lunes, 31 de marzo de 2014
En litt gal, dansk komedie
Tittelrollen spilles av Solveig Tømte som grevinne Schnob von Plattenjuhl. Hun har to voksne barn, - datteren fra Amerika, spilt av Karoline Hoelstad og Herbert, sønnen spilt av Knut Soleng. Grevinnen er slett ikke sikker på om barna hennes fortjener den store arven som enken en gang vil etterlate seg på godset Augenfryd. Datter Daisy har nemlig ikke vist seg på godset siden grevens begravelse for 25 år siden og ankommer nå hastig, med krokodilletårer, fra USA. Sønnen Herbert, en tyv og løgnhals av rang, er egentlig nektet adgang til godset etter at han solgte en ekte Rembrandt for 1.500 kroner. (Den var verdt flere millioner). Både datteren Daisy og broren hennes misliker mor til de grader og er kun interessert i å få så mye som mulig av arven. Begge barna blir levende godt fremstilt og deres grådighet og forakt for mor kommer klart frem.
For å få en større arv tropper bror Herbert opp med sin venn Tage, utkledt som ”Bror fra USA” Denne broren introduseres til familien, advokaten og tjenestefolkene. Ingen tror på historien, men for å forbedre sin posisjon m.h.t. arven, sender Herbert stadig nye slektninger på døra: bror fra Tyrol, bror fra Stange og søster fra Haugesund; og alle er den samme vennen Tage, utkledt i forskjellige gevanter! Bror Tage spilles av Remy Irgens, og her når komedien de store, gale høyder! Publikum satte pris på Bror Tage og det var tydelig at Remy Irgens likte sin multi-kulti rolle. Og som søsteren fra Haugesund var han virkelig fornøyelig.
Grevinnen er ikke lett å lure!
Nei, Grevinne Schnob von Plattenjuhl er ikke hverken dum eller godtroende! Hun vet at de kjære barna hennes ikke er glad i henne, men bare glad i arven. Derfor simulerer hun at hun er død! Nå vil hun se om de sørger etter henne og om de er verdige til å arve henne. Solveig Tømte gjør en flott jobb som grevinnen. Hun går igjen og viser seg for de etterlatte og slik hun får se hvordan barna grådig forsøker å sikre seg godset. Solveig Tømte spiller både grevinne og gjenferd med overbevisning. Tilslutt vinner hun ved å gjøre barna arveløse.
To andre roller som er meget godt spilt er kammertjeneren: Tom Bjørnø og oldfruen: Tone Ørnebo
Kammertjener Laurits, er egentlig en snill, men dum drukkenbolt som går rundt på scenen og tømmer flasker. Ikke er han helt god i hodet og tar, for et godt ord, ned børsa som henger på veggen og går på jakt rundt på godset. Han ser dyr overalt, skyter først og spør etterpå. En dag nedlegger han grevinnens pelsmuffe som han tror er en rotte.
Oldfruen, Alvine, er meget skarp prøver å holde en viss orden i grevinnens galehus. Hun er, sammen med fruens advokat, de mest normale i hele stykket.
Men; - Eureka: Ingen vet at godsets tusseladd, kammertjener Laurits og oldfruen i de seneste ti år har spilt grevinnens formue bort i whist med Børge Olsen (som også utgir seg for å være den nye sognemedhjelperen) – spilt av Odd Arne Vorland. Godset er på falittens rand noe som skaper ennå flere forviklinger!
Stykket er meget morsomt og noe sprøtt og alle kunne sine replikker. Godt amatørteater som ble meget godt mottatt av publikum som satte stor pris på Grevinnen som Går Igjen og Igjen.
Iscenesatt av Marianne Hoelstad. Og skrevet av den danske humoristen Knud Erik Meyer Ibsen.
MARKEDSPLASSEN
Rubikkannonser til glede og nytte for våre lesere.
Pris: 15 euro for 1 nummer / 15 dager.
Om du betaler for 3 nummer, får du den 4. gangen gratis.
Merk deg at rubikkannonsen kan ikke inneholde mer enn 250 tegn i magasinet. Rubikkanonnser på nettsiden + et lite bilde er inkludert i prisen.
