Selv om Spania regnes for å være nordmenns andre hjemland, er både spanjoler og nordmenn mest sentrert om egen kultur, og begge har tendens til å se ned på den andres levesett. Det hevder Pablo Sbertoli. Han vet hva han snakker om.
Pablo ble født i Argentina av katalansk mor og italiensk far, vokste opp i Barcelona, studerte både i Spania og Norge. Senere giftet han seg med en norsk misjonærdatter. Sammen har de levd i flere afrikanske land, Norge, Frankrike og nå Spania. Det har gitt inngående innsikt også i samspillet mellom spansk og norsk kultur.
Det kulturelle paradoks
- Individuelt sett er nordmenn preget av Janteloven, sier Pablo. – Du skal ikke tro du er noe, at du har noe å gi andre. Likevel mener nordmenn de er suverene på et kollektivt nivå. Det er som kjent typisk norsk å være god.
I den spanske kulturen er forholdet stikk motsatt. Spanjolene har stor tillit til egne evner og beskjedenhet er en dyd de klarer seg godt uten. Men blir de bedt om å yte noe sammen, da blir det ofte rot. Pablo smiler litt oppgitt. – Tenk hva disse kulturene kunne lært av hverandre. I stedet rister spanjolene på hodet av disse «vikingene», mens nordmannen tenker sitt om disse høyrøstede søreuropeerne som helst vil få ting gjort «mañana».
Likevel forsvarer Pablo spanjolene i deres økonomiske krise. - Det hadde vært like ille, om ikke verre, i Norge, dersom de ble utsatt som de sammen økonomiske mekanismene som Spania, mener han. - Norge kan styre unna krisen fordi landet har en liten befolkning og dessuten flyter det i olje.
Utålmodighet og skepsis
Pablo er direktør for Solgården med både spanske og norske ansatte. Bedriften drives etter spanske lover og regler, mens dens styre består av nordmenn. Pablo innrømmer at denne samhandlingen byr på utfordringer. – Ofte møter nordmenn og spanjoler hverandre med uttalt skepsis og utålmodighet, sier han. For å oppnå god samhandling og skape vennskap, inviterer spanjolene forretningspartnere på middag, mens nordmenn værer korrupsjon i møtet og vil helst få den mulige avtalen kontraktfestet så fort som mulig.
Parallelt kulturelt system
Ifølge Pablo setter ikke nordmenn i Spania lenger effektivitet og økonomiske hensyn i høysetet. Her prioriterer de heller god kommunikasjon. – Det typiske eksemplet er nordmannen som trenger å gå til tannlegen. Han spør en annen nordmann til råds om hvor han skal gå. Dersom han blir anbefalt å reise til en norsk tannlege i en annen by, gjør han heller det enn å benytte en spansk tannlege i nærmiljøet. Selv om den spanske tannlegen er rimeligere og like godt kvalifisert som den norske.
- Men vil ikke møtet med en annen kultur sette egen identitet og trygghet under press?
Pablo nikker bekreftende. – Men først når personens identitet utfordres, vil den kunne videreutvikles, innvender han.
Sydentur
Sannsynligvis velger nordmenn Spania først og fremst på grunn av klimaet. – De bruker uttrykket å reise til «syden» for å oppleve sol og varme, og oftest er det mindre viktig om «syden» viser seg å være Spania, Hellas eller Italia, sier Pablo. De fleste spanjoler, som finner veien til Norge, søker arbeidsmuligheter og bedre framtidsutsikter for seg og sine.
Ydmykhet nødvendig
Historisk sett er spanjolene vant til inntrengere, og de møter det store antallet nordmenn her med stoisk ro. – Dersom du velger å reise det norske flagget i hagen din her, vil ikke spanjolene bry seg om det. Men det ville sannsynligvis skapt reaksjoner dersom spanjolen heiste sitt flagg i en hage i Sandefjord, hevder Pablo.
Han mener ydmykhet er svært viktig i møtet med andre kulturer.
- Jeg har aldri møtt et annet menneske som ikke er meg overlegen på et eller annet område.
- Jeg prøver å bruke dette utsagnet når jeg møter fremmede personer fra andre kulturer, avslutter Pablo.
0 comentarios :
Publicar un comentario