Insulinresistens og livsstilssykdommer

Vi har i tidligere artikler av Aktuelt Spania skrevet om økning av livsstilssykdommer etter at myndighetene har advart oss mot mettet fett i etterkrigstiden. Vår moderne livsstil har endret våre kostholdsvaner og vi har begynt å spise mer fett fra planteriket, transfett og matvarer med mer til-satt sukker og en kraftig økning i inntaket av karbohydrater.Resultatet av disse «gode» rådene er at vi spiser for mye karbohydrater og på denne måten får for mye sukker i blodet. Sukkeret blir ikke brukt til sitt opprinnelige formål og vi blir «fetere og fetere» uten egentlig å forstå hvorfor. 

Økningen i sukker- og karbohydratinntaket viser at «ekspertenes» kostholdsråd med magrere og mer fettfattig kost er feilslått, og virker mot sin hensikt. I en tidligere utgave av Aktuelt Spania har tema vært «sukker og karbofella» viktigheten av stabilt blodsukker, og hvordan vi skal unngå det kroniske høye betennelsesfremmende og fettdannende insulinet på grunn av for mye karbohydrater og sukker. Alle har hørt om diabetes 2 den såkalte gammelmannsdiabetesen som det tidligere ble kalt. I dag er det ikke bare eldre som får diabetes 2. Denne «epidemien» sprer seg raskere og raskere og stadig yngre mennesker får diagnosen. Det som er ille er at mange går rundt med insulinresistens som er forløperen til diabetes 2 uten å vite det, og det er nettopp denne situasjonen som er farlig. Insulinresistens er forstadiet til diabetes 2 og kan være selve årsaken til de fleste andre livsstilssykdommer. Da vi ikke vet, har vi heller ikke mulighet til å forebygge og redusere risikoen for alvorlige sykdommer. 

Insulin

Insulin er det hormonet som regulerer kroppens sukkeromsetning ved at det gjør oss i stand til å lagre sukker i kroppens vev. Videre bruker kroppen det lagrede sukkeret som energi slik at vi kan være i aktivitet og klare livets belastninger. Insulinreguleringen blir regulert og balansert i forhold til hvor mye glukose som inntas. Sukkerarter som brytes langsomt ned i tarmen gjør at blodsukkeret stiger langsomt. På denne måten tilpasses insulinproduksjonen inntaket av glukose. 

Insulinresistens

Insulinresistens øker risikoen for mange sykdommer og skader, og er som nevn forstadiet til diabetes 2 og mange andre sykdommer. Spiser vi for mye karbohydrater og andre «godsaker» over tid vil krpppens insulin bli «utslitt».Spiser vi mer karbohydrater enn det vi klarer å bruke opp etterhvert stiger blodsukkeret (blodglukosen), og produksjonen av insulin øker. Er inntaket av karbohydrater og sukker større en det som kan lagres som glukose og glykogen, blir glukosen omdannet til fett. Overskuddet og den økte insulinmengden gjør at det som ikke er brukt opp av glukose lagres i kroppens celler som blant annet glykogen i leveren. Fortsetter vi med å spise mer sukker og karbohydrater enn det vi er i stand til å bruke opp etter hvert legger vi med viten og vilje forholdene til rette for å utvikle diabetes 2 og en lang rekke andre livsstilssykdommer ved at blodsukkeret får lov å stige fritt og uhemmet. Karbohydrater som tas opp raskt i tarmen (raske karbohydrater) som eksempel søtsaker, sukker, poteter, hvetemel, pasta og ris øker blodsukkeret mye og raskt og insulinproduksjonen rekker ikke å øke tilsvarende. Dette lurer kroppen til å tro at nå kommer det mye karbohydrater og bukspyttkjertelen svarer med å produsere mer insulin. Når blodsukkeret er normalisert, vil det være insulin til overs i systemet. Blodsukker faller fort og blir lavt og ofte lavere enn før inntak av mat. Du føler deg nå slapp, sulten og vil ha mer mat fortrinnsvis karbohydrater for raskt å øke blodsukkeret for på nytt for å oppnå rask energiøkning. Dette er en ond sirkel, og du får ustabilt blodsukker og høy og varierende insulinproduksjon der overskuddet av insulin lagres som fett i kroppens vev. Lagringen tar tid og blodsukkeret går ikke særlig ned. Insulinproduksjonen fortsetter, og da til ingen nytte. Det blir overskudd på insulin i blodet også etter at blodsukkeret er blitt normalt. Dette medfører på nytt lavt blodsukker med ny trang til søtsak er og karbohydrater. Denne ubalansen i glukose-insulin-reguleringen resulterer i at vi med tiden reagerer dårligere på insulin. Bukspyttkjertelen innstiller seg på oppjusteringen av blodsukkeret. Kroppen henter ikke i denne tilstanden sukker fra kroppens egne lager, fettlagrene reduseres ikke og kroppen fortsetter å lagre fett i stedet for å forbrenne fett. (Vi blir fetere og fetere). 

