Ærlighet er så mangt. Ærlighet i kommunikasjon med andre mennesker og ærlighet mot oss selv. Ærlighet i tanker, ord og gjerning. Kroppsspråket vårt er ofte ubevisst. Som levende organismer, har vi mange flere antenner enn vi tror. Mange er ubevisste. Av og til tiltrekkes vi av dufter (feromoner) uten at vi vet det. Det kan være forklaringen på hvorfor vi liker en person så godt. Vi liker og misliker folk fordi de har fakter eller kroppsspråk som vår hjerne gjenkjenner fra noe annet eller andre. Vi møter en person der det er ”noe som skurrer” uten at vi kan sette fingeren på hva det er. En ting er i alle fall sikkert, og det er at kroppen vår har oppfattet noe som vår bevissthet ikke har greid å fange opp. Vi har måter å være på som vi ikke selv er klar over. Nok et bevis på at kroppen vet best, den lyver ikke.
Det er greit å ikke alltid gå rundt og tenke på hvordan vi selv er. Men det er lurt og helsebringende å være sann, vite at det er samsvar mellom det vi sier og det vi tenker inni oss, samsvar mellom det vi gjør og det vi egentlig ønsker og vil. Jeg har nevnt den russiske Babuschka dukken i en tidligere artikkel, og nå drar jeg frem denne igjen fordi den er så illustrerende. Tenk deg at du er denne dukken, med alle de forskjellige skallene. Når vi tar dukken fra hverandre kan vi stille opp alle dukkene ved siden av hverandre. De ser helt like ut. De er kongruente i formen. Samsvar.
Her er det du kommer inn. Dukkene skal forestille de forskjellige rollene du har i livet ditt. Hver dukke, sin rolle. Du er kanskje mor, du er datter eller sønn, du er en kollega, venn, familiemedlem, styremedlem osv. Det spennende er at det knytter seg forskjellige forventninger, holdninger og verdier til hver av rollene du innehar. Dine egne og andres valgte sannheter om hvordan du skal opptre. Det er ikke alltid lett å spille alle rollene i sitt liv. Og kanskje er det ikke nødvendig å tenke sånn heller. Se på den minste lille Babuschka dukken. Den er et bilde på din innerste stemme, ditt egentlige jeg. Mine barn lekte med denne dukken da de var små, og selvfølgelig ble den minste lille dukken borte! Jeg husker jeg tenkte at det var synd, for da hadde jo denne leken mistet sin verdi, den viktige minste dukken som ikke kunne deles og som gjorde hele dukken komplett liksom. Ja, slik er det i virkeligheten også. Den innerste Babuschkaen er lett å overhøre, lett å miste.
Er du opptatt av å leve opp til andres forventninger og valgte sannheter, som egentlig strider litt imot dine ønsker, behov eller verdier? Da overhører du kanskje den minste Babuschkaen som prøver å fortelle deg noe viktig. Siden mitt fokus er på helse tør jeg påstå at det å ha ubalanse mellom liv og lære er helsefarlig. Det skaper en ubalanse utad som andre vil legge merke til. Det skaper også ubalanse i vår mentale tilstand. Til sammen kalles det uhelse! Dette er skjærende krefter som fører til slitasje i lengden. Ikke nødvendigvis slitasje i hofta (den kan jo heldigvis byttes ut..), men helt andre slitasjer og uhelse vi ikke hadde regnet med…
En god og enkel øvelse for den innerste lille Babuschkaen; Begynn med å spørre deg selv i alle mulige situasjoner, ”hva tenker jeg nå?” og ”hvordan har jeg det nå?” og ”hva trenger jeg nå?”
Dette vil føre til at du blir mer bevisst på hvem du er, og på hva du vil og trenger. Når du etter hvert klarer å leve mer og mer i tråd med den innerste DEG så vil du ligne Babuschkaen, dvs at du er kongruent og du ligner deg selv i alle rollene i livet ditt. Folk blir trygge på deg fordi du er ærlig. Noe i kroppen sier dem at denne personen kan jeg stole på. Innsiden din stemmer med utsiden!
Det artige er at alle de ytre dukkene i Babuschkaen er hule , mens den innerste er den enste som er HEL VED! Tenk litt på det. God uke!
0 comentarios :
Publicar un comentario