Norge
Vi tar nå fatt på et nytt år, et år som i følge flere økonomer kan bli et økonomisk dystert år for Norge. Men blir det virkelig så galt som flere spår? Selv om veksten i Brutto Nasjonalproduktet ( BNP) både i fjor og i år trolig kommer ut litt lavere enn gjennomsnittsveksten, ligger fortsatt Norge i verdenstoppen dersom man regner verdiskaping og velstand pr innbygger, og i internasjonal målestokk vil arbeidsledigheten fortsatt være lav. Diskusjonen om skjult ledighet i det store antall uføretrygdede, lar vi ligge i denne omgang. Etter et par år med god vekst, avtok veksten i norsk økonomi i 2013. Den nye regjeringen har dermed arvet en økonomi fra de rødgrønne som viser enkelte varsellys. En svakere forbruksutvikling, lavere investeringer i foretakene og sviktende eksportvekst dempet veksten i BNP. For 2014 er det flere forhold som tilsier at veksten fortsatt vil være lav. Spenningen dreier seg om hvorvidt norsk økonomi faktisk går inn i resesjon. Norge sliter med et altfor høyt kostnadsnivå etter flere år med generøse lønnsoppgjør og stadig stigende skatter og avgifter. Antall sysselsatte personer har steget kraftig, understøttet av en betydelig arbeidsinnvandring. Den sterke reallønnsveksten har sitt motstykke i at også næringslivets kostnader har steget raskt. Lønnskostnadene per time i norsk industri var nesten 70 pst. høyere enn nivået for et gjennomsnitt av Norges handelspartnere i EU i 2012. Timelønnskostnadene var nesten 30 pst. høyere enn i Sverige og 50 pst. høyere enn i Tyskland. Skal norske bedrifter opprettholde lønnsomheten, kreves det mer produktivitet i forhold til konkurrenter i utlandet eller produkter som omsettes for høyere priser.
Utviklingen i boligprisene trekker i retning av lave boliginvesteringer, det ser fortsatt ut til at husholdningene ønsker å holde sparingen høy og at forbruksveksten blir moderat. Innen bygg og anlegg har det vært en reduksjon i antallet fakturerte arbeidstimer på 8 prosent i 2013. Dette vil neppe bedre seg så lenge usikkerheten i boligmarkedet består. Vi må imidlertid huske på at Norge, i motsetning til de aller fleste land, har hatt kraftige økninger i boligprisene siden 2008. Noe av forklaringen er stor innvandring. Ettersom ledigheten øker noe, også blant arbeidsinnvandrere, er det grunn til å tro at mange av disse reiser hjem igjen, hovedsaklig til Polen og Baltikum. Oljeinvesteringene nærmer seg toppen og vil etter alt å dømme gi et klart mindre vekstbidrag. På den annen side ser det ut til at veksten hos Norges handelspartnere tar seg noe opp, noe som sammen med kronesvekkelsen gir bedre utsikter for eksportbedriftene. Sett under ett ligger det an til en vekst i fastlandsøkonomien på rundt 2 prosent i 2014. Kjøpekraften har økt mye de siste årene, mens forbruksveksten har vært moderat, ergo har sparingen økt mer enn de fleste hadde sett for seg. Det er en rekke forhold som ligger bak den økte sparingen med usikkerheten angående hva som skjer i resten av verden, som den viktigste. Det er vareforbruket som har trukket den samlede forbruksveksten ned, veksten i tjenestekonsumet og hva nordmenn bruker i utlandet har holdt seg godt oppe.
Fremover vil utviklingen i boligprisene, folks lave forventninger til den økonomiske utviklingen og utsikter til noe økt arbeidsledighet trolig bidra til at sparingen fortsatt holder seg høy og at etterspørselen fra husholdningen blir moderat også i 2014. Situasjonen fra slutten av 1980-årene og i dag er vidt forskjellig. Den gang var privatgjelden enorm, mens spareviljen var på nullpunktet. Da ledigheten økte, falt boligmarkedet som et korthus, og rekordhøye renter forverret situasjonen katastrofalt. I dag er spareraten høy, bankene har moderat utlånsvekst og synes solide, og fremfor alt, rentene er svært lave. Vi tror derfor ikke at boligmarkedet vil rase som etter jappeperioden sist. En nødvendig korreksjon i boligmarkedet kan være sunt, intet tre vokser som kjent inn i himmelen. Men for privatpersoner som ikke har tatt høyde for prisnedgang og renteoppgang, kan situasjonen bli vanskelig. Gjelden utgjør nå i gjennomsnitt over to ganger disponibel inntekt.
