Onsdag 24. juli ble de foreløpige tallene for PMI for juli offentliggjort, og disse er til en forandring hyggelig lesning. - Dette var bedre enn ventet fra både Frankrike, Tyskland og eurosonen som helhet, sa makroøkonom Ole André Kjennerud i DNB Markets til E24. Den samlede PMIen for eurosonen endte på 50,4, mot 48,7 måneden før. Indeksverdier over 50 indikerer vekst. Analytikere Bloomberg hadde snakket med, ventet 49,1. - Dette kan bety at vi nå ser at bunnen er i ferd med å nås i eurosonen, og at vi går mot vekst i bruttonasjonalproduktet i andre halvår. Tallene viser at den samlede indeksen for eurosonen er på sitt høyeste nivå siden januar 2012. PMI-tallet for tjenestesektoren steg til 49,6, fra 48,3 måneden før. Her var det ventet en framgang til 48,9. Indeksen for industrien endte på 50,1, etter 48,8 i juni. Her var det ventet 49,1.
I en tilsvarende undersøkelse i Norge 3 uker tidligere falt PMI kraftig fra mai til juni, til 46,7 fra 52,3.
Dette er den laveste indeksverdien siden juni 2009, og et nedgang på 5,6 poeng fra mai. Når indeksen ligger under 50, signaliseres fall i industrien. Tallene var da også med på å gi en brå svekkelse av den norske kronen. Men selv om næringslivet i Europa ser litt lysere på situasjonen, gir ikke det noen automatisk bedring for sysselsettingen. Europeere er ikke positive til utsiktene i jobbmarkedet i EU. 55 prosent av de spurte tror jobbmarkedet i EU blir enda verre før man ser bedre tider, fremgår det i en ny undersøkelse utført av EU-kommisjonen. Bare 37 prosent tror eurosonen er over det verste i jobbkrisen. Til tross for økonomisk og politisk krise i eurosonen, mener fortsatt 62 prosent av EUs innbyggere at de identifiserer seg som EU-borgere. Unntaket er innbyggerne i Hellas og Kypros. Mer enn halvparten av grekere og kyprioter føler ikke tilhørighet til EU, og her snakker vi om en ren tillitskrise. 24 prosent av de spurte i undersøkelsen mener at euroen er EU-samarbeidets beste prestasjon. Sterkest motstand kom fra Storbritannia og Sverige, som jo ikke har euro, der 79 prosent av innbyggerne fra begge land var uenig. Undersøkelsen avdekker likevel at 51 prosent av europeere støtter euroen. Flere ser nå et lys i enden av eurokrisetunnelen, hevder EU-kommisjonen i undersøkelsen, og peker på at flertallet i 19 av 28 land nå er mer positiv enn negativ til EUs fremtid.
Det fundamentale problemet som ligger i bunn er fortsatt gjelden. Statsgjelden i eurolandene fortsetter å øke til tross for tre år på rad med innstramminger og kutt i utgiftene på statsbudsjettene. Den totale statsgjelden i eurolandene ved utgangen av første kvartal var 8.750 milliarder euro, ifølge statistikkbyrået Eurostat. Det er over 400 milliarder euro mer enn ifjor. Gjelden tilsvarer rundt 68.550 milliarder kroner eller over 15 ganger det norske oljefondet. I snitt har dermed eurolandene en gjeld tilsvarende 92,2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), mot 88,2 prosent for ett år siden. Ser man på alle de 27 EU-landene samlet er gjelden nå 11.112 milliarder euro, tilsvarende 85,9 prosent av BNP. Siden fjerde kvartal ifjor er gjelden økt i 21 av de 27 EU-landene. Av de seks landene som faktisk klarte å redusere gjelden, var det Latvia, Danmark og Tyskland som var best i klassen. Høyest gjeld i forhold til BNP av alle EU-land har fortsatt Hellas, som er inne i sitt sjette år på rad med økonomisk tilbakegang. Statsgjelden i Hellas er nå 305,3 milliarder euro, tilsvarende 160,5 prosent av BNP, og fortsetter å øke til tross for alle gjennomførte reformer og gjeldsettergivelsen på over 100 milliarder euro for to år siden. I klassen for statsgjeld over 100 prosent av BNP i EU får Hellas følge med Italia (130,3 %), Portugal (127,2 %) og Irland (125,1 %) Det er det bare 13 land som har en gjeld som er lavere enn EUs eget krav om at statsgjelden maksimalt skal utgjøre 60 prosent av BNP. Lavest relativ statsgjeld av alle har Estland (10 %), Bulgaria (18 %) og Luxembourg (22,4 %).
0 comentarios :
Publicar un comentario