Vi har siden høsten 2012 skrevet en serie om skatt. I de siste utgavene av Aktuelt Spania har vi sett på arveavgiften. I denne utgaven skal vi se nærmere på hva avgiftsmyndighetene mener med å være «fast bosatt» i Valencia-regionen i arveavgiftslovens forstand. Vi skal videre se på den berømmelige «6-månedersregelen», og konsekvensen av å ikke skifte innen fristen. Vi skal også se på hvordan bomidlene verdifastsettes i avgiftssammenheng.
1) Fast bosatt i Valencia-regionen: Som nevnt i forrige utgave, får de involverte i et dødsboskifte betydelige fordeler mht. arveavgiften hvis de er fast bosatt i Valencia-regionen. Reduksjonen i arveavgift kan være betydelig, så det blir et viktig spørsmål for skandinaviske arvelater og arvinger å vite om de har slik tilknytning til regionen som kreves.
Kravet er i prinsippet at man må ha vært bosatt i Valencia-regionen de siste 5 årene før dødsfallet. For de fleste avgiftsfordelene er det et krav at både arving og arvelater må ha vært slik bosatt. For mange vil derfor reglene være mest mest aktuelle når gjenlevende ektefelle er arving, siden livsarvingene ofte bor i Norge.
For å anses bosatt er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig med de typiske, ytre, formelle kjennetegnene som spansk residencia, være innmeldt i manntallet i kommunen, helsekortet osv. Om nødvendig må man bevise at man rent faktisk har oppholdt seg minst 183 dager pr. år i Valencia-regionen de siste 5 år, f.eks. med utskrifter fra bankkonto, strømregninger osv. Det tryggeste er om man skatter til Spania og har vært registrert i likningsetatens registre de siste 5 år. Sistnevnte er forøvrig også et vilkår for en del andre skattefordeler i Spania, slik som f.eks. at pensjonister ikke må gevinstskatte ved salg av fast eiendom.
2) Fristen på 6 måneder: I Spania finnes det en frist for å innbetale arveavgift. Den er på 6 mnd. etter dødsfallet. Den berømmelige «6-månedersfristen» som mange i det skandinaviske miljøet snakker så mye om, er altså en frist for å innbetale arveavgift. Det viktigste poenget er at fristen kan utsettes etter søknad. Søknaden er enkel, men må sendes inn senest 1 mnd. før fristen går ut. Det er mulig å få flere forlengelser. Et typisk skifte etter en nordmann tar ofte lenger tid enn 6 mnd., så dette er veldig relevant.
Hvis man likevel ikke rekker å oppfylle fristen, vil man bli pålagt straffegebyr og forsinkelsesrenter. Størrelsen på gebyrene varierer i funksjon med hvor langt man overskrider betalingsfristen. I tabellen nedenfor regnes forsinkelsen fra da fristen for frivillig betaling gikk ut (dvs. 6 mnd. med mindre man har søkt om utsettelse). Gebyrene er på toppen av avgiftsbeløpet. Forsinkelsesrenten i Spania er for 2013 på 5 %.
1) Fast bosatt i Valencia-regionen: Som nevnt i forrige utgave, får de involverte i et dødsboskifte betydelige fordeler mht. arveavgiften hvis de er fast bosatt i Valencia-regionen. Reduksjonen i arveavgift kan være betydelig, så det blir et viktig spørsmål for skandinaviske arvelater og arvinger å vite om de har slik tilknytning til regionen som kreves.
Kravet er i prinsippet at man må ha vært bosatt i Valencia-regionen de siste 5 årene før dødsfallet. For de fleste avgiftsfordelene er det et krav at både arving og arvelater må ha vært slik bosatt. For mange vil derfor reglene være mest mest aktuelle når gjenlevende ektefelle er arving, siden livsarvingene ofte bor i Norge.
For å anses bosatt er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig med de typiske, ytre, formelle kjennetegnene som spansk residencia, være innmeldt i manntallet i kommunen, helsekortet osv. Om nødvendig må man bevise at man rent faktisk har oppholdt seg minst 183 dager pr. år i Valencia-regionen de siste 5 år, f.eks. med utskrifter fra bankkonto, strømregninger osv. Det tryggeste er om man skatter til Spania og har vært registrert i likningsetatens registre de siste 5 år. Sistnevnte er forøvrig også et vilkår for en del andre skattefordeler i Spania, slik som f.eks. at pensjonister ikke må gevinstskatte ved salg av fast eiendom.
