Ny klimarapport lover skrekk og gru - igjen

Ny klimarapport lover skrekk og gru - igjen

Siste dagen i mars ble ”Summary for Policy Makers” utgitt av FNs klimapanel. Selve del rapporten, om effekter på klimaendringer, kom ut palmesøndag.

Dette er den tredje delrapporten til panelets hovedrapport for 2013 og 2014. Rapporten ferdigstilles i oktober i Berlin. Denne siste delrapporten har navnet «Hva kan gjøres for å stanse klimaendringene?». Avisen ”The Guardian”  publiserte samme dag som sammendraget ble lekket, et intervju med James Lovelock, en tidligere standhaftig tilhenger av teorien om menneskeskapte klimaendringer og den forestående katastrofen.  Han er mannen bak Gaiateorien, og trolig den eldste kjente klimaforsker (han er 94 år gammel).  Nå er han ikke like sikker i sin sak.  På spørsmål om miljøbevegelsen, svarte han: ” Det er blitt en religion, og religioner bekymrer seg ikke så mye om fakta. ”I intervjuet kommenterer han også sin egen bok ”Revenge of Gaia” fra 2006, der han sterkt advarte om en forestående klimakatastrofe. ”Jeg var litt for sikker i den boken. Du kan ikke bare fortelle hva som kommer til å skje. Påvirkningen fra klimaendringene kan være forferdelig i løpet av få år, selv om det er svært lite sannsynlig, eller det kan gå  hundrevis av år før klimaet blir uutholdelig.” 

Han sa også det er like dumt å være en klimaskeptiker som det er å være en troende. ”Du kan aldri være sikker. Jeg vet om mange som tror at menneskeheten har kapasitet til å påvirke klimaet, spesielt mikro-klima, og at det er fullt mulig at menneskeheten  har påvirket   oppvarmingen de siste femti årene eller så, men man skal huske at det har ikke vært noen vesentlig oppvarming (?) for de siste ti årene eller så. Vel, bevisene er ikke overbevisende, ” innrømmer han. 

Summary for Policy Makers (SPM) er et politisk dokument produsert av statlige representanter til FNs klimapanel. Det er ment å basere sammendraget på vitenskapen i hele rapporten. Noe er lekket til pressen, som har benyttet sjansen til å ta frem feite overskrifter om hvor ille det vil bli, igjen.  Ingen er ennå i stand til å si hvorvidt slike scenarier vil finne sted,  men det vi kan si er at det har vært den samme orkestrering av sjokk og skrekk som  hver gang en IPCC -rapport kommer ut. Uvær, undergang og ødeleggelse er gjennomgangs-melodien.  

 Det samme skjer i alle vestlige land, og  i Australia ga Sydney Morning Herald  plass til de tre forfatterne av rapporten for å fortelle oss hvor alvorlig trusselen var. Angivelig er det slutten på menneskeheten slik vi kjenner den.   I det minste tror forfatterne  det.  ”Jorden varmes opp så raskt, at med mindre menneskene ikke skifter kurs,  risikerer vi å bli utryddet som art”, har en ledende australsk helseakademiker sagt. Jorden har vært varmere og kaldere på ulike punkter i planetens historie. Frekvensen av end-ringene har aldri vært så rask som den er i dag, hevdes det.  ”Hva som er bemerkelsesverdig  og alarmerende  er hastigheten på 

endringen siden 1970-tallet, da vi begynte å brenne  mye fossilt brensel på en massiv måte.  Vi kan ikke  matche resultatene av oppvarmingen  med mindre vi får kontroll på det, vil det bety vår utryddelse til slutt”  hevder SMP-forfatterne til den australske avisen.  Forfatterne ser helt bort fra det faktum at det ikke har vært observert noen varmere gjennomsnittstemperatur på kloden siden 1998, altså de siste 16 år. Bruken av fossilt brensel har økt i denne perioden, tilsynelatende uten å påvirke temperaturen.  Man kan ha lov til å undre seg over seriøsiteten av slike uttalelser. 

Hvorfor lukker man øynene for rene fakta? I Sveits ble det nettopp publisert en artikkel i avisen «Weltwoche» bygget på en rapport fra den engelske tenketanken Global Warming Policy Foundation. Her kritiserers IPCC for totalt å fortie at det de siste 16 årene ikke har blitt varmere på kloden. Rapporten hevder at IPCC sine skremselsmodeller er uvitenskapelige og uten verdi. Ingen av de 70 modellene som figurerer i IPCC-litteraturen har nemlig blitt verifisert og dermed er alle klimamodeller uten vitenskapelig verdi, heter det. I det siste rapportutkastet slår panelet fast at tre firedeler av verdens kull- og oljereserver må bli liggende i bakken, skriver Aftenposten.  

I delrapporten snakker panelet om olje- og kullreserver som både er teknologisk mulige og økonomisk lønnsomme å utvinne. Klimapanelet fastslår at utslippene av klimagasser må kuttes med 40 til 70 prosent fra dagens nivå. På hvilket grunnlag? Utspillet fra IPCC synes i overkant kaldblodig i sin mangel av konsekvensanalyse siden det er uten forslag til realistiske løsninger mht. finansiering og tiltak. Konsekvensene er glemt. SV, med Heikki Holmås i spissen, kastet seg straks på denne ideen om å la oljen bli der den er. Alt er så mye enklere i opposisjon... 

Menneskene ble ikke utryddet under siste istid. Graden av forandring i dag er mikroskopisk liten  i forhold.  Ja, vi har brent av mye fossilt brensel, mens planeten ser ut til å bli grønnere med  flere mennesker som lever lenger.  IPCC kommer i en stadig vanskeligere situasjon, fordi troverdigheten gradvis svekkes ettersom tiden går uten at det går slik de hardnakket har spådd.  En stadig større del av opinionen kjøper ikke lenger argumentasjonen, og et stadig større antall politikere ser ut til å ønske seg flere fakta framfor tro. Det fikk klimakonferansen i Polen merke i fjor, da bevilgningene tørket inn.  At IPCC og dets budbringere  ukritisk fortsetter i samme spor, skader mer enn fremmer deres sak.

