Fysioterapeut Anne Elisabeth Simensen jobber til daglig hos Fysiakos Fysioterapi.
Hun er i ferd med å avslutte master-oppgaven sin ved senter for profesjons-studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
I to år har skandinavias største uavhengige forskningskonsern, SINTEF, evaluert avtalen om inkluderende arbeidsliv i Norge. Rapporten deres viser at mange går sykmeldt til tross for at de egentlig har helse til å jobbe.
Selv om sykefraværet nå er lavere enn i 2001, har man ikke nådd målet om at det skal være på under 5,6 prosent. Avtalen har ikke fått flere med funksjonshemninger inn i arbeidslivet. IA-avtalen koster staten minst én milliard kroner i året uten at avtalens målsetning om å redusere sykefraværet er nådd. Tall fra Nav viser at 6,6 prosent av befolkningen var sykmeldt i løpet av årets tre første måneder. Det siste året har sykefraværet krøpet stadig oppover.
Forskning om sykefravær fokuserer ofte – og ikke uten grunn – på årsaker til fravær. Det aktuelle NFR-prosjektet undersøker imidlertid prosesser som leder til deltakelse og nærvær. Prosjektet er ett samarbeid mellom Oslo Universitetssykehus og Høgskolen i Oslo. Gjennom ca. 20 dybdeintervjuer – med langtidssykemeldte, med ulik grad av nakke- eller ryggsmerter – kartlegges enkeltpersoners «yrkeslivsbiografi», altså deres erfaringer med arbeidsliv, deres erfaringer med det nåværende sykefraværet, og deres bilder av en fremtid i (eller evt. utenfor) arbeidslivet. Hensikten med studien er å øke kunnskapen innenfor temaet arbeid og helse.
Hva er det som gjør at langtidssykemeldte personer med nakke og rygglidelser kan komme tilbake og fortsette i arbeidslivet igjen?
Og hvilke faktorer fører til nærvær på arbeidsplassen?
Forskningsrapporten til SINTEF viser at det eneste tiltaket man har dokumentert virker for å få ned sykefraværet er å jobbe noen dager i stedet for å være borte hele uken. Grunnen er ifølge forskerne at man blir friskere av å være litt i jobb, at risikoen for å falle helt utenfor arbeidslivet synker, og at det har disiplinerende effekter. Tallrike andre studier viser også at sykefraværets lengde – altså hvor lenge man har vært sykmeldt – har svært mye å si for veien tilbake til arbeid.
En litteraturstudie av forskning på pasienter med ryggplager (Iles, Davidson & Taylor 2008) viser at forventninger – altså om sykmeldte selv ser for seg at de kommer tilbake i arbeid – er den klart sterkeste psykososiale faktoren. Dette kan tyde på at forløp, og ikke minst individuelle opplevelser og forståelser av forløp, er avgjørende.
Ettersom den aktuelle pasientgruppen i all hovedsak har rygg- og nakkelidelser tar delprosjektet utgangspunkt i den engelske sosiologen Mike Burys arbeider om kronisk sykdom og funksjonshemming. Mike Bury (1982) fremhever tre aspekter ved kronisk sykdom og funksjonshemming; (1) Hvordan livet og kroppen mister forutsigbarheten og ikke lenger kan tas for gitt på samme måte. (2) Hvordan helseplager kan forstyrre vår forståelse av våre egne liv. (3) Hvordan denne forstyrrelsen leder til mobilisering/ikke mobilisering av individuelle ressurser, muligheter for rehabilitering, sosiale nettverk, inntektssikring, sosiale rettigheter etc. (ibid).
Å se for seg sin egen nå- og fremtid er ikke bare å forestille seg hva som skal skje, men også å bygge eller uttrykke forestillinger om hvem man er. Dette gjelder ikke minst i et samfunn som det norske, hvor det å ha «alle i jobb» er en sterk verdi, og noe mange vil identifisere seg med. Arbeidssosiologisk forskning har vist at integrasjonen mellom arbeidsliv og selvoppfattelse er nært forbundet (Hochschild 1997). Videre har flere sosiologer vist at identitet er stadig mer avhengig av løpende arbeid, slik at permittering, ledighet eller sykefravær utgjør en stadig sterke «identitetstrussel» (Sennett 1998). Dette tyder ikke bare på at konsekvensene av sykefravær er større, men også på at identitet er sentralt for situasjonen som sykemeldt. Hvordan mennesker beskriver seg selv kan knyttes til de overbevisninger, verdier og holdninger som definerer hvem vi opplever at vi er. Kroniske smerter og konsekvensene av disse kan utfordre selvdefinisjonen. Ved å gi opp sin identitet som yrkesaktiv, vil opplevelsen av å sitte igjen med et selv preget av smerter og tap være nærliggende.
Det å øke kunnskapene innen området arbeidsliv og helse vil kunne gjøre at bruken av helsefremmende og forebyggende tiltak blir bedre. Studien bygger på intervjuer fra ca. 10 av informantene. Alle informantene var under 60 år, hadde kroniske rygg eller nakke lidelser (og de var ikke diagnostisert med andre alvorlige funksjonsnedsettelser). De hadde vært langtidssykemeldte i seks uker eller mer. Deltakerne ble rekruttert blant pasientene på Nakke- og rygg poliklinikken, avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, klinikk for kirurgi og nevrofag, Oslo universitetssykehus.
Studien så langt viser at behovet for anerkjennelse, styrket selvbilde og den sosiale støttens betydning er viktig for å komme tilbake til jobb. Studien understreker også hvor stor usikkerheten er for den langtidssykemeldte. Det å ikke jobbe ble fortalt fra informantene som om grunnmurene faller, og at de ikke visste hva de skulle gjøre. Dette forteller om jobbens sterke verdi for informantene. Å delta i yrkeslivet var noe fast å forholde seg til i hverdagen. Både at noen ventet på dem på arbeidsplassen, og at de kunne bety noe for andre gjennom utførelsen av yrket ble forklart som verdifullt. Viljen til å være i yrkesaktivt arbeid ser ut til å være sterk blant informantene, og er knyttet til arbeidets verdi og mening. De av informantene som hadde høy utdanning eller prestisjefulle jobber med høy lønn fikk lettere tilrettelegging på arbeidsplassen enn de som jobbet i underordnende stillinger med lav lønn.
Referanser:
Bury, Mike (1982) Chronic illness as biographical disruption, sociology of health and illness, 4, 2, 167
Hallengraef J. M et al. Expectations about recovery from acute non-specific low back pain predict absence from usual work due to chronic low-back pain: a systematic review. Journal of Physiotherapy; 2012; 58 (3). 165-173 Hochschild A (1997) The time bind: when work becomes home and home becomes work New York : Metropolitan Books Iles, Davidson & Taylor (2008): Psychosocial predictors of failure to return to work in non-chronicnon-specific low back pain: a systematic review. Occup. Environ Med 2008;65:507–517. doi:10.1136/oem.2007.036046
Sennett, Richard (1998) The corrosion of character: the personal consequences of work in the new capitalism W. W. Norton, London, UK
0 comentarios :
Publicar un comentario