Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Mostrando entradas con la etiqueta økonomi. Mostrar todas las entradas
Mostrando entradas con la etiqueta økonomi. Mostrar todas las entradas

viernes, 26 de septiembre de 2014

Mange er skeptisk til framtiden


Seks år etter den store resesjon, som begynte høsten 2008,  ser man en ujevn global økonomisk oppgang , mens folks framtidstro rundt om i verden forblir dyster.

I de fleste land, sier flertallet av folket  at landet deres er på vei i feil retning, og de ​​fleste er av den oppfatning at de økonomiske forholdene er dårlige, ifølge en ny  undersøkelse fra Pew Research Center, som omfatter 44 land og gjennomført blant 48 643 respondenter fra 17 mars til 5 juni 2014. Dette er den første i en serie av rapporter fra Pew Research Center  basert på  resultater fra spørreundersøkelser i industriland, nye fremvoksende økonomier og utviklingsland.  En globalt gjennomsnitt på 60% at fedrelandet lider av dårlig økonomi. Dette inkluderer 64% av de spurte i industrilandene og 59% i fremvoksende markeder.  Bare i utviklingsland er det et skinn av tilfredshet med økonomien: 51% sier utsiktene for deres økonomi er gode. De som er mest negative, er grekerne (97% sier at de økonomiske forholdene er dårlige), italienere (96%), spanjoler (93%) og ukrainere (93%). I USA er 58%  av den oppfatning at den amerikanske økonomien ikke gjør det bra, mens kun 40% sier den er god. De mest positive om sine nasjonale økonomiske forhold er kineserne (89%), vietnameserne (87%) og tyskerne (85%).
Hvordan er nå endringene det siste året? I 2013, sa et flertall av brasilianere (59%) sa at deres økonomi klarte seg bra. I dag er bare 32% som beholder dette synet. Det har også vært en 15 prosentpoengs nedgang i positivitet over økonomien i Venezuela og et 13 punkts stup i Argentina og Malaysia. Men i andre land har framtidstroen blitt bedre. I  Storbritannia og Pakistan, var hhv bare 15% og 17% som mente økonomien var god. Britenes vurderinger av deres økonomiske forhold er nå opp 28 prosentpoeng og  20 prosentpoeng flere pakistanerne mener den økonomiske  tilstanden er forbedret. Tosifrede forbedringer finner man også i Uganda, Israel, Indonesia, Sør-Korea, Russland, Chile og Tyskland. Samtidig, har optimismen dalt  i Japan, hvor bare 15%  ser sin økonomi bli bedre, ned fra 40% som håpet det samme for et år siden. Mer enn seks av ti malaysiere (64%) var positive  i 2013; Nå er mindre enn halvparten (47%) av samme mening.  På tross av gode tegn til bedring i USA, er amerikanerne mindre optimistiske nå enn for et år siden, fra 44 til 35 prosent.  En globalt gjennomsnitt på 77% sier at både stigende priser og mangel på jobbmuligheter er svært store problemer i sitt eget land. En gjennomsnitt på 60% mener at gapet mellom de rike og  ​​fattige er en veldig stor bekymring. Og 59% hevder at offentlig gjeld  er en veldig stor utfordring. I industrilandene er den største bekymringen  gjeld, der  et gjennomsnitt på 64% sier at offentlig gjeld er til stor bekymring. I fremvoksende markeder, ser inflasjonen (77%) ut til å være den alvorligste utfordringen, etterfulgt av   mangel på jobbmuligheter (72%). Og i utviklingssamfunn er, både når det gjelder arbeidsplasser (86%) og inflasjon (84%),   gjenstand for intens offentlig bekymring.
Det er utbredt misnøye i mange land.  Et globalt  gjennomsnitt på 69%  er misfornøyd med hvordan ting går i deres land. Dette er klare tegn på nasjonal uro, som kan omfatte   økonomiske, politiske, sosiale og sikkerhetsforhold. Halvparten eller mer av publikum i 36 av de 44 landene i undersøkelsen sier forholdene i samfunnet deres er ikke bra. Denne misnøyen fordeler seg temmelig jevnt i hele verden, uansett hvilken kategori landet deres tilhører. Regionalt finner man den største uroen i Europa (77%), Latin-Amerika (74%) og Midtøsten (72%). Det er minst misnøye i Asia (60%). Men det er neppe et tegn på velvære at seks av ti asiater er misfornøyde med måten ting går.
På nasjonalt nivå er det flest misfornøyde blant  grekerne (95%), de  libanesiske (93%), de spanske (91%) og italienerne (90%). Og  62% av amerikanerne  er også misfornøyd med  hvordan ting går.  De mest tilfredse er kineserne (87%), de vietnamesiske (86%) og malaysiere (77% ). Spesielt har den russiske tilfredsheten  forbedret seg det siste året (fra 37% til 56%), eventuelt som et biprodukt av publikums støtte til Putins nye og mer selvsikre utenrikspolitikk. Britisk tilfredshet har vokst med 14 poeng, fra 26% til 40%, trolig som konsekvensen av opphentingen i økonomien.  Den globale veksten avtok i første kvartal 2014, umiddelbart før undersøkelsen. Dette kan ha bidratt til å påvirke den negative holdningen ytterligere.   Noen nasjoner, spesielt  industriland som Japan, Tyskland, Spania og Storbritannia, har utviklet seg bedre enn forventet. Men deres suksess ble oppveid av skuffende vekst i Kina og USA, og svak etterspørsel i disse økonomiene skadet veksten i fremvoksende markeder, der suksess  ofte er drevet av eksporten, nettopp til USA og Kina.

