TV SIDER

Read More

Brokkoli

Brokkoli har blitt en av våre favorittgrønnsaker. Vi serverer her et knippe ulike retter med brokkoli som en viktig ingrediens. Prøv deg frem og pass på å bruke brokkoli minst et par ganger i uken!

Brokkolisalat

Brokkoli er godt lett kokt i små biter i en vanlig salat. Du kan ta det du har å lage kjempegode kyllingsalater med blant annet lett kokt brokkoli. Det rekker å ha brokkolien et snaut minutt i kokende vann, før du heller alt et dørslag. Da er brokkolien fortsatt sprø og god og kan brukes i eller til all mat. Her har vi valgt en salat med rå brokkoli, men om du vil kan du selvsagt koke den litt.

400 gram brokkoli, i små buketter
100 gramspekeskinke eller bacon
2.5 dl creme fraiche, gjerne lett
¼ rødløk, finhakket
50 gram solsikkekjerner
1,5 dl rosiner (erstatt gjerne litt med  gojibær)
1 ts balsamicoeddik
½ ts sitronsaft
salt

Stek kjøttet og legg på papir slik at fettet renner av før du har det i en liten bolle. Tilsett løken og creme fraichen. Rør videre inn med brokkolibitene, solsikkekjerner, rosiner, eddik og sitronsaft. Smak til med litt salt.

Pure av brokkoli

Purren er en fin måte å servere grønnsaker på. Her kan du krydre etter smak, eller bruk gjerne urter eller ulike krydder. Virkelig godt!

400 gram brokkoli, i biter
2 ss limesaft
2 ss kesam, mager
Hvit pepper
Chili eller tabasco

Husk at stilken i brokkolien også bør brukes. Her må vi koke brokkolien litt lengre enn ellers da vi skal mose den. La de koke til de er møre. Hell av vannet (ta vare på noe til speing). Bruk en stapper eller en stavmikser for å mose. Tilsett ønsket krydder/urter og kesam. Spe med litt av kokevannet om du vil en tynnere konsistens.

Lettvint kjøttpanne med brokkoli

I denne retten bevarer vi godt brokkolien sprø og god, med næring intakt. En enkel og utrolig smakfull rett. God som en liten forrett til mange eller som hovedrett. Da er denne porsjonen nok til 3-4 personer. Varier gjerne retten med andre typer kjøtt eller fisk.

450 gram kjøttdeig
800 gram brokkoli/blomkål
1 rødløk, finhakket
4 fedd hvitløk, finhakket
Salt og pepper
Urter og krydder etter egen smak
3 ss olivenolje til steking
2 dl rømme eller tilsvarende

Del brokkoli og blomkål i små buketter. Finhakk hvitløk og kutt løken i småbiter.
Varm stekepannen til den er god og varm. Stek kjøttdeigen ved fortsatt høy varme, og ha etter hvert i løk og hvitløk. Stek til kjøttdeigen er godt brunet og tilsett da brokkoli og blomkål. Rør alt godt sammen og smak til med salt og pepper og eventuelt urter og krydder etter eget ønske. Ha i creme fraiche eller rømme til slutt og bland dette godt inn.

Read More

Brokkoli for god helse

Visste du at brokkoli har en foryngende effekt på kroppen, og at den styrker immunforsvar og forebygger og demper betennelser og mye mer. Den er i tillegg lett tilgjengelig og lett å bruke.

Hva er brokkoli?

Brokkoli er en kålplante som opprinnelig kommer fra Italia. Den blir også kalt aspargeskål, selv om den ikke er beslektet med asparges, nærmeste slektning er blomkål.
Brokkoli er rik på jern og A- og B- vitamin, og har i tillegg dobbelt så mye C- vitamin som appelsin. Brokkoli har også fullt opp av antioksidanter.

Helsefordeler med brokkoli

Brokkoli er mye mer enn mat. Den inneholder viktige næringsstoffer og styrker immunforsvaret. Brokkoli er rik på vitamin A, C, K, E OG folinsyre samt er en god kilde til jer, kalsium og kalium. Brokkoli inneholder en lang rekke antioksidanter.
Brokkoli virker betennelsesdempende og forsinkende på utviklingen av kreft i magen, prostatakreft og andre former for kreft. Det er gjort mye forskning på de positive effektene ved å spise brokkoli. Brokkoli kan også redusere risikoen for at kreft som er påvist skal bli mer aggressiv. Brokkoli har en foryngende effekt på immunforsvaret og forebygger hjerte- og karsykdommer. Brokkoli kan forebygge eller forsinke utviklingen av HIV, Alzheimers sykdom, Parkinson sykdom og for tidlig aldring.
Klorofyll og sulforafan er blant de gunstige stoffene det er mye av i brokkoli. Klorofyll beskytter DNA-molekylene våre mot skader. Det absorberer blant annet giftige forbindelser og uskadeliggjør frie radikaler.
Det har de siste årene vært forsket mye på glukosinolatet sulforafan. Sulforafan har en gunstig effekt på det vi kan kalle «magesårsbakterien» og kan redusere forekomst av magesår med inntil 40 % , utvikling av magekreft og tette blodårer. Kun en servering av brokkoli i uken kan redusere risiko for prostatakreft med inntil 45 %. En annen studie viser at en blanding av brokkoli og tomat gir best effekt. Her har studier vist å kunne krympe prostatasvulster til det halve. Behandling med brokkoli/tomat sammenlignes med behandling som kastrasjon, som kan krympe svulster med opptil 60 %. De fleste vil vel foretrekke å spise grønnsaker.
Det er også gjort mye forskning i forhold til andre kreftformer og summen av effektene er at det hemmer veksten av kreftsvulster.
Sulforafan har også vist seg å kunne reparer skader forårsaket av høyt blodsukker.
Folsyre finner vi også i brokkoli. Ved å få i oss tilstrekkelig av folsyre kan vi halvere risikoen for å utvikle også Alzheimers sykdom. Mangel på folsyre kan også bidra til for tidlig aldring av hjerneprosesser samt øke sjansen for å utvikle Alzheimers eller demens.
Forskerne påpeker at det er behov for mye mer forsking på området. Alle studiene er enige om at det å spise brokkoli har en gunstig og forebyggende effekt ved en rekke sykdommer, men at man ikke kan kurere sykdom, eller erstatte annen medisinsk behandling. Det som er viktig å ha fokus på er hvor mange helsefremmende effekter sunn mat har sammenlignet med mat som har helseødeleggende effekt.
Den som bruker blodfortynnende medisiner bør ikke spise for mye brokkoli da K-vitamin har en stimulerende effekt på blodlevringen.

Hvordan kan vi bruke brokkoli?

Brokkoli bør lagres kaldt, 0-2 grader og oppbevares best i plastpose eller plastboks. Brokkoli egner seg godt til nedfrysning, men bør da forvelles først. Brokkoli bør ikke oppbevares sammen med frukt og tomater.

Vi bør også spise stilken til brokkoli da den også er svært næringsrik og god.
Det sies at om en koker brokkolien helt mør så er det kun vomfyll. Den bør kun kokes maks et par minutter, eller dampes et par minutter.

Read More

Don Carlos og pappa Filip II på kollisjonskurs

Filip ll`s førstefødte sønn og tronarving døde under mystiske omstendigheter. Don Carlos hadde hatt et vanskelig sinnelag, - som resultat av mentale problemer i flere slektledd?  Eller var det generasjoners  inngifte som lå bak?
Begge deler har vært historikernes teorier i årevis, men i våre dager har også nye spørsmål dukket opp.