Ved insulinresistens har bukspyttkjertelen over tid økt utskillelsen av insulin til blodet og kroppen har sluttet å reagere på insulin. Insulinresistens øker risikoen for mange sykdommer og skader, og er som nevnt forstadiet til diabetes 2 og mange andre livsstilssykdommer. 

Mistanke om insulinresistens 

lnsulinresistens syndrom kan ikke bekreftes ved en enkel blodprøve, men det kan mistenkes dersom du sliter med en eller flere av følgende problemer samtidig: Har en eller begge foreldre, eller søsken diabetes. Sliter du med høyere blodsukker enn normalt uten å ha diagnosen diabetes. Har du hatt høyt blodtrykk under svangerskep eller har fått påvist PCO (polycystisk ovariesyndrom). Synlige tegn på insulinresistens kan være overvekt, med mer fett rundt midjen enn rundt hoftene (større omkrets rundt midjen enn rundt baken / hoften).

Insulinresistens henger nøye sammen med mer enn diabetes. Det høye blodsukkeret og det på-følgende høye fettdannende, inflammatoriske og betennelsefremmende insulinet kan frem-provosere nesten hvilken som helst av følgende livsstilsykdommer som kroniske smerter, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, hjerte - karsykdommer, revmatisme, leddgikt, de kroniske tarmsyk-dommene ulcerøs kolitt, Crohne sykdom samt nevrologiske sykdommer som multippel sklerose (MS), Parkinsons og  i tillegg en hel rekke andre kroniske autoimmune sykdommer. 

Insulinresistens kan forebygges: Ved å spise mindre karbohydrater og sukker forebygges insulinresistens ved at man får et stabilt blodsukker og lav stabil insulinproduksjon. På denne måten slipper men det kronisk høye kroniske inflammatoriske og betenneIsesfremmende insulinet som fremmer kroniske sykdommer. 

Spis flere måltider daglig helst med økologiske friske grønnsaker, frukt, fiber og rent kjøtt og fisk. Bruk kroppen og vær fysisk aktiv. 

Blodprøver og referanseområder: 

Referanseområdene blir beregnet ut fra statistiske verdier og bestemmes ved at en gruppe mennesker man antar er friske blir testet. Gjennomsnittet av prøvesvarene er grunnlaget for gjel-dende referanseområder. Økningen i sukker og karbohydratinntaket viser at «ekspertenes» kostholdsråd med magrere og mer fettfattig kost er feilslått, og virker mot sin hensikt. Dette vises også på at gjennomsnittverdiene på en rekke blodprøver har økt de siste årene i takt med økningen i inntaket av karbohydrater og sukker. Dette gjelder også referanseverdiene for C-Peptid i blodet som kan settes i sammenheng med insulinresistens.

Ønsker du mer informasjon om kosthold, blodsukker, insulin, insulinresistens og utvikling av livsstilssykdommer ta kontakt med vår informasjonstelefon så får du vite hvem som er din lokale Ki-Terapaut med gode erfaringer om kosthold, ernæring og blodsukkerregulering. 

Vil du vite mer om hvordan du kan utdanne deg som naturterapeut ta kontakt for nærmere informasjon og studieplan. Utdannelsen foregår lokalt i La Nucia. 

GEIR MAGNE ANDERSEN

KI-terapeut

Foreleser

Info-telefon: 966 876 170 / 653 637 661

E-post: ragnhild@herbaplus.eu

Read More

Tilsetningsstoffer i mat - kroniske smerter og andre livsstilssykdommer?

