Fremskrittspartiet besøker Alfaz del Pi

Fremskrittspartiets forening her i Alfaz del Pi hadde besøk av partiets parlamentariske leder Harald Tom Nesvik onsdag den 26. mars. Først besøkte Nesvik Reumasol hvor han møtte direktør Harald Halvorsen og rektor på den norske skolen, Knut Lithell. Her var temaet regelverket for utnyttelse av helsetjenester utenfor Norge. FrP er opptatt av å styrke bruk av helsetjenester utenfor landets grenser, og da under ordnede forhold. Her ligger det både økonomisk fortjeneste for samfunnet og gode behandlings-opplegg for våre pasienter. 

Ordningen med helsetjenester i utlandet ble vanskeliggjort under den forrige regjeringen. Nesvik lovet å ta initiativ for å bedre den nå.

Klokken 16.30 var det så duket for folkemøte på Casa Cultura arrangert av den lokale foreningen Alfaz del Pi FrP. Leder Odd Furuseth åpnet møtet med invitasjon til å bli medlem i FrP og en presentasjon av Nesvik. Nesvik holdt så et interessant foredrag for rundt 50 fremmøtte. Han fortalte at han er nr. 3 i rekken av parlamentariske ledere i Fremskrittspartiet. Kun Carl I. Hagen og Siv Jensen har hatt dette vervet før ham. 

Fremskrittspartiet har eksistert i 40 år. Nå er de endelig i posisjon og appetitten er stor på å få utrettet mye! Kursen i norsk politikk endres nå mot å ha fokus på en enklere hverdag for folk flest og et konkurransedyktig norsk næringsliv! FrP har nå 7 ministerposter og det merkes allerede at der er handlekraft. Arveavgiften er fjernet! Innsatsen på infrastruktur er sterkt opptrappet; flere veibommer er allerede fjernet og nedbetalingstiden på en del andre reduseres ved hjelp av statlige midler og ved å forenkle innkrevingsmetodene. Pr. i dag har Norge Europa’s dårligste veistandard. Dårlig veistandard skaper flere ulykker. Å bygge veier er å bygge landet, er stikkordet.  

Han snakket om kommunereformen. Vi har 428 kommuner med hver sin administrasjon og rådhus. Dette er overadministrasjon og mange av dem kan ikke gi den service vi trenger i dag. Det er innlysende at kommuner bør slås sammen. I tillegg blir kontakten med det offentlige mer og mer utført via internett. Det er ikke nødvendig å ha rådhuset som nærmeste nabo. 

Han nevnte helsetjenesten hvor vi i dag har rundt 270 000 personer i kø og hvor røntgenbilder fraktes med drosje mellom sykehus grunnet mangel på  IKT systemer! Forsøksordningen med stykkpris og statlig betaling av helsetjenester i 5 kommuner blir antagelig utvidet allerede i startfasen, da kommunene viser stor interesse for dette. Dette er noe FrP har foreslått i mange år, men har blitt nedstemt. I tillegg er lovfestet rett til sykehjemsplass nå ute på høring.Vi får tverrfaglige opplegg innen kreftbehandling. Alt dette sammen med fritt valg av behandlingssted og fri konkurranse mellom offentlige og private helseforetak vil sterkt redusere helsekøen etter noen tid. Dette skaper større incitamenter for tjenester av høy kvalitet i helsetjenesten og vi får et friskere Norge!

Flere saker er igangsatt som følger. Plan- og bygningsloven er under revidering; der er flere urimelige krav som bør endres. Det skal bli lettere å få byggetillatelse og svarfristen for myndighetene skal ned. Asylpolitikken strammes inn; vi skal være strengere mot de som ikke skal få bli her og gi bedre service til de som skal integreres. Med verdens lengste kystlinje er det grunnlag for å revurdere omfanget av 100 meters grensen. Det arbeides med å fjerne flere urimelige forbud så som Segway forbudet, hvor Norge er det eneste landet i verden som forbyr denne! Politiet styrkes med flere stillinger. Det arbeides med å fjerne avkortingen av pensjonen for gifte og samboere og underreguleringen på 0,75% i forhold til yrkesaktive.