For bestilling, kom innom kontoret vårt mellom kl. 10:00-16:00 i ukedagene.
Rally i Sahara
Roy Michaelsen (bildet) bytter gjerne det gode liv i Albir ut med tørr sand og svette i Sahara for noen uker, så lenge han kan gjøre det i rally med en tilpasset Nissan Patrol. Her har han med seg 2 passasjerer, en av dem er hans sønn, Kenneth.
Roy har tidligere kjørt Route 66, i tillegg kjører han årlig ca 50.000 km i jobbsamenheng rundt i sørnorge. Motor- interessen er det ikke noe å si på, Roy har to amerikanere, et par personbiler,en Tesla elbil traktor og snøfreser!
Som tidligere år, blir det rally i år igjen, denne gangen er det Saharun
(www.saharun.org) som står for tur.
Teamet forlot Albir torsdag 13. mars og er, når bladet kommer ut, godt i gang med rallyet. For de som ønsker, kan man følge racet på internett. Mer om dette finner man på siden www.rallyafrika.no
LØK
Løk finnes i mange ulike slag, og mange ulike farger og fasonger. Vi gir deg oppskrift på flere spennende varianter for bruk av løk. Lettvint og godt tilbehør eller selvstendig e retter.
Ovnstekt løk
Så enkelt det kan bli! Her får du spist løk og slipper kutting og tårer. Supergodt tilbehør til grillmat eller stek. Godt egnet også til lammestek, eller tapasbordet. Bruk da gjerne så små løk som mulig.
4 rødløk
1 stilk timian fersk, finhakket
100 gram smør, mykt
Salt og pepper
Skrell løkene og lag et kryss i toppen. Løken skal holde sammen, så krysset skal ikke være helt gjennom. Legg dem i ildfast form og strø over litt salt. Lag smøret med timian og pepper. Ha smøret i krysset på hver enkelt løk og stek deretter i ovnen i ca. 25 minutter.
Saltbakt løk
Her kan du legge på løk av ulike størrelse og slag. Vi har valgt småløk og hvitløk. Morsomt, godt og utrolig rask å forberede.
10 -20 småløk
10 -20 fedd hvitløk
200 -300 gram grovt salt
Ha saltet i et fat du kan sette i ovnen og legg løk og hvitløk i saltet. Sett inn i ovnen ca. 25 minutter ved 200 grader.
Løkmos
Løkmos kan brukes som tilbehør til så godt som all mat. Godt tilbehør med god smak.
4 løk, finhakket
2 ss smør
2 ts hvetemel
1 ½ dl matfløte
Salt og pepper
Ha smør i en stekepanne med løken. La det surre på lav varme inntil 10 minutter. La løken bli blank og fin uten mye farge. Dryss over melet og rør inn. Bruk deretter fløten til å spe mens du rører. La blandingen koke opp og la det hele trekke noen minutter. Smak til med salt og pepper. Bruk stavmikser eller foodprocessor og kjør til en jevn og glatt mos. Server løkmosen ved siden av kjøtt eller bruk den som et speil på tallerkenen før du legger på annen mat.
Kyllingsuppe med løk
Kjempegod suppe med god thai smak. Du kan også variere krydder og smaker etter hva du både har tilgang til og hva du liker.
6 kyllinglår
1 gulrot, i biter
1 løk, i biter
50 gram selleri, i biter
¼ purreløk, i biter
3-4 stilker timian
4-5 fedd hvitløk
1 laurbærblad
2 sitrongress stilker
5 limeblader (ev, skall av 1lime)
1 rød chili
50 gram galangal (blå ingefær)
50 gram ingefær, raspet
1 brokkoli, i små biter
Salt og pepper
Koriander, frisk
Lime, saften
Cayennepepper
Bruk en stor kjele og legg i kyllinglår, gulrot, løk, selleri, purre, hvitløk, ingefær, galangal, limeblader, sitrongress, laurbærblad, timian og chili. Fyll opp vann så det så vidt dekker alt. Kok opp og la det trekke på svak varme like under kokepunktet i 4 timer. Ta ut kyllinglårene og avkjøl litt før du plukker kjøttet i småbiter. Legg kyllingen tilside. Smak til kraften med mer krydder om nødvendig.
