«Verden blir mindre»
Vi reiser mer og eksponerer oss for fremmede kulturer i form av miljø og mat. I tillegg er det også mer vanlig med langreist mat. På denne måten utsetter vi oss også for smitte av fremmede mikroorganismer som ikke er vanlig i vår del av verden. Har vi god helse med et godt fungerende immunforsvar er ikke dette noe problem for de fleste, men den dagen immunforsvaret ikke takler de fremmede inntrengerne kan vi stå ovenfor noe som over tid kan gjøre oss syke.
Normalt tenker vi bare over smitte og smittefare når vi blir akutt syke. Det dette dreier seg om er det vi smittes av som bare ligger der på lur og skaper toksiske miljøer til immunforsvaret ikke lenger klarer å holde det i sjakk.
Mikroorganismer, våre venner og fiender
Mikroorganismer (bakterier, virus, parasitter og sopp/muggsopp) har de senere år vist seg å være årsak til en rekke sykdommer som tidligere har vært tilskrevet dårlig livsstil, arv og genfeil.
Er denne forskningen riktig må vi i fremtiden forholde seg mer til smittefare og legge større vekt på forebyggende tiltak i forhold til smitte. Med vilje og åpent sinn kan denne kunnskapen i fremtiden åpne for at det kan utvikles nye og effektive komplementerende behandlinger mot en rekke kroniske sykdommer.
Cytomegalovirus (CMV)
Lege og forsker Hulda Clarke mente bestemt at Cytomegalovirus hadde en medvirkende årsak til utvikling av kreft. Cytomegalovirus (CMV) er et virus som infiserer kroppens celler og gjør at de blir forstørret. CMV er en type herpesvirus og er svært utbredt blant både mennesker og dyr. Ved 40–årsalderen regner helsemyndighetene med at ca 60% av befolkningen er smittet med CMV.
Undertegnede deltok for noen år tilbake på et foredrag i Norrkoping der representanter fra det Karolinska Universitetssykehus i Stockholm holdt foredrag om temaet CMV. Lederen for prosjektet bekreftet at det kunne være en sammenheng da CMV var tilstede i et stort antall av kreftpasientene som deltok i studiet.
Det at mikroorganismer er årsak til en rekke sykdommer er allerede godkjent. Det er utviklet medisiner for magesår der årsaken er Helicobacter Pylori og vaksiner som skal forebygge livmorhalskreft på grunn av Humant papillomvirus HPV. Dette viser jo at gamle leger og forskere hadde rett i sine påstander at uønskede mikroorganismer kan belaste våre celler og funksjoner ved at de skader vårt indre miljø og gjør oss syke.
Forskergrupper som publiserer noen av sine resultater i bladet Illustrert Vitenskap mener å ha belegg for påstander om at overbelastning med for eksempel katteparasitten Toxoplasma Gondii ikke bare utvikler Toxoplasmose, men det kan også være mulig årsak til utvikling av schizofreni. Toxoplasmose kan gi alvorlige fosterskader dersom gravide kvinner smittes første gang under svangerskapet. Personer som tidligere er smittet utvikler antistoffer som beskytter mot sykdommen.
Smitte av Toxoplasma Gondii kan overføres via vevscycter og et stadium som skilles ut i avføringen fra smittebærende katter. Normale smittekilder kan derfor være direkte kontakt med avføring fra katter, blant annet ved rengjøring av kattekassen,hagearbeid og i sandkassen der barn leker. Andre smittekilder kan være konsum av rått eller ufullstendig varmebehandlet kjøtt og kjøttprodukter, spesielt fra sau og gris, men grønnsaker, frukt og bær som ikke er vasket er også smittekilder.Utenlandsreiser og fremmede kulturer øker også smittefaren.