Både oldemoren Johanna den gale, og tip-tip oldemoren,  mor til Isabella den katolske, hadde begge to mentale problemer. Kunne habsburgernes inngifte gjennom generasjoner ha forsterket disse tendensene og preget det vanskelige sinnelaget til Don Carlos?
Filip ll giftet seg første gang i år 1543 med sin jevngamle kusine Maria Manuela fra Portugal. Allerede året etter bryllupet skjenket Maria sin mann en sønn som fikk navnet Carlos. Filip var lykkelig, selv om den vesle så ganske skrøpelig ut. Det ene benet var lengre enn det andre og ryggen var helt skjev, dessuten så ikke småen bra ut ellers heller.  ”Tro om dette kreket noensinne ville vokse opp?” var det nok flere som tenkte. Men, mot alle odds overlevde den vesle, mens moren fikk en infeksjon og døde av barselfeber bare fem dager etter  fødselen.
Det var litt av et slag for den 17 år gamle Filip å bli enkemann med ansvaret for en liten baby. Når sant skal sies var han jo ikke var stort mer enn en forvokst guttunge selv heller, - nei, det kunne ikke ha vært enkelt.
Etter hvert som gutten vokste opp, ble den strenge og alvorlige Filip mer og mer skeptisk overfor sønnens ubeherskede oppførsel, men trøstet seg med at alt sikkert ville rette seg  med tiden. Dessuten fikk han annet å tenke på da han etter påtrykk fra faren, Keiser Karl V, giftet seg med Maria Tudor i England, hun som senere fikk tilnavnet  ”Den blodige”. De giftet seg i 1554 og i ekteskapspakten sto det at en eventuell sønn i dette ekteskapet skulle arve Nederlandene.
Da Carlos fikk greie på denne bestemmelsen, ble han aldeles rasende og svor på at han ville gå til krig for å forsvare sin egen rett til disse landene om noe slikt skulle skje. Ti-åringen var ikke verre på det enn at han øyeblikkelig sendte en bønn til sin bestefar, Keiseren, som på den tiden oppholdt seg i Flandern, om at han måtte sende soldater og våpen så han kunne verge sin rett. Keiser Karl V smilte godt i skjegget da han fikk brevet. ”Den gutten blir det sikkert noe stort av tross alt”, tenkte han sikkert.
Som vi vet, fikk ikke Filip og Maria noen arvinger,  dessuten døde Maria etter bare fem år. I disse fem årene hadde Carlos vært henvist til sine tanters omsorg og oppdragelse, foruten gamle Honorato Juan som sto for utdannelsen til prinsen. Filips to søstere  var glad i gutten og ga ham rikelig med kjærlighet. Imidlertid gikk tantene hen og giftet seg ikke så lenge etter at Filip hadde reist  til England. Tante Juana, som hadde giftet seg med arveprinsen i Portugal, ble enke etter kort tid og vendte tilbake til Spania for å ta seg av sin lille nevø. Til tross for tantens kjærlige omsorg, var det ikke fritt for at vesle Carlos savnet både sin far i England og sin bestefar i Flandern. Undervisningen var han heller ikke særlig begeistret for, selv om han slett ikke var dum. Noe av det læreren la stor vekt på var å lære gutten å styre sine følelser. En arveprins skulle ikke gi uttrykk for sine følelser, men lære seg å beherske dem. Uansett hvilke problemer som dukket opp, måtte ikke en prins røpe sine egne tanker og følelser i sakens anledning. Dette var en lekse som Carlos aldri lærte. Gutten verken kunne eller ville beherske seg, tvert i mot eksploderte han ofte i et forferdelig sinne når noe gikk ham i mot. Ikke bare det, men han var  også  grenseløst sta. Hadde han først satt seg noe i hodet var han ikke til å rikke.
Etter Marias død, flyttet Filip, som nå var blitt konge, sammen med sin sønn høsten 1559.
For disse to å bo sammen ble en stor skuffelse for begge parter, de var bare så altfor forskjellige. Hele tiden gikk Filip rundt og lette etter i alle fall noen edle egenskaper hos sønnen, noe som kunne komme landet til gode når han en gang tok over, men uten hell. Filip selv var som kjent et arbeidsjern, mens Carlos satte mer pris på lediggang og frihet. Samtidig drømte han om å utføre store bedrifter i likhet med bestefaren, som han beundret over alt i verden. Filip var en meget nøysom og forsiktig person, nærmest gjerrig, mens Carlos derimot likte å strø om seg med penger i hoffet og  blant venner. Rett nok misunte Carlos farens energi og arbeidskapasitet, men selv kunne han ikke tenke seg å leve opp til et slikt levesett, og farens strenghet simpelthen hatet han. De delte heller ikke noen interesser, det faren likte, avskydde sønnen, og omvendt. Kort sagt, de var til stadighet på kollisjonskurs.
I 1560, like før Carlos fylte 15 år, ble han i Cortes høytidelig erklært for  rikets arving. Naturlig nok så unggutten nå fram til en viktigere stilling i landet, til å få ansvar og til å bli tatt med på råd i viktige saker. Men ingen forandring skjedde. Faren fortsatte å overse ham, spurte ham aldri om noe og ga ham aldri ansvar for noe som helst. Carlos planlagte ekteskap ble det heller aldri noe av, Filip trodde nemlig at gutten var impotent og ute av stand til å avle en arvtaker til riket. Dette såret gutten mer enn faren kunne ane.
Da Carlos  begynte på universitetet i Alcala de Henares, fikk han med seg sine to onkler, Juan av Østerriket og Aleksander Farnesio, som begge var bestefarens uekte sønner og Carlos`  jevngamle, gode venner. 
 Da Nederlandene gjorde opprør mot Spania ble det holdt både konferanser og rådslagnings møter, men Carlos ble holdt utenfor.  Han var henvist til å stå utenfor dørene og spionere på hva som ble sagt og bestemt. Da Filip oppdaget at sønnen sto og lyttet, var han alt annet enn nådig over sønnens uverdige oppførsel. Da det omsider ble bestemt at hertugen av Alba skulle få æren av å ta seg av problemene i nord, sprakk det helt for Carlos. Sint og fortvilet skrek han ut: ”Du må bare ikke tro at du får reise til Flandern, jeg skal før drepe deg!”
Skuffet og bitter begynte Carlos å sysle med tanken om å reise til Nederland for egen regning og simpelthen gjøre felles sak med opprørerne, så kunne faren og de andre bare ha det så godt. Disse tankene røpet han for sin venn, onkel Juan av Østeriket. Juan ble sjokkert over planen og fant den så alvorlig at han røpet det hele for Filip ll. Vennen sviktet da det gjaldt og ble hans angiver.
Carlos var fortvilet og Filip var rasende, dette gikk bare ikke an. En sånn kar var ikke skikket til en gang å ta over landets krone, mente Filip, og gikk til det drastiske skritt å arrestere sønnen midt på natten mens han lå og sov. Carlos ble sperret inne og ingen,  verken venner eller familie fikk noensinne lov til å besøke ham. Carlos måtte finne seg i å leve  totalt isolert fra omverdenen, noe som gikk ham fullstendig på nervene løs.
Da Filip til og med satte rettsapparatet i sving for å fradømme sønnen retten til tronen, ble Carlos plutselig  syk og døde. Men, hva døde han egentlig av?
Var det Filip ll som hadde forgiftet sin sønn, eller døde Carlos  p.g.a. sin ufornuftige oppførsel i fangenskapet? I ren desperasjon over sin håpløse situasjon hendte det nemlig at Carlos fant  på de utroligste ting. I blant kunne han legge seg til å sove splitter naken på det kalde steingulvet, og ble skikkelig syk. Kan dette  ha vært årsaken til at han døde? Eller kunne faren ha drept sønnen av ren og skjær sjalusi? Ryktene gikk jo om et kjærlighetsforhold mellom Carlos og Elisabeh av Valois, Filips tredje kone.
Spørsmålene er mange, men svaret er fremdeles uvisst.

Read More

Fruktsyrepeeling

De kalde vintermånedene er  vanligvis en perfekt tid å utføre hudbehandlinger. Dette fordi en sterk hud tåler bedre sola! Er huden sunn og frisk, gjør sola bare godt. Unn huden din noe godt, slik at du kan sitte sorgløs og naturlig beskyttet av en høy faktor
på terrassen i sommer.

En fruktsyre-peeling er en slik behandling som kan være best å gjøre før våren. En enkel og kort
behandling med en glødende glatt hud som resultat. Et bevist faktum!
I løpet av denne peelingen blir sterkt konsentrert syre påført på huden, som trenger dypt inn i de underliggende lagene av huden. Dette fører til at hudlagene restruktureres, og cellene gjenvinnes.
Det ytterste hudlaget blir faktisk fjernet av peelingen, og fører til at et nytt overflatelag kommer frem! Andre effekter er fuktighet i huden, fjerning av døde hudceller og huden blir mer resistent mot
ytre påvirkninger på grunn av den anti-inflammatoriske virkning av syren.

Behandlingen tar ikke lengre enn tretti minutter å fullføre. Det er faktisk bare å ha på fruktsyre, la den ligge, og så  fjerne den. Du vil sannsynligvis også kjenne noe kløe eller svie, men dett er reaksjonen  av fruktsyre syre på huden, og er også nødvendig for å oppnå den ønskede effekten.
Alle hudreaksjoner vil forsvinne etter noen dager. Husk at bruk av sminke etter behandling anbefales ikke! Selvfølgelig kan du igjen bruke sminke etter en eller to dager, men gi huden ro og la
behandlingen gjøre jobben sin. Du kan gjøre denne behandlingen opp til 1 gang per måned, og jeg anbefaler ikke å gjennomgå mer enn 3 behandlinger.

Fruktsyrepeeling er ideelt hvis du lider av arr, akne, dårlig sirkulasjon eller hudpigmentering  og aldersflekker. Alle disse sykdommene er nemlig i det øvre hudlaget og peeling minsker dette betydelig.

