Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Mostrando entradas con la etiqueta kirkesentret. Mostrar todas las entradas
Mostrando entradas con la etiqueta kirkesentret. Mostrar todas las entradas

lunes, 31 de marzo de 2014

Rekordår med tretti glade konfirmanter i Minnekirken




De norske skolene har nå rekordstore elevkull i og derfor er det også i år et rekordstort antall konfirmanter i Sjømannskirken. De fleste kjenner hverandre fra før og det er derfor en god og sammensveiset gjeng som møtes på kirkesentret til konfirmantundervisning annenhver torsdag.  Sjømannspresten Jo Inge Bolstad leder det hele.
En dag snakker vi med ham om konfirmantene og livet uti det Spanske. Jo Inge forteller selv: Konfirmasjonen er annerledes i dag enn den var før i tida. Mens det før var konfirmantene som bekreftet sitt dåpsløfte, og ble overhørt på kirkegulvet om bibelsteder og salmevers, så er det i dag Gud som  bekrefter konfirmantene. Det er opplæring i å tro og det blir mer konfirmantenes eget valg i dag. De må delta i et visst antall gudstjenester. De må lese bibelen og delta i nattverd og andre kirkelige handlinger. De må synge salmer og vise engasjement. Jeg stiller dem spørsmål som de må tenke over og svare ja, nei, eller vet ikke  på. Spørsmål som: sex før ekteskap, drikking av alkohol,  og liknende aktuelle spørsmål. Å delta i gudstjenesten i Minnekirken  går på omgang blant konfirmantene og her får de en innføring i kristen tro og lære. Jeg merker på konfirmantene at de utvikler seg på den tida de går her i  Kirkesentret; - både  fysisk og mentalt. De lærer å kjenne seg selv og de andre i gruppa, de lærer å hjelpe andre og ta ansvar. Til slutt må de holde sin egen gudstjeneste. Jeg føler at det ikke lenger er så mye foreldrepress eller at de får en masse gaver og penger som ligger bak det å la seg konfirmere. I dag er dette mer frivillig og de tror virkelig på det de gjør. De har sine verdier og er veldig opptatt av bud som du skal ikke drepe, du skal ikke stjele du skal ikke lyve.
Vi har reist bort på to turer med konfirmantene i år, en weekendtur til Malaga og en tur til London hvor vi overnattet i den norske Sjømannskirken. De ryddet ut benkene og så lå vi på madrasser på kirkegulvet. Vi fikk sett mye og gikk på gudstjeneste i Westminster Abbey. Et annet høydepunkt var Musikalen Les Miserables og her brukte jeg dette temaet til å snakke om å hjelpe andre og ikke å dømme dine medmennesker. Victor Hugo som skrev denne boka for rundt to hundre år siden, snakker om nåde, håp og kjærlighet. Som Victor Hugo også sier: Å elske en annen person er å se Guds ansikt, forteller Jo Inge Bolstad.
Vi har konfirmasjonen her på Palmesøndag,  fordi familiene da har fri og kan reise ned hit og delta. I Minnekirken blir det ikke plass til alle denne søndagen, så vi har måttet dele opp det hele: Den vanlige gudstjenesten vil bli holdt ute på festplassen på Solgården og konfirmantene med familie vil holde sin gudstjeneste inne i Minnekirken. I dag konfimerer rundt 70% av ungdommen seg, flere på Vestlandet enn på Østlandet.

Tilslutt spurte vi Sjømannspresten om hvordan kirken virker her i Spania. Sjømannskirken  har en stor oppgave, sier Jo Inge. Minnekirken i Vilajoyosa er fylt hver søndag. Vi har her en viktig sosial oppgave nettopp fordi folk i utlandet trenger et anker, et sted hvor de kan føle at de hører hjemme. Vi er en kirke i verdens hverdag og vi  prøver å gi vennskap og trygghet til folk som kommer ned fra Norge og kanskje ikke snakker spansk. De tar ofte kontakt med Sjømannskirken. Vi gir en tilhørighet  til et lite norsk samfunn i utlandet.
Men jeg håper ikke at vi isolerer oss, det er ikke meningen.  Vi bygger bro til det spanske samfunnet. Et godt eksempel på det er Callosaprosjektet hvor Sjømannskirken hver måned gir penger til innkjøp av mat til de trengende. Vi har hatt den katolske presten, fra Callosa, med oss til gudstjeneste i Minnekirken hvor han leste evangeliet på spansk og vi har flere ganger vært med opp til Callosa og hjulpet til med å bære maten inn på kirkelageret, forteller Jo Inge. Grupper av konfirmanter har også flere ganger vært med opp til Callosa og deltatt i aksjonen.
I Norge har vi i dag fem eller flere  forskjellige religioner og kirke og stat er adskilt. Det betyr derfor at Norge ikke lenger regner seg som et land med kun den Evangelisk Lutherske Kirke. Vi har derfor ikke lenger en statskirke.


