet
• Motvirker at blodet klumper  seg, og reduserer blodtrykket
• Beskytter mot mange former for kreft
• Er bakteriedrepende, et aturlig antibiotikum. Motvirker benskjørhet
• Bra for astmatikere og allergikere
• Har antidiabetisk virkning

Alle typer løk er sunne selv om det er noen variasjoner. Rød løk ligger nok litt i tet da den inneholder også antocyaner, som er det røde fargestoffet vi også finner i noen bær. 

Det er de organiske svovelforbindelsene som blant annet er godt for hjertet og virker hemmende på bakterier. Flavonoider, en gruppe antioksidanter, virker krefthemmende og dreper sopp og bakterier. Fruktaner, løkens lagringskarbohydrat, bidrar til god tarmhelse. 

Løken er sunn både fersk, stekt eller kokt. 

Svært farlig for hunder og katter

Vanlig løk og til en viss grad også hvitløk kan være livsfarlige for hunder og tamkatter. Løk inneholder tiosulfat som kan føre til nedbryting av røde blodlegemer hos dyrene. Mange valper dør da de får i seg mat med blant annet løkpulver, som barnemat. Husk hunder og katter har det best med mat som er beregnet for dyr!

Read More

MATSPALTEN

Appelsiner er godt til mye ulik mat. Du kan ha biter eller båter av appelsin i salat, i gryteretter, eller lage selvstendige retter av appelsin.

Karamell appelsiner som i Valencia

Naranjas de Valencia con caramello

Appelsinlundene i Valencia regionen forsyner hele Europa med denne deilige, friske og saftige frukten. Her i Spania er vi heldige og kan nyte ferske appelsiner året rundt. Denne desserten er enkel og kan gjøres i stand dagen i forveien, eller lages samme dag. Det er en frisk og smaksrik opplevelse  etter et godt måltid. Den kan serveres alene eller sammen med vanilje eller sjokolade is. 

4-5 personer

4 store saftige appelsiner

250 gram sukker

3 dl vann

4-6 ss mandelflak, ristet

Skrell appelsinene, og skjær dem i båter over en bolle for å fange opp saften. Fjern de hvite hinnene som kan være litt bitre. 

Ha halvparten av vannet og alt sukkeret i en kjele over middels varme. Rør til sukkeret er oppløst, Kok opp til laken er blitt dyp gyllenbrun, uten omrøring. 

Ha resten av vannet i gryten, obs! Karamellen spruter!! Rør til karamellen løser seg opp. Ta deretter gryten av varmen, og avkjøl raskt. 

Hell karamellsausen over appelsinene. La retten stå tildekket minst ett par timer til avkjøling før servering. 

Dryss over ristede mandelflak før servering. 

Appelsinkake

En fantastisk god kake. Den holder seg like fin mange dager i kjøleskap. 

2 appelsiner, kokt

125 mandler, skåldet og malt

125 gram hasselnøtter, malt

100 gram sukker

100 gram honning

5 egg

2 ts bakepulver

2 ss sitronsaft

100 gram sjokolade

50 gram smør

Kok appelsinene i vann i 30 minutter. Ta dem ut av vannet og avkjøl. Ha appelsinene i en blender og mos. Pisk eggene til eggedosis, og tilsett malte nøtter, mandler, sukker, honning, bakepulver og sitronsaft. Rør godt og tilsett appelsinblandingen. Ha alt i en smurt springform og steke ca. 1 time i 170 grader. Avkjøl kaken og pensle med sjokolade smeltet i smør. Dryss over litt revet appelsinskall. 

Appelsinmarmelade

En herlig og god hjemmelaget appelsinmarmelade som kan anbefales på det sterkeste. 

1 kg appelsiner, gjerne blodappelsiner

500 gram sukker, erstatt gjerne litt av det med honning

1 kanelstang

1 vaniljestang

Stikk mange hull i appelsinene med en gaffel og legg dem i kaldt vann. La dem ligge 3 dager. Rasp skallet av appelsinene, og del fruktkjøttet i biter. Kok appelsiner, sukker og krydder i ca. 30 minutter. Ha den varm over på rene og tette glass. 

Read More

APPELSIN FOR VÅR OG ENERGI

Sett et fat med appelsiner på bordet, og den oransje fargen gir deg energi. Spis dem og de gir enda mer energi. Vi er heldige her i Spania som virkelig kan fråtse i appelsin. Sesongen for appelsiner er fra og med november til og med mai. Bare duften av appelsin gir energi og velvære både ute og inne.  Oljen fra appelsinen egner seg godt til kroppsmassasje, og selvfølgelig spiser vi appelsiner i tonnevis.