Read More

Langtidssykemeldte med nakke og rygglidelser og veien deres tilbake til arbeid

Fysioterapeut Anne Elisabeth Simensen jobber til daglig hos Fysiakos Fysioterapi.
Hun  er i ferd med å avslutte   master-oppgaven sin ved senter for profesjons-studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Masteroppgaven omhandler langtids-sykemeldte med nakke og rygglidelser og veien deres tilbake til arbeid.
I to år har skandinavias største uavhengige forskningskonsern, SINTEF, evaluert avtalen om inkluderende arbeidsliv i Norge. Rapporten deres viser at mange går sykmeldt til tross for at de egentlig har helse til å jobbe.
Selv om sykefraværet nå er lavere enn i 2001, har man ikke nådd målet om at det skal være på under 5,6 prosent. Avtalen har ikke fått flere med funksjonshemninger inn i arbeidslivet. IA-avtalen koster staten minst én milliard kroner i året uten at avtalens målsetning om å redusere sykefraværet er nådd. Tall fra Nav viser at 6,6 prosent av befolkningen var sykmeldt i løpet av årets tre første måneder. Det siste året har sykefraværet krøpet stadig oppover.
Forskning om sykefravær fokuserer ofte – og ikke uten grunn – på årsaker til fravær. Det aktuelle NFR-prosjektet undersøker imidlertid prosesser som leder til deltakelse og nærvær. Prosjektet er ett samarbeid mellom Oslo Universitetssykehus og Høgskolen i Oslo. Gjennom ca. 20 dybdeintervjuer – med langtidssykemeldte, med ulik grad av nakke- eller ryggsmerter – kartlegges enkeltpersoners «yrkeslivsbiografi», altså deres erfaringer med arbeidsliv, deres erfaringer med det nåværende sykefraværet, og deres bilder av en fremtid i (eller evt. utenfor) arbeidslivet. Hensikten med studien er å øke kunnskapen innenfor temaet arbeid og helse.
Hva er det som gjør at langtidssykemeldte personer med nakke og rygglidelser kan komme tilbake og fortsette i arbeidslivet igjen?
Og hvilke faktorer fører til nærvær på arbeidsplassen?
Forskningsrapporten til SINTEF viser at det eneste tiltaket man har dokumentert virker for å få ned sykefraværet er å jobbe noen dager i stedet for å være borte hele uken. Grunnen er ifølge forskerne at man blir friskere av å være litt i jobb, at risikoen for å falle helt utenfor arbeidslivet synker, og at det har disiplinerende effekter. Tallrike andre studier viser også at sykefraværets lengde – altså hvor lenge man har vært sykmeldt – har svært mye å si for veien tilbake til arbeid.

En litteraturstudie av forskning på pasienter med ryggplager (Iles, Davidson & Taylor 2008) viser at forventninger – altså om sykmeldte selv ser for seg at de kommer tilbake i arbeid – er den klart sterkeste psykososiale faktoren. Dette kan tyde på at forløp, og ikke minst individuelle opplevelser og forståelser av forløp, er avgjørende.
Ettersom den aktuelle pasientgruppen i all hovedsak har rygg- og nakkelidelser tar delprosjektet utgangspunkt i den engelske sosiologen Mike Burys arbeider om kronisk sykdom og funksjonshemming. Mike Bury (1982) fremhever tre aspekter ved kronisk sykdom og funksjonshemming; (1) Hvordan livet og kroppen mister forutsigbarheten og ikke lenger kan tas for gitt på samme måte. (2) Hvordan helseplager kan forstyrre vår forståelse av våre egne liv. (3) Hvordan denne forstyrrelsen leder til mobilisering/ikke mobilisering av individuelle ressurser, muligheter for rehabilitering, sosiale nettverk, inntektssikring, sosiale rettigheter etc. (ibid).

Å se for seg sin egen nå- og fremtid er ikke bare å forestille seg hva som skal skje, men også å bygge eller uttrykke forestillinger om hvem man er. Dette gjelder ikke minst i et samfunn som det norske, hvor det å ha «alle i jobb» er en sterk verdi, og noe mange vil identifisere seg med. Arbeidssosiologisk forskning har vist at integrasjonen mellom arbeidsliv og selvoppfattelse er nært forbundet (Hochschild 1997). Videre har flere sosiologer vist at identitet er stadig mer avhengig av løpende arbeid, slik at permittering, ledighet eller sykefravær utgjør en stadig sterke «identitetstrussel» (Sennett 1998). Dette tyder ikke bare på at konsekvensene av sykefravær er større, men også på at identitet er sentralt for situasjonen som sykemeldt. Hvordan mennesker beskriver seg selv kan knyttes til de overbevisninger, verdier og holdninger som definerer hvem vi opplever at vi er. Kroniske smerter og konsekvensene av disse kan utfordre selvdefinisjonen. Ved å gi opp sin identitet som yrkesaktiv, vil opplevelsen av å sitte igjen med et selv preget av smerter og tap være nærliggende.

Det å øke kunnskapene innen området arbeidsliv og helse vil kunne gjøre at bruken av helsefremmende og forebyggende tiltak blir bedre.  Studien bygger på intervjuer fra ca. 10 av informantene. Alle informantene var under 60 år, hadde kroniske rygg eller nakke lidelser (og de var ikke diagnostisert med andre alvorlige funksjonsnedsettelser). De hadde vært langtidssykemeldte i seks uker eller mer.  Deltakerne ble rekruttert blant pasientene på Nakke- og rygg poliklinikken, avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, klinikk for kirurgi og nevrofag, Oslo universitetssykehus.
Studien så langt viser at behovet for anerkjennelse, styrket selvbilde og den sosiale støttens betydning er viktig for å komme tilbake til jobb. Studien understreker også hvor stor usikkerheten er for den langtidssykemeldte. Det å ikke jobbe ble fortalt fra informantene som om grunnmurene faller, og at de ikke visste hva de skulle gjøre. Dette forteller om jobbens sterke verdi for informantene. Å delta i yrkeslivet var noe fast å forholde seg til i hverdagen. Både at noen ventet på dem på arbeidsplassen, og at de kunne bety noe for andre gjennom utførelsen av yrket ble forklart som verdifullt.  Viljen til å være i yrkesaktivt arbeid ser ut til å være sterk blant informantene, og er knyttet til arbeidets verdi og mening. De av informantene som hadde høy utdanning eller prestisjefulle jobber med høy lønn fikk lettere tilrettelegging på arbeidsplassen enn de som jobbet i underordnende stillinger med lav lønn.

Referanser:
Bury, Mike (1982) Chronic illness as biographical disruption, sociology of health and illness, 4, 2, 167
Hallengraef J. M et al. Expectations about recovery from acute non-specific low back pain predict absence from usual work due to chronic low-back pain: a systematic review. Journal of Physiotherapy; 2012; 58 (3). 165-173 Hochschild A (1997) The time bind: when work becomes home and home becomes work  New York : Metropolitan Books Iles, Davidson & Taylor (2008):  Psychosocial predictors of failure to return to work in non-chronicnon-specific low back pain: a systematic review. Occup. Environ Med 2008;65:507–517. doi:10.1136/oem.2007.036046
Sennett, Richard (1998) The corrosion of character: the personal consequences of work in the new capitalism W. W. Norton, London, UK

Read More

FOR ET ÅR SIDEN SKREV VI OM EUROVEGAS FINN UT HVA SOM HAR SKJEDD!

Del av artikkelen i AS for et drøyt år siden:

Man ville ikke tro at dette var tiden for en slik kjempe-investering, men Mr. Sheldon G. Adelson, milliardær og kasinoeier, tenker annerledes.
Den 78 år gamle miliarderen som har kasinoer i Las Vegas og i østen i Macao og i Singapore, vil bygge et LasVegas i Spania. Og det er ikke noe småtteri han vil bygge opp: Nesten 20 milliarder Euro vil anlegget koste og det vil skape rundt 200.000 arbeidsplasser! Lenge funderte investoren på om han skulle velge Madrid eller Barcelona, men nå har Mr. Adelson bestemt seg:  Madrid gikk av med seiren.
Eurovegas, som spillebyen heter, vil bli bygget nær hovedstaden, med spillekasinoer av alle slag.  Og dimensjoner i ekte amerikansk stil: 40.000 hotellværelser, 1.065  roulettebord, 18.000 spilleautomater, 3 golfbaner og en stadion med plass til 15.000 tilskuere. Det blir også anlagt en gedigen spise- og underholdningsby med  en rekke  kabareter, teater, kinoer, restauranter, barer, klubber og diskotek for mer enn 50.000 gjester. Anlegget er beregnet å stå ferdig i  2022, men den første delen av Eurovegas vil bli åpnet allerede i 2016.

Mr. Adelson får det som han vil!

Den spanske pressen forteller om særfordeler som Mr. Adelson skal ha forhandlet seg til, forhandlinger som har vært meget harde og vanskelige.  Det skrives om skattefordeler, om en avslappet innstilling til slike ting som pengevasking, arbeidstider og røykeforbud.  Men dette er bare rykter og faktum est: Mr. Sheldon G. Adelson bringer store innvesteringer til Spania, innvesteringer som vil bedre økonomien og skape en mengde arbeidsplasser i området. Med slike  fordeler må man kunne være fleksibel m.h.t. til lover og regler!, sier regjeringens hovedforhandler til EL PAIS.  Esperanza Aguirre, den konservative ministerpresidenten i delstaten Madrid, sier: Dette er en særs viktig investering i krisetider og vi vil imøtekomme Mr. Sheldon G. Adelson så langt råd er. ALLE spiller vi med på laget. Vi vil få ballen i mål!
Men opposisjonslederen for sosialistene, Tomas González,  er mer negativ til Eurovegas. Han sier at det blir et finansparadis og Europas største bordell.
Den katolske kirken i Spania er også imot Eurovegas. Bak disse gigantiske roulettene om pengespill gjemmer det seg umoral og synd, sier biskopen av Madrid. Med sterke røster både for og imot blir dette et spennende gigantprosjekt. Høsten 2012 kommer det første spadestikk og så er Eurovegas i gang.

