jueves, 19 de septiembre de 2013

Gir global oppvarming matkrise?

Man leser stadig at global oppvarming er det største problemet menneskeheten står overfor, mens en nøktern vurdering av det vi vet om sannsynlige konsekvenser av global oppvarming, bør tilsi at det er andre miljøproblemer som er mer alvorlige. Når det gjelder klimaendringer, virker  det å være en systematisk overdramatisering som man ellers ikke ser. Det statstøttede Bjerknessenteret hevdet for en tid siden at: «Klimaendringer kan skape matkrise».  De hevder at matvareetterspørselen globalt vil fordobles innen 2050. Konklusjonen er klar:  «Dessverre vil klimaendringene kraftig redusere den globale matvareproduksjonen de neste femti årene». En halvering av verdens matvareproduksjon ville selvsagt være en enorm katastrofe.  Påstandene fortsetter å bygge på en antatt temperaturøkning i årene framover, selv om målingene viser at gjennomsnittstemperaturen ikke har steget de siste 15 årene, til tross for at CO2-utslippet har fortsatt å øke merkbart.  Det skulle logisk sett ikke være grunnlag for å hevde at det stadig blir varmere på kloden. Dette til tross, politikerne gir seg ikke. Miljøpartiene fortsetter å hevde at det stadig blir varmere, selv om de virkelige målingene avviser dette.  Jens Stoltenberg  sa under Obamas besøk i Stockhom at det var viktig å få redusert klimagassene (les CO2). Hvorfor skjer dette? Er det bare et godt alibi for å kreve inn ekstra avgiftskroner  feks co2-avgiften på drivstoff som går til alt annet enn klimatiltak.At miljøorganisasjonene tvilholder på disse tesene, er forståelig. Det er jo redselen for undergangen som sørger for at de får offentlige overføringer og kan drive sin virksomhet videre.
Den ene uavhengige forskeren etter den andre (som ikke får statsstøtte) avviser sammenhengen mellom CO2 og klimaforandringer. De mener klimaendringene hovedsaklig er forårsaket av andre ting enn økt CO2.  Men tilbake til kjernen. Uventede sommere med uventede temperaturer, varme som kalde, reduserer avlingene. Men det er fordi bonden ikke er forberedt. Dersom det nå skulle vise seg at temperaturen økte merkbart, vil dyrkingsmetodene tilpasses dette. Man ville velge velge vekster som tålte varmere klima. Får man en global oppvarming i det tempo som FNs klimapanel og miljøaktivister forespeiler, men som ingenting tyder på i dag, vil det utvilsomt gi en rekke uheldige utslag.  Da blir det samtidig et stort paradoks at de samme som er bekymret for at klimaendringer skal svekke matforsyningen i verden, ved å  bruke en stadig større del av verdens jordbruksarealer til produksjon av bioetanol.  Det store demokratiske problemet når det gjelder klimadebatten synes å være at de som er skeptiske ikke slipper til. Norge er i den forbindelse et av de værste landene, der pressen samlet ser ut til å ha forbud mot å mene noe annet statsministeren.  De som har veldig mye kunnskap på området, astronomene, har fått munnkurv og de får sjelden uttale seg i media,  med mindre de ønsker og bli fratatt midlene og observatoriene sine. De har mandat til og forske på alle planeter, stjerner, galakser og univers. Men når det kommer til vår egen planet så vet politikerne best og mest.

0 comentarios :

Publicar un comentario