Kok brokkolien møre i vann og mos til en glatt purre og tilsett noe salt og pepper.
Jevn kyllingkraften med kokoskrem og tilsett brokkolipureen, limesaften og cayennepepper. Kok opp og bruk stavmikser for å få en glatt og fin konsistens. Server med kyllingkjøttet. Dryss over litt frisk koriander og en skje kokoskrem.
LØK
Her i Middelhavslandene spises det 5 ganger så mye løk som i Norge. De har lang tradisjon på å lage mat både i og ved siden av annen mat. Det finnes uansett mye løk i Spania så da er bare å øke forbruket for det er svært sunt! Det forskes mye videre også på løk. Det forskes blant annet på å finne sorter som er spesielt sunne samt milde og gode slik at vi kan spise mye av dem, også i rå tilstand. Så forskes det selvfølgelig på hva løken gjør godt med kroppen vår.
Hva er løk?
Løk er en plantefamilie som omfatter 30 planteslekter med mer enn 600 arter. Vanlig løk, eller kepaløk, sjalottløk og hvitløk kommer alle fra familien Allium. Løkfamilien ble tidligere regnet til liljefamilie. Løk blir kalt fattigmanns trøffel.
Løkplanten har linjeformede blad og blomster i tette skjermer. De fleste løkarter er solelskende planter og trives i sandrik, veldrenert jord med noe leire. Mange arter i løkslekten er blant våre beste hageplanter. De som blomstrer på vår og sommer trives dårlig med andre planter da de visner like etter blomstringen. Mange av disse er fine til snitt og tørking.
Bruken av løk
Gjennom historien har det blitt felt svært mange tårer grunnet løkens nærvær. Vi kjenner løken fra for over 5000 år siden. Det var da kineserne og egypterne som da dyrket løken. Løken var en høyt verdsatt grønnsak både mens man levde og i døden. Faraoen Tutankhamon skulle ikke mangle løk på vei til dødsriket. Han fikk derfor med seg en hel haug løk da han ble lagt i gravkammeret. De hundretusener som bygget pyramidene i Egypt fikk sin lønn i ubegrenset tilgang til løk.
Det er ofte ulike typer løk du finner i butikkene i ulike land. Noen sorter tåler bedre kulde og selges derfor mye i Skandinavia, mens andre sorter tåler bedre varmen, og selges derfor i sydligere land.
Vi bruker løken i dag mye i matlaging, og kan med fordel bruke mye mer løk også ved siden av mat. Når du varmebehandler løken blir den mildere i smaken og er lettere å spise mer av.
Helsefordeler med løk
Bioforsk har de siste årene forsket på helsebringende stoffer i løk. De har nylig lagt frem en liste over helse fordeler:
- Forebygger hjerte- og karsykdommer
- Reduserer kolesterolnivået i blodet
- Motvirker at blodet klumper seg, og reduserer blodtrykket
- Beskytter mot mange former for kreft
- Er bakteriedrepende, et aturlig antibiotikum. Motvirker benskjørhet
- Bra for astmatikere og allergikere
- Har antidiabetisk virkning
Alle typer løk er sunne selv om det er noen variasjoner. Rød løk ligger nok litt i tet da den inneholder også antocyaner, som er det røde fargestoffet vi også finner i noen bær.
Det er de organiske svovelforbindelsene som blant annet er godt for hjertet og virker hemmende på bakterier. Flavonoider, en gruppe antioksidanter, virker krefthemmende og dreper sopp og bakterier. Fruktaner, løkens lagringskarbohydrat, bidrar til god tarmhelse.
Løken er sunn både fersk, stekt eller kokt.
Svært farlig for hunder og katter
Vanlig løk og til en viss grad også hvitløk kan være livsfarlige for hunder og tamkatter. Løk inneholder tiosulfat som kan føre til nedbryting av røde blodlegemer hos dyrene. Mange valper dør da de får i seg mat med blant annet løkpulver, som barnemat. Husk hunder og katter har det best med mat som er beregnet for dyr!