Januar 2014. Siste Nytt:

Den store gleden og spenningen som Casinomagnaten Adelson utløste i Spania er borte for alltid! Over og ut! Spania sa ja til alle slags krav og særfordeler, men  så nektet regjeringen å fire mer. Hva var det som gjorde at den berømmelige dråpen fikk begeret til å flyte over? Jo, det var kravet om at de lovene som var vedtatt, om tillatt røking, 24 timers åpningstid, skattefrihet o.s.v. ikke ville kunne bli endret i framtida av en ny regjering.

Fra Sheldon G. Adelson sa bl.a. i sitt brev: Regjeringen og mange av oss har arbeidet intenst med dette prosjektet, men vi ser ingen måte hvor vi kan finne grunnlag for å kunne komme videre med dette gigantprosjektet. Derfor vil vi ikke lenger gå for denne muligheten.
Her har det vært blandede reaksjoner. Mens Eurovegas  utvilsomt ville vært med på å styrke økonomien og særlig forbedret Madrids situasjon så vil en slik gigantby som Eurovegas  trekke til seg negative og kriminelle krefter også.
Men nå er det ikke mer å spekulere på! Mr. Sheldon G. Adelson, milliardær og kasinoeier sier i en pressemelding at han vil bygge dette gigantanlegget enten i Japan eller Midtøsten.

Read More

Hjertehjelp når håpet svinner

Eldre pasienter, som allerede har gjennomgått åpen hjertekirurgi, og har en alvorlig aortaklafforsnevring, kan få livsforlengende hjelp gjennom den nye behandlingen TAVI (Transcatheter Aortic Valve Implantation).

Ved Hospital Clínica Benidorm fikk nylig en pasient i slutten av 70 årene denne behandlingen. Dermed ble sykehuset det første private sykehuset i Valencia regionen som gjennomførte inngrepet. - TAVI behandlingen er omtrent fem år gammel og ble først utviklet i Tyskland, forteller hjertespesialist Dr. Luis López som arbeider ved sykehuset. Nå er denne behandlingen tilgjengelig over hele den vestlige verden.

Alvorlig forkalkning

Sykehusets pasient hadde alvorlig forkalkning i aortaklaffen. Derfor fikk ikke hjertekammeret tømt alt blodet ut i hovedpulsåren når hjertet trakk seg sammen. Det førte til at trykket i venstre hjertekammer ble alt for høyt og pasienten klarte knapt å gå noen få meter blant annet fordi kroppen ikke fikk tilført nok oksygen. Vedkommende hadde allerede gjennomgått åpen hjertekirurgi flere ganger, derfor ville det medføre altfor stor risiko å åpne brystkassen igjen for å operere inn en ny hjerteklaff. Men uten behandling, ville pasienten neppe overlevd særlig lenge. Dr. López undersøkte pasientens hjerte med ultralyd og anbefalte at han fikk TAVI behandling. Det var Dr. Juan Miguel Ruiz Nodar som gjennomførte selve TAVI behandlingen ved sykehuset.

TAVI

Behandlingen går ut på at man fører inn et kateter inn i hovedpulsåren i det ene benet. Deretter følger kateteret arteriene oppover gjennom aorta og helt ned i venstre hjertekammer. Etter kateteret setter man inn en ny, sammenpresset hjerteklaff. Idet man passerer den gamle hjerteklaffen, spenner man den nye ut slik at den utvider aorta og den nye klaffen overtar oppgaven til den gamle. Det fører til at pasientens hjerte bedre kan pumpe blod ut i kroppen og pasienten får derfor nok oksygen til å bevege seg bedre. – Den nye klaffen kan fungere i inntil ti år, sier Dr. López, men den kan dessverre ikke byttes ut. Han forteller også at pasienten fikk langt bedre fysisk yteevne etter inngrepet og kan se fram til flere leveår med betydelig bedre helse.

Forebygger bivirkning

En mulig alvorlig bivirkning av behandlingen er at hjertets elektriske ledningssystem blir så alvorlig forstyrret at hjertet slutter å slå. Den faren forebygger man ved å kople pasienten til en pacemaker før inngrepet. Hvis hjertet slutter å slå, kan man slå på pacemakeren som vil sørge for at hjertet fortsetter å slå. TAVI behandlingen forutsetter at de blodårene som forsyner selve hjertet med blod er i orden. Hvis disse blodårene også er forsnevret, må man først utvide disse årene før man kan erstatte aortaklaffen med TAVI behandling. 

Fordeler ved behandlingen

Ved åpen hjertekirurgi må man stoppe pasientens hjerte og kople pasienten over på en hjerte-lunge maskin. Med TAVI behandling er ikke det nødvendig. – Behandlingen forkorter også tiden det tar før pasienten igjen kommer seg med 50 – 60 prosent, sammenlignet med åpen hjertekirurgi, sier López. Faren før at pasienten dør under inngrepet er ikke større enn 2.5 – 4 prosent. Mens denne faren ligger på ca. 10 prosent for de som gjennomgår åpen hjertekirurgi.
- Så langt er resultatene av denne behandlingen så lovende at jeg antar at TAVI behandlingen etter hvert vil overta for mye av den åpne hjerteklaffkirurgien, konkluderer Dr. López. 
      

Read More

Bak den vakre fasaden Katherine Boo

Historien foregår i Annawadi, et slumområde som ble dannet i storbyen Mumbai, India i 1991. Etter som årene har gått, har tusenvis av mennesker flyttet hit bak de vakre fasadene til de lusuriøse hotellene. Blant kloakk og søppel har de bygget egne hytter, og prøver å overleve. Alle bærer på drømmer om en fremtid de ikke vet om det er verdt å håpe på.
I Annawadi lever mennesker som foreksempel “Abdul Hakim Husain”, han tror han er seksten år, men foreldrene er ikke helt sikre. Han er familiens forsørger og tjener penger ved å kjøpe, sortere og selge søppel.
“Bak den vakre fasaden” er en dokumentar om menneskene i Annawadi. Den handler om den korte veien mellom håp og desperasjon. Om kampen for å overleve, og om drømmen om et bedre liv. Vi møter mennesker som gjør det beste ut av det de har, og som sjelden mister troen på at det venter dem noe bedre i fremtiden. Vi hører om deres tro og tradisjoner. Boken er også et rystende innblikk i en del av dagens India.

Katherine Boo er undersøkende journalist og har i en årrekke dekket temaet fattigdom og fattiges muligheter. Hun har vært skribent i New Yorker siden 2001 og var før det redaktør for Washington Post. Hun har mottatt en rekke priser for sin journalistiske virksomhet. BAK DEN VAKRE FASADEN (Behind the beautiful forevers) er hennes første bok.

Read More

GOLF

Har du noen fiender?  Det er bra! For det betyr at du har stått opp for noe en eller annen gang i livet.                 -Winston Churchill

Når startet man med golf i Spania?

I numrene fremover vil vi ta med noen ”småsnutter” fra golfens historie og utvikling her i Spania, og vi begynner med at Det spanske golfforbundet, Federación de Española de Golf, ble startet i 1932.  Men, det var ikke starten på golfsporten i Spania.  Historien om golfsporten i Spania startet på Gran Canaria i 1891 av innvandrende briter.  Men, sporten kom ikke til fastlandet før i 1904.  I 1925 kastet myndighetene i Málaga seg på bølgen idet de så at det lå muligheter i turismen av utlendinger å kunne tilby en golfbane i nærheten av der de bodde.  Og så var det i gang her også.  Så det har kanskje en slags ”historisk presedens” dette med at man alltid ser ut til å planlegge golfbaner, enten det er behov eller ikke, så snart det er snakk om et boligfelt?

Nytt år og nye muligheter.  Igjen?

Det er ganske pussig at når man tenker på alle de muligheter man har her i vårt område til å møte andre mennesker fra andre land, så er det så få som benytter seg av dem.  Mulighetene altså.  Når man ser seg omkring, virker det som om alle (golfspillere også) som trives og omgås med personer fra andre land, har det til felles at de alle har bodd utenfor sine egne land en eller annen periode i sine liv.  Qua nasjonalitet.  Kanskje det ligger noe der?  Det kan være som en sa forleden under en runde på el Saler hvor dette tema kom opp dette ”at det er med slike grupper og flokker som det er med gjødsel.  Hans utgangspunkt var riktig nok en sammenligning med Guds ord om at når de samles i hauger, begynner de å lukte.   Det er først når de spres utover at de gjør noen nytte”.  Sammenligningen for øvrig, var dog ganske treffende.  Oppfordringen i det nye året må da bli at vi ikke må la sjansen gå fra oss til å berike våre liv med omgang med andre folk og deres kulturer.