Appelsinen er rik på antioksidanter, og virker derfor styrkende på immunforsvaret. Den er i tillegg appetitt vekkende, blodrensende, vanndrivende og avførende. Appelsinen inneholder vitamin A, B og C, kalsium, kopper, mangan, fosfor, kalium, sink, bioflavonoider, naturlig sukker og pektin. På grunn av appelsinens høye innhold av vitamin C kan den bidra til å avverge astma anfall, bronkitt og tannkjøttbetennelse. 

Appelsin til det meste

Mest kjent er frukten fra appelsintreet. Vi kan spise den som en er rå eller presse den til saft. Appelsinsaft egner seg godt til marinader av kjøtt, spesielt kylling. Bland med like deler god olivenolje og appelsinsaft og de krydder eller urter du ønsker. La kjøttet ligge i blandingen noen timer, eller over natten. Marinaden kan så siles og brukes i saus, eller som saus. 

I Spania forskes det nå på muligheten for å lage bioetanol av appelsinskall. 500 000 tonn skall og fruktkjøtt kan hvert år gi 37,5 millioner liter drivstoff. Politikerne går inn for å bruke resten av juiceproduksjon til produksjon av bioetanol i stedet for å bruke det som dyrefôr. 

Oljen fra appelsinen brukes for å parfymere kosmetikk og vaskemidler. Duften av appelsin demper stress, depresjoner og spenning. 

Sitron 

Sitronen er en av buddhismens tre hellige frukter. Det er den trolig på grunn av dens medisinske bruksområder. Vet du at sitronen inneholder omtrent dobbelt så mye c- vitamin som appelsiner? Den er i tillegg rik på antioksidanter. Vi gir deg noen tips om hva du kan bruke sitronen til i ditt daglige kosthold. 

Sitrontreet kommer opprinnelig fra India, og dyrkes i dag i alle landene rundt Middelhavet og ellers land med subtropisk klima. Sitronen er rik på vitaminer og mineraler. Blant annet rikelig med bioflavonoider som forsterker virkningen av C- vitamin. Det gjør at sitron beskytter mot virus og forkjølelsessykdommer i øvre luftveier. Den sure frukten beskytter også mot infeksjoner i mage og tarmsystemet. Bioflavonoidene og C- vitamin gir sammen en kraftig antioksidant virkning som er god mot infeksjoner og gjør at sår og skader leges raskere.  Flere kostholdsstudier viser at folk som spiser rikelig med sitron og sitrusfrukter har betydelig lavere forekomst av flere kreftformer, særlig magekreft. Det skyldes at antioksidantene i sitron og andre sitrusfrukter reduserer dannelsen av kreftfremkallende stoffer fra nitrat, nitritt og røkt mat. 

Sitronen kan med fordel brukes som naturmiddel mot en rekke plager. Både saften av sitronen og den eteriske oljen som utvinnes av skallet kan brukes. Varm sitronsaft for eksempel er et godt gurglemiddel ved sår hals. Det brukes i folkemedisinske kurer mot forkjølelse, mageinfeksjoner og kretsløpslidelser som forkalkning i blodårene. Sitronsaft kan i tillegg stimulere appetitten og fremme fordøyelsen, og lindre revmatiske lidelser og giktsmerter. Sitron har også vært brukt til å forebygge eller behandle nyresten og gallesten. 

Sitron er surt men inneholder rikelig med mineraler, særlig kalium og virker derfor basisk i kroppen vår. I sitronkjerner er det som i grapefruktkjerner rikelig med antibiotiske stoffer som har en veldig bredspektret antibiotisk effekt og også en sterkt hemmende virkning på gjærsopp og flere andre grupper sopper som kan invadere luftveier og fordøyelsessystemet vårt.

Sitron kan også brukes for å redusere tannkjøtt-blødninger. Dette kan også bidra til redusert risiko for å utvikle åreknuter og årebetennelser.

Utvortes kan sitronen brukes til å lindre plager ved solbrenthet og soleksem, insektstikk, hudutslett og nervesmerter. Sitronen har både rensende og stimulerende virkning. 

Sitron i matlaging 

Saften av sitron har en syrlig, frisk og rund smak og egner seg ypperlig i dressinger, sauser og ikke minst i marinader. Sitron er en selvfølge ved siden av skalldyr og fisk. I desserter bruker vi ofte sitron som smakstilsetning. Sitronskall kan strimles og brukes til pynt på kaker, fruktretter, fromasjer og andre desserter. 

Sitron kur:

Denne kuren har vært anvendt med hell av mange med revmatiske lidelser, nyresten eller gallesten. 

