Våre kjæledyr

Hva dekker en dyreforsikring?

Uten forsikring kan det bli kostbart å besøke veterinær eller anskaffe ny hund hvis hunden din dør. Derfor er det betryggende å ha en forsikring som dekker utgifter ved sykdom, ulykke eller død. Hva en slik forsikring dekker er noe forskjellig fra selskap til selskap. Vi har valgt å se på en fra Liberty Seguros her i Spania. Den dekker veterinærutgifter ved ulykke og sykdom.  Skulle kjæledyret prestere å gjøre det helt store av ugang, dekker selskapet et ansvar på inntil 300.000 euro.  Er du så uheldig at dyret forsvinner, bistår selskapet deg i å finne det, samt dekke plassering og losji, om nødvendig.  Noe de fleste ikke vet, er at selskapet også dekker utgifter du måtte få ved å plassere dyret, dersom du skulle være så uheldig å havne på sykehuset. Det er med andre ord en rekke fordeler man kan få for en ganske beskjeden sum hvert år. Å forsikre f.eks hunden, betyr også at du ser en verdi i den.   Forskjellen mellom å ha et forsikret dyr og et ikke-forsikret dyr, kan bety forskjellen mellom liv og død for dyret.  Man kan f.eks. ha en hund som blir truffet av en bil, og regningen på behandlingen kan bli større enn det eieren makter. Da er det faktisk noen som velger å avlive, dessverre er det så brutalt.

Read More

En vifte i hånden er bedre enn ti på taket!

Ja, nå kryper kvikksølvet oppover og det er ikke lenger godt å være utendørs ved middagstider. Spanierne har et botemiddel mot sterk varme og stillestående luft: El Abanico, den spanske vifta. Grasiøst, og av og til med en flirt, vifter Carmen og Maria Dolores seg gjennom sommeren.

Disse viftene går helt tilbake til gamle Egypt og til Kina. Ved utgravinger i farao-graver har man i Egypt funnet vifter fra 1350 år f.Kr. Materialet var gull og fjær.  I Kina har man  funnet flere vifter i bambus, pergament og tre. Disse mener man stammer fra  keiser Hsien-Yuan som regjerte rundt 2.700 år før Kr.

Viftene kom sjøveien fra Orienten, først til Portugal og Spania. Der ble de raskt meget populære og så vokste det frem en egen vifteindustri i disse landene.

Etterhvert ble  viften  symbolet på  kokett adferd og gjennom viften kunne eiersken sende flere små forsøk på flirting, selv om mor alltid var tilstede og passet på. Dette “viftespråket” gikk  i arv fra mor til datter og selv idag er det å se på en varm dag. Men i vår tid er ikke viften lenger ett forføringsinstrument, slik den var før,  for idag har folk andre og mer direkte måter å vise følelser på, også her på den Iberiske halvøya.

Visste du at det også gis et tilbud om vifter til menn?

De er mindre og ensfarget uten blomsterdekorasjoner. De passer godt i en lomme og brukes ofte på oksekamper eller billøp.

Viftepueblo´n  Godella.

I Spania ble den lille pueblon Godella rett utenfor Valencia sentret for vifteproduksjon. Her ble det i middelalderen grunnlagt et eget laug for viftemakere og  en utlært viftemaker fikk mesterstatus. Godella har beholdt sin plass som  Spanias vifteby og i 1950 årene lå det her tretten små verkteder som alle produserte vifter. Tre av disse verkstedene har overlevd og det mest kjente er  Abanicos  Vibenca like ved Katedralen i gamlebyen.

Viftemester Vicente Vibenca har sitt arbeidsbord slik at folk kan se ham fra gaten. Her sitter han og dekorerer sine vifter og ofte står det en liten gruppe tilskuere og følger arbeidet. Vicente,

forteller at det ikke lenger er lett å selge vifter. “Dagens unge damer vet ikke hvordan de skal bruke en abanico riktig,” sier Vicente, “og fra Kina kommer det idag vifter som er så billlige at det er umulig å konkurrere med dem.”

Selve viften er laget av forskjellige 

tresorter som bjørk, pæretre eller  alm.

Så blir viften malt i sin grunnfarge; - svart, rød, grønn, blå, lilla, elfenben eller orange.  De svarte viftene brukes mest under fiestas. Viktig er det også at grunnfargen i viften passer til damens klær. Veldig popular er elfenbensfargede vifter for de passer til alt. “Utlendinger kjøper gjerne svarte vifter med rød dekor,”sier Vicente. “ De ser disse fargene som typiske for España!! Etter maling av grunnfargen  trekkes det bomulssstoff mellom spilene og nå er viften klar til å bli dekorert. Det mest populære motivet på viftene til Vicente er  blomster; - nellikker og roser. Men landskap er også populære. Å male ferdig en vifte tar rundt tre timer.

Dette er ekte kunsthåndverk og på veggen bak Vicente henger det vifter fra far og bestefar. Disse er rene kunstverk som man ikke idag ville hatt råd til å betale. Tre generasjoner viftemakere, - fírmaet ble grunnlagt i 1918. Selve viftemakerlauget feiret ifjor sitt 300 års jubileum og  medlemmene er meget stolte over det. Men et eget museum har de aldri greidd å få i gang, Men i Keramikkmuseet i Valencia finnes det en stor avdeling med vifter.