Museviruset «Mouse Mammary»
De mener også at museviruset «Mouse Mammary Tumor-virus» kan være en mulig årsak til utvikling av brystkreft i opp til 40 % av tilfellene. I 1995 dokumenterte Beatriz ved Mount Sinai School of medicine i New York av 39 % av svulstene hos 300 kvinner med brystkreft inneholdt et bestemt gen fra MMTV. Smitten spres hos mennesker via kontakt med smittebærende mus. Smitten tas opp gjennom mat og smitter i første omgang immunforsvarsceller i tarmen.De infiserte cellene transporterer virus opp til melkekjertelene som infiseres først når kjertlene begynner å utvikle seg i puberteten. Jo, flere celler som infiseres, jo mer øker risikoen for brystkreft.
-Kan viruset og bakterier gjøre oss tykke og overvektige?
Hvorfor kan enkelte mennesker spise så mye de vil uten å legge på seg, mens andre nesten ikke spiser noe og sliter en konstant kamp mot vekten. Det kan være mange årsaker til dette, men i 2001 publiserte den indiske legen Nikhil Dhurandhar resultater som tyder på at overvekt kan for enkelte skyldes virus og var på denne måten en «smittsom» sykdom. I dyreforsøk viste han at adenovirus-36 (AD-36) virus og Firmicutes spres raskt i blodet og hopes opp i kroppens fettvev. Forsøk på mus og kylling viste at viruset kan spre fedme fra ett enkelt dyr til en helt gruppe. Undersøkelser viste også at nesten 1 av 3 overvektige personer var smittet med viruset. I 2006 viste Jeffery Gordon ved Washington University i 2 undersøkelser at bakterier som spiller en viktig rolle i fordøyelsen ved å bryte ned maten mistenkes å være en sannsynlig årsak til fedme. Forsøkene viste at det var forskjell på bakteriesammensetningen i tarmen hos tykke og slanke mennesker.
Muggsopp eller skimmel er sopp som vokser som mycel/flettverk av sopptråder og vanligvis produserer store mengder sporer som oftest er mikroskopiske formeringsenheter hos visse organismer som kan gi opphav til en ny organisme uten at to celler har smeltet sammen. Sporer finner man hos bakterier, sopp og hos grønne karsporeplanter (bregner, sneller, kråkefotplanter m.fl). Mugg er fremveksten av slik sopp på organisk materiale. Det ser vanligvis ut som et loddent eller dunete lag og kan ha flere farger som avhenger av arten. Mugg kan vokse på matvarer i og utenfor lukkede beholdere i kjøleskap og i fuktige områder i hus. De er ikke fotosyntetisker og trenger ikke sollys. Mugg trenger organisk næring og fuktighet. Muggsopp kan forsårsake allergiske reaksjoner, slik som hodepine, tretthet samt flere såkalte «inneklimasykdommer». Enkelte muggsopptyper kan gi en lang rekke alvorlige sykdommer blant annet lever og lungesykdommer.
Aflatoxin er muggsopp fra mat og de vanligste kildene til Aflatoxin er nøtter, pasta, ris, honningtørket frukt, brød, sirup, øl og vin. Overbelastning kan være årsak til kronisk skjult inflammasjon og betennelse med påfølgende sykdommer. Aflatoxin kan angripe leveren og ses i forbindelse med utviklingen av leverbetennelse og leverkreft/hepatocellulært karsinom (HCC).
Forskeren Royal Rife og lege Hulda Clarke har skrevet mange bøker om emnet. De har satt en hel rekke sykdommer i sammenheng med flere hundre forskjellige mikroorganismer. Gode forebyggende tiltak gjøres gjennom livsstil, mat og bruk av naturmidler som kan hemme mikroorganismens vekst og stimulere immunforsvaret på en naturlig måte. Spørsmålet er om det i fremtiden er vilje til å se nærmere på denne kunnskapen slik at det kan utvikles nye behandlingsformer som forsterker og kompletterer dagens allerede gode behandlingsformer.
Geir Magne Andersen,
Ki-Terapeut / Foreleser
Informasjonstelefon: 653 63 76 61
epost: ragnhild@herbaplus.es
0 comentarios :
Publicar un comentario