Er EGA’s hcp system urettferdig? 

Egentlig når man tenker på at justeringer foretas etter hver runde, og ikke over tid som for eksempel slik man gjør i USA, så er det ikke bra.  I USA gjør man det slik at man tar gjennomsnittet av de beste ti av de siste tjue rundene.  Altså får man et snitt av spillestyrken til en hver tid.  Og ikke basert på en tilfeldig god dag.  I USA får man heller ikke slå ut på en bane, uansett, hvis resultatet fra forrige runde ikke er registrert.  Nok om det.  La oss ta en person med hcp 20,0 som på denne spesielt gode dagen i sitt liv scorer 48 stableford poeng.  Vedkommendes nye hcp skulle etter hva vi kan se av årets utgave av EGA tabellen, bli 16,0 som tross alt er bedre enn hva det ville blitt med tidligere tabell hvor vedkommende ville fått 13,2 som sitt nye hcp.  Sagt på en annen måte, fristelsen for ikke å lever inn kortet er ikke fullt så stor lenger.  Noe som altså ikke er mulig å gjøre i USA, men er til de grader mulig i Europa.  Men, altså et snitt slik man gjør det i USA, vil være det som til enhver tid viser en spillers reelle spillestyrke.  Så hvorfor man ikke gjør det på den måten?  Tja, som en sa det så treffende: ”livet er egentlig enkelt, det er menneskene som gjør det så forbannet vanskelig”.  Den nye tabellen skulle vært i gang fra 2012.   Når det gjelder Norge og Sverige, så ble ikke den nye tabellen innført før i 2013.  Så det må vel være dét som gjelder for de som spiller med norsk lisens, hvor i verden de enn måtte spille, eller?  Her i Spania vil den nye tabellen gjelde fra og med nå.  

Konkrete mål i 2014?

For eksempel å slå antall brutto slag lik ens alder?  Nå er vel en slik mulighet umulig før ens alder nærmer seg slutten av 60-tallet, men netto score kanskje?  Ta en person på 75 år med 20 i hcp.  Burde gå (nesten) hver gang.  Når vi starter på denne måten, så er det for å fortelle om en veldig (på, for tiden norsk, kalt utrolig) morsom spilleform som en avveksling.  Den går ut på at man før utslag vedder/gjetter scoren til de andre spillerne i flight’n.  Den som kommer nærmest hva den eller de andre fikk, netto eller brutto, har vunnet.  Man gjør dette selvfølgelig uten å fortelle hvilken score det er snakk om før man er ferdig med runden.  Ikke bare vil man gledes eller gremmes over egen innsats underveis, men kanskje like mye over de andres med tanke på hva man noterte.  Dette vil garantert adstedkomme mange artige kommentarer underveis.  Og kanskje ikke minst på hull 19 - - -.

Tiger Woods har også satt seg mål.

Til tross for et år som har gitt fem seire og en retur til toppen av verdensrankingen , sier Tiger Woods at han er spent på å se hva 2014 har i vente - og , naturligvis , er hans første prioritet de store (kalt major) turneringen allerede fra starten på sesongen.  Ikke minst ser han frem til å besøke Skottland for 2014 Ryder Cup for om mulig å få ”koppen” tilbake til USA.
Også Rory McIlroy er tilbake på vinnersporet.
Det var flott å se Rory vinne en turnering igjen. Han har jobbet hardt for å prøve å gjøre noen endringer i spillet sitt.   Vi har alle lest om utstyrsforandringer, men McIlroy har gjort noen justeringer i sin golf swing i tillegg. Det er godt å se ham vinne selv om kroppen hans blir eldre.  Og som han sier selv ”Enhver utøver som bedriver noen form for sport kommer til å bli skadet.  Og jo lenger du spiller det, jo mer sannsynlig at du kommer til å bli det.  Det er åpenbart at trening og ernæring og hard trening i idretten din hjelper.  Jeg har sikkert prøvd å tilpasse min trening gjennom årene.  Jeg kjører ikke knallharde mengder som jeg pleide.  Jeg løfter ikke like mye slik jeg pleide.  Ting utvikler og forandrer seg.  Jeg er ikke 22 lenger.  Jeg er snart 38, så ting er annerledes og jeg må gjøre justeringer.  Det er en realitet”.  Javel, hva skal vi andre si da?  Kanskje vi kan lære noe av dette likevel.  Som for eksempel viktigheten av å sette seg mål, og så gjøre noe for å nå dem.

Nei, det gikk ikke, gitt.

Det var dette med å kunstig farge banen eller slagstedet som vi tok opp på vegne av de av oss med øyne som ikke funksjonere spesielt godt på ”Bermudagress”.  Dere vet denne gresstypen som blir tilnærmet gul spraglete under 15 grader om vinteren; og vi avsluttet forrige nummerets innslag om dette tema med: ”Så etter å ha lest både regel 11-1 og 13-2, lurer vi på om man kan ta en håndfull med gress og kaste på bakken rundt ballen, og på den måten få det grønt under bakken?  Svaret får vi i neste nummer her i Aktuelt Spania”.  Altså i dette nummer hvor vi kort kan meddele at i henhold til regel 13-2, så er ikke dette tillatt, sier vår venn den internasjonale norske dommeren. 

Read More

Gigantisk erstatningssak

Stjernearkitekten Calatrava som bygde den berømte og nå så beryktede Ciudad des Artes y Ciencias, i Valencia, må svare for seg.  Opera og Kulturhuset Palau de les Arts Reina Sofia må nå stenges fordi store flak med keramikkmosaikk faller ned fra taket. Politiet har stengt palau´n og omfattende reparasjoner må gjøres før de kan åpne Palau de les Arts Reina Sofia igjen. Huset kom på 478 millioner Euro og arkitektens salær var 44 millioner Euro. Calatrava har også blitt tatt til retten i andre land på grunn av dårlig arbeid.
Greier Rajoy å tørne  skuta?
I den seinere tid har statsminister Rajoy  fått ros fra Bryssel. Man sier at han har greidd  å sanere det spanske banksystemet og unngått et sammenbrudd.
Men gjett om det har kostet! Spareprogrammet til Partido Popular har kuttet ned på helsevesen, skolesystem og flere andre sosiale goder slik at han i dag er blitt meget upopulær. Men hvis nå signalene om bedre tider er realistiske så vil mye kunne rette seg.

Read More

Møte mellom Alfaz´ Rådhus og den Norske Klubben Costa Blanca

Ordfører Vicente Arques og daglig leder  Bjørg Svedbergh satt forleden sammen og drøftet et nærmere kulturelt og sosialt samarbeid mellom kommunen og klubben. Nå, med det nye klubbhuset midt i Alfaz vil det bli lettere  å jobbe sammen og dette er de begge innstilt på. Bjørg Svedbergh tok Vicente Arques med på en befaring av klubbhuset og borgermesteren nevnte igjen at dette huset som ble planlagt i 2010  er kommet opp på rekordtid.  Hvis alt går etter planen vil det bli innflytting  om en måneds tid!

Read More

DE NYE REGLENE OM UTLEIE AV FRITIDSBOLIG

Som noen kanskje husker fra i fjor høst så avsluttet Bifrost Advokater artiklene i Aktuelt Spania allerede i november, fordi undertegnede skulle på en ekspedisjon for å bestige Sydamerikas høyeste fjell (Aconcagua). Min ekspedisjon nådde toppen på 6.962m den 13. desember, og jeg kom meg tilbake i god behold. Så da fikk jeg sjansen til å skrive årets første artikkel i Aktuelt Spania!

Den skal handle om de (relativt) nye reglene om utleie av fritidsbolig (lov 4/2013). Det har som vanlig vært snakket mye om dette blant nordmenn, i media osv., og det har vært en blanding av rykter, fakta og fremtidige muligheter. I denne artikkelen skal vi forsøke å redegjøre for hva som er faktum pr. 1. januar 2014. Leseren vil da se at lovendringen ikke blir så «farlig» for den jevne nordmann med bolig i Spania som kanskje fryktet.

Lovendringen er gjennomført, og måten dette er blitt gjort på er ved å føye til et ledd i den eksisterende husleielovgivningen (LAU fra 1994), ny §5 bokstav e). Denne sier (min uoffisielle oversettelse): «Midlertidig utleie av hele boligflaten i møblerte leiligheter som er utstyrt for umiddelbar bruk, som har vært kommersialisert og markedsført i i kanaler for turister og som tilbys med økonomisk vinning som hovedmål, og som er underlagt en særskilt lovgivning, faller utenfor loven.».

Oversatt til vanlig norsk betyr dette at siden Valencia-regionen har særskilt lovgivning for såkalt «turist-utleie» av leiligheter, det såkalte Decreto 92/2009, så vil utleie som faller inn under denne definisjonen være underlagt særlovgivningen og ikke den ordinære husleieloven. Dette leder til to hovedspørsmål vi skal se nærmere på: 1) Hvordan definieres «turist-utleie»? 2) Hva er hovedforskjellen på særloven og den ordinære husleieloven?

