Her vil vi, når vi treffer interessante mennesker, dele opplevelsen med dere lesere. Kjenner noen av dere en slik person, så vil vi sette pris på å få et tips.
Frukt og grønnsaker: to generasjoner!
Blue eyes med 35 år på markedet.
Antonio Diaz kommer fra Granada, har bodd på Costa Blanca i mange år, og er veteran på frukt og grønnsaksmarkedet med over 35 år med egen stand. Han begynte som syvåring å stå på markedet med far som lærte ham mye når det gjelder frukt og grønsaker. Hver søndag i Albir står han med en stor og velfyllt frukt og grønnsaksdisk. Denne ser nesten ut som et maleri av Guiseppe Arcimboldo med varene utstilt på en delikat og profesjonell måte. Hver søndag kommer en trofast gjeng med stamkunder og kjøper inn for uka. Dette markedet er utvilsomt det beste, sier Antonio. I Albir bor det mange nordmenn og de har sans for kvalitet og ser mer på denne enn på prisen. Og så er det mindre tyveri her.
Tirsdag og torsdag, året rundt, kjører Antonio med sin lastebil til Gandia og kjøper inn på engrosmarkedet der. I Gandiahallen er det faste priser og ikke auksjon slik som i Valencia, Murcia og på markedet i Puig, sør for Castillon. Bøndene rundt Gandia kjører inn og selger sine varer direkte i engroshallen. Derfor får du alltid førsteklasses, friske varer her, forklarer Antonio.
En ekte markedshandler.
Engrosmarkedet i Gandia åpner kl. 16 og Antonio kommer som regel hjem igjen ved åtte/ni tiden om kvelden. Antonios jobb er ikke bare å selge sin frukt og grønnsaker på markedet, for dagen hans begynner ikke på markedet. Nei, når du treffer ham ved 10-11 tiden har han allerede vært i sving siden klokka seks om morgenen. Pluss at han kjører 100 km to ganger i uka. Og slik har han holdt på i hele 35 år. Imponerende, men strevsomt, eller?
For å få et innblikk i en markedshandlers liv blir vi en dag med Antonio på innkjøpsrunden hans. Ved 13 tiden i stekende sol klatrer vi om bord i Antonios store varebil og så drar vi av sted mot Engroshallen i Gandia.
På turen har han tid til å prate og han forteller løst og fast om jobben: Vi er alle gode venner på markedet selv om vi konkurrerer. Vi hjelper hverandre og det er godt å vite. Nesten alle mine varer er spanske. Jeg mener at kvaliteten er bedre på spanske varer selv om prisen av og til er høyere.
Når du har jobbet på markedet så lenge som jeg så blir du menneskekjenner. Du kan ofte se på noen at de vil stjele fra deg, før de gjør det. Særlig ille til å stjele er våre nye EU medlemmer fra Østeuropa. Og de er utspekulerte: jobber sammen to og to. Èn av dem får din oppmerksomhet mens den andre soper frukt og grønnsaker ned i en handlevogn med lokk. Det hele er gjort på et blunk. Menneskene fra Senegal er fattige, men de har dannelse og er ærlige og skikkelige, sier Antonio. Du har også dem som har tyveri som en last. De er ikke fattige, men hele livet har de drevet med nasking i butikker og på markeder. De ser helt normale ut, men vips, så har de rappet noe!
For tida er det ikke så greitt her i Spania! sukker Antonio. Denne krisen har gjort folk mere aggressive. De har dårlig råd, problemer på jobben eller problemer hjemme Dette lar de gå utover meg, - kjefter uten grunn, klager på varene eller prutter på prisen. Men stort sett er folk greie. Er du grei sjøl så treffer du som regel greie mennesker, smiler Antonio. Men jeg er ikke så fornøyd med jobben som markedshandler lenger. Jeg tjener mindre og jobber hardere. Før hadde jeg to ansatte som jobbet med meg på markedet, men dem har jeg måttet la gå. Nå jobber jeg alene med min datter og min kone. Og så er vi fremme ved Engroshallen.
Her er ukeplanen til Antonio, så du kan se selv at mannen ikke ligger på latsiden: tirsdag i Altea, onsdag i Benidorm, fredag i Alfaz, lørdag i Calpe og søndag i Albir.
Over en kopp kaffe på markedet prater vi om jobben hans. Selv om det er tøffe tider så vil ikke Antonio slutte. Han har opparbeidet et godt forhold til en stor kundekrets og ønsker ikke å forlate dem. De kommer og kjøper inn like sikkert som klokka, og nå sier han Rajoy i Madrid at alt skal bli mye bedre, ler han. Så får vi se.
Det er tragisk at slike folk som Antonio, - en mann som virkelig står på, og gjør en god jobb, ikke skal få det hele til å gå rundt. For fire år siden måtte han ta opp et banklån fordi oveskuddet da var nede på bunnnivå. Nå betaler han dette tilbake og det gjør det hele tøffere sammen med skatt og avgifter! Men munter og blid er denne karen med en vennlig gest til alle sine kunder. Så er det bare å håpe på bedre tider slik at det igjen kan bli hyggelig og lønnsomt å drive buttikk!
Hver stand koster 350 Euro kvartalet og Antonio som selger frukt på fem markeder, betaler 1.750 Euro til kommunen. Skatt og sosiale utgifter er rundt
1000 Euro i måneden. Ellers kommer det andre utgifter til, men nå har Antonio bare kona og datteren igjen på jobben så nå slipper han å betale ut lønn og andre utgifter til andre ansatte.
0 comentarios :
Publicar un comentario