1.dag - usøtet saft av en sitron blandet med like deler vann

2.dag – usøtet saft av 2 sitroner blandet med like deler vann

Øk med en sitron for hver dag inntil 8-10 sitroner. Deretter minsker du dosen for hver dag ned til en sitron om dagen igjen. Avslutt kuren med å drikke saften av en sitron ytterligere 15 dager. 

Read More

Persille

Pasta med persille

En god rett ved siden av annen mat eller på tapasbordet. God også i matpakken. 

1 bunt persille, finhakket

2 fedd hvitløk

5 tomater, delt i to uten innmat

400 gram pasta

Olivenolje

Parmesan, revet

Salt og pepper

Ha pasta og hvitløk i en kjele og kok etter anvisning på pakken. Hakk tomater og kokte hvitløksfedd med persillen. Bland alt med pastaen og server med litt olivenolje og smak til med salt og pepper. Dryss over fersk revet parmesan. 

Olje med persille

Varier gjerne denne med andre urter om du vil. 

2 dl solsikkeolje

100 gram persille

Hakk persillen i en blende og kjør glatt med oljen. Om du bruker olje av oliven må den tempereres før bruk da denne stivner i kjøleskap. Ha alt over i en liten kjele og kok i ½ minutt. Sil før du har på et glass/flaske med tett lokk, og oppbevarer i kjøleskap. Holder inntil 6-8 uker. 

Skjell med persillesaus

2 løk, grovhakket

2 fedd hvitløk

2 ss hvetemel

5 ss olivenolje

1 liter kraft, gjerne kylling

Salt og pepper

Ca. 40 almejas eller hjerteskjell

½ bunt persille, finhakket

Ha løk og hvitløk i oljen og la surre på svak varme til løken er blank. Rør inn hvetemelet og la surre nok et minutt. Bruk blender eller kjøkkenmaskin og kjør til en glatt masse. Bruk dette som jevning i kraften og la koke i 15 minutter. Ha skjellene i kjelen og la koke til skjellene har åpnet seg. De som ikke åpner seg kastes. Dryss over rikelig med persille ved servering. 

Persillesmør

Lettlaget og godt. Godt å ha for hånden når du vil ha noe godt på biffen eller til poteten!

100 gram smør, romtemperert

1 fedd hvitløk, finhakket

1 neve persille, finhakket

Salt og pepper

Bland smør, hvitløk, persille, salt og pepper. Rør alt godt sammen og rull til en pølse. Rull den inn i aluminiumsfolie, og la stivne i kjøleskap. Skjær smøret i skiver før servering. Oppbevar i kjøleskap inntil en uke, eller i fryser inntil 2 måneder. 

Read More

Brokkoli

Brokkoli har blitt en av våre favorittgrønnsaker. Vi serverer her et knippe ulike retter med brokkoli som en viktig ingrediens. Prøv deg frem og pass på å bruke brokkoli minst et par ganger i uken!

Brokkolisalat

Brokkoli er godt lett kokt i små biter i en vanlig salat. Du kan ta det du har å lage kjempegode kyllingsalater med blant annet lett kokt brokkoli. Det rekker å ha brokkolien et snaut minutt i kokende vann, før du heller alt et dørslag. Da er brokkolien fortsatt sprø og god og kan brukes i eller til all mat. Her har vi valgt en salat med rå brokkoli, men om du vil kan du selvsagt koke den litt.

400 gram brokkoli, i små buketter
100 gramspekeskinke eller bacon
2.5 dl creme fraiche, gjerne lett
¼ rødløk, finhakket
50 gram solsikkekjerner
1,5 dl rosiner (erstatt gjerne litt med  gojibær)
1 ts balsamicoeddik
½ ts sitronsaft
salt

Stek kjøttet og legg på papir slik at fettet renner av før du har det i en liten bolle. Tilsett løken og creme fraichen. Rør videre inn med brokkolibitene, solsikkekjerner, rosiner, eddik og sitronsaft. Smak til med litt salt.

Pure av brokkoli

Purren er en fin måte å servere grønnsaker på. Her kan du krydre etter smak, eller bruk gjerne urter eller ulike krydder. Virkelig godt!

400 gram brokkoli, i biter
2 ss limesaft
2 ss kesam, mager
Hvit pepper
Chili eller tabasco

Husk at stilken i brokkolien også bør brukes. Her må vi koke brokkolien litt lengre enn ellers da vi skal mose den. La de koke til de er møre. Hell av vannet (ta vare på noe til speing). Bruk en stapper eller en stavmikser for å mose. Tilsett ønsket krydder/urter og kesam. Spe med litt av kokevannet om du vil en tynnere konsistens.