Ad 1: For å forstå hvilke utleietyper lovgiver har ønsket å ramme med lovendringen, må vi gå til lovens motiver. Formålet med lovendringen er å hindre illojal konkurranse mot hoteller og andre overnattingssteder fra useriøse aktører som tilbyr utleie til turister. De sistnevnte aktørene opererer utenfor eksisterende lovverk for overnattingssteder i Valencia-regionen (Decreto 92/2009), og alt disse useriøse firmaene sparer på sikkerhet, manglende momsinnbetaling, svart arbeid, dårlige arbeidsforhold, skatter osv., gjør at de kan tilby svært lave priser som utkonkurrerer lovlig overnattingsvirksomhet. Det eksisterte et smutthull i loven for disse aktørene som nå tettes igjen. Tankegangen bak er altså å slå ned på uregulert og ulovlig aktivitet innen hotell- og overnattingsbransjen, ikke å hindre nordmenn fra å leie ut ferieboligen sin i en måned om sommeren. 

Den viktigste rettesnoren for å skille mellom «turist-utleie» av en leilighet, og vanlig korttidsleie til noen om sommeren eller i vinterferien, blir et tolkningsspørsmål. Men den mest logiske løsningen er å lese art. 5 bokstav e) i husleieloven i sammenheng med art. 3 i Decreto 92. Det kan da virke som at kortidsutleie av den «ordinære typen» bare faller utenfor husleieloven hvis vilkårene i begge paragrafene er oppfylt, og da vil i praksis bare de som leier ut leiligheter i næringsvirksomhet med tilleggsservice bli rammet. Men formannen i lagmannsretten i Alicante har sagt at han oppfatter loven slik at selv «vanlige» folk som legger ut annonser på internet faller inn under Decreto 92/2009, med alle de konsekvensene det får.

Som vanlig i Spania må man dessverre spørre seg selv om lovendringen treffer blink, og hvordan dette vil bli fulgt opp og slå ut i praksis. Det finnes foreløpig lite eller ingen retts- eller forvaltningspraksis. Et råd bør være at man foreløpig er forsiktig med annonseringen av fritidsboligen, og at man ikke bør tilby kundene tilleggstjenester som vask, sengeskift osv.

Ad 2: De viktigste konsekvensene av å falle utenfor husleieloven og innenfor Decreto 92 er at man må ha en tillatelse fra Valencia-myndighetene for å kunne leie ut. Videre må man registere både seg selv og virksomheten i et offentlig register og betale diverse gebyrer, skatter, avgifter mm. Videre blir man underlagt et ganske strengt kontrollregime og strenge sikkerhets- og hygienekrav. Et annet betydelig problem er at man får momsplikt. I det hele tatt, man blir underlagt krav som resten av hotellbransjen fordi du juridisk sett driver et hotell/pensjonat i myndighetenes øyne. 

Som en del kanskje har hørt, lyktes Thomas Rønning i å nå toppen av Aconcagua den 13. desember 2013, og hans veldedighetsaksjon var derfor vellykket. Men Thomas mangler fortsatt ca. 1.500 euro på å nå det økonomiske målet for aksjonen. Det ville derfor vært fint med litt mer støtte til de hjemløse i Spania. Husk at av de innsamlede midler går 100 % til til de hjemløse i Alicante. Rønning har selv betalt alle utgifter med reisen mm.

Les mer på whitesentinelcharityclimb@blogspot.com.es eller ta kontakt pr. epost med Rønning (thomasronning71@gmail.com). Gå også gjerne inn på facebook-sidene til aksjonen, White Sentinel Charity Climb eller Thomas Ronning.

Read More

Økonomiske utsikter for 2014

Norge

Vi tar nå fatt på et nytt år, et år som i følge flere økonomer kan bli et økonomisk dystert år for Norge. Men blir det virkelig så galt som flere spår?   Selv om veksten i Brutto Nasjonalproduktet ( BNP)  både i fjor og i år trolig kommer ut litt lavere enn gjennomsnittsveksten, ligger fortsatt Norge i verdenstoppen dersom man regner verdiskaping og velstand pr innbygger, og i internasjonal målestokk vil  arbeidsledigheten fortsatt være lav. Diskusjonen om skjult ledighet i det store antall uføretrygdede, lar vi ligge i denne omgang.   Etter et par år med god vekst, avtok veksten i norsk økonomi i 2013. Den nye regjeringen har dermed arvet en økonomi fra de rødgrønne som viser enkelte varsellys. En svakere forbruksutvikling, lavere investeringer i foretakene og sviktende eksportvekst dempet veksten i BNP. For 2014 er det flere forhold som tilsier at veksten fortsatt vil være lav. Spenningen dreier seg om hvorvidt norsk økonomi faktisk går inn i resesjon. Norge sliter med et altfor høyt kostnadsnivå etter flere år med generøse lønnsoppgjør og stadig stigende skatter og avgifter. Antall sysselsatte personer har steget kraftig, understøttet av en betydelig arbeidsinnvandring.  Den sterke reallønnsveksten har sitt motstykke i at også næringslivets kostnader har steget raskt.   Lønnskostnadene per time i norsk industri var nesten 70 pst. høyere enn nivået for et gjennomsnitt av Norges handelspartnere i EU i 2012. Timelønnskostnadene var nesten 30 pst. høyere enn i Sverige og   50 pst. høyere enn i Tyskland. Skal norske bedrifter opprettholde lønnsomheten, kreves det mer produktivitet i forhold til  konkurrenter i utlandet eller  produkter som omsettes for høyere priser.
Utviklingen i boligprisene trekker i retning av lave boliginvesteringer, det ser fortsatt ut til at husholdningene ønsker å holde sparingen høy og at forbruksveksten blir moderat. Innen bygg  og anlegg har det vært en reduksjon i antallet fakturerte arbeidstimer på 8 prosent i 2013. Dette vil neppe bedre seg så lenge usikkerheten i boligmarkedet består. Vi må imidlertid huske på at Norge, i motsetning til de aller fleste land, har hatt kraftige økninger i boligprisene siden 2008. Noe av forklaringen er stor innvandring.  Ettersom ledigheten øker noe, også blant arbeidsinnvandrere, er det grunn til å tro at mange av disse reiser hjem igjen, hovedsaklig til Polen og Baltikum.  Oljeinvesteringene nærmer seg toppen og vil etter alt å dømme gi et klart mindre vekstbidrag. På den annen side ser det ut til at veksten hos Norges handelspartnere tar seg noe opp, noe som sammen med kronesvekkelsen gir bedre utsikter  for eksportbedriftene.  Sett under ett ligger det an til en vekst i fastlandsøkonomien på rundt 2 prosent i 2014.  Kjøpekraften har økt mye de siste årene, mens forbruksveksten har vært moderat, ergo har   sparingen økt  mer enn de fleste hadde sett for seg. Det er  en rekke forhold som ligger bak den økte sparingen med usikkerheten angående hva som skjer i resten av verden, som den viktigste. Det er vareforbruket som har trukket den samlede forbruksveksten ned, veksten i tjenestekonsumet og hva nordmenn bruker i utlandet har holdt seg godt oppe.
Fremover vil utviklingen i boligprisene, folks lave forventninger til den økonomiske utviklingen og utsikter til noe økt arbeidsledighet trolig bidra til at sparingen fortsatt holder seg høy og at etterspørselen fra husholdningen blir moderat også i 2014. Situasjonen fra slutten av 1980-årene og i dag er vidt forskjellig. Den gang var privatgjelden enorm, mens spareviljen var på nullpunktet. Da ledigheten økte, falt boligmarkedet som et korthus, og rekordhøye renter forverret situasjonen katastrofalt. I dag er spareraten høy, bankene har moderat utlånsvekst og synes solide, og fremfor alt, rentene er svært lave. Vi tror derfor ikke at boligmarkedet vil rase som etter jappeperioden sist. En nødvendig korreksjon i boligmarkedet kan være sunt, intet tre vokser som kjent inn i himmelen. Men for privatpersoner som ikke har tatt høyde for prisnedgang og renteoppgang, kan situasjonen bli vanskelig. Gjelden utgjør nå i gjennomsnitt over to ganger disponibel inntekt.
 

