Kong Juan Carlos var det som bad Adolfo Suárez å forme den første demokratiske regjering i Spania, en tid etter Francos død i 1975. Ingen lett jobb! Her var et kraftig hull etter diktatoren, - et vakuum hvor det var lagt opp til mange konflikter som kunne føre til ennå en borgerkrig; - plenty med hat og mistro! På den ene side: diktatorens gamle garde pluss de militære, kirken og borgerskapet. På den annen side: Arbeiderpartiet, kommunistene og de militante separatistene i Catalunia og Baskenland. En gedigen krutttønne hvor terroristene sprengte bomber, de militære raslet med sverdet og truet med kupp og kirken nektet å akseptere at de hadde mistet den absolutte makten.
Og midt opp i alt dette kom den nyutnevnte regjeringssjefen! Det virket som en helt umulig oppgave, men i løpet av to år hadde Adolfo Suárez innført folkestyre med hemmelige valg og en Grunnlov som var respektert av hele folket. Han greidde den utrolige oppgaven å tromme sammen forskjellige fraksjoner som sjefen for PSOE, (Arbeiderpartiet), Felipe Gonzalez. Kommunistpartiets sjef: Santiago Carillo. Francos nestkommanderende og senere leder for Partido Popular: Manuel Fraga. Og til og med Josef Tarrandellas fra Catalanpartiet. Han var i eksil.
Adolfo Suárez fikk deres samtykke i å velge et nytt Cortez og den 7.11.1977 ble det holdt parlamentsvalg i Spania for første gang siden 1936. Regjeringssjef ble naturligvis Adolfo Suárez.
I 1981 bestemte Suárez seg til å gå av som statsminister. Hans etterfølger, Leopoldo Sotelo tok over den 23. Febr. 1981. Dette var dagen for statskuppet til Guardia Civil! Oberst Tejero i spissen for hundrevis av soldater angrep parlamentet, avfyrte flere salver med MG i taket og bad alle politikerne om å legge seg flate på gulvet. Adolfo Suárez, som nå var vanlig parlamentsmedlem, nektet å etterkomme ordren, selv om flere salver ble avfyrt for å understreke oberstens beskjed.
Suárez fortsatte i politikken til 1991og gikk deretter tilbake til sin jobb som advokat. Som takk for det han gjorde for Spania vil Madrid Lufthavn bli oppkalt etter Adolfo Suárez.
Samarbeid over partilinjene, var denne mannen sitt slagord. Og her gjorde han en ekstrarordinær jobb. Perioden fra 1975 til 1981 var preget av respekt partiene imellom. Korrupsjon var ikke akseptabelt og den totale mistro og mangel på samarbeid som vi i finner i dagens Spania, det var ikke der, rett og slett. I dette nyfødte demokratiet hadde folket enda entusiasme og glede over hva de hadde gjenfunnet. Men med årevis med løgn, korrupsjon, tyveri og mangel på respekt kan du ikke vente at folket lenger skal ha noen tro på de folkevalgte. Mange i Spania savner i dag en statsmann på linje med Adolfo Suárez. Ingen i dagens politikk, verken til høyre eller venstre har lenger velgernes tillit. Spanias første demokratiske President, etter 40 år med diktatur, ble begravet med stor ære. På gravstenen står skrevet:
Concordia Fue Posible.
0 comentarios :
Publicar un comentario