Til slutt ble det stilt spørsmål fra salen. Det gikk på temaer som angår nordmenn i utlandet, så som pensjoner, skatt, helse og eldreomsorg. FrP har vedtatt at kildeskatten skal fjernes og vil arbeide for det innen regjeringen. Det arbeides også med å forenkle ordninger relatert til nordmenn i utlandet, men så langt er det ikke faktiske nyheter her.

Etter foredraget fortsatte Nesvik til Torrevieja hvor han holdt tilsvarende foredrag der neste dag.

Read More

Økonomiske utsikter for 2014

Norge

Vi tar nå fatt på et nytt år, et år som i følge flere økonomer kan bli et økonomisk dystert år for Norge. Men blir det virkelig så galt som flere spår?   Selv om veksten i Brutto Nasjonalproduktet ( BNP)  både i fjor og i år trolig kommer ut litt lavere enn gjennomsnittsveksten, ligger fortsatt Norge i verdenstoppen dersom man regner verdiskaping og velstand pr innbygger, og i internasjonal målestokk vil  arbeidsledigheten fortsatt være lav. Diskusjonen om skjult ledighet i det store antall uføretrygdede, lar vi ligge i denne omgang.   Etter et par år med god vekst, avtok veksten i norsk økonomi i 2013. Den nye regjeringen har dermed arvet en økonomi fra de rødgrønne som viser enkelte varsellys. En svakere forbruksutvikling, lavere investeringer i foretakene og sviktende eksportvekst dempet veksten i BNP. For 2014 er det flere forhold som tilsier at veksten fortsatt vil være lav. Spenningen dreier seg om hvorvidt norsk økonomi faktisk går inn i resesjon. Norge sliter med et altfor høyt kostnadsnivå etter flere år med generøse lønnsoppgjør og stadig stigende skatter og avgifter. Antall sysselsatte personer har steget kraftig, understøttet av en betydelig arbeidsinnvandring.  Den sterke reallønnsveksten har sitt motstykke i at også næringslivets kostnader har steget raskt.   Lønnskostnadene per time i norsk industri var nesten 70 pst. høyere enn nivået for et gjennomsnitt av Norges handelspartnere i EU i 2012. Timelønnskostnadene var nesten 30 pst. høyere enn i Sverige og   50 pst. høyere enn i Tyskland. Skal norske bedrifter opprettholde lønnsomheten, kreves det mer produktivitet i forhold til  konkurrenter i utlandet eller  produkter som omsettes for høyere priser.
Utviklingen i boligprisene trekker i retning av lave boliginvesteringer, det ser fortsatt ut til at husholdningene ønsker å holde sparingen høy og at forbruksveksten blir moderat. Innen bygg  og anlegg har det vært en reduksjon i antallet fakturerte arbeidstimer på 8 prosent i 2013. Dette vil neppe bedre seg så lenge usikkerheten i boligmarkedet består. Vi må imidlertid huske på at Norge, i motsetning til de aller fleste land, har hatt kraftige økninger i boligprisene siden 2008. Noe av forklaringen er stor innvandring.  Ettersom ledigheten øker noe, også blant arbeidsinnvandrere, er det grunn til å tro at mange av disse reiser hjem igjen, hovedsaklig til Polen og Baltikum.  Oljeinvesteringene nærmer seg toppen og vil etter alt å dømme gi et klart mindre vekstbidrag. På den annen side ser det ut til at veksten hos Norges handelspartnere tar seg noe opp, noe som sammen med kronesvekkelsen gir bedre utsikter  for eksportbedriftene.  Sett under ett ligger det an til en vekst i fastlandsøkonomien på rundt 2 prosent i 2014.  Kjøpekraften har økt mye de siste årene, mens forbruksveksten har vært moderat, ergo har   sparingen økt  mer enn de fleste hadde sett for seg. Det er  en rekke forhold som ligger bak den økte sparingen med usikkerheten angående hva som skjer i resten av verden, som den viktigste. Det er vareforbruket som har trukket den samlede forbruksveksten ned, veksten i tjenestekonsumet og hva nordmenn bruker i utlandet har holdt seg godt oppe.
Fremover vil utviklingen i boligprisene, folks lave forventninger til den økonomiske utviklingen og utsikter til noe økt arbeidsledighet trolig bidra til at sparingen fortsatt holder seg høy og at etterspørselen fra husholdningen blir moderat også i 2014. Situasjonen fra slutten av 1980-årene og i dag er vidt forskjellig. Den gang var privatgjelden enorm, mens spareviljen var på nullpunktet. Da ledigheten økte, falt boligmarkedet som et korthus, og rekordhøye renter forverret situasjonen katastrofalt. I dag er spareraten høy, bankene har moderat utlånsvekst og synes solide, og fremfor alt, rentene er svært lave. Vi tror derfor ikke at boligmarkedet vil rase som etter jappeperioden sist. En nødvendig korreksjon i boligmarkedet kan være sunt, intet tre vokser som kjent inn i himmelen. Men for privatpersoner som ikke har tatt høyde for prisnedgang og renteoppgang, kan situasjonen bli vanskelig. Gjelden utgjør nå i gjennomsnitt over to ganger disponibel inntekt.
 