Ute i butikken står kona til Vicente, Amparo, og selger et stort utvalg  vifter i alle prisklasser fra 25 – 600 Euro. Lokalet er elegant med store vitrineskap og en utstilling av bilder og vifter gjennom tidene.  Årsproduksjonen av hånddekorerte vifter ligger på rundt 2.500  og de fleste selges på det  spanske marked, særlig til Sevilla, men en god del blir eksportert til Sydamerika, Europa og Japan.

Read More

Nye trafikkregler i Spania

Bifrost Abogados er et norsk-spansk advokatfirma med kontor i sentrum av Alfaz del Pi. Hos oss jobber en norsk advokat, en norsk advokatfullmektig, en spansk advokat og vår sekretær. Skribent i dette nummeret er Thomas Rønning. Bifrost tilbyr bistand til skandinaviske klienter innen de fleste rettsområder.

Bifrost Advokater vil heretter skrive en artikkel pr. måned (dvs. annenhver utgave av Aktuelt). I enkelte utgaver vil vi besvare lesernes spørsmål.  

Med virkning fra 9. mai trådte lov 6/2014 om endringer i veitrafikkloven i kraft. Etter mange år med kraftig reduksjon i trafikkdødelighet mm., opplevde Spania i fjor en svak økning i antall ulykker.

Bifrost Advokater skal i denne artikkelen gå gjennom noen av de nye bestemmelsene.

Dog er det kanskje en varslet lovendring, ennå ikke gjennomført, som er mest interessant for nordmenn som bor i Spania. Det skal nemlig strammes betydelig inn på bruken av utenlandskregistrerte biler i Spania. Dette vil resultere i at alle nordmenn som er registert som residente i Spania, vil bli tvunget til å omregistrere de norske bilene sine til spanske skilter. Det er ennå ikke avgjort når denne endringen trer i kraft, ei heller detaljene i bestemmelsene.

Når det gjelder andre endringer, som allerede er trådt i kraft, kan nevnes: 

Bøtene for kjøring i alkohol- eller narkotikapåvirkning øker kraftig, og man mister nå minst 6 punkter på førerkortet for dette forskriftsbruddet (det er 12 totalt på kortet). 

Det blir mye strengere kontroll av barnesikring i bil. Hvis dette ikke er forskriftsmessig kan politiet nå beslaglegge og blokkere bilen på stedet. Det gis forøvrig generelt utvidete fullmakter til politiet for å kunne frata hensynsløse kjørere bilen, som blir solgt i etterkant til inntekt for statskassen. 

Det blir forbudt å kjøre forbi syklister uten å holde minst 1,5 meters distanse til ham/dem. Det blir videre totalt forbudt å bruke programmer el. som advarer mot radarer eller lokaliserer disse. Begge deler kan gi tap av 3 punkter og store bøter. 

Et ganske omstridt punkt er at det er blitt obligatorisk for barn under 16 år å bruke hjelm når man sykler. Det er nå straffbart for foreldrene å la barn sykle uten hjelm.

Fartsgrensene på motorveien til økes til 130 km/t, men denne delen av loven er ennå ikke trådt i kraft. 

Avslutningsvis kan vi nevne at hvis det finnes nordmenn som tror at det fortsatt er fritt frem for fyllekjøring ol. usivilisert oppførsel i trafikken i Spania, så tar de grundig feil. Vi forsvarer jevnlig nordmenn som har gått over streken i så måte. Det er ikke lenge siden statsadvokaten i Benidorm krevde 2 års fengsel, 5 års tap av førerkort og ca. 15.000 euro i bot, for en norsk klient som hadde tatt bilen etter en fuktig bytur lørdag kveld. Hans største tabbe var at han forsøkte å «stikke av» da han ble stoppet, og kjørte ned en politimotorsykkel. Vi lyktes å få til en avtale med aktoratet og han slapp fengsel. Men eksemplet viser hva som kan skje selv for relativt «uskyldige» hendelser. Spansk politi bør man ikke spøke med. 

God sommer!  

Read More

Jordskjelv i Spania

Vi bor i et område der jordskjelv forekommer og vi ønsker derfor å formidle informasjon om jordskjelv i Spania og hvordan man bør forholde seg om man kommer ut for det. Vi håper informasjonen er nyttig for dere som er gjester i land der jordskjelv kan forekomme og for dere som bor her over lengre tid.

I det sørlige Spania er det omtrent 2500 jordskjelv hvert år. Mange er så små at de omtrent ikke kan merkes. Det finnes mange seismologiske stasjoner rundt i Spania og alle jordskjelv blir registrert og dokumentert.

Årsaken til denne seismologiske aktiviteten er at den Afrikanske tektoniske platen (grunnfjell) skyver den Europeisk-Asiatiske platen nordøstover omtrent 1cm i året. 

Til tross for den stadige utviklingen innenfor den geologiske vitenskapen er det fortsatt ikke mulig å forutsi når og hvor et jordskjelv slår til, hverken i Spania eller andre steder i verden.
Jordskjelv oppstår oftere i områder der det tidligere har vært jordskjelv. Både menneskelige og materielle tap kan begrenses ved å bruke moderne teknikker i jordskjelvsikre bygg og materialer. Tilsvarende kan vi alle beskytte oss selv og familien om vi gjør de rette tingene når jordskjelv er et faktum.

