Det er vel ikke så mange som tenker over det, at denne lille pueblo´n med godt under 23.000 innbyggere har satt opp en av Spanias mest kjente filmfestivaler i hele femogtyve år. Det er ganske fantastisk! Til Festival de Cine i Alfaz del Pi kommer det kjente filmfolk fra både nær og fjern.
Hver sommer våkner lille Alfaz plutselig opp til en sprakende kinofest som ruller over lerretet både natt og dag! Cine Roma er hovedkinoen, men det vises også filmer på flere andre steder. Cine Roma er en familiebedrift og brødrene Iborra som driver den er alle kinofrelst. Det var fader Iborra som tidlig på femtitallet satte igang med kinobesøk for folk fra Alfaz del Pi! Om vinteren kjørte han sitt publikum på åpen lastebil til Benidorm for å gå på kino, og om sommeren slo han opp et lerret i friluft og viste filmene der. Man tør si at Senor Iborra var filmfrelst!
Cine Roma.
I 1979 åpnet to av Iborras sønner, Miguel og Pepe, Cine Roma, bare fire år etter Francos død. Filmer av Ingmar Bergmann, Federico Fellini og Rainer W. Fassbinder var alle forbudt under diktaturet, men nå ble det kinofest med fullt hus og nye filmer hver kveld i et helt år! Fremdeles ruller og går denne dampkinoen med stadig større popularitet. Kinoen er gammel, men utstyret er førsteklasses med flunkende ny, digital fremviser, - bare noen uker gammel.
Med denne fremviseren kan de vise filmene i originalversjon med spansk tekst. I de siste par månedene har Cine Roma vist originalfilmer som Casablanca og Planet of the Apes, hver torsdag kl.19. og 21. Den 19. juni kl.20.30 begynner brødrene Roma med overføring av operaer, denne gang fra den røde plass i Moskva. Dette blir musikk med super- kvalitet i Sound Digital av beste sort. Direkte-overføring med sopranen Anna Netrebko og baritonen Dmitri Hvorostovsky. De synger sammen kjente arier fra operaer som Tosca, Don Carlo, Eugen Onegin, il Trovatore, Mefistofele og McBeth. Dette blir en opplevelse for operaelskere og flere slike kvelder blir det utover, lover brødrene Roma.
Festivalmannen.
Det var den yngste sønnen, Juan Luis Iborra, som virkelig satte Alfaz del Pi på kartet. Denne velkjente filmregissøren og dreiebokforfatteren har mottatt Goyaprisen og flere andre filmpriser både i inn- og utland. Han har produsert et halvt dusin helaftens filmer og skrevet dreiebok til femten andre. Juan Luis Iborra´s favoritt er filmen Valentín og filmen Tiempos de Azúcar. Denne filmen ligger nok nærmest hans hjerte, fordi den ble skapt i Alfaz del Pi, Altea, Polop og Benidorm.
For femogtyve år siden fikk Juan Luis Iborra ideen om å starte filmfestival i fødebyen Alfaz del Pi. Han var da allerede godt inne i filmverdenen i Madrid og med sine mange kontakter var det lettere for Iborra å få det hele på gli. For å gjøre en lang historie kort: Siden 1988 har fremviserne rullet hver sommer under Festival de Cine som i dag er kjent over det hele land. Hvert år kommer et begeistret publikum og hyller Juan Luis Iborra etter å ha sett en fin bukett med gode festivalfilmer fra mange land.
Aktuelt Spania ble innbudt til å treffe denne berømte Festivalsjefen i Cine Romas kafé og etterhvert ble det nesten en time med filmprat.
Noen av Juan Luis Iborra´s tanker og meninger:
AS: Hva er det du prøver å få frem i dine filmer?
I: Det viktigste for meg er kontakten og forholdet mellom mennesker. Frihet, kommunikasjon og vennskap er det viktigste budskap i mine filmer.
I dag har menneskene i mange store byer isolert seg. Dette mener jeg er en farlig utvikling.
AS:Fortell litt om ditt filmskapende arbeid?