Internasjonalt

Fem år etter at den globale finanskrisen brøt ut er veksten i verdensøkonomien fortsatt svak, men det er nå flere lyspunkter, ikke minst i Spania, som ser ut til å komme seg på tørt land, selv med store smerter.  I USA er veksten på vei opp, understøttet av bedring i finansmarkedene og en svært ekspansiv pengepolitikk. Stram og ustabil finanspolitikk har imidlertid bidratt til å dempe oppgangen, mye takket være en konfliktskapende amerikansk Kongress.  Den samlet seg i midten av oktober om nye budsjett- og lånefullmakter for de føderale myndighetene, men som vanlig er avtalen kortsiktig og uforutsigbarheten på lang sikt er påtakelig. I Storbritannia og Japan har den økonomiske veksten tatt seg klart opp så langt i år, og selv i det plagede euroområdet er det tegn til at omslaget endelig er på vei. En bedring hos våre viktigste handelspartnere vil også være godt nytt for Norge.   I flere framvoksende økonomier var veksten lavere enn ventet i første halvår, og utsiktene framover er noe svekket. I Kina tok veksten seg litt opp igjen i 3. kvartal, men det er et problem at landet er avhengig av en så kraftig vekst for å holde motoren i gang. Her kan det bli negative overraskelser framover. Selv om vi langt fra er ferdig med den økonomiske krisen som startet i 2008, er det flere økonomiske lyspunkter. Vi får bare håpe krig og elendighet ikke får større konsekvenser for den videre opphentingen.