Arkeologer finner stadig nye ting
Utviklingen fra førstemann kom ned fra trærne og reiste seg på to for vel 4 millioner år siden, han de kalt for Ardipiticus Ramidus, og fram til dagens mennesker av slekten Homo sapiens, sapiens Cro Magnon, har vært lang og innviklet. Hvordan arkeologene har funnet ut av det alt sammen er litt av en gåte, ikke minst fordi det stadig dukket opp nye funn som kullkastet gamle teorier.
I vår tid er det de to grenene, Neanderthalerne og vår gren, som har vært i søkelyset. Spørsmålet om hvorvidt disse grenene har hatt noen nærmere forbindelse med hverandre har stått i sentrum. Dette er ikke bare et interessant spørsmål i seg selv, men det er også spennende å følge arkeologenes teorier og arbeid med å finne det rette svaret, etter de funnene som blir gjort.
Det aller første funnet av en Neanderthaler ble gjort i Tyskland 1856. Til å begynne med trodde man at Neanderthaleren var vår stamfar siden han på mange måter var så lik oss. De mente at om en Neanderthaler hadde blitt kledd opp med dress og slips, ville han uten vanskelighet ha kunnet stikke seg bort i en flokk med nåtids mennesker. Men, så kom det inn den ene meldingen etter den andre fra hele Europa, om over 100 nye funn, av denne mennesketypen, og man ble snart klar over at vi ikke tilhørte samme rase, men at vi muligens hadde samme ”far”. På et bestemt punkt måtte typen Homo Ergaster ha delt seg i to grener, der den ene førte til Neanderthalerne og den andre til vår gren. Arkeologene spekulerte en stund på dette ,og mente det måtte eksistere et manglende mellomledd for å få denne teorien til å stemme. Ikke lenge etterpå leste jeg at dette manglende mellomleddet faktisk var funnet nord i Atapuerca, nemlig en mann de kalte Homo Antecessor og som var ca 8-900 000 år gammel.
Gjennom de siste 30 årene har man stadig gjort nye funn som har gitt - og etter hvert endret- svarene på alle spørsmål om disse to grenene etter Homo Antecessor. For det første fant man at Neanderthalerne levde i syd-Spania for ca. 40 000 år siden, og altså stort sett på samme tid som vår slekt. For det annet fant de at deres hjerne hadde omtrent samme mål som vår hjerne, og at de derfor langt på vei var like intelligente som oss. I tillegg var de mer tilpasningsdyktige overfor natur, vær og vind, enn oss. Arkeologene mente også å kunne slå fast at Neanderthalerne av en eller annen grunn forsvant fra landet for ca 30 000 år siden, noe som altså betød at de to rasene levde samtidig gjennom rundt 10 000 år. Naturlig nok dukket det derfor opp to vanskelige spørsmål: ”Hendte det noen gang at de to gruppene fikk felles unger? og, - hvorfor forsvant egentlig Neanderthalerne ”? Til å begynne med ble en hver spekulasjon om felles avkom avvist som utenkelig på grunn av forskjellig ADN.
Ettersom tiden gikk dukket det stadig opp nye funn, og nye undersøkelser ble gjort som rokket ved tidligere teorier. DNA resultatene viste ikke lenger til en absolutt forskjell mellom Neanderthalere og oss, men at 2 % av genene var identiske. Det var ikke mye, men likevel nok til at felles unger ikke lenger var en umulig tanke. Spørsmålet om hvorfor den andre grenen forsvant totalt, sto imidlertid fortsatt ubesvart, og så vidt jeg vet har de enda ikke funnet et plausibelt svar på det spørsmålet. En ting kunne de i alle fall slå fast i følge funnene, nemlig at de to gruppene måtte ha levd sammen i fredelig sameksistens.
I Portugal 1998 fant arkeologene en dag rester etter en lite barn, og da de undersøkte barnets DNA fant de spor etter både Neanderthaler og Homo Sapiens. Det rare var bare at dette barnet var 24 500 år gammelt, og levde altså over 6000 år etter at Neanderthalerne var forsvunnet. Den portugisiske arkeologen Zilhao forklarte dette slik: ”Det moderne mennesket som forlot Afrika på samme tid som Neanderthalerne og befolket Europa, for en viss del var hybrider av begge gruppene”. Videre fant de at formen på kraniet viste kjeveben som hørte til den ene slekten, mens kroppen hørte til den andre slekten. Dette mente de derfor var bevis på felles avkom.