Risk ved jordskjelv
Energien som frigis under et jordskjelv gjennom seismisk aktivitet er sjelden en direkte årsak til skader på mennesker. Hovedvekten av ofre under et jordskjelv skades som et resultat av fallende objekter eller hele bygninger som kollapser.
Mennesker kan også skades av knust glass eller vinduer, bokhyller og skap som faller, branner forårsaket av feil ved gass eller strømanlegg. Men også av det å kunne handle riktig uten panikk på hendelsen. Forberedelser og planlegging vil i stor grad kunne minske effekten av skader og øke deg og din families mulighet for å overleve.

Forberedelse til et jordskjelv
Spanske myndigheter anbefaler at vi planlegger og forbereder oss på et mulig jordskjelv. På en lett tilgjengelig plass i huset bør du ha: Førstehjelpspakke, lykt, batteridrevet radio, ekstra batterier, lett åpnete hermetikkbokser og vannflasker.
Snakk med familien på en rolig måte slik at alle får en forståelse for hva som kan skje uten å være redd, og med det også muligheten til å reagere konstruktivt og uten panikk om en naturkatastrofe oppstår.
Planlegg med familien og lag en plan slik at alle kjenner hva man bør gjøre i en nødsituasjon. For eksempel hvordan slå av strømmen, gassen og vannet. Alle bør også kjenne til nødnumre på telefon. 
Sørg for at alle objekter som kan forårsake skader er ordentlig sikret, som bilder på veggen, speil, lamper etc. Sjekk om nødvendig behov for å forsterke deler av bygningen, balkong, pipe etc. 

Under et jordskjelv
Hold hodet kaldt, du er I en nødsituasjon. Om jordskjelvet er lite er det ingen grunn til bekymring. Da vil det snart være over. Om jordskjelvet er sterkt vil det viktigste være å forholde seg rolig samt hjelpe andre til å være rolige. Tenk over mulige konsekvenser for det du gjør.
Inne i en bygning:
Forlat aldri bygningen om du er på et sikkert sted i bygningen. Utgang og trapper kan bli blokkert. Plasser deg selv  under en flate som sikrer deg for fallende objekter, som under et bord eller andre steder du kan beskytte hodet ditt. Bruk ikke heis under noen omstendighet.
Slukk all åpen flamme, bruk ikke åpen flamme, som fyrstikk, lighter eller stearinlys.
Utenfor en bygning:
Hold deg unna bygninger, vegger, elektriske ledninger eller andre objekter som kan kollapse eller falle sammen. Beveg deg raskt til et åpent område, unngå å løpe på gaten. Det kan skape panikk.
Om du er i et kjøretøy bør du stoppe på første mulige sikre sted, unna broer, elektriske ledninger og områder med bygg som kan kollapse. Det beste er å forbli inne i kjøretøyet.
Etter et jordskjelv:
Sjekk om familie eller naboer er skadet. Alvorlig skadete mennesker bør ikke flyttes, kun om de må unna farlige områder.
Sjekk tilstanden til vannforsyning, gass eller strømtilførsel. Informer det ansvarlige selskap om skader og prøv ikke å reparere dette selv. Om gasstilførsel er skadet bør du være svært forsiktig med å bruke strøm. Rydd opp og vask om du har kjemikalier eller andre farlige produkter som har lekket. Unngå å være nysgjerrig og hold deg unna kystområde. Det kan være fare for etterdønninger og tsunamier.
Bruk telefon kun i ekstremt nød, linjen kan bryte sammen og bør være åpen for de som trenger den til virkelig viktige ting.
Om det er helt nødvendig å gå inn i en bygning gjør det så fort som mulig og vær ekstremt forsiktig med objekter du berører da de kan være i en ustabil situasjon. Bruk kraftig fottøy for å unngå skader av skarpe objekter. Vær også forsiktig med potensielt farlige væsker.
Så langt det er mulig hold gatene åpne for nødkjøretøy. Om mulig gi hjelp til redningsorganisasjoner og hjelpepersonell, men ikke hindre deres jobb som de er best kvalifisert til. Vær forberedt på etterskjelv. Disse er normalt mindre sterk, men kan likevel forårsake skade.
Spre ikke rykter. Disse kan fremkalle frykt og forvirring. Følg kun informasjon gitt av offisielle kilder, som radiostasjoner som vil formidle fra myndighetene. Følg disse instruksjonene. 
For oppdatert informasjon om jordskjelv i Spania sjekk www.ign.es/ign/layout/sismo.do
Her finnes alltid siste 10 dagers aktivitet med styrke og dybde på skjelv.

Read More

Besøk vinbyen Requena...