Read More

SPORTSBLIKK

Spanske Rafael Nadal er den virkelig store gruskongen i tennis. Med seieren på Roland-Garros er han førstemann som vinner en Grand Slam-turnering åtte ganger. 27-åringen viste ingen nåde mot kameraten og landsmannen David Ferrer og vant med 6-3, 6-2 og 6-3.  I sporten med en noe hardere ball, golf, har Tutta igjen utmerket seg.  Suzann Pettersen måtte spille 36 hull i løpet av dagen i Major-turneringen i Pittsford. De første 18 gikk tungt, men så vartet den norske golfstjernen opp med superspill.  Hun sikret seg hele syv birdier og gikk de øvrige 11 hullene på par, og med det klatret hun fra delt 31. plass og helt opp i tetstriden.  Hun spilte best av alle på sisterunden og endte til slutt på en delt 3. plass.  Ellers er den store saken i disse dager utøvere som inngår sponsoravtaler med utenlandske spillselskap. Norsk Tipping, som mener de skal ha monopol på alt pengespill bortsett fra hest i Norge, raser etter at også John Arne Riise har tegnet kontrakt med Bettson. Fotballforbundet sier Riise aldri får spille for Norge pga dette. Det samme skjer med ishockystjernen Mats  Zuccarallo og stavhopperen Cathrine Larsåsen, som sammen med Mats blir sponset av Unibet. Det er etter vår mening begredelig at statsselskapet Norsk Tipping skal sitte med så mye makt over forbundene at de kan diktere hvem som skal representere landet i sine idrettsgrener. Spillselskapet Norsk Tipping deler ut millioner til idretten og mener de har æren for det meste av prestasjonene norske utøvere fremviser. Man skal imidlertid være klar over at tippeselskapet trolig har skapt flere spillegjeldsslaver enn idrettsstjerner med sin virksomhet. Vi ser ingen betenkeligheter med at idrettsfolk blir sponset av næringslivet, det er tross alt jobben deres. Å blande inn moralsk vrøvl om at stjernene står i en slags livslang takknemlighetsgjeld til Norsk Tipping er hinsides all fornuft. Det disse sakene viser er at idretts-Norge er for sterkt knyttet opp mot tippeselskapet. Det er på tide å modernisere Norge, og noe av det første er  å rive ned resten av de gamle statsmonopolene. Vi glemmer ikke spilleautomatene som frivillige organisasjoner hadde som sin viktigste inntekt for sitt arbeid.  Det forbød den rødgrønne regjeringen i 2007 under henvisning til at automatene skapte spillegalskap hos enkelte. Kort tid etter fikk Norsk Tipping enerett til å drive med automater, som om det skulle være så mye bedre. Forskjellen var kun at Staten ved Norsk Tipping fikk inntektene, mens Røde Kors, Redningsselskapet og andre organisasjoner ble enda mer avhengig av å plage folk med telefonsalg.

Read More

Farlig laks?

Diskusjonen går nå høyt om hvorvidt oppdrettslaks er farlig å spise eller ikke. De fleste synes enige om at giftmengden i norsk oppdrettslaks er for høyt. Enda mer betenkelig er det dog at norske myndigheter jobber aktivt for å heve grenseverdiene for enkelte av de aktuelle giftstoffene, og det av profitthensyn!

For eksempel er giftstoffet endosulfan  forbudt i hele Europa, men en ny forskrift som er på høring, vil øke grenseverdien for plantegiften i fôr til oppdrettslaks kraftig. Saken er vedtatt i EU og skal nå implementeres i Norge, skriver Aftenposten. I høringsbrevet fra Mattilsynet går det fram at det er økonomiske årsaker som er grunnen til Norges iver etter å heve grenseverdien. «Grenseverdien for innhold av endosulfan i fôr til laksefisk er av stor økonomisk betydning for oppdrettsnæringen både på kort og lengre sikt», heter det i brevet. Forsker Jerome Ruzzin ved biologisk institutt ved Universitetet i Bergen synes det er betenkelig å øke grenseverdien. Han er en av forskerne som advarer mot å spise mye oppdrettslaks.  Nivået av miljøgifter i oppdrettslaks er så høyt i forhold til hva det er i andre matvarer, at vi må reagere. Vi har teknologi som kan rense og fjerne giftstoffer, vi må ta den i bruk, sier Ruzzin til Aftenposten.
- Jeg anbefaler ikke gravide, barn eller unge til å spise oppdrettslaks. Det er for usikkert både hvor mye giftstoffer laksen inneholder, og hvordan disse stoffene påvirker barn, unge og gravide, sier spesiallege Anne-Lise Bjørke Monsen ved klinisk institutt på Haukeland universitetssjukehus til VG.Hun peker på at den typen miljøgifter som er påvist i oppdrettslaks, har en negativ effekt på hjerneutviklingen og er assosiert med autisme, AD/HD og redusert IQ.  En større europeisk undersøkelse som omfattet rundt 8.000 nyfødte, viser at gravide med høye nivåer av miljøgifter i kroppen får barn med lavere fødselsvekt, noe som kan slå uheldig ut på barnets helse.
En annen forsker vinkler det annerledes:  -En annen studie i England har studert barn av mødre som spiste mye sjømat, kom best ut når de gjaldt verbal kompetanse. Fettet i fisken er nødvendig for å lage strukturene i hjernen, og det må komme fra mor. Også Verdens helseorganisasjon og Verdens jordbruksorganisasjon har sett på mødre som spiser fet fisk. De fant at barna oppnådde flere IQ-poeng til tross for at det finnes fremmedsstoffer i fisken. Man må ikke frata barna næringsstoffene som er så viktige; marint omega 3, jod, vitamin D, selen og proteiner. Det som er viktig å få fram, er at det er trygt for befolkningen å spise sjømat. Det er farligere å la være. På den andre siden er det grenseverdier for fremmedstoffer i for eksempel oppdrettslaks, men det overvåker vi hele tiden. Vi tar inn et pålagt antall laks hvert år og analyserer for fremmedstoff. Det er klart dette er en viktig debatt, men det er helt feil å si at gravide bør unngå oppdrettslaks, sier forskningsdirektør Ingvild Eide Graff.

