Med ukens bevingede ord
i bakhodet la vi nok en gang ut på ferd hvor vi med i ”bagasjen” også hadde med påminnelsen om at vi ikke måtte glemme at vi er gjester i de landene vi besøker. Dette siste føler vi en gang i blant at vi heller ikke må glemme her i dette landet hvor vi bor. Og en slik påminnelse er det kanskje flere som trenger nå og da. Men, som sagt, så la vi nok en gang ut på et båtcruise. Denne gang et golfcruise. I og med at vi til stadighet var i land og spilte golf, kan det saktens diskuteres om det kan kalles cruise som betyr at man oppholder seg om bord på et skip over lengre tid, men vi kom til den slutningen at ordet golfcruise er dekkende. Så la oss se litt på noe av det vi opplevde på vårt ti dager lange golfcruise rundt Irland og Skottland. Det blir antagelig en salig blanding av inntrykk og golfspill etter hvert som hva som skjedde dukker opp i minnet.
Er slike reiser dyre?
Det golfcruiset vi valgte virket noe dyrt i utgangspunktet, men når vi summerte opp alt som hadde vært inkludert, var denne turen faktisk ikke dyrere enn de vi har vært på tidligere. Når vi tar med at green-fee lå på rundt 2.000 norske kroner på hver bane og caddy 500, pluss 400 i tips til de samme, og at alle måltider og drikkevarer var inkludert, ombord i skipet også (tips inklusive her), så ble det faktisk ikke dyrt. Nåja, alt er relativt, men dog likevel. Da vi ankom hotellet i Dublin, leverte vi inn golfutstyret. Dette ble fraktet fra sted til sted, så neste gang vi måtte ta tak i bag’n selv, var den dagen vi reiste hjem. Så planlegger man et cruise hvor man til de grader blir tatt vare på, kan vi på det varmeste anbefale PerryGolf. Kommer garantert til å velge dette selskapet neste gang også. Enten det blir for å spille golf eller ikke. Og er det en eller flere i reisefølget som ikke spiller golf, tar opplegget hensyn til dét også. For orden skyld var skipets navn Azamara Quest, i akkurat passe størrelse.
Imponerende eller irriterende?
Etter å ha spilt på forskjellige baner i de to ovennevnte land denne sommeren, har vi ikke helt bestemt oss for hvilke av avsnittets overskrift beskrivelse som passet best. Annerledes var banene i hvert fall. Vi kan kanskje si det på den måten at det første ordet beskriver banene, og det andre vårt spill på disse i for oss uvante omgivelser. Nå har vi spilt på linksbaner her i Spania også, men det blir liksom ikke samme ”svungen” over inntrykkene av disse sammenlignet med de i golfens hjemland som man ofte omtaler Skottland som. Eller som vi opplevde det når vi kom over til Skottland at her er golf kultur. Innebar det for eksempel at man spilte golf på andre måter enn hva man er vant til fra Norge og Spania? Til en viss grad kan man si det. Utformingen av banene gir dekning for en slik påstand slik vi opplevde det. Så følg med.
Irland først
Når vi sier Irland først, er det fordi det var i Irland turen startet med spill på to baner før vi beveget oss videre over til Skottland hvor vi litt senere på turen skulle overvære den siste dagen av ”The Open Championship”. Men altså først Irland hvor det hele startet med ett døgn i Dublin hvor det i ferietiden virket som hele landets innbyggere var samlet i denne byen, og da spesielt i bydelen ”Temple Bar”. Det var mange som ”advarte” oss mot den som de mente ville være for vill og støyende for oss. En fordømt måte å prøve å fortelle oss at vi var blitt for gamle, spør du oss. Men, det vi ”Oslogutta” tålte på 1950-tallet, skulle vi nok grei nå også. Som sagt, denne byen inklusive ”Temple Bar”, er en opplevelse i juli måned. Og den nevnte støyen? Den var det mye av. Hele døgnet! Selv midt på dagen var det bare ståplasser inne på barene som alle hadde støyende musikk i form av irske folkesanger og melodier. Kanskje noe å tenke på for norske barer i ferietiden. Ikke det med irsk, men det med folkemusikk - - -.