I 2003 deltok Zilhao på en verdensomspennende kongress for antropologer i Oviedo der han understreket at disse sporene umulig kunne tydes annerledes enn at det måtte ha vært en blanding av slektene. Likevel lå tvilen der, var det egentlig nok bevis, eller indisier, på at slik blanding virkelig hadde skjedd? Ekspertene var ikke helt enige, noen, bl. a Aguirre i Atapuerca, mente fullt og fast at det ikke lenger kunne være tvil: En blanding måtte ha skjedd den gang begge artene levde sammen i Spania. Men, som den ekte vitenskaps mannen han var, understreket han at man måtte fortsette å undersøke mulige spor som støttet den ene eller andre teorien.
Så sent som i 2008 fant ekspertene enda noe nytt takket være DNA undersøkelser som viste at forskjellen mellom Neandertalerne og oss er atskillig større enn mellom nåtidens forskjellige raser på jorden, noe som sier oss at det er like lite sannsynlig at vi stammer fra Neanderthalerne som at vi nedstammer fra noen av dagens mange raser på jorden.
I februar 2013 ble det publisert enda nyere funn basert på C-14 undersøkelser av Neanderthalere funnet i Guadalajara og i Malaga området, og som regnes for de absolutt siste Neanderthalere i Europa. Resultatet av de nye undersøkelsene forundret hele den vitenskapelige verden som i alle år hadde regnet med at de siste hadde forlatt Europa for 30 000 år siden. Nå ble det klart at de hadde forlatt Europa allerede for 45 000 år siden, altså hele fem tusen år før Homo Sapiens dukket opp i Europa! Med andre ord, det hadde aldri vært noen sameksistens mellom Neanderthalere og Homo Sapiens her i Europa, og følgelig må alle arkeologiske bøker fra prehistorien omskrives. Ingen av de gamle teoriene og spekulasjonene har lenger noen gyldighet.
Hele denne historien viser med all mulig tydelighet hvor vanskelig det er å komme med bombastiske uttalelser om noe som helst innen arkeologien. En gang var man sikre på at Lucy var vår stammor, men ikke nå lenger, siden man fant at utviklingen ikke kunne ha gått bakover; en annen gang mente man at Neanderthalerne ikke kunne snakke fordi de manglet et bestemt ”taleben”, men ikke nå lenger, etter at talebenet ble funnet i Tyskland. Slik kunne jeg ha fortsatt og nevnt opp det ene etter det andre alt etter de nyeste funn. Med andre ord, la oss være klar over at enhver teori bare er gyldig inntil man finner bevis for noe annet, og at vi må være åpne for å endre syn dersom slike fakta dukker opp.
Å være arkeolog kan neimen ikke være enkelt!
Øyenbryn som Liz Taylor?
Øyenbryn kommer i alle former og størrelser, tynne, tykke, strie, korte, høye, lyse, mørke, runde, rette, kantete og tatoverte. Vi kan ikke nekte for at øyenbrynene er svært avgjørende for utseende vårt. Hever du dem får du et spørrende blikk. Klemmer du dem sammen ser du sint ut.
Likevel går ofte øyebrynene i glemmeboken. De blir med andre ord ikke tatt vare på. Man er opptatt av å ha en vakker hud, klare øyne , skinnende hår, men brynene er også en viktig del i vårt ansikt.
Ved å nappe eller vokse øyenbrynene oppnår du en stram form, noe som igjen resulterer i et velpleid utseende. Øynene kommer bedre frem dersom øyenbrynene holdes velstelt. Menn bør også tenke på øyenbrynene sine oftere. For eksempel er det ikke særlig pent dersom øyebrynene vokser sammen.