Er du litt lei av følelsen av å leve i en turistboble som jo Costa Blanca er, anbefaler vi deg å ta turen til Requena. Her kommer du riktig ut på det spanske bondelandet. Du som klager på at du ikke får praktisert spansken din, har alle sjanser til å bable i vei her.  Byen var fra maurernes tid en festningsby oppe i fjellregionen Las Cabrillas. Ja, fra Valencia går det jevnt oppover til du når byen 700 meter over havet.  Den er dominert av den gamle borgen som maurerne bygde, og man kan fortsatt finne spor av de opprinnelige bymurene.
Det er tre gamle kirker, San Nicolas, den eldste, stammer fra det 13. århundre, men ble delvis restaurert i 1727.  Den gamle bydelen har blitt fredet som et område av kulturell interesse. 
Den ligger som normalt er, på en høyde i byen, og  den gamle bydelen i Requena følger samme stil som de andre Hispano-muslimske byene. Et besøk rundt La Villa går gjennom utrolig trange gater, sjarmerende torg og typiske hus dekorert med fliser og forseggjorte gjørtler.  Den største kirken i Requena, Santa María og kirken El Salvador, begge  fra det 14. århundre, har begge  imponerende gotiske fasader. Her finnes i tillegg gode eksempler på middelaldersk arkitektur som  El Cid palasset og nevnte San Nicolás-kirken. Palacio del Cid  ble bygget i det femtende århundre på tuftene av den tidligere residensen til Cid i Requena. Cid, erobreren, som vår eminente historieskribent Solfried Gjelsten tildligere har skrevet om, kom til Requena i år 1089,  og det er angitt som en av de store hendelsene i historien.  El Cid palasset brukes i dag som vinmuseum. Åpningstid 11-14 fra tirsdag til søndag, og inngangsbilletten koster 4 euro. I dette museet beskrives Requenas vin singularitet (uendelighet), plass og historie og viser noen kjennetegn ved prosessen med utvikling og produksjon av vin. Krydret med bilder og opplysninger som gjør det mer attraktivt og enklere for den besøkende å sette seg inn i, og dermed videreformidle kulturen og historien om Requenas viner.

I dag er det imidlertid vinen de fleste turister kommer for å se og smake på.  Oppdag den spennende verdenen av vinproduksjon. Du føler kulturen og tradisjonene.  Her finner du bodegaer og vingårder på rekke og rad. Området har sin egen drue, Bopal, som er en viktig ingrediens i mange lokale viner.  At man “kan” vin her er ikke merkelig, siden man har  produsert eksepsjonelle viner i over 2500 år.  Å kjøpe direkte fra bodegaene er ikke spesielt billig om du vil ha godbitene, men til gjengjeld  vil du trolig oppdage noen svært imponerende viner. Dette er med andre ord et område vinkjennere med sans for klasse skal besøke. Vil du ikke reise på egenhånd, er det enkelt å finne skreddersydde opplegg til området i resiebyråene.  Der tilbys et mangfold av vingårder, restauranter, overnattingsalternativer, museer, kunst-og håndverksbutikker etc. Et bredt spekter av turistattraksjoner som inkluderer den historiske vinproduserende tradisjonen som stammer helt tilbake til det 7. århundre f.Kr.
Byen har basert nesten hele sin økonomiske aktivitet i dyrking av druer og utvikling av vinproduksjon.  Med sine over 18.000 hektar er dette en av kommunene i Spania med det største området av vingårder  og produksjon av vin. Sammen med sine nabobyer Camporrobles, Caudete, Fuenterrobles, Siete Aguas, Sinarcas Utiel, Venta del Moro,  utgjør området Cabriel Villargordo Utiel-Requena  totalt over 40.000 hektar med vinåkre, der mer enn 94% er røde og resten hvite varianter. Omtrent 44% av av produksjonen blir  konsumert i Spania, mens resten går til eksport, der Tyskland er den største importøren, etterfulgt av Nederland og Storbritannia. Den årlige økonomiske verdien av denne produksjonen blir anslått til  104 millioner euro.
Har du lyst til å oppleve Spanias mest omfattende fiesta? Den går over 10 dager og heter “Fiesta de Vendimia”  (21 august til 1 september). Dette er Requenas store festival, der lokalbefolkningen feirer slutten av drueinnhøstingen. Den mest bisarre øyeblikk kalles “Noche de Zurra”, der folk marsjerer gjennom byen og ber Gud om mye høstregn. Svaret får de ved å bli dynket i vann av mennesker som står på balkongene ovenfor. Vil du overnatte, kan det være en ide å bestille hotell allerede nå. Det er sikkert mange bra hotell, men vi har falt pladask for et gammelt rustikk hotell, utstyrt med alle fasiliteter ved navn “Hotel Restaurante Doña Anita”.


Utmerket mat, serviceinnstilt og hyggelig personale i et hjemmehyggelig miljø, preger dette lille hotellet med normalpriser fra 50-75 euro pr natt pr rom. Gode senger, flatskjerm, internett og andre moderne fasilitet står i skarp kontrast til det rustikke utseende denne bygningen har ute som inne.

Selv under jorden dreier mye seg om vin. Under det meste av gamlebyen ligger et nettverk av grotter. Her er det omtrent samme temperatur sommer som vinter.

Disse grottene ble brukt til lagring av mat og vin, men også som beskyttelse for kvinner og barn når krigen raste som verst over hodene på dem. I dag kan du selv besøke enkelte av grottene som er renovert og gjort tilgjengelige for publikum. Er du i Requena kan du ikke la denne muligheten til å oppleve grottelivet gå fra deg. Guiden snakker spansk, men det er mulig med en engelskspråklig omviser dersom du bestiller på forhånd.