Internasjonalt

Fem år etter at den globale finanskrisen brøt ut er veksten i verdensøkonomien fortsatt svak, men det er nå flere lyspunkter, ikke minst i Spania, som ser ut til å komme seg på tørt land, selv med store smerter.  I USA er veksten på vei opp, understøttet av bedring i finansmarkedene og en svært ekspansiv pengepolitikk. Stram og ustabil finanspolitikk har imidlertid bidratt til å dempe oppgangen, mye takket være en konfliktskapende amerikansk Kongress.  Den samlet seg i midten av oktober om nye budsjett- og lånefullmakter for de føderale myndighetene, men som vanlig er avtalen kortsiktig og uforutsigbarheten på lang sikt er påtakelig. I Storbritannia og Japan har den økonomiske veksten tatt seg klart opp så langt i år, og selv i det plagede euroområdet er det tegn til at omslaget endelig er på vei. En bedring hos våre viktigste handelspartnere vil også være godt nytt for Norge.   I flere framvoksende økonomier var veksten lavere enn ventet i første halvår, og utsiktene framover er noe svekket. I Kina tok veksten seg litt opp igjen i 3. kvartal, men det er et problem at landet er avhengig av en så kraftig vekst for å holde motoren i gang. Her kan det bli negative overraskelser framover. Selv om vi langt fra er ferdig med den økonomiske krisen som startet i 2008, er det flere økonomiske lyspunkter. Vi får bare håpe krig og elendighet ikke får større konsekvenser for den videre opphentingen.

Read More

Årets kommunebudsjett i la Nucia, Altea, Alfaz del Pi

Med det nye året kommer også kommune-budsjettene  og i disse dager har både la Nucia, Altea og Alfaz del Pi fått sine nye budsjett godtatt, under mer eller mindre sterk kritikk fra opposisjonen.  Felles for de tre er at alle har et sosialt engasjement, noen mer, noen mindre,  og at de setter av midler for å hjelpe de trengende.  Her vil vi bare ta med noen hovedpunkter om det som vil skje i 2014.

Kommunebudsjettet til la Nucia  er lagt fremme

Under sterk kritikk fra sosialistene, PSOE, ble budsjettet for 2014 godtatt. I år vil budsjettets hovedpunkter bli å skaffe arbeidsplasser, forbedre sosialbudsjettet og forbedre skolevesenet. Her vil utbyggingen av grunnskolen Muixara med nye klasserom  samt  øket  transport med skolebusser ta en stor del av skoleposten. Posten om videre-utdannelse av  arbeidsløse er meget stor, over en million Euro, pluss støtte fra regjeringen i Madrid og fra EU´s utdannelsesfond. Her er de viktigste prosjektene som blir åpnet i la Nucia i 2014: Ved siden av ungdomshuset kommer et eldresenter.  Ved siden av Mas y Mas kommer et dagsenter for eldre og syke   og Ecoparque søppeloppdelingssenter bak Lidl Supermarked. 
Skatter og avgifter i la Nucia kommune vil ikke bli redusert i 2014.  Som PSOE`s partisjef sa i sin pressemelding: La Nucia er blant toppene, i Pais Valencia, når det gjelder kommunale skatter og avgifter.

Kommunebudsjettet til Altea er lagt frem.

De to største postene for 2014 blir utvilsomt forbedringen av strandområdet og den kunstige lagunen i Altea pluss ombyggingen av hovedgaten Avenida Rey Jaume I, - den som går forbi rådhuset, retning Calpe. Gaten vil nå bli fotgjengergate og shopping gate. En annen viktig post er hjelpeprogrammet for unge mennesker uten jobb..
Nå setter de i gang igjen med forbedring av stranda!  Forrige gang var i 2000, men så ble de uenige og så ble det stopp! Lagunen El Charco som ligger i nordenden av Alteastranden  har gjennomgått mange forandringer gjennom årene! Før de fikk åpnet lagunen slik at det ble gjennomstrømning, ja, så luktet den vondt helt opp til Kirkeplassen. Så ble det bygget gangbro over åpningen. Veldig hyggelig for de spaserende.  Men, så kom Gota Fria med orkanbølger og vips! Så var den broen borte! Så skulle det bli to laguner med åpning imellom og broer. Den planen ble lagt på hylla. Men nå: Det skal bli strandpromenade nordover og deretter en 30 – 40 m bred strand med runde kiselsten helt til utløpet av elven Algar. (1.6 km) El Charco får steinmur som gjør det mulig å spasere der . Det blir spennende å følge utviklingen!
De forretningsdrivende i Avenida Rey Jaume I er alle imot at gaten skal bli gågate. De mener at folk må kunne kjøre til døra og så gå rett inn og shoppe.  Men det mener ikke Rådhuset og så får vi se hvem som får rett. Det er jo en stor underjordisk parkeringsplass under Rådhuset og en til på andre siden av jernbanen under Mercadonna.

Kommunebudsjettet til Alfaz del Pi er lagt frem.
Sosialrådmann i Alfaz, Gunilla Herrera råder over en stor post i budsjettet,  - 680.000 Euro, pluss hjelp fra flere hjelpeorganisasjoner som er aktive i kommunen. I budsjettrapporten sier ordfører Arques at prosenten arbeidsløse i Alfaz er 9% mens i Valencia har de 30%. Programmet med hjelp og videreutdannelse for arbeidsløse vil fortsette med en øket post.  En annen viktig post er  idrett og kultur og her blir det satt av hele 850.000 Euro.
I sin budsjetttale sa ordfører Arques at det i år blir et beskjedent budsjett. ”I 2007 var kommunebudsjettet vårt på 25 millioner Euro, men i dag har vi bare 19.7 for 2014.

Noen personlige betraktninger:

La Nucia har et høyt kommunalt  skattenivå, det er et faktum. Men hvorfor flytter da så mange familier til denne kommunen? De økte befolkningen med 10 % på bare noen år. Folk som bor der er imponert over kulturtilbudene  og sport og idrettsanlegget. Her kommer regelmessig ut et informasjonsblad på fem språk og utenlandske grupper blir stadig invitert til informasjonsmøter på deres eget språk. Kommunen har et imponerende tilbud i kultursektoren med film, konserter og bussutflukter.
Altea skiftet regjering nylig og de konservative, Partido Popular  kom tilbake etter fire år med sosialistene, PSOE. PP´s to store budsjettposter for 2014: 1. Ny strandpromenade og lagune, og 2. Gå- og handlegate i Altea sentrum er ikke akkurat penger som vil hjelpe trengende og arbeidsløse i kommunen. Men det blir fint for spaserende og shoppere.
Alfaz del Pi, den store ”norske” kommunen utenfor Norge viser et imponerende sosialt engasjement. Mens flere kommuner på Costa Blanca ignorerer de trengende og arbeidsløse slik at hjelpen enten kommer fra private, eller fra Caritas, - så har Alfaz et meget godt hjelpeprogram som fungerer. Og i budsjettet blir dette tatt med. Ellers er det her som overalt ellers heller smalhans, men penger settes av til nødvendige ting som skoler, sport og kultur.

Read More

Sennep og jule-chutney

Her har du noen små gode saker du kan lage til god julemat, eller til en liten presang. Det å lage sin egen sennep er en utrolig enkel sak. Lag gjerne flere varianter, med både lyse og mørkere sennepsfrø. Du kan også blande i ulike urter og krydder, eller andre smaker du vil ha i husets sennep. Du kan for eksempel lage din egen honningsennep, eller med estragon eller timian. Når sennepen først er laget holder den seg svært godt. Den nylagde sennepen smaker ofte litt stramt, emn setter seg etter et par dager i kjøleskap. Blir den for tykk kan du tilsette litt mer eddik, blir den for tynn har du i litt mer tørrsennep.
Det er lettere en du tror å lage sin egen sennep. Sennepen er som nordlige halvkules svar på chilien. Vil du ha en skikkelig sterk sennep bruker du kaldt vann til bløtleggingen. Vil du derimot ha en mildere variant bruker du varmt vann. For å komme til kjemikaliene som er i frøene må disse knuses. Reaksjonen mellom sennep og vann er slik at sennepn mister futten om du lar den stå noen dager. For å stanse denne reaksjonen «fikserer» vi sennepen ved å bruke eddik.

Sennep, lys

Denne sennepen er sterk og god.
35 gram lyse sennepsfrø
½ dl sennepspulver
2 ss varmt vann
½ appelsin, saften
2 ss lys sirup
½ ss balsamicoeddik
1-2 ss fersk timian, finhakket
Salt
Bland alle ingrediensene og la det stå over natten.

Enkel sennep

Prinsippet her er at frøene skal ligge i bløt over natten. Hva du bløtlegger dem i kan du selv variere. Du kan velge vann, øl, cider, rødvin eller noe annet du måtte ønske. Bruker du for eksempel rødvin oppnår du en flott farge på sennepen din.
300 gram lyse sennepsfrø
150 brune el. Svarte sennepsfrø
2 dl eddik, eple
2 dl vann
Honning
Tørrsennep
salt
 Bland her eddik og vann og hell over sennepsfrøene til væsken så vidt dekker frøene. La det stå over natten og bruk deretter en stavmikser for å mose det hele litt. Tilsett deretter de andre ingrediensene.

Sennep med ingefær

Dette er en smakfull og søt sennep. God på smak og lekker på farge.

½ dl brune sennepsfrø
½ dl gule sennepsfrø
3 dl eplejuice
6 ss eddik av eplesider
1 dl brunt sukker
1 dl hvitt sukker
1 dl solsikke el. Rapsolje
2 ss ingefær, fersk og finrevet
½ ts allehånde eller nellik
2 ts salt
Ha sennepsfrø, eplejuice og ingefær i en kjele og kok opp. La det småkoke et par minutter før du bruker stavmikser og kjører til en jevn masse. Visp inn eddik, sukker, salt og allehånde.
Visp til slutt inn oljen litt etter litt.