Maten kroppens viktigste drivstoff 

Stoffer i emballasjen som blander seg med maten vi spiser er ikke nevnt i  ingredienslisten og blir en indirekte faktor av tilsetningsstoffer som vi får i tillegg til alle stoffene som tilsettes direkte i maten vi spiser.  Vi skal her se nærmere på tilsetningene i selve maten.

Som vi tidligere har nevnt er vi meget påpasselige med å følge håndbøkene for vedlikehold av bilen, motorsykkelen eller båten for å holde maskineriet i gang uten at det fusker. Undertegnede har også arbeidet med utvikling av mat til hunder og katter samt andre husdyr. Hundeeieren er svært interessert i hva som  puttes i munnen på hunden. Ingen ønsker å gå tur i parken med en «pjuskete» hund. Den skal strutte av spenst, energi og ha en flott pels. Hundeeieren vet at balansert kosthold med nødvendige vitaminer, mineraler, aminosyrer og fettsyrer er avgjørende for at det skal la seg gjøre å vise frem en frisk og vital hund. I tillegg er de også meget beviste på hvilken kjemiske tilsetningsstoffer som er tilsatt hundematen. Spørsmålet er, er vi like flinke og påpasselige når vi velger den maten vi selv spiser? Maten er faktisk vårt viktigste drivstoff for å holde hjulene i gang slik at kroppens celler kan produsere nok energi til å holde oss friske og tåle livets belastninger. 

Tilsetningsstoffer og E-Nummere 

Hel og halvfabrikkert mat inneholder ofte flere skadelige ingredienser i en herlig mikstur. Det er ofte tilsatt sukker i matvarer der det ikke er noe hensikt å tilsette sukker bortsett fra søtsmaken. Mye av ferdigmaten inneholder transfett «ferdig oksidert» som er det mest skadelige fettet vi kan putte i kroppen. Forskjellige tilsetningsstoffer, både naturlige og kjemiske, med forskjellige effekter blandes i maten og merkes med E-nummere. Effekten av disse tilsetningsstoffene er ukjent fer de fleste av oss. Det er stor uenighet rundt helseeffekten på mange av tilsetningsstoffene. De fremstår ofte på ingredienslistene som harmløse og ufarlige, men sannheten kan ofte være en annen. - Hva er tilsetningsstoffer? TiIsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på ca. 340 svært ulike stoffer som er tillatt brukt for å oppnå bestemte egenskaper ved maten. Hensikten kan for eksempel være å øke holdbarheten, erstatte sukker, gi en bestemt smak, konsistens eller spesiell farge. 

Loven deler inn tilsetningsstoffene i fire grupper: 

Konserveringsmidler og antioksidanter, fargestoffer, søtstoffer og smaksforsterkere samt diverse andre tilsetningsstoffer. Mange av tilsetningsstoffene finnes naturlig i maten. Dette kan være stoffer som farge fra rødbeter, klorofyll, sitronsyre og pektin, men også forskjellige kjemiske stoffer. 

Konserveringsmidler 

Konserveringsmidler skal hindre mugg, gjær og bakterievekst i maten. De skal forlenge holdbarheten utover det som er naturlig. Tilsetning av antioksidanter skal hindre at fett og olje ikke harskner. Antioksidantene sørger også for at for eksempel frukt og syltetøy ikke blir mørkt eller misfarget. Naturens egne farger kan ofte være ustabile, og de kan framtre med forskjellige fargenyanser. Godterier og leskedrikker består ofte av fargeløse ingredienser som vann, sukker og aroma. Bruk av fargestoffer for å gi et tiltalende og «riktig» utseende er derfor mye brukt både i naturlig og kunstig form.

Søtningsstoffer 

For å motvirke tannråte og oppnå energifattige produkter, brukes  søtstoffer som erstatning for suk-ker i en rekke produkter. De mest brukte av de ikke-energigivende søtstoffene er acesulfam K, kje-misk ca. 200 ganger søtere enn sukker (E 950), aspertam, kjemisk ca 200 ganger søtere enn sukker (E 951), cyklamat, kjemisk ca. 30 ganger søtere enn sukker (E 952) og sakkarin, kjemisk ca. 400 ganger søtere enn sukker (E 954). Kunstige søtstoffer er funnet i alle slags produkter: yoghurt, brus, bakervarer,  tyggegummi og til og med salatdressinger. Acesulfam K er en av disse kunstige søtningsstoffene. Økningen i bruken de siste årene har reist bekymringer om sikkerheten, og dyreforsøk  viser at flere er kreftfremkallende. 