Et lite sidesprang:  Før du kommer til Requena fra Valencia på A3, finner du også avkjøringen til de svovelholdige kildene i Fuentepodrida.  Her kan du f.eks slappe av og nyte et hyggelig opphold på Fuente Podrida spa resort. Det ligger ca 30 kilometer fra byen, i naturskjønne omgivelser med stor økologisk interesse.

Read More

Brennmanet-sommer!

Når østavinden står på og bølgene slår mot land er det i år ikke noe bra å bade for da kommer det svære klaser med brennmaneter inn mot stranda.

Denne arten av brennmaneter,  Pelagia Noctiluca er selvlysende og om kvelden ser den vakker ut, men for all del, - hold deg unna! Ikke bare kan du bli brent i vannet, men hvis du setter deg på stranda og en manet ligger der så blir du også brent. Flere strender er invadert fra Denia til Malaga  og Miljødept. har båter ute langs kysten for å oppdage og uskadliggjøre manetsvermene. Grunnen til årets invasjon er varmere sjøvann og oppfisking av Pelagia Noctilucas naturlige fiender.

Hva kan vi gjøre når vi blir brent?

Pelagia Noctiluca brenner kraftig og er du allergisk så bør du dra til lege umiddelbart. Du hovner opp, og får smerter og kløe. Dette kan vare opp til to uker. Men ikke klø! Når du klør, kan det ende opp med åpent sår med puss.  Får du det i øynene kan dette føre til alvorlige problemer og du kan bli blind. Så dette er ikke brennmaneten fra Oslofjorden for mot den kan du smøre deg inn med en beskyttense krem. Nei, - dette er en helvetesmanet som du skal unngå, hvis mulig!!

Hvis du blir brent: Vask området lenge med saltvann, - 10 minutter minimum. Skrap så området med en kamm, et kredittkort eller liknende. Så skal området vaskes med edikk eller alkohol. Dette stopper Pelagia Noctiluca´s  celler fra å utløse giften.  Deretter bør man legge på godt med en sterk steroid krem og kanskje ta antihistamin piller. Igjen er det viktig å gjenta: Pelagia Noctiluca er en manet som ikke er å spøke med, men bør tas på alvor!

På internet kommer dermatologen  Lawrence Scerri med noen gode råd: Noen mener at urin hjelper hvis du blir brent? Nei! Urin kan gjøre det hele verre, men å vaske stedet godt med  alkohol, f.eks. vodka er viktig  Husk: ikke klø, ikke bruk ferskvann, ikke bruk varmtvann, ikke legg på ispakke! Alt dette  er med på å aktivisere brenningen og gjøre det verre!  Det beste er naturligvis å holde seg på land, men når kvikksølvet stiger er det herlig med in dukkert!!

Read More

Lovlig og ulovlig piratvirksomhet etter Columbus

Columbus fant Amerika i 1492, og ikke lenge etter kom båter fullastet med sølv, gull og edelstener tilbake til Spania.

For å hindre krangel om nyoppdaget land, delte paven verden i to med Tordesillas avtalen i 1494. Ny-oppdaget land øst for delingslinjen gikk til Portugal, mens alt vestenfor gikk til Spania.

Europas øvrige nasjoner tok liten notis av denne avtalen, helt til rikdommene begynte å strømme inn til Spania mellom 1510 og 1540. Da først våknet de, og grådigheten grep om seg. Både banditter og nasjoner ville ha sitt av alle rikdommene fra andre siden av havet.

