Felipe VI, Spanias nye konge.
Juni måned 2014 skulle bli en historisk måned for Spania, en måned som vil bli husket for tid og evighet, som det året og den måneden da det ble kongeskifte i Spania. Kong Juan Carlos valgte å abdisere etter 39 år som konge i Spania, og sønnen Felipe ble proklamert som landets nye konge. Hva er vel mer naturlig under en slik hendelse enn å spørre: ”Hva vet vi om den nye kongen, og om kongene som kom før ham?” Slektsgransking har vel aldri vært så populært som i våre dager, så hvorfor ikke se litt på Felipe VI`s forgjengere.
Den første Bourboner på spansk trone var Felipe V, barnebarnet til solkongen Ludvig XIV i Frankrike. Som regel er det nettopp dette det blir lagt vekt på når vi leser om Felipe V, men får vi ikke vite noe mer, kan vi jo lure på hvorfor akkurat han ble pekt ut som arving til den spanske tronen. Undersøker vi litt mer oppdager vi at Solkongen selvfølgelig hadde en kone, nemlig datter av Spanias kong Felipe IV, Maria Teresa, halvsøster til kong Carlos II som testamenterte landet til Maria Teresas barnebarn. Felipe av Anjou i Frankrike hadde altså sine røtter fra Spania og Habsburgerne, så valget var ingen tilfeldighet, selv om denne bestemoren ikke bestandig blir nevnt. Nå kan jeg ikke godt varte opp med biografien til alle de kongene jeg nevner, (og som jeg har beskrevet mange ganger før). I denne sammenheng har jeg mer lyst til bare å nevne ting som virkelig har gjort inntrykk på meg, og som gjør at jeg husker hver enkelt. Jeg starter med kong Carlos I (Keiser Karl V): Habsburgeren som drømte om å bli enehersker over hele Europa, vel å merke et katolsk Europa. Keiser ble han, men Martin Luther og hans ideer ødela drømmen hans om å bli en katolsk enehersker. En stor kriger var han, og utrolig dyktig var han også, men fra spansk side sett var han hele sitt liv en utlending som ikke en gang kunne snakke spansk. I 1556 abdiserte han til fordel for sin sønn Felipe II. Selv trakk han seg tilbake til Yuste kloster, nord for Caceres, der han døde i 1558. Trett og hardt plaget av leddgikt ønsket han å leve sine siste dager i en fredelig atmosfære. Det varte imidlertid ikke lenge før hans gamle energi tok overhånd igjen, og Europas statsledere oppsøkte ham for å søke råd om snart det ene og snart det andre. Freden han søkte varte med andre ord bare en kort stund.
Sønnen, Felipe II viste seg å være en uhyre pliktoppfyllende konge, som så det som sin plikt å ha en finger med i alt som skjedde innenfor landets grenser. Han var dessuten nærmest en religiøs fanatiker som var sykelig opptatt av at ingen av Luthers teorier skulle få fotfeste i Spania. Dette resulterte i bokbål og forfølgelse av alle som ble mistenkt for ikke å ha den rette tro. Disse negative trekkene overskygger dessverre alle hans gode sider. Han var f.eks utrolig god mot sine koner, (han var gift 4 ganger), han var en dyktig statsmann og han sparte seg aldri. Ikke minst var han den eneveldige herskeren over et stort imperium der ”solen aldri gikk ned”, som det heter. Han var også den som sendte ut ”Den store Armada” mot England i 1588, noe som førte til hans største nederlag. Derimot greide han i 158o, som arving etter bestefaren kong Manuel I, å legge under seg Portugal, med alle dets kolonier i Afrika og Den Nye Verden. Jeg tror ikke at jeg overdriver når jeg sier at han faktisk var en solid og dyktig konge, men at han også var ekstremt streng og ensporet.
Den neste kongen, Felipe III, var ikke på langt nær så ansvarsbevisst og dyktig som faren. Han brød seg ikke stort om å regjere, men overlot styret helt og holdent til sin førsteminister, Hertugen av Lerma. En kar som virkelig satte spor etter seg. Han vil til alle tider bli husket som den korrupte stasministeren, og det sier ikke så lite. Vel hadde han ansvaret for hele riket, men det som opptok ham aller mest var ønsket om å berike seg selv, sin familie og sine nære venner. Når vi f.eks. leser at Kong Felipe III var den som lot bygge borgen på Berniafjellet, eller den som greide å importere mallorkinere til Tarbena etter at muslimene var drevet ut av landet, ja så var det nok ikke kongen men hertugen av Lerma som sto bak det alt sammen.
I 1621 døde han, og sønnen Felipe IV overtok styret. Selv om heller ikke han var spesielt interessert i å styre landet, var det èn oppgave han tok veldig alvorlig: nemlig dette med å skaffe landet en arving! Akkurat dette var det han, og han alene, som hadde ansvaret for. I sitt første ekteskap med Isabel de Bourbon fikk han bl.a. datteren Maria Teresa og sønnen Baltasar Carlos. Gutten vokste opp og arvefølgen var sikret. Kongen sukket lettet og nøt det glade liv med kvinner - vin - og sang, mens førsteministeren, Hertugen av Olivares, fikk frie hender til å regjere som han ville. Til all ulykke døde først konen hans, og siden døde også selve arveprinsen, bare 14 år gammel - noe som ble en skikkelig strek i regningen for kong Felipe IV. Å sette datteren inn som arving til tronen kom ikke på tale, det lå under hans verdighet, ergo måtte han se til å få seg en ny kone for å løse arveproblemet. Valget falt på hans 15 årige niese, Marianna av Østerriket, datter av hans egen søster. Hun var den eneste som fylte alle de krav kongen satte for en ny dronning, og den unge prinsessen på bare 15 år ble hentet til slottet, nærmest som ”et avlsdyr”. Mens hun ble omtalt som ung og vakker, ble han skildret som en utlevd ”olding” på 43 år! Disse to fikk rett nok mange barn, men det nære slektskapet mellom dem gjorde nok sitt til at nesten alle døde etter bare kort tid. De eneste som vokste opp var datteren Margrete (henne vi kan se på maleriet Las Meninas av Velazquez), og den senere kong Carlos II, en svakelig og mindre begavet gutt som gjennom mange år krevde en nesten umenneskelig innsats fra moren for å holde ham i live. Denne svakelige gutten følte merkelig nok et ansvar for landet tross alt. Han ble gift to ganger, men var ikke i stand til å skaffe seg en arving. Det var på denne bakgrunn at han gikk til det skritt å testamentere landet til Felipe av Anjou som sin etterfølger på den spanske trone, noe som senere utløste Den spanske arvefølgestriden.
Mer i neste nummer.
0 comentarios :
Publicar un comentario