Emulgatorer 

For å gi hel og halvfabrikkert mat den ønskede konsistensen brukes tilsetningsstoffer som emulgatorer, fortykningsmidler og stabilisatorer. I tillegg brukes stoffer for å regulere smaken med surhetsregulerende midler for å gi produktet passelig syrlig smak, hevemidler, overflatebehandlingsmidler for å gi maten eller godteriet en blank overflate. Antiklumpemidler og smaksforsterkere for å fremheve for eksempel kjøtt eller fiskesmaken i et produkt. Som et eksempel kan nevnes E 412 som kan skjule helt opp til 70 forskjellige ingredienser av naturlig og kjemisk opphav. 

Forskerne slår alarm om smaksforsterkere

Glutaminsyrens salter kalles glutamater og brukes som smaksforsterkere med E-nummer E 621-E 628. Glutamat kan gjøre deg feit. Mye norsk ferdigmat som pizza og posesuppe, er piffet opp med glutamat. I USA og Storbritannia har glutamat vært omstridt i mange år. De siste månedene har debatten også gått i Sverige. Glutamatet påvirker den delen av hjernen som styrer sultfølelsen og ka-loribehovet. Det er mange kroppslige reaksjoner på glutamat og noen vanlige kan være overvekt, hodepine, svetting, halsbrann og trykk i brystet. Disse reaksjonene kalle«kinamatsyndromet» fordi kinamat som regel er piffet opp med smaksforsterkere som Glutamat. 

Glutamat og overvekt

Et forskningsprosjekt på 800 kinesere viser at smaksforsterkere kan gi fedme. Det viste seg at de som brukte mest glutamat hadde opp til tre ganger så stor risiko for å ende opp som overvektige, ifølge Intermap Cooperative Research Group. Selv om «Kinamatsyndromet» er kjent, skriver Toro som er storprodusent av ferdigmat og halvfabrikata i Norge at de har ingen planer om å redusere eller fjerne glutamattilsetningen i sine supper, sauser og andre produkter. 

Pulversupper og sauser har ikke mange likheter med originalvarens rene ingredienser. De inne-holder helt opp til 24 forskjellige tilsetningsstoffer og noen enda mer. Det brukes ofte tapiokastivelse, herdet palmeolje, natrium-glutamat, kalsiumfosfater, fargestoffer og kunstig aroma. Vi kommer tilbake til flere av de spesifikke tilsetningsstoffene i neste utgave. Det sier seg selv at dette ikke er naturlig når denne type produkter kan oppbevares i butikkhyllen i måneder og år uten kjøling. «Dette må være en type erstatning for skikkelig ernæringsmessig riktig mat». 

Transfett og palmeolje: 

Det har vært mye snakk om det farlige transfett de siste årene. Før var det vanlig å bruke transfett i en lang rekke halv og hel fabrikkerte matvarer. Etter at folk har fått vite hvor helseskadelig og farlig transfett  i virkeligheten er har mange produsenter vært tvunget til å redusere eller fjerne transfett fra sine produkter. Problemet er bare at nå er transfett erstattet med palmeolje. Mange produsenter tør ikke en gang å deklarere palmeolje på sine produkter og gjemmer ingrediensene ved å deklarere kilden vegetabilsk olje. Vær skeptisk når du leser vegetabilsk olje på produktet. Regn med at det er palmeolje de ønsker å putte i deg, og ikke andre sunne vegetabilske oljer som raps og oliven. Palmeolje er en vegetabilsk olje i likhet med raps og olivenolje. Forskjellen er at raps og oliven har et høyt innhold av det sunne umettede fettet som er bra for helsen. Palmeolje derimot inneholder store mengder palmitinsyre som er en type mettet fett som har negativ effekt på helsen ved at det øker det «dårlige» kolesterolet LDL kraftig. 

Vi følger opp denne artikkelen i neste utgave. Ønsker du mer informasjon om tilsetningsstoffer, hvilken belastninger vi utsetter kroppen for og skadevirkninger over tid, hva skal vi se etter på deklarasjonen og hvordan unngå alle de skadelige stoffene i en travel hverdag,  ta kontakt med vår informasjonstelefon  så får du vite hvem som er din lokale Ki-Terapeut med gode erfaringer om kosthold, ernæring og bruk av tilsetningsstoffer.

