I boligen hans i gamlebyen er det malerier overalt- på veggene, på peishyllen, på spisestuebordet, på altanene, på soverom. Leiligheten rommer rundt hundrede verker tilsammen. På den ene av de to altanene står et stort lerret på stativ. Det forestiller den spanske forfatteren Lorca. Det er i det hele tatt en del kjente fjes å se i en del av maleriene. Mange av dem er fra film og reklame.
Klassisk-figurativ surrealisme
Han beskriver sin sjanger som klassisk –figurativ surrealisme, en sjanger han har funnet opp selv. Et av verkene som henger på veggen hjemme skal illustrere det han kaller middelklassens kommersielle middelklassedrøm- et begrep han også er opphavsmannen til.
-Hva betyr det?
-De lever ut drømmen de får servert gjennom reklame i ukeblad. Det er en drøm om en tilværelse og vaner de ikke har råd til. Hvem prøver reklamen å nå?
Det er budskapet jeg formidler i disse bildene, forklarer han.
Flere av maleriene har elementer fra reklamen. For Fjugstad har selv bakgrunn fra bransjen.
Filmressigør
Fjugstad er vokst opp på Hosle i Bærum. Ikke langt unna Norsk Film AS på Jar. I guttedagene fikk han små filmroller, blant annet for reklamefilmer og da innen skisport. Fjugstad er nemlig også en habil alpinist. Senere arbeidet han som filmprodusent og regissør. Totalt har han 250 filmproduksjoner bak seg. I sin tid bodde og arbeidet han med film i USA. Han forteller en morsom episode om da datteren til selveste Robert de Niro var på audition.
-Det var snakk om en liten rolle i en reklamefilm. Men media slo det stort opp, ler han.
wMen også innen film og reklame endret tidene seg. Fjugstad gikk tilbake til malingen.
Fjugstad beskriver trangen til å male som en sykdom.
-Jeg maler hele tiden, sier han og legger til at ideene ikke stopper opp.
-Det er en sykdom som jeg har forsøkt å vri meg unna. Foreldrene mine var kunstnere. Og rådene var at det var best å finne seg et sikkert yrke. Men jeg kunne ikke la være. Dessuten var vi nabo med den kjente skulptøren Berit Soot Kløvik. Der gikk jeg ut og inn. Jeg hadde kunsten i blodet. Så jeg tok min utdannelse ved Oslo tegne-og malerskole. Jeg var senere elev hos Jan Valentin Sæther, professor ved Kunstakademiet, som hadde privat skole også i USA.
Utstillinger i inn-og utland
Fjugstads verker henger i dag blant annet ved det norske konsulatet i New York og på Grand Hotell i Oslo. Han har en rekke utstillinger bak seg, og har arbeidet og bodd både i USA, Itialia, Danmark foruten i Norge. Og nå Spania.
Aktivt liv
Fjugstad ligger ikke på latsiden i Spania heller. I tillegg til å produsere for egne utstillinger, lærer han også opp andre.
Unge som eldre
-Hver mandag holder han kurs ved Casa Cultura i Alfaz del Pi og fire dager i uka underviser han elevene ved den norske skolen. Elevene ved skolen holder nå på med et felles verk der alle deltar.
Torsdager tar han imot elever hjemme. Han trenger ikke å annonsere, sier han,for ryktebørsen har ført til elevmassen. Her er elever av ulike nasjonaliteter. Han viser frem et maleri av en som ikke var erfaren. Det er et godt portrett.
-Kan alle male?
-Ja, alle kan lære teknikk. Vi begynner med en farge, for eksempel umbra. Denne blandes med hvitt til tre nyanser. Elevene skal lære seg å se. Vi holder på i fire timer. Da benyttes alle sitteplasser, altanene inkludert. Vi koser oss også- noen har med ost, andre vin. Ingen er bundet opp, man betaler for hver gang.
Som om ikke dette er nok, drar han til La Nucia for å sparke fotball i laget han er med i. Om vinteren utøver han skisport- og da alpint i det spanske landskapet.
Det er ettermiddag denne torsdagen. Om en halv time vil det ringe på døren og Fjugstad skal ta på seg lærerrollen for noen timer.
0 comentarios :
Publicar un comentario