I løpet av årene har det vært en mengde forskjellige trender når det kommer til øyebryn, særlig blant kvinner. Kraftige bryn var populært på glanstiden til vakre Elisabeth Taylor. Tynne bryn har også vært en trend, dette er modellen Kate Moss et godt eksempel på. Damer som tidligere var svært stolte over deres kraftige øyebryn, nappet deres bryn når trenden tynne bryn var et faktum, for så å senere finne ut at brynene dessverre aldri vokste tilbake til sin fulle prakt. I dag er kraftige øyebryn svært hipt!
Hos skjønnhetspleieren kan man velge mellom ulike metoder når de kommer til pleie av øyebrynene Eksempler på dette er napping, voksing, skjæring et annet alternativ er tatovering slik at det blir permanent makeup. Neste uke går jeg dypere inn på de ulike metodene for å gi øyebrynene et løft.
Spennende Boccia-turnering
Dette var det 4. året hvor denne turneringen som sponses av HOSPITAL CLINICA BENIDORM og som tidligere år ble den avholdt på bocciabanene til Kirkesentret i Albir.
Ny deltagelserekord med hele 72 deltagere (fra tre forskjellige bocciaklubber) og masse med publikum. Stor stemning !
Det var stor spenning om hvor den oppsatte ”vandrepokalen for beste lag” skulle gå i år, da Kirkesentret fra før allerede hadde 2 napp.
Klubben ”Høyt under taket” som holder til på boccia-banene nede i Albir (i eukalyptusparken) vant sist år og de gikk seirende ut av lag-konkurransen også i år. Dvs at til neste år vil det bli ekstra spennende da det nå er to klubber som har oppnådd to napp ut av tre, som skal til for at lag-vandrepokalen kan vinnes til odel og eie, og da er det bare å legge seg i trening for neste års HOSPITAL CLINICA BENIDORM turnering!
Foruten selve vandrepokalen ble det i alt delt ut 22 flotte pokaler, hvorav de 2 gjæveste gikk til høyeste poengsum, oppnådd av beste dame og herre.
Mens ”dommer kollegiumet” finregnet på resultatlistene før premieutdelingen, bød HOSPITAL CLINICA BENIDORM på kaffe og litt å bite i.
Benidorm Kultursenter: 2007 – 2016? Hvis vi er heldige
Igjen har denne digre, halvferdige bygningen midt på Avenida Europa tatt seg en ufrivillig? pause. Man blir jo vant til de frosne byggekranene og stillheten, men at det skulle drøye så lenge hadde vel ingen trodd! Og vi snakker ikke her om en hytte i skogen, må vite: 35.000 kvadratmeter byggeflate, stort auditorium med 1140 sitteplasser, mindre auditorium med 546 sitteplasser, 18 garderober til opptredende, internasjonalt bibliotek med utenlandske aviser, arkeologisk museum, klassserum med audiovisuelt utstyr. Skal det være så skal det være, som borgermesteren sier. Men i dag innrømmer den samme borgermester at de ikke har penger til å fortsette. Delstatsregjeringen i Valencia står for finansieringen av kultursentret, men her har det vært flere forsinkelser. Siste: I disse dager meddeler finansrådmannen i Valencia at det nå er blitt bedre og at arbeidet med Kultursentret kan fortsette.
Men det er ikke bare finanser som har hindret denne bygningen i å bli ferdig: Grunnen til at det har tatt så lang tid er en årelang krangel mellom Partido Popular, (de konservative) og PSOE, (arbeiderpartiet). Men nå, etter syv år får vi håpe at det går fortgang i prosjektet. Både Altea, la Nucia og Vilajoyosa har sine store auditorier og konsertsaler. Benidorm trenger et skikkelig sted hvor turistene kan gå og høre konserter, se ballett og gå på kunstutstillinger. La det ikke gå syv år til!
bokanmeldelsen
SØNNEN
Jo Nesbø introduserer et helt nytt Oslo-univers i romanen Sønnen. Korrupsjon og organisert kriminalitet er kreftene bak de store dramaene, enten de utspiller seg på Politihuset, i Rådhuset, på snuskete hotellrom i kvadraturen eller blant dopselgerne langs Akerselva. En Skandinavisk The Wire, i et forstørret hyperrealistisk Sin City-Oslo.