Vil du vite mer om hvordan du kan utdanne deg som naturterapeut ta kontakt for nærmere infor-masjon og studieplan. Utdannelsen foregår lokalt i La Nucia.

Info-telefon: 966 876 170 / 653 637 661 

E-Post: ragnhild@herbaplus.eu 

Geir Magne Andersen 

Kl-Terapeut 

Foreleser

Read More

Vi smittes av sykdomsfremkallende mikroorganismer – bakterier, virus, parasitter og sopp

«Verden blir mindre»

Vi reiser mer og eksponerer oss for fremmede kulturer i form av miljø og mat. I tillegg er det også mer vanlig med langreist mat. På denne måten utsetter vi oss også for smitte av fremmede mikroorganismer som ikke er vanlig i vår del av verden. Har vi god helse med et godt fungerende immunforsvar er ikke dette noe problem for de fleste, men den dagen immunforsvaret ikke takler de fremmede inntrengerne kan vi stå ovenfor noe som over tid kan gjøre oss syke. 

Normalt tenker vi bare over smitte og smittefare når vi blir akutt syke. Det dette dreier seg om er det vi smittes av som bare ligger der på lur og skaper toksiske miljøer til immunforsvaret ikke lenger klarer å holde det i sjakk.

Mikroorganismer, våre venner og fiender

Mikroorganismer (bakterier, virus, parasitter og sopp/muggsopp) har de senere år vist seg å være årsak til en rekke sykdommer som tidligere har vært tilskrevet dårlig livsstil, arv og genfeil.

Er denne forskningen riktig må vi i fremtiden forholde seg mer til smittefare og legge større vekt på forebyggende tiltak i forhold til smitte. Med vilje og åpent sinn kan denne kunnskapen i fremtiden åpne for at det kan utvikles nye og effektive komplementerende behandlinger mot en rekke kroniske sykdommer.

Cytomegalovirus (CMV)

Lege og forsker Hulda Clarke mente bestemt at Cytomegalovirus hadde en medvirkende årsak til utvikling av kreft. Cytomegalovirus (CMV) er et virus som infiserer kroppens celler og gjør at de blir forstørret. CMV er en type herpesvirus og er svært utbredt blant både mennesker og dyr. Ved 40–årsalderen regner helsemyndighetene med at ca 60% av befolkningen er smittet med CMV.

Undertegnede deltok for noen år tilbake på et foredrag i Norrkoping der representanter fra det Karolinska Universitetssykehus i Stockholm holdt foredrag om temaet CMV. Lederen for prosjektet bekreftet at det kunne være en sammenheng da CMV var tilstede i et stort antall av kreftpasientene som deltok i studiet.

Det at mikroorganismer er årsak til en rekke sykdommer er allerede godkjent. Det er utviklet medisiner for magesår der årsaken er Helicobacter Pylori og vaksiner som skal forebygge livmorhalskreft på grunn av Humant papillomvirus HPV.  Dette viser jo at gamle leger og forskere hadde rett i sine påstander at uønskede mikroorganismer kan belaste våre celler og funksjoner ved at de skader vårt indre miljø og gjør oss syke.

Forskergrupper som publiserer noen av sine resultater i bladet Illustrert Vitenskap mener å ha belegg for påstander om at overbelastning med for eksempel katteparasitten Toxoplasma Gondii ikke bare utvikler Toxoplasmose, men det kan også være mulig årsak til utvikling av schizofreni. Toxoplasmose kan gi alvorlige fosterskader dersom gravide kvinner smittes første gang under svangerskapet. Personer som tidligere er smittet utvikler antistoffer som beskytter mot sykdommen.

Smitte av Toxoplasma Gondii kan overføres via vevscycter og et stadium som skilles ut i avføringen fra smittebærende katter. Normale smittekilder kan derfor være direkte kontakt med avføring fra katter, blant annet ved rengjøring av kattekassen,hagearbeid og i sandkassen der barn leker. Andre smittekilder kan være konsum av rått eller ufullstendig varmebehandlet kjøtt og kjøttprodukter, spesielt fra sau og gris, men grønnsaker, frukt og bær som ikke er vasket er også smittekilder.Utenlandsreiser og fremmede kulturer øker også smittefaren.