Siden Spania på 1500-tallet ikke var på talefot verken med Frankrike eller England, hadde disse landene ingen skrupler ved å gi grønt lys for kapring av spanske skip lastet med gull og sølv. Tvert imot, en slik virksomhet ble sett på som en positiv svekking av  Spania. Karl V`s erkefiende, Frans I i Frankrike, var den første som reagerte på den nye trafikken, og han var ikke sen om å gi fritt leide til alle som ønsket å angripe de spanske skipene,   fullastet som de var med rike skatter fra den Nye verden. Den mest kjente kapreren fra denne tiden var franskmannen Jean Fleury, som i 1523 angrep hele fem spanske  karaveller utenfor Portugal. Fangsten var formidabel, og ga så absolutt mersmak. Senere fant han imidlertid ut at det var langt enklere, og mer effektivt, å dra rett til selve kilden for alle  skattene, nemlig til  Caribien. Litt rart er det å tenke på at den aller første sjørøveren likevel var en spanjol,  nemlig Bernardino de Talavera, som i 1511 angrep de spanske båtene ved Jamaica.
Når vi snakker om sjørøvere har vi lett for å sette alle som drev denne geskjeften i samme båt, mens folk den gang satte et bestemt skille mellom i alle fall fire forskjellige kategorier. De snakket om Pirater, Filibustere, Corsarer og Bucaneros. Piratene var de vi vanligvis regner for sjørøvere, Filibusterne kom noe senere og var opptatt av å frigjøre de spanske koloniene, og angrep i den anledning både båter og bosettinger. Corsarene handlet i forståelse med sitt lands øvrigheter mens  de som  spanjolene  kalte ”los Bucaneros”, opererte fra de nordlige Antillene på 1600-tallet. De hadde startet med salting og røking av lettere jaktutbytter, som så ble solgt til piratene. Det var først etter at de ble forfulgt av det Domenikanske rettsvesenet at de også slo seg på piratvirksomheten. Selv om det var aldri så mye forskjell på de forskjellige kategoriene av sjørøvere, vil jeg tro at det var ett fett for dem som ble angrepet av sjøens banditter. For dem var en  sjørøver eller en pirat akkurat det samme, uansett tilhørighet.
Piratvirksomheten var en alvorlig plage for de spanske skipene helt fram til  Fredsavtalen i Utrecht i 1713, da fiendskapet mellom Spania, England, Frankrike og Nederland offisielt ble avblåst, og Corsarene ikke lenger var velsett i noe land. De selvbestaltede sjørøverne fortsatte likevel med sine angrep helt fram til 1801.
Noen sjørøvere fra 15-1600 tallet har satt evige spor i historien for sin dristighet og grusomhet. Den mest kjente er utvilsomt englenderen Francis Drake ( 1540 – 1596 ),  av spanjolene  kalt sjøens svepe. Blant annet presterte han i 1573 å røve hele 15 tonn sølv og gull fra de spanske båtene ved De Vestindiske øyer. Først i 1587 vendte han tilbake til England.  Under en ekspedisjon til Panama noe senere,  døde han av dysenteri, og var en av de meget få sjøens banditter, som led en naturlig død. Walter Raleigh (1554 – 1618) var en annen kjent adelsmann som slo seg på sjørøveri etter å ha falt i unåde hos kong Jacob I. Stilt for retten fikk han følgende valg: ” Enten å godta dødsdommen eller å tjene sitt land som sjørøver i Caribien”. Han valgte sjørøveriet, men like fullt endte han til slutt sitt liv i galgen.
Den mest grufulle av alle piratene var uten tvil Jean David Nau, som fikk  tilnavnet ”Kannibalen”. Hans største fornøyelse var nemlig  å rive hjertet ut av sine ofre, levende, og ete det. Spesialiteten hans var ellers å massakrere hele besetninger på båtene han capret. Han stoppet ikke avrettingen før de ulykkelige  røpet hvor de hadde gjemt skattene sine. I flere tiår terroriserte han Caribien, før han tilslutt selv ble fanget og spist av en kannibalstamme i Mellom Amerika. Historiene om piratene er i sannhet både mange og grusomme, og har gitt stoff til både litteratur og  filmer, selv om det meste i denne sjanger er fri fantasi som har lite med virkeligheten å gjøre.
Områdene i Caribien kunne på mange måter ligne på det velkjente Middelhavet, både i størrelse og utforming, forskjellen var bare at kystene der vest var langt dårligere beskyttet enn kystene rundt Middelhavet, og derfor var lettere å angripe. Dessuten omfattet dette havområdet en utrolig mengde med forskjellige kulturer, fra de mest avanserte til de rent primitive  samfunnene. Der var samfunn som hadde bygget imponerende pyramider, og andre som fremdeles levde som kannibaler bare kledd i et lite lendeklede. Felles for de fleste var imidlertid  en total mangel på gjestfrihet. Noen av områdene ble etter hvert undertrykket av de spanske concistadorene, mens andre gikk fri.
Da Colombus gikk i land på Bahamasøyene den historiske 12 oktober 1492, kom han tilfeldigvis til å lande midt mellom nord og syd Amerika, mens de selv var overbevist om at det var selve India de hadde funnet der vest i havet.
Midt på 1500-tallet hadde franske pirater allerede herjet stygt ved Antillene og områdene rundt, der Cuba og Den Domenikanske Republikk hadde vært særlig utsatt. Samtidig  som Henrik VIII forkastet Katarina av Aragon for å kunne gifte seg med Ann Boleyn, gjorde  engelske pirater, under engelsk flagg, felles sak med de franske sjørøverne. Var det rart om forholdet mellom de to landene mildt sagt var nokså anstrengt på den tiden? Forholdet var ikke stort bedre under dronning Elisabeth I , og angrepene på de spansk-amerikanske koloniene øket både i omfang og grusomhet. Engelskmennenes mål var klart, de ønsket gjennom piratvirksomheten sin å svekke Spania både økonomisk og militært, så for piratene ble siste halvdel av 1500-tallet den ren gullalder.
De ikke helt ukjente piratkapteinene John Hawkins og Fransis Drake fra denne tiden, ble regnet for  rene helter blant piratene, mens de blant spanjolene naturlig nok, ble regnet for havets største kjeltringer. Disse piratene, med sine lands velsignelse, drev også en utstrakt smugling av røvede kostbarheter og slaver fra områder som fremdeles var  ukjent land. Spania så heller ikke med blide øyne på alle de bosettingene som både England og Frankrike anla over i den nye verden. Filip II  var vel den som  gikk hardest ut for å fordrive disse nye bosettingene, og samtidig sikre egne områder med murer og væpnet forsvar. De rikt lastede konvoiene med gull og sølv ble fulgt av rene krigsskip som beskyttelse mot piratene. Beskyttelsen fortsatte lenge etter Filip II og var faktisk så effektiv at av de mer enn 400 konvoiene lastet med rikdommer fra Vestindia fram til 1700-tallet, var det bare to av dem som falt i fiendens hender. Bare i tiden mellom 1596 og 1600 ble det faktisk fraktet kostbarheter som tilsvarte en verdi av hele 764 millioner Euros.
Etter den spanske arvefølgestriden og Utrecht- traktaten, gikk det merkbart tilbake med sjørøvertrafikken i Caribien. Det var ikke lenger regnet for god tone å drive piratvirksomhet under fremmede regjeringers flagg, og all slik virksomhet  etter denne tid ble følgelig hardt straffet.