Read More

SKATTESPØRSMÅL I GRENSELANDET MELLOM NORGE OG SPANIA – DEL 7

Vi har siden høsten 2012 skrevet en serie om skatt. I de siste utgavene av Aktuelt Spania har vi sett på arveavgiften. I denne utgaven skal vi se nærmere på hva avgiftsmyndighetene mener med å være «fast bosatt» i Valencia-regionen i arveavgiftslovens forstand. Vi skal videre se på den berømmelige «6-månedersregelen», og konsekvensen av å ikke skifte innen fristen. Vi skal også se på hvordan bomidlene verdifastsettes i avgiftssammenheng. 

1) Fast bosatt i Valencia-regionen: Som nevnt i forrige utgave, får de involverte i et dødsboskifte betydelige fordeler mht. arveavgiften hvis de er fast bosatt i Valencia-regionen. Reduksjonen i arveavgift kan være betydelig, så det blir et viktig spørsmål for skandinaviske arvelater og arvinger å vite om de har slik tilknytning til regionen som kreves.

Kravet er i prinsippet at man må ha vært bosatt i Valencia-regionen de siste 5 årene før dødsfallet. For de fleste avgiftsfordelene er det et krav at både arving og arvelater må ha vært slik bosatt. For mange vil derfor reglene være mest mest aktuelle når gjenlevende ektefelle er arving, siden livsarvingene ofte bor i Norge.
For å anses bosatt er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig med de typiske, ytre, formelle kjennetegnene som spansk residencia, være innmeldt i manntallet i kommunen, helsekortet osv. Om nødvendig må man bevise at man rent faktisk har oppholdt seg minst 183 dager pr. år i Valencia-regionen de siste 5 år, f.eks. med utskrifter fra bankkonto, strømregninger osv. Det tryggeste er om man skatter til Spania og har vært registrert i likningsetatens registre de siste 5 år. Sistnevnte er forøvrig også et vilkår for en del andre skattefordeler i Spania, slik som f.eks. at pensjonister ikke må gevinstskatte ved salg av fast eiendom.

2) Fristen på 6 måneder: I Spania finnes det en frist for å innbetale arveavgift. Den er på 6 mnd. etter dødsfallet. Den berømmelige «6-månedersfristen» som mange i det skandinaviske miljøet snakker så mye om, er altså en frist for å innbetale arveavgift. Det viktigste poenget er at fristen kan utsettes etter søknad. Søknaden er enkel, men må sendes inn senest 1 mnd. før fristen går ut. Det er mulig å få flere forlengelser. Et typisk skifte etter en nordmann tar ofte lenger tid enn 6 mnd., så dette er veldig relevant.