martes, 1 de julio de 2014

Kildeskatt på pensjon-del 1




Pensjoner som utbetales fra Norge til personer som ikke er skattemessig bosatt i Norge, er skattepliktige i Norge. Dette innebærer at du er skattepliktig for norsk pensjon selv om du er skattemessig emigrert fra Norge eller aldri har bodd i Norge. Skatten er 15 prosent av brutto pensjon.

Kildeskatten på pensjon omfatter: 
• grunn- og tilleggspensjon fra folketrygden
• offentlige tjenestepensjoner
• private tjenestepensjoner 
• andre private pensjoner

Den som utbetaler pensjonen skal trekke 15 prosent skatt av brutto pensjon.
Det gjelder enkelte unntak fra skatteplikten:
• Du skal ikke betale skatt av private tjenestepensjoner og andre private pensjoner, når du ikke har opptjent pensjonspoeng i den norske folketrygden.
• Du kan ha krav på helt eller delvis skattefritak etter skatteavtalen med det landet der du er bosatt.

Du kan ha krav på en lavere skatt enn 15 prosent når du bor i et EØS-land og minst 90 prosent av din inntekt er skattepliktig i Norge.  Er pensjonen helt eller delvis skattefri i Norge eller du skal ha lavere skatt, må du søke om skattefritak eller et skattekort med lavere trekk enn 15 prosent. Du må selv skaffe nødvendig dokumentasjon og sende den til skattekontoret.  Er en pensjonsutbetaling skattepliktig både i Norge og det landet der du er bosatt, er det bostedslandet som skal sørge for at du ikke blir dobbeltbeskattet.
Norge har skatteavtaler med en rekke land. Disse avtalene regulerer om pensjon fra Norge skal beskattes i Norge eller ikke. Bor du i Pakistan, Spania eller Tyskland, kan du søke om skattefritak i Norge, men du må betale skatt til det landet du bor i.  Kildeskatt på pensjon ble innført i den norske stat for inntektsåret 2010. Det vil si at pensjon utbetalt fra Norge i utgangspunktet skal skattes av til Norge. Det som er spesielt med skatteavtalen mellom Norge og Spania, er at det er landet pensjonisten er skattemessig bosatt i som kan kreve skatt på pensjon. Det vil si at norske pensjonister som er skattemessig bosatt i Spania ikke skal skatte av pensjon utbetalt fra Norge. Dette gjelder ikke pensjon opparbeidet gjennom offentlig tjeneste. En del av de Norske pensjonistene som er skattemessig bosatt i Spania, kan derfor fortsatt være nullskatteytere av pensjonsutbetaling fra Norge. 

Krav til dokumentasjon (skatteavtaler) 
Mener du at hele eller deler av din pensjon skal være skattefri i Norge etter reglene i en skatteavtale, kan du søke om skattefritak eller lavere skattetrekk.
Når du søker om skattefritak på hele pensjonen etter en skatteavtale i 2014 må du: 
• opplyse hvem som utbetaler pensjonen
•legge ved en bostedsbekreftelse   (Certificate of Residence) fra skattemyndighetene i ditt bostedsland
Når du søker om skattefritak for deler av pensjonen etter en skatteavtale i 2014 må du: 
•opplyse hvem som utbetaler pensjonen
•opplyse om du har arbeidet for en norsk offentlig arbeidsgiver og eventuelt hvor mange år du har vært ansatt i offentlig tjeneste og hvor mange år du har vært ansatt i privat tjeneste og/eller vært selvstendig næringsdrivende
•dokumentere hvor stor del av pensjonen som ikke skal beskattes i Norge når pensjonen utbetales av NAV  
•legge ved en bostedsbekreftelse   (Certificate of Residence) fra skattemyndighetene i ditt bostedsland
Certificate of Residence må være utstedt av skattemyndighetene i ditt bostedsland og uttrykkelig bekrefte at du er skattemessig bosatt der etter skatteavtalen med Norge. Bekreftelsen må være i original og ikke eldre enn tre måneder (Skatteetaten).