Så over til litt golf
Den første banen vi spilte på var ”The K Club” (”The Kildare Hotel & Country Club), også kalt ”The Palmer Course”, etter golflegenden Arnold Palmer som designet banen. ”The Ryder Cup” ble spilt på denne banen i 2006. Og nå altså ferierende ”spanjoler” fra Norge. ”The K Club” var for øvrig ikke en linksbane, altså en bane med havet inn fra den ene siden, som for øvrig ikke har noe med uttrykket ”Links” å gjøre. Men, det kommer vi tilbake til i et senere nummer. Denne banen var egentlig for en parkbane å regne med mye vann i spill; altså mere i tråd hva man er vant med fra det europeiske kontinentet. Bunkerne inklusive. Senere skulle dette bildet forandre seg totalt. Og det gjorde det til gangs allerede på den neste banen som var ”The Royal County Down Golf Club” i Newcastle i Nord Irland. Hvordan vi ble møtte på ”The K Club” ses tydelig på bildet. Der stod boggy’ene på rekke og rad med utstyret lastet opp påskrevet våre navn og fra hvilket hull vi skulle starte denne dagen med ”shot gun” start.
”Cleek” eller ”Mashie”?
Når det gjaldt utstyret, følte vi det som et smart trekk at vi ikke tok med oss driveren til disse banene, selv om dét var mer av praktiske hensyn på flyreisen enn noe annet. Ikke ”Spoons ” heller for den del. For ikke å snakke om ”Brassie”, ”Cleek”, Mid-Irons” eller ”Mid-Mashie”. Her var det med den erfaringen vi etter hvert tilegnet oss, ”Mashies”, ”Mashie-Niblick” og ”Niblick” som funskjonerte best. Man har jo vært i golfens hjemland må vite. For etter et opphold på skotske baner, føler vi at det er disse betegnelsene på køllene som gjelder. Tradisjonene blir holdt i hevd. Hva betegnelsene står for? Dét skal vi se litt på en eller annen gang i løpet av høsten.
Hva er en skår?
Interessant at i et land (Norge) hvor det snart ikke finnes en reklame som ikke inneholder et eller flere engelske ord og uttrykk, på ”død og liv” skal radbrekke golfspråket med sin lange historie og et for alle spillere forståelige språk? Eller sagt på en annen måte: ”man skal høre mye før ørene detter av”, som er et kjent sitat i Norge. Dette uttrykket får oss til å lure på om noe tilsvarende finnes for ting man leser? Tror ikke det, men det som fikk oss til å tenke i de baner, er uttrykker ”lave skårer” vi leste om i forbindelse med en golfturnering. Nå har man i alle år brukt det engelske uttrykket ”score” om det man oppnår i golf. Høy eller lav score. Ingen er i tvil om hva som menes. Men, skår? Tja, oppnår man ikke det man hadde håpet på å oppnå på en dag på golfbanen, så kan det kanskje være et ”skår i gleden”? Det var kanskje ikke det man siktet til denne gangen? Men, det er klart at hadde man en lav score den dagen - - -. Kanskje vi skulle ta frem et synonym for ”skår i gleden” som kan være ”malurt i begeret”, men det passer kanskje best dersom man på hull 19 har gått tom for øl den dagen? Men, ”lave skårer”? Ryk og reis!
”Nu går alt så meget bedre”
Det er ikke uttalelsen fra en tidligere norsk statsminister vi tenker på, men parkeringsbestemmelsene på Villaitana Golf som vi skrev om her i Aktuelt Spania i sommer. Det vi kan glede mange med denne gangen er at nå vil det være gratis å parkere der. Ikke bare om man skal spille, men også for de som trener eller besøker restauranten. I tillegg vil det som vi skrev om på forsommeren, bli enkelte forandringer. ”Blue Green” som har tatt over drifte av banene har gått til innkjøp av 80 nye elektriske golfbiler, og at man vil skifte ut sanden i bunkerne, så vel som gjøre om på restauranten og klubbhuset. Vi gleder oss.
0 comentarios :
Publicar un comentario