Hvis man likevel ikke rekker å oppfylle fristen, vil man bli pålagt straffegebyr og forsinkelsesrenter. Størrelsen på gebyrene varierer i funksjon med hvor langt man overskrider betalingsfristen. I tabellen nedenfor regnes forsinkelsen fra da fristen for frivillig betaling gikk ut (dvs. 6 mnd. med mindre man har søkt om utsettelse). Gebyrene er på toppen av avgiftsbeløpet. Forsinkelsesrenten i Spania er for 2013 på 5 %.

FORSINKELSE    % GEBYR
FRA 1 TIL 3 MND.       5 %
FRA 3 TIL 6 MND.      10 %
FRA 6 TIL 12 MND.    20 %
MER ENN 12 MND.    20 % + forsinkelsesrente

Hvis man tenker seg at arving A må betale 2.300 euro i arveavgift, men han har blitt forsinket, og har derfor søkt om utsettelse 6 mnd. Likevel blir skifte ytterligere forsinket, og gjennomført 14. mnd. etter dødsfallet. Da må A betale 5 % straffegebyr, dvs. 115,- euro, for forsinkelsen på 2 mdn., totalt 2.415 €. Hvis B må betale 4.000 euro i arveavgift, og rådgiveren hans somler og  ender opp med å sluttføre skiftet 1,5 år etter dødsfallet uten å ha søkt om utsettelse, må B til slutt betale 5.040 €.

Arveavgiftskravet i Spania foreldes 4 år etter at fristen for frivillig betaling av avgiften løper ut, dvs. vanligvis 4 år og 6 mnd. etter dødsfallet. Det nevnes forøvrig at de dødsbo som «varer» lenger enn et likningsår i prinsippet er egne rettssubjekter som må levere selvangivelse osv.

3) Verdifastsettelse ved dødsboskifte: Ved fastsettelsen av arveavgiftens størrelse sier det seg selv at verdsettelsen av bomidlene er av stor betydning. I prinsippet skal markedsverdien brukes. Det er det rettslige utgangspunktet. Nå er det slik at spanske skattemyndigheter bruker noe som kalles for «skattemessig referanseverdi», også av og til kalt for «oppdatert likningsverdi», som referanseverdi for å vurdere hvorvidt de oppgitte verdiene i avgiftsskjemaet er reelle. Reglene er da slik at hvis den oppgitte verdien er lik eller høyere enn den skattemessige referanseverdien, presumeres verdien å være såpass nær den reelle markedsverdien at myndighetene ikke anser det som nødvendig å undersøke nærmere.
Det er altså essensielt at arvingene kjenner den skattemessige referanseverdien på bomidlene, særlig fast eiendom. For lavere verdi enn dette kan man ikke oppgi. Man skal uansett huske på at det er viktig å ikke være så «smart» at man setter svært lav verdi i avgiftsskjemaet for arven, for husk at man senere må betale f.eks. gevinstskatt ved salg. Inngangsverdien vil være lik verdien oppgitt i arveskjemaet. Siden gevinstskatten for praktisk talt alle arvinger vil være betydelig høyere enn arveavgiften, kan man her risikere selvskudd hvis man ikke ser lenger enn nesa rekker.

For å beregne den skattemessig referanseverdien trengs en kopi av IBI/Suma-kvitteringen for der står de opplysningene som trengs, i første rekke: a) Type transmisjon. b) Likningsverdi. c) Når ble likningsverdien sist oppdatert. d) Kommune hvor eiendommen ligger.

Forøvrig kan man selv gå inn på Valencia-myndighetenes offisielle nettside og beregne referanseverdien. 

Linken er http://csi.ha.gva.es/kiosko/valor_bien_urbano.principal?el_idioma=CAST

Read More