I: Det vanskeligste er å skrive ned den ideen du har fått og skape denne om til en film. Å skrive er mye vanskeligere enn å regissere. Jeg prøver alltid å notere ned de ideene jeg får så raskt jeg kan. Jeg noterer på trikken, på badet og i sengen. Ideene forteller jeg så til venner og får dem til å si sin mening. Jeg prøver alltid å huske på at det er lettere å få folk til å gråte enn til å le.
AS: Holder du på med en ny film for tiden?
I: Ja, jeg holder på med en film fra dagens krise. Her tar jeg opp Spanias største tragedie; - arbeidsløsheten!
Jeg har allerede funnet tittelen; Cien Euros la Hora. Det blir en dramatisk komedie. Filmen handler om tre unge ektepar med barn som ikke lenger får Paro (arbeidsledighetstrygd) av staten og ingen hjelp fra venner og slektninger. De står derfor på bar bakke og i desperasjon bestemmer de seg til å starte med prostitusjon for å tjene penger. De blir enige om at mennene skal la seg prostituere fordi det er lettere for dem enn for kvinner fordi kvinner føler seg mere skitne etterpå. De ser dette som eneste mulighet til å skaffe mat til ungene. Som tenkt så gjort, men her setter komplikasjonene og problemene inn!
AS: Hvordan ser du spansk kinokunst:
I: Spansk film har alltid hatt sin styrke i den svarte komedie, Comedia Negra, og denne kunstformen ble særlig brukt under Francotida.
Nå har det vokst fram en ny generasjon med filmskapere og regissører, - slike som Carlos Saura og senere Pedro Almodóvar og de har skapt filmer av høyeste kvalitet. Men spaniere ser heller utenlandske filmer og den spanske stat reklamerer ikke for spanske filmer. Derfor har vi et handicap vi som jobber med film i Spania. I Skandinavia, for eksempel, får filmskapere statstilskudd og annen økonomisk hjelp til sine filmer.
AS: Hva mener du om mulighetene for spansk film og kino i framtida?
I: . Mange skuespillere og filmfolk er i dag arbeidsløse på grunn av krisen. I Madrid ser jeg en trist utvikling. Tragisk, men også genial fordi det i dag startes opp mange små prosjekter; - prosjekter hvor folk er villige til å jobbe uten betaling, men fordi de er interessert og brenner for sin sak. Jeg er sikker på at vi i de neste åra vil kunne se en rekke med nye, brilliante filmer; - filmer med sjel, filmer med karisma og følelser!
Det må være på dette grunnlag at spansk filmkultur kan fortsette. Vi forlanger ikke penger av staten, men vil at den spanske stat beskytter vår filmindustri i framtida bedre enn den har gjort hittil!
AS: Fortell oss litt om godbitene på denne Kinofestivalen?
I: Ja, vi vet allerede at den norske filmen Headhunters vil bli vist og at Les Miserábles, Blue Valentine og Django vil bli vist. Vi har tatt krisen til følge og vil derfor i år vise flere filmer utendørs og disse filmene vil du kunne se meget rimelig eller gratis. I alt tredve filmer viser vi i år; - pluss, som alltid, en kortfilmkonkurranse. Vi dekker europeisk film med produksjoner fra England, Frankrike, Italia, Norge og Spania. USA og Iran sender også et par filmer. Det kommer, som alltid, flere berømte filmskuespillere som Maribel Verdú og Maria Barranco på besøk. Festivalprisen går i år til Skuespilleren Antonio Resines. En virtuos både i drama og komedie.
AS: Dere er jo blitt ganske godt kjent etterhvert!
I: Ja , det kommer folk fra hele Spania hit til Alfaz under Festival de Cine. Pluss at en god del turister legger ferien sin til denne tida slik at de får med seg noen filmer. Det er iår seksti år siden familien Iborra åpnet kino i Alfaz og derfor blir det, på åpningsdagen for festivalen, utgitt egen bok om begivenheten: Sesenta años de Cine en Alfaz.
I neste nummer av Aktuelt Spania den 1. juli vil vi komme tilbake med årets program for Kinofestivalen. Enjoy!
0 comentarios :
Publicar un comentario