Cathrines chutney

Det er gøy å lage sin egen chutney til jul. Her i Spania har vi tilgang på mange gode og ferske råvarer som ingredienser. Du kan selv velge hva du vil ha i din chutney. Den passer som tilbehør til mange ulike retter både av fisk og kjøtt.
200 gram aprikos, tørket
200 dadler, uten stein
200 gram fiken, tørket
1 løk, finhakket
1 eple, finhakket
350 gram brunt sukker
1 appelsin, skallet
4 dl eddik, lys gjerne av eple
½ ts nellik
3 kanelstenger
3 stjerneanis
1 ts salt
Ha aprikos, dadler og fiken i en kjøkkenmaskin og hakk til en jevn masse. Ha det deretter over i en kjele, sammen med eple, løk, sukker, appelsinskall, eddik og krydderet. La det hele småkoke i en times tid mens du rører litt underveis så det ikke setter seg fast i kjelen. Ta vekk kanelstenger og anisen før du heller chutneyen på rene steriliserte glass.

Read More

KINOGUIDEN

El Hobbit: La Desolación de Smaug

The Hobbit: The Desolation of Smaug 3D
Regi: Peter Jackson
Skuespillere: Martin Freeman, Benedict Cumberbatch, Elijah Wood, Evangeline Lilly, Cate Blanchett, Hugo Weaving, Luke Evans, Ian McKellen, Christopher Lee, Andy Serkis, Orlando Bloom
Sjanger: Eventyr / Fantasi
Kinopremiere: 13.12.2013
Manus: Fran Walsh, Phillippa Boyens, Peter Jackson, Guillermo del Toro
Nasjonalitet: New Zealand / USA
Produksjonsår: 2013
Produksjonsselskap: MGM, WingNut Films, New Line Cinema
Musikk:Howard Shore

Fra den Oscar-vinnende filmskaperen Peter Jackson kommer “Hobbiten: Smaugs ødemark”, den andre filmen i en trilogi som bygger på det stadig like populære mesterverket “Hobbiten” av J.R.R. Tolkien.
I “Hobbiten: Smaugs ødemark” fortsetter det store eventyret til hobbiten Bilbo Lommelun. Sammen med trollmannen Gandalv den Grå og tretten dverger ledet av dvergeprinsen Thorin Eikenskjold fortsetter de det farlige oppdraget om å gjenerobre Ensomfjellet og det legendariske dvergekongeriket Erebor.
Reisefølgets ferd fortsetter østover i Midgard. Underveis møter de hamskifteren Beorn som ikke alltid er like lett å ha med å gjøre. I den forræderske skogen Myrkskog må de hanskes med ondskapsfulle og motbydelige edderkopper og mystiske og farlige skogalver. Etter en stopp i Langsjøby når de til slutt reisens mål: Ensomfjellet. I tillegg til at mot og visdom vil bli testet til det aller ytterste, vil vennskapet i reisefølget bli satt på prøve under møte med den største faren av alle - den mektige dragen Smaug.

12 Años de Esclavitud

Originaltittel: Twelve Years a Slave
Regi: Steve McQueen
Skuespillere: Chiwetel Ejiofor, Brad Pitt, Michael Fassbender, Benedict Cumberbatch, Sarah Paulson, Paul Dano, Paul Giamatti, Garret Dillahunt, Michael Kenneth Williams
Sjanger: Biografi / Drama
Kinopremiere: 13.12.2013
Manus: John Ridley
Nasjonalitet: USA
Produksjonsår: 2013
Produksjonsselskap: Regency Enterprises, River Road Entertainment, Plan B Entertainment. Musikk:Hans Zimmer

Brad Pitt og Michael Fassbender i historisk drama om New York-mannen som på midten av 1800-tallet kidnappes og blir offer for slaveri i de amerikanske sørstatene. 12 Years a Slave er filmen basert på den sanne historien om Solomon Nothurp, en fri svart mann fra New York som blir bortført og solgt som slave på 1850-tallet i Louisiana. Her følger vi hans desperate kamp for å komme seg tilbake til familien og livet. Som slave blir Solomon utsatt for ufattelig grusomhet, men møter også uventet godhet. Han må kjempe både for å overleve og for å beholde verdigheten. I sitt tolvte år som slave møter han en kanadisk slavemotstander som kommer til å forandre livet hans for alltid.

Diana

Regi: Oliver Hirschbiegel
Skuespillere: Naomi Watts, Naveen Andrews, Juliet Stevenson, Michael Byrne m.fl.
Sjanger: Biografi / Drama
Kinopremiere: 13.12.2013
Manus: Stephen Jeffreys
Nasjonalitet: Storbritannia / Sverige / USA

Naomi Watts spiller prinsesse Diana i et biografisk drama om den siste perioden i hennes liv, hennes verdenskjente skilsmisse og det hemmelig forholdet til en kirurg som i ettertid har blitt kalt hennes livs store kjærlighet. Filmen er et overbevisende portrett av den verdenskjente, avdøde Diana, prinsessen av Wales, vist gjennom de to siste årene i hennes liv. “Diana” forteller historien om hvordan hun gjennom å søke ekte og personlig glede i livet, oppnådde en posisjon som internasjonalt anerkjent ledestjerne innenfor humanitært arbeide. Filmen forteller også historien om prinsessens vanskelige skilsmisse fra Charles, prinsen av Wales, og om det påfølgende hemmelige forholdet til den respekterte hjertekirurgen Hasnat Kahn.
“Diana” er regissert av Oliver Hirschbiegel, mannen bak det Oscar-nominert for mesterverket “Der Untergang”. I tillegg til to ganger Oscar-nominerte Naomi Watts finner vi Douglas Hodge, Juliet Stevenson og Geraldine James på rollelisten.

Read More

Aktivitetskalender - Den Norske Klubben - Des. 2013/ Jan. 2014

Read More

Markedsplassen Des. 2013

Rubikkannonser til glede og nytte for våre lesere.
Pris: 15 euro for 1 nummer / 15 dager. 
Om du betaler for 3 nummer, får du den 4. gangen gratis.
Merk deg at rubikkannonsen kan ikke inneholde mer enn 250 tegn i magasinet. Rubikkanonnser på nettsiden + et lite bilde er inkludert i prisen.
For bestilling, kom innom kontoret vårt mellom kl. 10:00-16:00 i ukedagene.

 

Read More

Før du skaffer deg hund

Tenker man på å skaffe seg hund, bør man stille seg selv noen spørsmål på forhånd. Hva skal hunden brukes til – for eksempel turkamerat, familiehund eller som jakthund for å nevne noen bruksområder? Husk også at man velger seg ett nytt familiemedlem de neste 10 – 15 årene, og hva det måtte kreve av planlegging og innsats fra alle i familien. Impulskjøp som gave til barna, blir gjerne en dårlig ide.  Det neste blir hva slags rase man bør velge. Noen raser er mer krevende enn andre – og man er alltid i tvil om hvilken som passer best, spesielt om man er førstegangseier av en hund. Det kan være å ta en tur eller to på noen litt større utstillinger, snakke med oppdrettere og ikke minst, andre hundeeiere.  Da får man dannet seg et klarere bilde av hvilken rase man bør velge.
En av de viktigste forutsetningene for å oppnå et godt resultat er at vi har god kontakt med hunden. Hunden må like å være i vårt selskap, være oppmerksom og trives med å utføre øvelser sammen med oss. Kontakt oppnår vi ikke uten egen innsats, det må også trenes inn.   Får man etablert skikkelig kontakt blir det som oftest ikke problemer senere.  Valpeutvikling (kontakttrening) starter du med når valpen er mellom 11 og 15 uker.  Kanskje kan det være fornuftig å gå et kurs sammen med andre. Et valpekurs skal være skolering av hundeeiere med oppdragende øvelser for valpen. Hunden ser opp til den som tar initiativ, og det er vi som skal starte og avslutte en aktivitet. Gjennom slikt arbeid er det vi som har lederskapet. For hunden er denne konsekvens en trygghet, og når vi arbeider i lag er det vi som bestemmer. Treningen skal selvsagt være trivelig. Best er det å trene litt hver dag.

Noe som blir mer og mer brukt i opplæring av hund er bruk av forsterkere f.eks. godbit ,fille eller ball. Disse forsterkerne er til for å øke intensiteten og reaksjonen i en atferd slik at hunden har lettere for å starte handlingen neste gang. Det er gulrota som vi henger foran hunden for at den skal utføre div. handlinger. Hvilken forsterker som er best er individuelt fra hund til hund. Uansett hva vi bruker må dette brukes med fornuft. Husk det er din ros og ditt kommandoord som skal erstatte forsterkeren så snart som mulig. Hvis hunden glemmer deg for å få forsterkeren, har du gått altfor langt. Du har nå skaffet deg verdens beste venn, men man høster som man sår. Lykke til!

Read More