Utviklingen i boligprisene trekker i retning av lave boliginvesteringer, det ser fortsatt ut til at husholdningene ønsker å holde sparingen høy og at forbruksveksten blir moderat. Innen bygg og anlegg har det vært en reduksjon i antallet fakturerte arbeidstimer på 8 prosent i 2013. Dette vil neppe bedre seg så lenge usikkerheten i boligmarkedet består. Vi må imidlertid huske på at Norge, i motsetning til de aller fleste land, har hatt kraftige økninger i boligprisene siden 2008. Noe av forklaringen er stor innvandring. Ettersom ledigheten øker noe, også blant arbeidsinnvandrere, er det grunn til å tro at mange av disse reiser hjem igjen, hovedsaklig til Polen og Baltikum. Oljeinvesteringene nærmer seg toppen og vil etter alt å dømme gi et klart mindre vekstbidrag. På den annen side ser det ut til at veksten hos Norges handelspartnere tar seg noe opp, noe som sammen med kronesvekkelsen gir bedre utsikter for eksportbedriftene. Sett under ett ligger det an til en vekst i fastlandsøkonomien på rundt 2 prosent i 2014. Kjøpekraften har økt mye de siste årene, mens forbruksveksten har vært moderat, ergo har sparingen økt mer enn de fleste hadde sett for seg. Det er en rekke forhold som ligger bak den økte sparingen med usikkerheten angående hva som skjer i resten av verden, som den viktigste. Det er vareforbruket som har trukket den samlede forbruksveksten ned, veksten i tjenestekonsumet og hva nordmenn bruker i utlandet har holdt seg godt oppe.
Fremover vil utviklingen i boligprisene, folks lave forventninger til den økonomiske utviklingen og utsikter til noe økt arbeidsledighet trolig bidra til at sparingen fortsatt holder seg høy og at etterspørselen fra husholdningen blir moderat også i 2014. Situasjonen fra slutten av 1980-årene og i dag er vidt forskjellig. Den gang var privatgjelden enorm, mens spareviljen var på nullpunktet. Da ledigheten økte, falt boligmarkedet som et korthus, og rekordhøye renter forverret situasjonen katastrofalt. I dag er spareraten høy, bankene har moderat utlånsvekst og synes solide, og fremfor alt, rentene er svært lave. Vi tror derfor ikke at boligmarkedet vil rase som etter jappeperioden sist. En nødvendig korreksjon i boligmarkedet kan være sunt, intet tre vokser som kjent inn i himmelen. Men for privatpersoner som ikke har tatt høyde for prisnedgang og renteoppgang, kan situasjonen bli vanskelig. Gjelden utgjør nå i gjennomsnitt over to ganger disponibel inntekt.
Internasjonalt
Fem år etter at den globale finanskrisen brøt ut er veksten i verdensøkonomien fortsatt svak, men det er nå flere lyspunkter, ikke minst i Spania, som ser ut til å komme seg på tørt land, selv med store smerter. I USA er veksten på vei opp, understøttet av bedring i finansmarkedene og en svært ekspansiv pengepolitikk. Stram og ustabil finanspolitikk har imidlertid bidratt til å dempe oppgangen, mye takket være en konfliktskapende amerikansk Kongress. Den samlet seg i midten av oktober om nye budsjett- og lånefullmakter for de føderale myndighetene, men som vanlig er avtalen kortsiktig og uforutsigbarheten på lang sikt er påtakelig. I Storbritannia og Japan har den økonomiske veksten tatt seg klart opp så langt i år, og selv i det plagede euroområdet er det tegn til at omslaget endelig er på vei. En bedring hos våre viktigste handelspartnere vil også være godt nytt for Norge. I flere framvoksende økonomier var veksten lavere enn ventet i første halvår, og utsiktene framover er noe svekket. I Kina tok veksten seg litt opp igjen i 3. kvartal, men det er et problem at landet er avhengig av en så kraftig vekst for å holde motoren i gang. Her kan det bli negative overraskelser framover. Selv om vi langt fra er ferdig med den økonomiske krisen som startet i 2008, er det flere økonomiske lyspunkter. Vi får bare håpe krig og elendighet ikke får større konsekvenser for den videre opphentingen.
0 comentarios :
Publicar un comentario