Narkomane Sonny Lofthus har sittet i fengsel siden han var atten og finansierer forbruket ved å sone for andres forbrytelser. Han har magiske hender og får medfanger til å bekjenne sine synder. Han har særstatus blant de innsatte. Sonnys avdøde far, Ab Lofthus, var politimann. Når Simon Kefas, en nær venn og tidligere kollega av Ab, dukker opp, er det for å etterforske et drap som knyttes til Sonny. Men Sonny rømmer, og han har mye å hevne.
Sønnen er en thriller som på ny viser Nesbøs mesterklo. Nok en gang skildrer han et Oslo i noir-toner, og i kulissene danser kommunepolitikere, næringsliv, politi og domstoler med de mektige som loven ikke gjelder for. Samtidig dreier romanen seg om velkjente Nesbø-temaer som far-sønn, lov-rettferdighet, hevn-urett og skyld-soning, og selve navet i beretningen om Sonny er en sterk kjærlighetsfortelling.
Jo Nesbø
Jo Nesbø (født 1960) er utdannet finansanalytiker og siviløkonom ved Norges Handelshøyskole i Bergen, og han har jobbet som både journalist og megler ved siden av å være vokalist og låtskriver i rockegruppen «Di Derre». Nesbø debuterte som forfatter med kriminalromanen Flaggermusmannen i 1997 med politietterforskeren Harry Hole som hovedperson. Siden har det kommet ytterligere ni bøker med Harry Hole i hovedrollen, fire barnebøker om Doktor Proktor, i tillegg til andre enkeltstående utgivelser.
CALPE
La Manzanera, når arkitekturen går hånd i hånd med landskapet
En betraktning av de symbolske byggene i urbanisasjonen La Manzera gjør Calpe absolutt et besøk verdt, byggene er designet på 60-70 tallet av arkitekten Ricardo Bofill, denne arkitekten hadde et sterkt ønske om å designe byggene slik at de tilpasset seg naturen rundt. Med tiden har arkitekturen til La Manzanera blitt et turistattraksjon i seg selv, ikke bare for arktitektur-elskere, men også for de som bryr seg om byutviklingen og en bærekraftig turisme. I 1962, begynte Ricardo Bofills arkitektur-verksted å utforme en plan på et turistkompleks i Calpe, med beliggenhet i front av Peñón de Ifach. Komplekset skulle bestå av hytter, leiligheter, familieboenheter, et lite hotell, barer, restauranter og idrettsanlegg. Her skulle det i høysesongen være kapasitet for 2500 – 3000 personer. Målet med prosjektet var å skape en slags Edens hage, et lukket paradis, med en følelse av idyll.
Arkitekten har fulgt naturens egen formasjon på en slik måte at han har utnyttet de spesielle kvalitetene i landskapet slik at det former del av bebyggelsen, dette er blitt til et sted hvor man kan nyte ferie og fritid.
Til tross for sammenheng i designet, finnes det vesentlige forskjeller mellom de nyeste og de eldste byggene i La Manzanera. Arkitekturen i La Manzanera tar deg med på en reise gjennom moderne arkitekturhistorie.
PLEXUS 1966
Komplekset med familieboligene «PLEXUS», som ligger i den høyeste delen av La Manzanera, nær Calpe by, var en av de første prosjektet som ble konstruert under epoken hvor spansk turisme vokste betraktelig.
LA MURALLA ROJA, 1973
Bygningen La Muralla Roja bør regnes som noe eget, hele Muralla Roja er bygd som en Kasbah, her er det hentet inspirasjon fra den arabiske verden, hvor særlig tårnene i Nord Afrika har spillt en stor rolle. Konstruksjonen er basert på det greske korset hvor man i skjæringspunktene av korset finner tårnene. I tillegg til å ha en meget interessant estetikk, rommer også bygningen 50 leiligheter, hvor man finner alt fra hybler på 60 m” og større leiligheter med 2 og 3 soverom på 80-120 m”.