Read More

SKATTESPØRSMÅL I GRENSELANDET MELLOM NORGE OG SPANIA – DEL 7

Vi har siden høsten 2012 skrevet en serie om skatt. I de siste utgavene av Aktuelt Spania har vi sett på arveavgiften. I denne utgaven skal vi se nærmere på hva avgiftsmyndighetene mener med å være «fast bosatt» i Valencia-regionen i arveavgiftslovens forstand. Vi skal videre se på den berømmelige «6-månedersregelen», og konsekvensen av å ikke skifte innen fristen. Vi skal også se på hvordan bomidlene verdifastsettes i avgiftssammenheng. 

1) Fast bosatt i Valencia-regionen: Som nevnt i forrige utgave, får de involverte i et dødsboskifte betydelige fordeler mht. arveavgiften hvis de er fast bosatt i Valencia-regionen. Reduksjonen i arveavgift kan være betydelig, så det blir et viktig spørsmål for skandinaviske arvelater og arvinger å vite om de har slik tilknytning til regionen som kreves.

Kravet er i prinsippet at man må ha vært bosatt i Valencia-regionen de siste 5 årene før dødsfallet. For de fleste avgiftsfordelene er det et krav at både arving og arvelater må ha vært slik bosatt. For mange vil derfor reglene være mest mest aktuelle når gjenlevende ektefelle er arving, siden livsarvingene ofte bor i Norge.
For å anses bosatt er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig med de typiske, ytre, formelle kjennetegnene som spansk residencia, være innmeldt i manntallet i kommunen, helsekortet osv. Om nødvendig må man bevise at man rent faktisk har oppholdt seg minst 183 dager pr. år i Valencia-regionen de siste 5 år, f.eks. med utskrifter fra bankkonto, strømregninger osv. Det tryggeste er om man skatter til Spania og har vært registrert i likningsetatens registre de siste 5 år. Sistnevnte er forøvrig også et vilkår for en del andre skattefordeler i Spania, slik som f.eks. at pensjonister ikke må gevinstskatte ved salg av fast eiendom.

2) Fristen på 6 måneder: I Spania finnes det en frist for å innbetale arveavgift. Den er på 6 mnd. etter dødsfallet. Den berømmelige «6-månedersfristen» som mange i det skandinaviske miljøet snakker så mye om, er altså en frist for å innbetale arveavgift. Det viktigste poenget er at fristen kan utsettes etter søknad. Søknaden er enkel, men må sendes inn senest 1 mnd. før fristen går ut. Det er mulig å få flere forlengelser. Et typisk skifte etter en nordmann tar ofte lenger tid enn 6 mnd., så dette er veldig relevant.

Hvis man likevel ikke rekker å oppfylle fristen, vil man bli pålagt straffegebyr og forsinkelsesrenter. Størrelsen på gebyrene varierer i funksjon med hvor langt man overskrider betalingsfristen. I tabellen nedenfor regnes forsinkelsen fra da fristen for frivillig betaling gikk ut (dvs. 6 mnd. med mindre man har søkt om utsettelse). Gebyrene er på toppen av avgiftsbeløpet. Forsinkelsesrenten i Spania er for 2013 på 5 %.

FORSINKELSE    % GEBYR
FRA 1 TIL 3 MND.       5 %
FRA 3 TIL 6 MND.      10 %
FRA 6 TIL 12 MND.    20 %
MER ENN 12 MND.    20 % + forsinkelsesrente

Hvis man tenker seg at arving A må betale 2.300 euro i arveavgift, men han har blitt forsinket, og har derfor søkt om utsettelse 6 mnd. Likevel blir skifte ytterligere forsinket, og gjennomført 14. mnd. etter dødsfallet. Da må A betale 5 % straffegebyr, dvs. 115,- euro, for forsinkelsen på 2 mdn., totalt 2.415 €. Hvis B må betale 4.000 euro i arveavgift, og rådgiveren hans somler og  ender opp med å sluttføre skiftet 1,5 år etter dødsfallet uten å ha søkt om utsettelse, må B til slutt betale 5.040 €.

Arveavgiftskravet i Spania foreldes 4 år etter at fristen for frivillig betaling av avgiften løper ut, dvs. vanligvis 4 år og 6 mnd. etter dødsfallet. Det nevnes forøvrig at de dødsbo som «varer» lenger enn et likningsår i prinsippet er egne rettssubjekter som må levere selvangivelse osv.