Lettvint kjøttpanne med brokkoli

I denne retten bevarer vi godt brokkolien sprø og god, med næring intakt. En enkel og utrolig smakfull rett. God som en liten forrett til mange eller som hovedrett. Da er denne porsjonen nok til 3-4 personer. Varier gjerne retten med andre typer kjøtt eller fisk.

450 gram kjøttdeig
800 gram brokkoli/blomkål
1 rødløk, finhakket
4 fedd hvitløk, finhakket
Salt og pepper
Urter og krydder etter egen smak
3 ss olivenolje til steking
2 dl rømme eller tilsvarende

Del brokkoli og blomkål i små buketter. Finhakk hvitløk og kutt løken i småbiter.
Varm stekepannen til den er god og varm. Stek kjøttdeigen ved fortsatt høy varme, og ha etter hvert i løk og hvitløk. Stek til kjøttdeigen er godt brunet og tilsett da brokkoli og blomkål. Rør alt godt sammen og smak til med salt og pepper og eventuelt urter og krydder etter eget ønske. Ha i creme fraiche eller rømme til slutt og bland dette godt inn.

Read More

Brokkoli for god helse

Visste du at brokkoli har en foryngende effekt på kroppen, og at den styrker immunforsvar og forebygger og demper betennelser og mye mer. Den er i tillegg lett tilgjengelig og lett å bruke.

Hva er brokkoli?

Brokkoli er en kålplante som opprinnelig kommer fra Italia. Den blir også kalt aspargeskål, selv om den ikke er beslektet med asparges, nærmeste slektning er blomkål.
Brokkoli er rik på jern og A- og B- vitamin, og har i tillegg dobbelt så mye C- vitamin som appelsin. Brokkoli har også fullt opp av antioksidanter.

Helsefordeler med brokkoli

Brokkoli er mye mer enn mat. Den inneholder viktige næringsstoffer og styrker immunforsvaret. Brokkoli er rik på vitamin A, C, K, E OG folinsyre samt er en god kilde til jer, kalsium og kalium. Brokkoli inneholder en lang rekke antioksidanter.
Brokkoli virker betennelsesdempende og forsinkende på utviklingen av kreft i magen, prostatakreft og andre former for kreft. Det er gjort mye forskning på de positive effektene ved å spise brokkoli. Brokkoli kan også redusere risikoen for at kreft som er påvist skal bli mer aggressiv. Brokkoli har en foryngende effekt på immunforsvaret og forebygger hjerte- og karsykdommer. Brokkoli kan forebygge eller forsinke utviklingen av HIV, Alzheimers sykdom, Parkinson sykdom og for tidlig aldring.
Klorofyll og sulforafan er blant de gunstige stoffene det er mye av i brokkoli. Klorofyll beskytter DNA-molekylene våre mot skader. Det absorberer blant annet giftige forbindelser og uskadeliggjør frie radikaler.
Det har de siste årene vært forsket mye på glukosinolatet sulforafan. Sulforafan har en gunstig effekt på det vi kan kalle «magesårsbakterien» og kan redusere forekomst av magesår med inntil 40 % , utvikling av magekreft og tette blodårer. Kun en servering av brokkoli i uken kan redusere risiko for prostatakreft med inntil 45 %. En annen studie viser at en blanding av brokkoli og tomat gir best effekt. Her har studier vist å kunne krympe prostatasvulster til det halve. Behandling med brokkoli/tomat sammenlignes med behandling som kastrasjon, som kan krympe svulster med opptil 60 %. De fleste vil vel foretrekke å spise grønnsaker.
Det er også gjort mye forskning i forhold til andre kreftformer og summen av effektene er at det hemmer veksten av kreftsvulster.
Sulforafan har også vist seg å kunne reparer skader forårsaket av høyt blodsukker.
Folsyre finner vi også i brokkoli. Ved å få i oss tilstrekkelig av folsyre kan vi halvere risikoen for å utvikle også Alzheimers sykdom. Mangel på folsyre kan også bidra til for tidlig aldring av hjerneprosesser samt øke sjansen for å utvikle Alzheimers eller demens.
Forskerne påpeker at det er behov for mye mer forsking på området. Alle studiene er enige om at det å spise brokkoli har en gunstig og forebyggende effekt ved en rekke sykdommer, men at man ikke kan kurere sykdom, eller erstatte annen medisinsk behandling. Det som er viktig å ha fokus på er hvor mange helsefremmende effekter sunn mat har sammenlignet med mat som har helseødeleggende effekt.
Den som bruker blodfortynnende medisiner bør ikke spise for mye brokkoli da K-vitamin har en stimulerende effekt på blodlevringen.

