viernes, 29 de agosto de 2014

Det store kolesterolbedraget


Legen og forskeren Malcolm Kendrick river i boken fra 2008 ”Det store kolesterolbedraget” ned en rekke myter omkring kolesterol og kosthold og påpeker de tette økonomiske båndene som eksisterer mellom den farmasøytiske industrien og legevitenskapen. Dette er like aktuelt i dag. Kolesterolsenkende medisiner er i følge Kendrick i beste fall virkningsløse, i verste fall skadelige og i noen tilfeller dødelige. 


Dersom du har økt risiko for hjertesykdom, er det vanlige medisinske rådet å ta kolesterolsenkende medisiner for å redusere sjansen for å få et hjerteinfarkt, og det for resten av livet. Høyt kolesterolnivå er farlig, basta!  Det britiske helsevesenet  bruker  1 milliard pund årlig på blå resepter, og muligens samme summen på kostnadene ved kolesteroltesting, fastlegebesøk og annet. 100 millioner resepter skrives ut hvert år, bare i Vesten.  
Men er det verdt det?   
En ledende forsker ved Harvard Medical School har funnet ut at det for kvinner ikke er fordelaktig å ta statiner i det hele tatt, ei heller for menn over 69 som ikke har hatt hjerteinfarkt tidligere. Faktisk foreligger det gode bevis for at de kan fremskynde døden. Framingham-studien fra USA fant ut at for de menneskene som hadde synkende kolesterolnivåer, økte risikoen for å dø av hjertesykdom for hvert mg/dl. Studien fra 1948 saumfarte hele Framinghams (i nærheten av Boston) befolkning for faktorer som kunne relateres til hjertesykdom, og fulgte dem opp for å se hvordan det utviklet seg. Studien pågår ennå, noe som gjør den til den lengste og mest siterte studien innen hjertesykdomsforskning.  Er du en yngre mann uten hjerteinfarkt, kan det kun være en marginal sjanse for at det kan gagne deg. Av 50 menn som tar medisinene i fem år vil kun én ha effekt. Forskeren er ikke alene.  Faktisk er det hundrevis av leger og forskere som enes om at kolesterolhypotesen i seg selv er sludder.  De hevder tvertimot at  et kosthold med høyt fettinntak, mettet eller ikke, ikke har noen betydning for kolesterolnivået i blodet,  og at kolesterolnivået i seg selv ikke  forårsaker hjertesykdom.

Disse skeptikerne hevder at statiner ikke beskytter mot hjertesykdom ved å senke kolesterolet, når de faktisk virker, gjør de det på andre måter. Realiteten er den at fordelene har blitt hausset opp til ufattelige dimensjoner og at disse kostbare medisinene burde bli møtt med sunn skepsis, fordi de  blir betalt store summer av legemiddelindustrien for å snakke dem høylytt etter munnen. Statiner har dessuten mange flere ubehagelige bivirkninger enn det som har blitt innrømmet. De fleste leger unnlater å fortelle sine pasienter om mulige bivirkninger. 
En etter hvert overbevisende mengde vitenskapelige studier utført av fremstående forskere og ved anerkjente universiteter, dokumenterer   at de   kolesterolsenkende medikamentene reduserer nivåene av det livsviktige stoffet Coenzym Q10, populært  kalt Q10.  ”Ekspertene” er så opptatt av å få deg til å bruke mindre fett og mer statiner, at du aldri har blitt advart mot selvmotsigelsene og de manglende bevisene bak kolesterolsvindelen. Når det gjelder å beskytte hjertet, viser mange store studier at det ikke vil utgjøre noen forskjell å kutte ned på inntaket av mettet fett.   Sannsynligvis vil det heller gjøre skade. 

Hvorfor har fett og kolesterol har fått så dårlig omdømme? Det  begynte for rundt 100 år siden, da en forsker fant ut at det å fore kaniner(vegetarianere) med en kjøttdiett bestående av høyt kolesterol tettet til årene deres. Det tok av på femtitallet med syv-landsstudien utført av Ancel Keys, som viste at jo høyere mettet fettinntak i et land, desto høyere kolesterolnivå og høyere forekomst av hjertesykdommer. Blant

landene han valgte var: Italia, Hellas, USA og Nederland. Men hvorfor akkurat disse? Malcolm Kendrick foretok sin egen 14- lands studie hvor jhan brukte tall fra WHO og oppdaget det motsatte. Landene med høyest mettet fettinntak (Østerrike, Frankrike, Finland og Belgia) hadde minst dødelighet som følge av hjertesykdom, mens de med lavest fettinntak (Georgia, Ukraina og Kroatia) hadde flest dødsfall forårsaket av hjertesykdom. I tillegg  kommer den hittil største utprøvingen av kostholdsmodifikasjonnemlig rasjoneringstiden under og etter 2. verdenskrig.  Den  satte 50 millioner mennesker på en diett med lavt mettet fettinntak i 14 år. Pølser, egg, ost, bacon og melk ble kuttet ned på, mens frukt og fisk kunne man spise så mye man ville av. Da ble antall dødsfall som følge av hjertesykdom mer enn doblet. Gå så til 1988. Da bestemte  helsedepartementet i USA   at alle beviser som kunne knytte mettet fett til hjertesykdom skulle samles, og på den måten tie alle motstandere i hjel. Elleve år senere ble prosjektet  lagt dødt uten noen konklusjon. Resultatet var neppe som man hadde ønsket...
En annen studie omfattet nesten 30 000 middelaldrende menn og kvinner i Sverige, og som fulgte dem i seks år. Og konklusjonen? ”Det ble ikke påvist noen forbindelse mellom mettet fett og hjerte-karsykdommer hos menn. For kvinnene var antall dødsfall forårsaket av hjerte-karsykdommer gått ned ved økt mettet fettinntak.” (Med andre ord: Jo mer mettet fett, desto mindre sjanse for å dø av hjertesykdom.) Enda sterkere bevis for fordelene ved mer fett og kolesterol i kostholdet kommer fra Japan. Mellom 1958 og 1999 doblet japanerne proteininntaket, spiste 400 prosent mer fett, og kolesterolnivået økte med 20 prosent. Døde de som fluer? Tvertimot.  Antallet slagtilfeller som hadde vært det høyeste i verden, var sju ganger lavere, mens dødsfall forårsaket av hjerteinfarkt som i utgangspunktet var lavt fra før, sank med ytterligere 50 prosent.

