Visste du at brokkoli har en foryngende effekt på kroppen, og at den styrker immunforsvar og forebygger og demper betennelser og mye mer. Den er i tillegg lett tilgjengelig og lett å bruke.
Hva er brokkoli?
Brokkoli er en kålplante som opprinnelig kommer fra Italia. Den blir også kalt aspargeskål, selv om den ikke er beslektet med asparges, nærmeste slektning er blomkål.
Brokkoli er rik på jern og A- og B- vitamin, og har i tillegg dobbelt så mye C- vitamin som appelsin. Brokkoli har også fullt opp av antioksidanter.
Brokkoli er rik på jern og A- og B- vitamin, og har i tillegg dobbelt så mye C- vitamin som appelsin. Brokkoli har også fullt opp av antioksidanter.
Helsefordeler med brokkoli
Brokkoli er mye mer enn mat. Den inneholder viktige næringsstoffer og styrker immunforsvaret. Brokkoli er rik på vitamin A, C, K, E OG folinsyre samt er en god kilde til jer, kalsium og kalium. Brokkoli inneholder en lang rekke antioksidanter.
Brokkoli virker betennelsesdempende og forsinkende på utviklingen av kreft i magen, prostatakreft og andre former for kreft. Det er gjort mye forskning på de positive effektene ved å spise brokkoli. Brokkoli kan også redusere risikoen for at kreft som er påvist skal bli mer aggressiv. Brokkoli har en foryngende effekt på immunforsvaret og forebygger hjerte- og karsykdommer. Brokkoli kan forebygge eller forsinke utviklingen av HIV, Alzheimers sykdom, Parkinson sykdom og for tidlig aldring.
Klorofyll og sulforafan er blant de gunstige stoffene det er mye av i brokkoli. Klorofyll beskytter DNA-molekylene våre mot skader. Det absorberer blant annet giftige forbindelser og uskadeliggjør frie radikaler.
Det har de siste årene vært forsket mye på glukosinolatet sulforafan. Sulforafan har en gunstig effekt på det vi kan kalle «magesårsbakterien» og kan redusere forekomst av magesår med inntil 40 % , utvikling av magekreft og tette blodårer. Kun en servering av brokkoli i uken kan redusere risiko for prostatakreft med inntil 45 %. En annen studie viser at en blanding av brokkoli og tomat gir best effekt. Her har studier vist å kunne krympe prostatasvulster til det halve. Behandling med brokkoli/tomat sammenlignes med behandling som kastrasjon, som kan krympe svulster med opptil 60 %. De fleste vil vel foretrekke å spise grønnsaker.
Det er også gjort mye forskning i forhold til andre kreftformer og summen av effektene er at det hemmer veksten av kreftsvulster.
Sulforafan har også vist seg å kunne reparer skader forårsaket av høyt blodsukker.
Folsyre finner vi også i brokkoli. Ved å få i oss tilstrekkelig av folsyre kan vi halvere risikoen for å utvikle også Alzheimers sykdom. Mangel på folsyre kan også bidra til for tidlig aldring av hjerneprosesser samt øke sjansen for å utvikle Alzheimers eller demens.
Forskerne påpeker at det er behov for mye mer forsking på området. Alle studiene er enige om at det å spise brokkoli har en gunstig og forebyggende effekt ved en rekke sykdommer, men at man ikke kan kurere sykdom, eller erstatte annen medisinsk behandling. Det som er viktig å ha fokus på er hvor mange helsefremmende effekter sunn mat har sammenlignet med mat som har helseødeleggende effekt.
Den som bruker blodfortynnende medisiner bør ikke spise for mye brokkoli da K-vitamin har en stimulerende effekt på blodlevringen.
Brokkoli virker betennelsesdempende og forsinkende på utviklingen av kreft i magen, prostatakreft og andre former for kreft. Det er gjort mye forskning på de positive effektene ved å spise brokkoli. Brokkoli kan også redusere risikoen for at kreft som er påvist skal bli mer aggressiv. Brokkoli har en foryngende effekt på immunforsvaret og forebygger hjerte- og karsykdommer. Brokkoli kan forebygge eller forsinke utviklingen av HIV, Alzheimers sykdom, Parkinson sykdom og for tidlig aldring.
Klorofyll og sulforafan er blant de gunstige stoffene det er mye av i brokkoli. Klorofyll beskytter DNA-molekylene våre mot skader. Det absorberer blant annet giftige forbindelser og uskadeliggjør frie radikaler.
Det har de siste årene vært forsket mye på glukosinolatet sulforafan. Sulforafan har en gunstig effekt på det vi kan kalle «magesårsbakterien» og kan redusere forekomst av magesår med inntil 40 % , utvikling av magekreft og tette blodårer. Kun en servering av brokkoli i uken kan redusere risiko for prostatakreft med inntil 45 %. En annen studie viser at en blanding av brokkoli og tomat gir best effekt. Her har studier vist å kunne krympe prostatasvulster til det halve. Behandling med brokkoli/tomat sammenlignes med behandling som kastrasjon, som kan krympe svulster med opptil 60 %. De fleste vil vel foretrekke å spise grønnsaker.
Det er også gjort mye forskning i forhold til andre kreftformer og summen av effektene er at det hemmer veksten av kreftsvulster.
Sulforafan har også vist seg å kunne reparer skader forårsaket av høyt blodsukker.
Folsyre finner vi også i brokkoli. Ved å få i oss tilstrekkelig av folsyre kan vi halvere risikoen for å utvikle også Alzheimers sykdom. Mangel på folsyre kan også bidra til for tidlig aldring av hjerneprosesser samt øke sjansen for å utvikle Alzheimers eller demens.
Forskerne påpeker at det er behov for mye mer forsking på området. Alle studiene er enige om at det å spise brokkoli har en gunstig og forebyggende effekt ved en rekke sykdommer, men at man ikke kan kurere sykdom, eller erstatte annen medisinsk behandling. Det som er viktig å ha fokus på er hvor mange helsefremmende effekter sunn mat har sammenlignet med mat som har helseødeleggende effekt.
Den som bruker blodfortynnende medisiner bør ikke spise for mye brokkoli da K-vitamin har en stimulerende effekt på blodlevringen.
Hvordan kan vi bruke brokkoli?
Brokkoli bør lagres kaldt, 0-2 grader og oppbevares best i plastpose eller plastboks. Brokkoli egner seg godt til nedfrysning, men bør da forvelles først. Brokkoli bør ikke oppbevares sammen med frukt og tomater.Vi bør også spise stilken til brokkoli da den også er svært næringsrik og god.
Det sies at om en koker brokkolien helt mør så er det kun vomfyll. Den bør kun kokes maks et par minutter, eller dampes et par minutter.
0 comentarios :
Publicar un comentario