Jeg har samlet noen favoritter som er lette å gode å velge om sommeren. Visste du at Papaya har god virkning på fordøyelsen? Visste du at «koke-banan» er den mest spiste bananen i verden, og at den er basisføde for store deler av verden? Så har vi mango som er den mest spiste frukten i verden og er blant mye annet en meget god kilde til jern samt med sitt innhold av betakaroten gir oss beskyttelse mot sol og skader fra solen.
Papaya
Papaya inneholder proteinspaltende enzymer, papain og cymopapain, som er gunstige for fordøyelsen.
Det er lite energigivende næringsinnhold i papayafrukten, mens den har et høyt innhold av vitamin C og A. Papaya er også rik på kalium, kalsium, magnesium, fosfor og jern.
Papaya virker fordøyelsesfremmende, bløtgjørende, antiseptisk, bakterie-whemmende, sårhelende, avførende og menstruasjonsfremmende. Papaya kan da anvendes ved dårlig fordøyelse, magesår, magekatarr, galledyspepsi, pankreatitt, tykktarmsbetennelse, irritabel tykktarm, kronisk diare, dysenteri, mellomgulvsbrokk, halsbrann, innvollsorm, akutt prostatabetennelse, byller, vorter, sår, munnsår, blemmer på tannkjøttet, herpes zoster og hemoroider.
Papain er et proteinnedbrytende enzym som utvinnes fra melkesaften i umodne papayafrukter.
Bruken av papain har lange tradisjoner som et middel mot fordøyelsesproblemer. Det brukes blant annet mye i tropiske områder. Ulikt andre enzymer virker papain både i sure, nøytrale og basiske omgivelser. Papain blir også kalt «vegetabilsk pepsin».
Litt papaya blandet med honning og inntatt før maten kan forebygge mot halsbrann. Papaya kan inntas som frisk frukt, som saft, eller i tablettform. Papaya har også vist seg å virke på utvortes hemoroider. Papain kan hjelpe til å fortynne blodet og hindre at det levrer seg. Der som man tar andre antikoagulerende midler, som blant annet Marevan, bør man bruke papain bare i moderate mengder.
Papaya – til hva?
Papaya deles i to og kjernen i midten fjernes. Den kan spises naturell direkte med skje eller deles i skiver og båter. Du kan dryppe noen dråper sitron eller lime over fruktkjøttet for å fremheve smaksaromaen. Frukten kan spises som dessert, alene eller som tilbehør til kjøtt og fisk. Umoden papaya kan brukes som grønnsak, stekt eller kokt.
Hva er koke-banan?
Kokebanan ser ut som en vanlig banan bare mye grønnere av farge. Både skallet og fruktkjøttet er fastere enn vanlig banan. Kokebanan kan stekes og brukes på omtrent samme måte som poteter. Kokebananen er den mest spiste banantypen i verden. I mange land er kokebananen blant den viktigste næringskilden for folket og også nesten å regne som basisføde i mange land. Den er helt ulik vanlig banan. Det er vel bare navnet de har til felles. Skallet er hardere og må skjæres med kniv. Kokebananen har langt mer stivelse og er ikke så søte. Den gir mer energi enn vanlig banan og er i tillegg rik på A- vitamin og mineraler. De er mer som grønnsaker og brukes også som en grønnsak. Den kan ikke spises rå, men må kokes, stekes, bakes eller friteres før bruk.
Kokebananen egner seg godt som sammen med kjøtt og kylling. Den passer godt i mange orientalske retter. Den kan også friteres og brukes til dessert. Smaken på kokepoteten minner litt om smaken på søtpoteten.
Du kan kjenne den igjen i butikken ved at den ofte er mer flekkete enn vanlig banan. Den ser ikke fullt så innbydende ut, men det er slik den er. Det er først når flekkene er myke at den er dårlig.
Mango
I Thailand spiser de ferskpresset juice hele dagen, med mye mango og andre frukter sammen. Kanskje det er det som gir dem overskudd til å smile hele dagen!
Mango er meget rik på A- vitaminer og inneholder også C- vitaminer og mineraler.
Fruktkjøttet er svært rikt på betakaroten som igjen er en av våre viktigste antioksidantkilder som styrker immunforsvaret, spesielt hos eldre. Nyere forskning viser at flere ulike immunceller blir mer aktive når vi får i oss mat med mye betakaroten. Mango viser seg å kunne aktivere immunceller som er viktig i forsvaret mot virusinfeksjoner
og kreftsykdommer. Regelmessig inntak av mango og andre vekster med mye betakaroten lagres også i huden som et pigment som beskytter huden mot solskader. Om du får lett soleksem vil rikelig inntak av mat med betakaroten beskytte mot soleksemen og andre skader fra solen.
Mango inneholder også en antioksidant kalt cryptoxanthin. En studie av over 15000 kvinner fulgt over 15 år viste at høye verdier av betakaroten gir en betydelig reduksjon for kreft i livmorhalsen. Mye mango i kostholdet beskytter antagelig også mot andre former for kreft hos kvinner.
Mango er også et meget viktig middel mot jernmangel anemi. Dette da frukten er en god kilde til jern i tillegg til at den inneholder mye vitamin C som fremmer opptaket av jern. Nyere forskning viser at også betakaroten stimulerer jernopptaket ved at betakarotenet danner et kompleks med jern som gjør at jern forblir løselig i tarmen og hindrer at plantestoffer blokkerer jernopptaket.
Mango er også en god kalium kilde som er viktig for å redusere høyt blodtrykk. En hel mango på ca. 600 gram utgjør mer enn 30 % av det daglige behovet for kalium. Regelmessig inntak av mango bidrar derfor til å redusere blodtrykket.
Mango inneholder mye betakaroten som er gode antioksidanter, men også forstadiet til A-vitamin som gir deg godt nattsyn.
I tradisjonell kinesisk medisin har mango blitt brukt til å tørke ut både ved diaré og plagsom overdreven svetting.