3) Verdifastsettelse ved dødsboskifte: Ved fastsettelsen av arveavgiftens størrelse sier det seg selv at verdsettelsen av bomidlene er av stor betydning. I prinsippet skal markedsverdien brukes. Det er det rettslige utgangspunktet. Nå er det slik at spanske skattemyndigheter bruker noe som kalles for «skattemessig referanseverdi», også av og til kalt for «oppdatert likningsverdi», som referanseverdi for å vurdere hvorvidt de oppgitte verdiene i avgiftsskjemaet er reelle. Reglene er da slik at hvis den oppgitte verdien er lik eller høyere enn den skattemessige referanseverdien, presumeres verdien å være såpass nær den reelle markedsverdien at myndighetene ikke anser det som nødvendig å undersøke nærmere.
Det er altså essensielt at arvingene kjenner den skattemessige referanseverdien på bomidlene, særlig fast eiendom. For lavere verdi enn dette kan man ikke oppgi. Man skal uansett huske på at det er viktig å ikke være så «smart» at man setter svært lav verdi i avgiftsskjemaet for arven, for husk at man senere må betale f.eks. gevinstskatt ved salg. Inngangsverdien vil være lik verdien oppgitt i arveskjemaet. Siden gevinstskatten for praktisk talt alle arvinger vil være betydelig høyere enn arveavgiften, kan man her risikere selvskudd hvis man ikke ser lenger enn nesa rekker.

For å beregne den skattemessig referanseverdien trengs en kopi av IBI/Suma-kvitteringen for der står de opplysningene som trengs, i første rekke: a) Type transmisjon. b) Likningsverdi. c) Når ble likningsverdien sist oppdatert. d) Kommune hvor eiendommen ligger.

Forøvrig kan man selv gå inn på Valencia-myndighetenes offisielle nettside og beregne referanseverdien. 

Linken er http://csi.ha.gva.es/kiosko/valor_bien_urbano.principal?el_idioma=CAST

Read More

Museo Maserof

På baksiden av fjellkjeden Sierra Bernia, finner man en lang rekke restauranter. Befolkningen i Pinos har for lengst forstått at de bor i et særdeles vakkert område og i årtier servert de veifarende og fjellvandrende solide måltider med spansk særpreg og husmannskost. Men det er et sted, på vei ned igjen mot Jalon som utmerker seg, stedet heter Museo Maserof.

Ingen plasser finner man maken til samling av rariteter! Innehaveren er Carol Pateman, datter av Peter Pateman som på begynnelsen av syttitallet ankom den vakre vindalen  Maserof. Han og hans spanske hustru Maria var antikvitetshandlere som hver weekend gjorde sin underlige eiendom om til et paella-paradis for fjellfarere. I sammen var de baronen og baronessen av Maserof! Blant annet har den kjente forfatteren Frederick Forsyth skrevet novellen Dogs of war,(som senere ble filmatisert av John Irwing) nettopp på denne unike plassen midt i dn spanske fjellverdenen.

En nostalgisk oppkjøper
For få pr siden døde ekteparet Patemann og Carol gjorde stedet om fra vinklubb til restaurant.
- Min far var mye bedre til å kjøpe enn han var til å selge, Carol gapskratter og viser oss rundt. - Her er gamledassen fra palasset til Borgia familien, hun peker på et overdådig porselenstoalett fra det 15.århundre. - Men ikke prøv deg på å bruke det, og så ler hun igjen. Carol er i seg selv en personlighet du bare må like. Hun smiler fra øre til øre og er kjapp i replikken på både engelsk og spansk. Omvisningen går via et romantisk bed&breakfast rom etablert i et bindingsverkshus som på det nærmeste er tilfeldig plassert ovenpå et allsidig verksted. Videre via religiøse malerier som er ødelagt av kommunistiske republikaneres bajonetter til storslagne vognhjul, tepper, fatlager til vin, stamp til fot-tråkking av vin, kniver, glass, gamle dører, håndarbeider, bilder... Hva er dette egentlig? Skraphandler? Museum? Restaurant? Uansett en høykonsentrasjon av sjarm og de to lurvete bikkjene som trasker rundt øker bare opplevelsen av «take it or leave it», Carol er ei dame som er seg sjøl!

Til bords foran peisen
- Maten er fra fjellene her, smiler hun og setter frem den ene retten etter den andre. Her er det klasse på måltidet og det blir bare bedre og bedre. - Vinen er fra de 2000 literne med vin vi lager hvert år, smiler hun og henviser til stampen hvor man fot-tråkker druene hver eneste september. Vinen er utsøkt tross sine 15,5-16% alkoholinnhold. Sol og varme har besørget mengder av sukker i druene som nå er omdannet til alkohol.

- Her er dagens hovedrett, hun ser lur ut der tallerken etter tallerken med det mest utsøkte kjøtt bæres inn. - Ferskere blir det ikke, sier hun, gubben skjøt dette villsvinet bakom åsen der for syv dager siden! Opplevelsen av ferskt, utsøkt villsvinkjøtt i de absolutt rette omgivelsene får meg nesten ut av fatning. Inntrykkene for øyne, nese og munn har overgått hverandre og med Carols morsomme latter på øret blir opplevelsen noe helt for seg selv. En ting er i alle fall sikkert, det romantiske værelset i bindingsverkshuset skal utprøves når det bare blir litt varmere i været.

Stedet kan besøkes, men maten må som regel avtales på forhånd. Ta kontakt med Carol på telefon 687 722 451 www.maserof.com, email maserofwineclub@hotmail.com

Aktuelt Spania, la mejor revista para el mundo escandinavo.

Spania - Spania - Spania - Spania - Spania

Read More