Museviruset «Mouse Mammary»

De mener også at museviruset «Mouse Mammary Tumor-virus» kan være en mulig årsak til utvikling av brystkreft i opp til 40 % av tilfellene. I 1995 dokumenterte Beatriz ved Mount Sinai School of medicine i New York av 39 % av svulstene hos 300 kvinner med brystkreft inneholdt et bestemt gen fra MMTV. Smitten spres hos mennesker via kontakt med smittebærende mus. Smitten tas opp gjennom mat og smitter i første omgang immunforsvarsceller i tarmen.De infiserte cellene transporterer virus opp til melkekjertelene som infiseres først når kjertlene begynner å utvikle seg i puberteten. Jo, flere celler som infiseres, jo mer øker risikoen for brystkreft.

-Kan viruset og bakterier gjøre oss tykke og overvektige?

Hvorfor kan enkelte mennesker spise så mye de vil uten å legge på seg, mens andre nesten ikke spiser noe og sliter en konstant kamp mot vekten. Det kan være mange årsaker til dette, men i 2001 publiserte den indiske legen Nikhil Dhurandhar resultater som tyder på at overvekt kan for enkelte skyldes virus og var på denne måten en «smittsom» sykdom. I dyreforsøk viste han at adenovirus-36 (AD-36) virus og Firmicutes spres raskt i blodet og hopes opp i kroppens fettvev. Forsøk på mus og kylling viste at viruset kan spre fedme fra ett enkelt dyr til en helt gruppe. Undersøkelser viste også at nesten 1 av 3 overvektige personer var smittet med viruset. I 2006 viste Jeffery Gordon ved Washington University i 2 undersøkelser at bakterier som spiller en  viktig rolle i fordøyelsen ved å bryte ned maten mistenkes å være en sannsynlig årsak til fedme. Forsøkene viste at det var forskjell på bakteriesammensetningen i tarmen hos tykke og slanke mennesker.

Muggsopp eller skimmel er sopp som vokser som mycel/flettverk av sopptråder og vanligvis produserer store mengder sporer som oftest er mikroskopiske formeringsenheter hos visse organismer som kan gi opphav til en ny organisme uten at to celler har smeltet sammen. Sporer finner man hos bakterier, sopp og hos grønne karsporeplanter (bregner, sneller, kråkefotplanter m.fl). Mugg er fremveksten av slik sopp på organisk materiale. Det ser vanligvis ut som et loddent eller dunete lag og kan ha flere farger som avhenger av arten. Mugg kan vokse på matvarer i og utenfor lukkede beholdere i kjøleskap og i fuktige områder i hus. De er ikke fotosyntetisker og trenger ikke sollys. Mugg trenger organisk næring og fuktighet. Muggsopp kan forsårsake allergiske reaksjoner, slik som hodepine, tretthet samt flere såkalte «inneklimasykdommer». Enkelte muggsopptyper kan gi en lang rekke alvorlige sykdommer blant annet lever og lungesykdommer.

Aflatoxin er muggsopp fra mat og de vanligste kildene til Aflatoxin er nøtter, pasta, ris, honningtørket frukt, brød, sirup, øl og vin. Overbelastning kan være årsak til kronisk skjult inflammasjon og betennelse med påfølgende sykdommer. Aflatoxin kan angripe leveren og ses i forbindelse med utviklingen av leverbetennelse og leverkreft/hepatocellulært karsinom (HCC).

Forskeren Royal Rife og lege Hulda Clarke har skrevet mange bøker om emnet. De har satt en hel rekke sykdommer i sammenheng med flere hundre forskjellige mikroorganismer. Gode forebyggende tiltak gjøres gjennom livsstil, mat og bruk av naturmidler som kan hemme mikroorganismens vekst og stimulere immunforsvaret på en naturlig måte. Spørsmålet er om det i fremtiden er vilje til å se nærmere på denne kunnskapen slik at det kan utvikles nye behandlingsformer som forsterker og kompletterer dagens allerede gode behandlingsformer.

Geir Magne Andersen, 

Ki-Terapeut / Foreleser

Informasjonstelefon: 653 63 76 61

epost: ragnhild@herbaplus.es

Read More