viernes, 29 de agosto de 2014

Tilsetningsstoffer i mat – sunt eller usunt? Hva med utvikling av kroniske smerter og andre livsstilssykdommer?


I forrige uke av Aktuelt Spania skrev vi om tilsetningsstoffer, og hvor flinke vi var til og ta service på kjøretøyene våre samt hvor nøye vi var med maten til kjæledyrene våre.
Vi fortsetter denne gang med noen eksempler på forskjellige “jukse” matvarer.
Hva er tilsetningsstoffer?
Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på cirka 340 svært ulike stoffer som er tillatt brukt for å oppnå bestemte egenskaper ved matn. Hensikten kan foreksempel være å øke holdbarheten, erstatte sukker, gi en bestemt smak, konsistens eller spesiell farge.

Vi ber om lettvinn mat, og produsentene etterkommer våre ønsker.
Markedet ver om billig mat som er billig med “pent” utseende og god smak. Industrien etterkommer våre ønsker og ingredienslistene blir stadig lengre og mer uforståelige for folk flest. Det foregår derfor utstrakt “juksing” med smak, farge og konsistens. Naturlige gode råvarer, tilberedningstid, og lettvinte løsninger blir erstatter med kunstige tilsetninger og smarte prosesser i produksjonen. Noe er nødvendig, mens andre tilsetninger og prosesser er mer betenkelige. Du tror du spiser svarte oliven, kostbar trøffelolje,  eller seilaks på glass, men sannheten kan være en ganske annen. Er alle kjemiske stoffer nødvendige for at vi er villige til å kjøpe ferdig mat, eller blir fargen og konsistensen for stygg og prisen for høy til at vi aksepterer produktet?
Konserveringsmidler har selvfølgelig bidradd til bedre matsikkerhet og lengre holdbarhet, men konserveringsmidlene utgjør bare 10% av det totale forbruket av tilsetningsstoffer. Resten av tilsetningsstoffene skal bare endre smak, farge, lukt, form og konsistens. Gode eksempler som du gjerne kan servere til jul i både to og tre år kan være suppe og sausposer, hermetikk og pepperkake i boks. Smaksforsterkeren Glutamat /MSG (monosodium glutamate, mononatrium glutamat) er et eksempel på tilsetningsstoffer som forsterker den opprinnelige smaken av råvaren på en kunstig måte.

”Supperådet”
Wesensten hadde i sin tid sketsjen ”supperådet” på NRK der wessenlund sier at ”det er bare tull alt sammen”.
Supperådet er kanskje en passende benevnelse på dagens supper og sauser servert i poser på butikken. De har ikke mange likheter med orginalene der det ble kokt kraft på rene råvarer. Produktene inneholder helt opp til 24 tilsetningsstoffer og mer. Det brukes ofte tapiokastivelse, herdet palmeolje (transfett), natrium-glutamat, kalsiumfosfater, fargestoffer og kunstige aromer. Det sier sitt at det kan oppbavares i butikkhyllen uten kjøling i årevis uten og bli harske og ødelagt.

Svenske kjøttboller
Får sin karakteriske smak av at de friteres i animalsk fett fra okse eller talg fra ku. Dette er den samme type talg som også brukes i produksjonen av fuglemat og forskjellige typer lim.

Margarin
Flere typer margarin markedsføres i dag som helsebringende. Margarin gjennomgår en rekke kjemiske prosesser i produksjonen og er et hardt bearbeidet industriprodukt. Fettet i margarinen utvinnes fra vegetabilske oljefrø og ved hjelp av ekstraksjonsbensin og syre behandles det med fosforsyre og nøytraliseres med lut for å få bort lecitin og frie fettsyrer.
Den naturlige fargen på oljen fjernes ved at oljen blekes. Hydrogengass og nikkel brukes i herdingen for at margarinen skal få en fastere form. I tillegg brukes en rekke tilsetningsstoffer for å etterligne det orginale smør.
Bremykt er et bedre alternativ enn vanlig margarin da det bare inneholder fløte, rapsolje, salt, melkesyrekultur og vitaminer. Ved tilbereding av mat er meierismør det beste alternativet da det mettede fettet ikke endrer struktur og blir til transfett slik som planteoljer gjør under oppvarming. Meierismøret er derfor det veste alternativ for dem som ønsker ”lim” på brødskiva.

Crabsticks
Crabsticks produseres ofte av den tungt omsettelige Alaska polok fisken som ligner litt på den mer kjente lyr. Produktet har aldri vært i nærheten av krabbekjøtt. Fiskekjøttet er hardt bearbeidet for at det skal imitere skalldyr. Produktet består for det meste av vann og litt fisk og for å få til denne finurlige ”tryllekunst” må produsenten bruke en masse tilsetningsstoffer som potetstivelse, stabilisator, aromastoffer, smaksforsterkere og fargestoffer.

Ferdige kaker
Fabrikerte kaker med lang holdbarhet forteller oss at noe ikke er som det skal være. Myke kaker, boller og hvetestenger er av produktene med mest tilsetningsstoffer og ingrediens-listen er lang. De inneholder forskjellige typer fett og ofte transfett, fortykningsmidler, surhets-regulerende midler, emulgatorer og fuktighets-bevarende midler, samt aromastoffer.

Sitronpepper
Et fantastisk ”jukse” produkt. Så vidt jeg vet vokser ikke busker med pepper som smaker sitron i naturen. Den største ingrediensen i krydderet er salt og ikke pepper. I en av variantene vi finner i butikkhyllen finnes åtte ingredienser, inkludert potetstivelse og sukker. Det er tilsatt smaksforsterkeren natriumglutamat, E 621 og sitronsyre E33.

Leskedrikk - vann med tilsetningsstoffer
Som et eksempel er FUN light Starfruit som enkelt og greit er vann med tilsetningsstoffene E106a, E 106e og E 150d - for å frembringe den kraftige oransje fargen. Resten av leskedrikken består bare av de surhetsregulerende midlene E 296 og E 331, søtstoffene aspartam og acesulfam K samt en rekke uspesifiserte aromastoffer, stabilisatorer, konserveringsmidler og antioksidanten E 300.

- Hva i all verden skal vi spise når alt er farlig?
- Alt er jo farlig, så hva skal vi spise. Et klart første valg er økologisk mat, både av frukt, grønnsaker, rent kjøtt og fisk. Vi bør lage mest mulig mat fra grunnen av med basis i rent kjøtt og fersk fisk med grønnsaker.
Økologisk mat er renere og har bedre næringsverdi enn konvensjonelt produsert og dyrket mat, der kunstgjødsel og pesticider / plantevernmidler er en del av produksjonen.

Ønsker du mer informasjon om tilsetningsstoffer, hvilke belastninger vi utsetter kroppen for og skadevirkningene over tid.
Hva vi skal se etter og hvordan unngå alle de skadelige stoffene i en travel hverdag. Ta kontakt med vår lokale informasjonstelefon så får du vite hvem som er din lokale KI-terapeut med gode erfaringer om kosthold, ernæring og bruk av tilsetningsstoffer.
Vil du vite mer om hvordan du kan utdanne deg som naturterapeut ta kontakt for nærmere informasjon og studieplan. Utdannelsen foregår lokalt i La Nucia.

GEIR MAGNE ANDERSEN
KI-terapeut
Foreleser

Info-telefon: 966 876 170 / 653 637 661
E-post: ragnhild@herbaplus.eu

0 comentarios :

Publicar un comentario