Tidligere var det slik at kvinner var langt mindre utsatt for hjerteykdom enn menn selv om de jevnt over hadde høyere kolesterolnivå. I dag er kvinner omtrent like mye utsatt, noe som lett setter fokus på andre faktorer som f.eks røyking og alkohol. Dette til tross, skriver legestanden ut statiner til kvinner med en kolesterol over 5,0 mnol,  ”så blekket spruter”.  Og det til tross for fremlagte resultater om at satiner ikke virker på kvinner, de gjør tvertimot skade. Blant annet muskelsvekkelse (myopati), mentale og neurologiske problemer som alvorlige forstyrrelser og hukommelsestap. Hvor vanlige er bivirkningene? Svært sjeldne, sier eksperter, men et eksperiment fant at 90 prosent av pasienter på statiner klagde over bivirkninger, halvparten av disse på alvorlige bivirkninger.

Hvorfor er eggeplommen  full av kolesterol? Fordi det skal mye kolesterol til for å skape en sunn kylling. 
Det skal også en hel del til for å skape et menneske, og bevare en sunn kropp. Faktisk er kolesterol så livsviktig at nesten alle celler kan produsere det. En av leverens nøkkelfunksjoner er å danne kolesterol. Kolesterol er den viktigste bestanddelen i cellemembranen, og er avgjørende for membranens funksjon. Den bekjemper infeksjoner/kreftsykdommer/virus/bakterier og er viktig for hjernen/synapsene. Den trengs for å produsere flere hormoner, bl.a. kjønnshormoner, og for å produsere vitamin D (i huden under soleksponering). Kolesterol er en antioksidant. Det er ikke noe ”godt” og ”dårlig” kolesterol - bare godt! Lavt kolesterol, eller det å senke kolesterolet, kan gi minnetap/alzheimer. Så det skulle ikke være en overraskelse at det å senke kolesterolnivået kan øke dødeligheten. Kvinner med et kolesterolnivå på fem eller mer,  har mindre risiko for å dø enn de med et nivå under fire.
Egg har ufortjent blitt ansett som en kolesterolversting og ifølge den vedtatte legevitenskapen også en fare for hjertet ditt.  En amerikansk studie ved University of Connecticut fra 2006 er blant studiene som tilbakeviser at egg er farlig. 
I studien spiste alle deltakerne 2-3 egg daglig. Så mange som to tredjedeler av deltakerne hadde så og si ingen endring på kolesterolnivået i blodet. Når det gjelder den resterende tredjedelen var deres type økning av blodkolesterol lite avgjørende for å utgjøre en helserisiko.  Pekefingeren rettes heller mot hvor mye du salter egget.  Egg er en vitaminbombe med tolv forskjellige vitaminer under A, B, D, E og K vitaminer. Sistnevnte betegnes som viktig for å forhindre nettopp hjertesykdom. Egg er også en kilde til åtte flotte mineraler. Jern, kalsium, natrium, kalium, magnesium, fosfor, sink og selen. 

”The Lancet”, et av verdens ledende  medisinske tidsskrifter,  rapporterte at ingen over 69 år ville ha noe nytteverdi av statiner.  Faktisk foreligger det gode bevis for at de kan fremskynde døden.   En massiv studie tok spesifikt for seg kolesterolnivåer og dødelighet blant eldre mennesker på Honolulu.  Studien fant ut at dødsrisikoen økte hvis man hadde lavt kolesterol over lengre tid. Dette kan være fordi kolesterol er nødvendig for å bekjempe infeksjoner. Det kan også finnes flere årsaker, men mange andre studier har kommet frem til akkurat samme konklusjon: Lavt kolesterolnivå øker risikoen betraktelig for å dø tidligere.  Betegnende er det at av 137.000 pasienter innlagt med hjerteinfarkt hadde 75% LDL-nivåer (de såkalte ”onde” kolesterolet) på under 3,4 mmol/L (anbefalt nivå). Det er altså mer farlig med det som anses som ”normalt” kolesterol. De fikk beskjed om å senke kolesterolet enda mer med medisiner, selv om kolesterolnivået ikke forårsaket infarktet. Money talks?

Her er kommentaren til boken fra en erfaren hjertemedisiner: … 
”Sannheten vil komme frem om ikke så altfor lenge. Om noen år ler vi av kolesterolmyten. Jeg håper vi ikke har gjort alt for mye skade i mellomtiden. Derfor er jeg glad for at vi nå får denne viktige boken på norsk. 
Kendrick skriver med et stort engasjement, og noen ganger er han noe perfid, andre ganger så morsom at du vil humre og le. Men alt han skriver er vitenskapelig dokumentert. Jeg vil foreslå for norske helsemyndighetene at de kjøper boken og distribuerer dem til alle norske leger med beskjed om at de ikke får skrive ut en eneste kolesterolsenkende ”medisin” før de har lest den. 
Da kan vi spare mange liv og mange penger.   
Tor Ole Kjellevand, lege og tidl. overlege ved hjertemedisinsk  avdeling på Rikshospitalet i Oslo.”  

0 comentarios :

Publicar un comentario