Hvordan kan vi bruke brokkoli?

Brokkoli bør lagres kaldt, 0-2 grader og oppbevares best i plastpose eller plastboks. Brokkoli egner seg godt til nedfrysning, men bør da forvelles først. Brokkoli bør ikke oppbevares sammen med frukt og tomater.

Vi bør også spise stilken til brokkoli da den også er svært næringsrik og god.
Det sies at om en koker brokkolien helt mør så er det kun vomfyll. Den bør kun kokes maks et par minutter, eller dampes et par minutter.

Read More

Sennep og jule-chutney

Her har du noen små gode saker du kan lage til god julemat, eller til en liten presang. Det å lage sin egen sennep er en utrolig enkel sak. Lag gjerne flere varianter, med både lyse og mørkere sennepsfrø. Du kan også blande i ulike urter og krydder, eller andre smaker du vil ha i husets sennep. Du kan for eksempel lage din egen honningsennep, eller med estragon eller timian. Når sennepen først er laget holder den seg svært godt. Den nylagde sennepen smaker ofte litt stramt, emn setter seg etter et par dager i kjøleskap. Blir den for tykk kan du tilsette litt mer eddik, blir den for tynn har du i litt mer tørrsennep.
Det er lettere en du tror å lage sin egen sennep. Sennepen er som nordlige halvkules svar på chilien. Vil du ha en skikkelig sterk sennep bruker du kaldt vann til bløtleggingen. Vil du derimot ha en mildere variant bruker du varmt vann. For å komme til kjemikaliene som er i frøene må disse knuses. Reaksjonen mellom sennep og vann er slik at sennepn mister futten om du lar den stå noen dager. For å stanse denne reaksjonen «fikserer» vi sennepen ved å bruke eddik.

Sennep, lys

Denne sennepen er sterk og god.
35 gram lyse sennepsfrø
½ dl sennepspulver
2 ss varmt vann
½ appelsin, saften
2 ss lys sirup
½ ss balsamicoeddik
1-2 ss fersk timian, finhakket
Salt
Bland alle ingrediensene og la det stå over natten.

Enkel sennep

Prinsippet her er at frøene skal ligge i bløt over natten. Hva du bløtlegger dem i kan du selv variere. Du kan velge vann, øl, cider, rødvin eller noe annet du måtte ønske. Bruker du for eksempel rødvin oppnår du en flott farge på sennepen din.
300 gram lyse sennepsfrø
150 brune el. Svarte sennepsfrø
2 dl eddik, eple
2 dl vann
Honning
Tørrsennep
salt
 Bland her eddik og vann og hell over sennepsfrøene til væsken så vidt dekker frøene. La det stå over natten og bruk deretter en stavmikser for å mose det hele litt. Tilsett deretter de andre ingrediensene.

Sennep med ingefær

Dette er en smakfull og søt sennep. God på smak og lekker på farge.

½ dl brune sennepsfrø
½ dl gule sennepsfrø
3 dl eplejuice
6 ss eddik av eplesider
1 dl brunt sukker
1 dl hvitt sukker
1 dl solsikke el. Rapsolje
2 ss ingefær, fersk og finrevet
½ ts allehånde eller nellik
2 ts salt
Ha sennepsfrø, eplejuice og ingefær i en kjele og kok opp. La det småkoke et par minutter før du bruker stavmikser og kjører til en jevn masse. Visp inn eddik, sukker, salt og allehånde.
Visp til slutt inn oljen litt etter litt.

Cathrines chutney

Det er gøy å lage sin egen chutney til jul. Her i Spania har vi tilgang på mange gode og ferske råvarer som ingredienser. Du kan selv velge hva du vil ha i din chutney. Den passer som tilbehør til mange ulike retter både av fisk og kjøtt.
200 gram aprikos, tørket
200 dadler, uten stein
200 gram fiken, tørket
1 løk, finhakket
1 eple, finhakket
350 gram brunt sukker
1 appelsin, skallet
4 dl eddik, lys gjerne av eple
½ ts nellik
3 kanelstenger
3 stjerneanis
1 ts salt
Ha aprikos, dadler og fiken i en kjøkkenmaskin og hakk til en jevn masse. Ha det deretter over i en kjele, sammen med eple, løk, sukker, appelsinskall, eddik og krydderet. La det hele småkoke i en times tid mens du rører litt underveis så det ikke setter seg fast i kjelen. Ta vekk kanelstenger og anisen før du heller chutneyen på rene steriliserte glass.

Read More