lunes, 17 de junio de 2013

Sjømannskirken er blitt Sommerkirke

Etterhvert som temperaturen stiger, og antallet av  besøkende synker, begynner Sjømannskirken, eller Kjerka som den heter på folkemunne å gå for sakte fart med redusert mannskap. Dette gjelder både i Vilajoyosa og i  Albir.
Sommeråpning.
Gjennom hele sommeren vil de være åpne både i kirkesentret i Albir og i hovedkirken  i Villajoyosa.  Men ikke hver dag. Merk deg derfor  åpningstidene:  Albir: tirsdager fra 10 - 14. Åpent for fellesskap med  kaffe og vafler. Torsdag 18.00. Bønn og bibelmeditasjon i Albir.
Vilajoyosa: Søndag: Gudstjeneste kl. 11 i Minnekirken.  Slik vil det bli til ut i september.
Bocciaen i Albir vil bli spilt tirsdager og torsdager så lenge noen vil spille.
Sykebesøk og personlig kontakt går sin gang over hele sommeren og det samme gjelder vielser. Vi blir fortalt at det i sommer vil bli utført over 60 vielser. Tre steder brukes til dette.: Kirkesentret i Albir, Minnekirken i Villajoyosa og palmelunden utenfor denne kirken for dem som vil bli gift i friluft.
I Sjømannskirken Albir/Vilajoyosa har det i den siste tida vært en  del nye ansikter.. Christoffer Woie. som var sjømannprest her i halvannet år er nå reist hjem.  Han vant menighetens hjerte og gjorde  en fin jobb sammen med daglig leder Bente Marie Ulveseter. Det er nemlig ikke det samme å bestyre en stasjon i Sjømannskirken rundt i verden som det er å være prest i ei bygd i Norge.  I Kjerka er det mye høyere under  taket og presten har mange andre, sosiale  oppgaver ved siden av å være sjelesørger.
Sjømannskirken Albir/Vilajoyosa har i vår fått ny prest:  Trine Fjærevåg som kommer til oss fra sjømannskirken i Stockholm og hennes mann Ingard. En annen prest,  Jo Inge Bolstad med kone og barn, er også ankommet så her er det nå mange nye ansikter. Gjest den søndagen, da det var presteskifte, var pateren i den katolske kirken i Callosa, Don Alfredo, som holdt en fin økomenisk preken.  Se foto av samtlige.
Ny person ved roret.
Sjømannskirken i Albir/Vilajoyosa har fått  ny ledermodell: Den daglige lederen, Berte Marie tar hånd om hver-dags driften og sjømannspresten,  Trine, får derved større frihet  til å ta seg  av menigheten sammen med kollega Jo Inge. Og utpå høsten kommer det Ettåringer  og Vinterassistenter  som er med og jobber i  høysesongen når alle trekkfuglene vender tilbake fra Norden.  Det tegner til å bli ennå et nytt og godt kirkeår fra høsten av.
Den 5. juni var det stor avslutningsfest på Kirkesentret i Albir. Nesten 180 personer hygget seg med herlig grillmat.Den nye sjømannspresten Trine Færevåg hadde invitert til stort grillparty og det ble grillet, sunget og pratet til langt på kvelds. En fin avslutning med flere innslag av unge talenter som spilte og sang.  Og så er det plutselig en laang, glad sommer!
Husk Åpningsfesten for høstsesongen. Den går av stabelen i Kirkesentret i Albir den 4. september kl. 17. Velkommen Allesammen! Blir den like hyggelig som avslutningsfesten så blir alle glade
Et utrolig viktig samlingspunkt!
Den jobben som Sjømannskirken gjør rundt i verden for norske, som bor i området, den jobben kan ikke undevurderes. Kjerka skaper samhold; og gir deg anledning til å treffe landsmenn. Folk vet også at her finnes  det mennesker som kan  hjelpe og trøste dem når dette er nødvendig. Dette er ikke lenger primært en sjømennenes kirke  slik den var da Norge hadde en av verdens største handelsflåter; - men allikevel! Gjennom tida har Kjerka  beholdt mye av den uformelle, uhøytidelige stylen til den norske sjømann.  (Han som er et gjennombarket, vet du.)  Ikke skal vi glemme bønnen og Jesu lære, men her skal det  også være glad og lys kristendom. Kan man kanskje si at Helvete er noe mindre i Kjerka enn i mange andre religioner? For folk skal vite at de kan komme hit uten å dømmes eller fordømmes! Slike kirker er det nok av rundt omkring på jorden, eller?
Vil du vite mere om denne viktige institusjonen så gå på internett: : info@sjomannskirken.no
Sakset fra Sjømannskirken i London:
Hvor mange sjømannskirkefolk trengs det for å skifte en lyspære?  Fem. 5! Én til å skifte lyspæren, og fire til å skape god stemning med musikk, vafler og aviser. Velkommen hjemom!