2) Fristen på 6 måneder: I Spania finnes det en frist for å innbetale arveavgift. Den er på 6 mnd. etter dødsfallet. Den berømmelige «6-månedersfristen» som mange i det skandinaviske miljøet snakker så mye om, er altså en frist for å innbetale arveavgift. Det viktigste poenget er at fristen kan utsettes etter søknad. Søknaden er enkel, men må sendes inn senest 1 mnd. før fristen går ut. Det er mulig å få flere forlengelser. Et typisk skifte etter en nordmann tar ofte lenger tid enn 6 mnd., så dette er veldig relevant.
Hvis man likevel ikke rekker å oppfylle fristen, vil man bli pålagt straffegebyr og forsinkelsesrenter. Størrelsen på gebyrene varierer i funksjon med hvor langt man overskrider betalingsfristen. I tabellen nedenfor regnes forsinkelsen fra da fristen for frivillig betaling gikk ut (dvs. 6 mnd. med mindre man har søkt om utsettelse). Gebyrene er på toppen av avgiftsbeløpet. Forsinkelsesrenten i Spania er for 2013 på 5 %.
FORSINKELSE % GEBYR
FRA 1 TIL 3 MND. 5 %
FRA 3 TIL 6 MND. 10 %
FRA 6 TIL 12 MND. 20 %
MER ENN 12 MND. 20 % + forsinkelsesrente
Hvis man tenker seg at arving A må betale 2.300 euro i arveavgift, men han har blitt forsinket, og har derfor søkt om utsettelse 6 mnd. Likevel blir skifte ytterligere forsinket, og gjennomført 14. mnd. etter dødsfallet. Da må A betale 5 % straffegebyr, dvs. 115,- euro, for forsinkelsen på 2 mdn., totalt 2.415 €. Hvis B må betale 4.000 euro i arveavgift, og rådgiveren hans somler og ender opp med å sluttføre skiftet 1,5 år etter dødsfallet uten å ha søkt om utsettelse, må B til slutt betale 5.040 €.
Arveavgiftskravet i Spania foreldes 4 år etter at fristen for frivillig betaling av avgiften løper ut, dvs. vanligvis 4 år og 6 mnd. etter dødsfallet. Det nevnes forøvrig at de dødsbo som «varer» lenger enn et likningsår i prinsippet er egne rettssubjekter som må levere selvangivelse osv.
3) Verdifastsettelse ved dødsboskifte: Ved fastsettelsen av arveavgiftens størrelse sier det seg selv at verdsettelsen av bomidlene er av stor betydning. I prinsippet skal markedsverdien brukes. Det er det rettslige utgangspunktet. Nå er det slik at spanske skattemyndigheter bruker noe som kalles for «skattemessig referanseverdi», også av og til kalt for «oppdatert likningsverdi», som referanseverdi for å vurdere hvorvidt de oppgitte verdiene i avgiftsskjemaet er reelle. Reglene er da slik at hvis den oppgitte verdien er lik eller høyere enn den skattemessige referanseverdien, presumeres verdien å være såpass nær den reelle markedsverdien at myndighetene ikke anser det som nødvendig å undersøke nærmere.
Det er altså essensielt at arvingene kjenner den skattemessige referanseverdien på bomidlene, særlig fast eiendom. For lavere verdi enn dette kan man ikke oppgi. Man skal uansett huske på at det er viktig å ikke være så «smart» at man setter svært lav verdi i avgiftsskjemaet for arven, for husk at man senere må betale f.eks. gevinstskatt ved salg. Inngangsverdien vil være lik verdien oppgitt i arveskjemaet. Siden gevinstskatten for praktisk talt alle arvinger vil være betydelig høyere enn arveavgiften, kan man her risikere selvskudd hvis man ikke ser lenger enn nesa rekker.
For å beregne den skattemessig referanseverdien trengs en kopi av IBI/Suma-kvitteringen for der står de opplysningene som trengs, i første rekke: a) Type transmisjon. b) Likningsverdi. c) Når ble likningsverdien sist oppdatert. d) Kommune hvor eiendommen ligger.
Forøvrig kan man selv gå inn på Valencia-myndighetenes offisielle nettside og beregne referanseverdien.
0 comentarios :
Publicar un comentario