I fjor høst skrev vi om Thomas Rønnings nært forestående klatreekspedisjon til Aconcagua i Argentina. Formålet med turen var å skaffe penger til et veldedighetsprosjekt i regi av Røde Kors Alicante for å hjelpe de hjemløse i Alicante-provinsen. Det konkrete målet var å nå toppen av det høyeste fjellet i Sydamerika, 6.962 m.oh., i midten av desember 2013. Det økonomiske målet var å samle inn 5.000 euro til formålet.
Den 22. november 2013 fløy Thomas og hans norske klatrekompis Kim fra Madrid til Santiago de Chile, og videre til Mendoza i Argentina. Mendoza er en av Argentinas større byer, og ligger i den vestligste delen av Argentina like ved grensen mot Chile. Byen er kjent for flere ting, men er nå kanskje best kjent for å være sentrum i Argentinas vindistrikt.
Etter å ha installert seg på hotellet og brukt noen dager til praktiske ting og organisering av utstyr mm., møttes de norske gutta med resten av klatrekompisene, en fargerik gjeng fra Argentina, Mexico, Venezuela og Frankrike, til sammen 8 stk.
Før avreise bestemte gjengen seg for å gjennomføre en 2 dagers «test» med alt utstyr osv., i et friluftsområde ca. 45 min fra Mendoza. Turen gikk da opp til ca. 4.500 m høyde, og det ble et par nyttige dager med tanke på å teste kropp og utstyr.
Søndag 1. desember startet eventyret. Da dro ekspedisjonen opp til Penitentes, som er sivilisasjonens siste utpost. Der overnattet de og neste dag gikk de inn i nasjonalparken ved Punta Vacas, utløpet av Vacas-dalen. Deretter fulgte 3 dagers «vanlig» fottur opp Vacas-dalen. Vacas-dalen starter som en kløft og vider seg senere ut til en mer vanlig dal. Den er tidvis gold og svært varm (om dagen), og veldig vindfull. Om natta var det kaldt, ned i ca. 0 grader. Høydeforskjell fra ca. 2.500 m.o.h. opp til ca. 4.300 m.o.h. da gruppen ankom Base Camp, Plaza Argentina. Der var det snøstorm og ca. 5 kuldegrader da ekspedisjonen ankom, så det ble en nyttig erfaring å sette opp teltene i slikt vær.
Etter flere dagers akklimatisering og turer oppover i fjellet med utstyr, mat osv. som skulle legges igjen i Camp 1 og Camp 2, startet selve «ekspedisjonen» oppover selve Aconcagua-massivet. Plager pga. mangel på søvn (pga. vinden), utmattelse (pga. høyden og fysisk anstrengelse), gnagsår, vonde rygger, hodepine, såre fingre (pga. kulden), diare osv. begynte nå å gjøre seg gjeldende. Stemningen i gruppen var fortsatt god, men det var nå ingen tvil om at alvoret hadde satt inn.
Da gruppen ankom Camp2 på ca. 5.500 m var det over 20 kuldegrader og vind, og Camp3 enda verre. Sistnevnte camp ligger på ca. 6.100 m og flere i gruppen var nå sterkt preget av høyden. Sekkene veide ca. 25 kg, og hvert skritt var nå en prøvelse. Etter å ha slappet av en dag på Camp3, startet toppstøtet mot toppen av Aconcagua fredag 13. desember kl. 04.00 på morgenkvisten. Alle 8 personene i ekspedisjonen var klare. Det var ca. 30 kuldegrader, men relativt vindstille og klart.
Det ble raskt klart at over 6.000 m er mangelen på oksygen et reelt problem. Flere i gruppen slet fælt og hadde det vondt for å nå første «sjekkpunkt», Plaza Independencia på 6.400 m. Det var fryktelig kaldt og flere ekspedisjonsmedlemmer fikk førstegrads forfrysninger på fingre og tær. Omtrent kl. 10 nådde gruppen den berømmelige «traversen» som går fra ca. 6.500 til ca. 6.700 m. Den var isdekt, så nå kom stegjernene og isøksa godt med.
Etter traversen kommer man til et punkt som heter «hula», La Cueva. Den ligger på ca. 6.750 m og er avslutningen av traversen og starten på «kanalen», La Canaleta, den siste bratte, kleiva opp mot toppen. Høydeforskjellen er bare på ca. 200 m, men bare denne delen tar ca. 4 timer opp og ca. 2 timer ned! Turen opp «kanalen» halvveis klatring/klyving i en blanding av steinrøys og is. For sikkerhets skyld snudde været på dette punktet, og det begynte å lave ned snø og vinden ulte, slik at det ble snøfokk. Fordelen var at temperaturen steg. På dette punktet var det flere i ekspedisjonen som ga seg og snudde. Ca. kl. 15.30 (lokal tid) den 13. desember 2013 nådde Thomas Rønning toppen av Aconcagua. Turen ned igjen tok ca. 5 timer totalt, slik at gruppen ankom Camp3 ca. kl. 21 på kvelden. Toppstøtet varte altså 17 timer. Etterpå brukte ekspedisjonen 2 dager på å gå ned og ut igjen av nasjonalparken, og de kom tilbake til hotellet i Mendoza på kvelden mandag 16. desember.
Å ta en varm dusj etter 16-17 dager uten noe personlig hygiene, å sove i en myk og varm seng, og å nyte en argentinsk biff og et glass rødvin. Luksus som man setter ekstra pris på etter en slik opplevelse.
I etterkant ble det klart at Thomas Rønning lyktes i å samle inn totalt 6.122,16 euro til prosjektet, og han nådde derfor begge målene med sitt veldedighetsprosjekt. Pengebeløpet er nå overført til den såkalte 2014-festivalkontoen, hvor pengene innen kort tid blir brukt til å finansiere kjøpet av de «mobile» helsestasjonene.
Thomas Rønning ønsker å benytte anledningen til å takke for all økonomisk og moralsk støtte han har mottatt i anledning sitt veldedighetsprosjekt.