Read More

Finnes svaret på klimaendringer?

De aller fleste har akseptert at verden opplever klimaendringer. Været er uregjerlig og finner nye mønstere vi ikke er vant til. Nye rekorder slås både når det gjelder nedbørsmengder og tørke. Klimaforskere har brukt milliarder av kroner for å finne ut hvorfor. Av en eller annen merkelig grunn har menneskeskapte CO2-utslipp fått skylden.

Andre forskere hevder at hva som foregår på solen er langt viktigere. Solflekkaktiviteten har mye mer innvirkninmg på klimaet enn hva som er akseptert, hevder de, med klar adresse til avgiftkåte politikere som leter etter sitt snitt for å øke avgiftene, ved å kalle dem miljø- eller CO2-avgifter. Miljøgasser blir nærmest betegnet som noe giftig, men husk at mer enn 95 prosent av det vi kaller miljøgass består av ren vanndamp. Da har vi bare 2 prosent igjen, og av disse igjen består kun av 2-3 prosent av menneskeskapt CO2. Resten er det naturen selv som står for. Det er vanskelig å forså hvorfor menneskeskapt CO2 er pekt ut som årsaken til ”sykt vær”.  For CO2 er jo en nødvendighet for alt liv på jorden. Alle grønne planter trenger CO2 i fotosyntesen for å  vokse, gro og trives. Dersom vi fjernet all CO2 fra atmosfæren, ville alle grønne planter dø omgående, deretter ville alle dyr som spiser grønne 

planter dø, så ville alle rovdyrene dø, og til slutt ville alle menneskene dø. Alt liv på 

ville således bli utslettet. Noe å tenke på for de som sysler med  ”månelandinger” eller CO2-fangst  og vil putte den i et hull i bakken. 

Drivhuseffekten som følge av CO2-konsentrasjonen følger en logaritmisk  kurve, ergo en kurve som stiger bratt til å begynne med, men som etter  hvert flater ut og bare gir en mikroskopisk  økning. På dagens nivå  har vi nådd det stadium der en økning av atmosfærens CO2-innhold ikke vil gi noen målbar eller observerbar økning i  drivhuseffekten. Vi kan derfor  slippe ut så mye CO2 vi bare vil, uten at dette vil føre til noen økning i drivhuseffekten eller noen raskere global  oppvarming enn vi allerede har.  Det er også et faktum at vulkaner årlig slipper ut anslagsvis 1000 ganger så  mye CO2 som f.eks Norges totale årlige utslipp, og det har de gjort så lenge vulkaner har bestått, uten at dette har ført til noen farlig eller irreversibel global oppvarming.  Forskere har også funnet det bevist at både temperatur og CO2-utslipp har variert mye i alle tider, uten at dette er unormalt. Såkalte klimarealister hevder derfor at hysteriet omkring CO2-utslipp er  lite gjennomtenkt, unødvendig og vanvittig kostbart. Dersom vi ønsker å øke matproduksjonen i verden,bør vi heller prøve å  øke atmosfærens CO2-innhold. Og dette kan vi gjøre fullstendig risikofritt og uten at det får noen betydning for klimaet.  Den fanatiske redselen for CO2 har dessverre blitt et levebrød for mange mennesker og et redskap for politikere brukt som valgkamppropoganda og et skattepolitisk virkemiddel. 

Hele klimadebatten ble igangsatt av noen forskere som under emblemet til FN skapte seg en autoritet det har vært vanskelig å bekjempe. For når noen, velsignet av FN, påstår noe, blir det fort ”politisk korrekt”. Miljødebatten er vel det verste eksempelet på dette. Pressen i mange land har vært underlagt et regime der motargumenter mot FNs Klimapanel har blitt sensurert bort. I årenes løp har imidlertid panelet tabbet seg ut såpass mange ganger, at det har blitt mer rom for debatt. Dette gjelder ikke minst måleresultater som skal være manipulert, prognoser som viser seg helt feil og gjentatte påstander om at temperaturen stiger og stiger, til tross for at det ikke er sant.

Historiske måledata viser at det varmeste året på 1900-tallet var 1934. Det 

nest varmeste året var 1997. Etter 1997 har vi ikke hatt noe varmere år enn 1997 og følgelig heller ikke noe varmere år enn 1934. Vi har altså ikke hatt noen gjennomsnittelig global oppvarming på de siste 80 år, til tross for at menneskene har sluppet ut mye CO2 på disse årene.At man opplever varmerekorder lokalt i et år eller en måned, har ingen vitenskapelig verdi.  På mange områder har de gamle kulturer i Østen hatt kunnskaper innen forskjellige vitenskaper i meget lang tid før den vestlige verden. Det kan derfor være nyttig å studere hva man har visst i disse områdene når man skal starte forskning innen et fagområde.

Blant Østens vitenskapsmenn har disse sykluser på 60 år vært kjent for flere tusen år tilbake. I India er det en monsunperiode som kalles Brihaspati (Jupiterperioden), og i Kina er deres 60-års kalender en klimakalender. Vitenskapsmenn som har sett på dette tror at dette sykliske mønster skyldes påvirkning fra Jupiter, Saturn og månen. Det virker overbevisende å se hvordan temperaturen endrer seg synkront med hvordan avstanden til disse planeter endrer seg. Temperaturkurven er også svært regelmessig. En må håpe at ytterligere forskning kan bidra til å klarlegge dette.  

Read More