XANADU, 1971
Dette bygget med 18 leiligheter er også en del av urbanisasjonen ”La Manzanera”. I tillegg til å ha hentet inspirasjon fra den nærligende Penon de Ifach, har teamet med arkitektene eksperimentert ut i fra en tanke om en ”byhage i verdensrommet”. Hver leilighet består av tre kuber/blokker hvor man finner både stue, soverom, bad og kjøkken. Disse tre blokkene er gruppert rundt den vertikale aksen av trappen, som fungerer som en støtte. I konstruksjone har det blitt lagt vekt på at terrassene ligger beskyttet til for å unngå den intense varmen, man finner også hyperbolske tak for bedre utsikt, konstruksjonen er også tilpasset lokale byggingteknikker.
EL ANFITEATRO, 1983.
Calpes anfiteatro er et eksempel på den klassiske arkitekturen i sør Europa. Bygget inneholder 27 luksusleiligheter, med felles basseng. Bassenget hvor sommeraktivitetene finner sted, ligger der hvor man finner scenen ut i fra den greske teaters tradisjon.
Leilighetene, alle toetasjes, er gjennomgående og er fordelt over tre bygg. Beliggenheten gjør at alle leilighetene er sikret en fantasisk havutsikt.
Spanjol søker lykken i norsk helsevesen
Francisco Jose Acero Gallego (40)har som mange andre fra kriserammede Spania forlatt fedrelandet for å skape en tryggere fremtid for seg selv og sin familie. Nå jobber han på spreng for å lære seg norsk språk og helsevesen. Drømmen for 2014 er få en jobb hvor han kan forsørge sin familie. De venter utålmodig i den lille spanske byen Ondara i Alicante.
-Jeg savner familien min. Ja hele pakka. Når jeg snakker med min sønn på telefonen så spør han hver gang om jeg har fått jobb slik at de kan flytte hit, forteller Francisco.
I dag er det hans siste dag på Nordberghjemmet i Oslo. Her har han hatt praksisplass i to måneder som pleieassistent, og drømmen er å bli sykepleier. Tonen blant hans arbeidskollegaer er lett og ledig, og avdelingsleder Grace Akeri skryter spanjolen opp i skyene. Hun forteller at Francisco er svært motivert for å få ting til, og at han har stor stå på vilje. Andre kollegaer smiler og forteller at han er positiv og hjelpsom.
Det eneste som mangler er språket, og han har lovet å lære det raskt, sier en av sykepleierne med et varmt smil.
Francisco virker litt brydd over all den positive oppmerksomheten, og smiler blygt. Neste uke har han fått plass på et intensivt 10 ukers kurs i norsk. Her skal han prøve å kvalifisere seg til norsk, nivå tre. Alle som jobber i pleie og omsorg må ha bestått dette kursetfor å få arbeide i bransjen, forteller han.
Norsk er viktig for å kunne jobbe i pleie og omsorg. Eldre mennesker trenger noen som kan forstå og kommunisere med dem. Francisco har foreløpig jobbet tett sammen med en hjelpepleier, og målet har vært at han skal prøve seg i norsk arbeidsliv, sier avdelingslederen.
Hun forteller at Francisco er velkommen tilbake til Nordberghjemmet etter sitt ti ukers intensive norskkurs. Da kan han få to måneder arbeidspraksis til, for så å bli vurdert som ekstravakt sier Grace.
-Jeg er veldig fornøyd. Jeg trenger en jobb så min familie kan komme hit, sier Francisco Jose Acero Gallego med et stort smil. Han forteller at mange av hans landsmenn har gitt opp drømmen om Norge og reist tilbake til Spania. Han derimot har bestemt seg for å bli, koste hva det koste vil.
Så tv-program om Norge i Spania
For noen år siden så Francisco et tv-program om Norge. Han syntes nordmenn så ut som de var et hyggelig folkeslag, og naturen var flott. Der var også lite kriminalitet kom det frem av programmet.
-Jeg er en impulsiv person, og bestemte meg for at hvis jeg noen gang ble arbeidsledig skulle jeg flytte til Norge. Ja nå er jeg her, sier Francisco og ler. Han snakker imponerende bra norsk etter kun åtte måneder i Norge. Norsken har han han lært ved å sitte på biblioteket og oversette bøker og hefter om yrker i Norge. Han gikk også norskkurs i Spania, men hevder at der lærte han lite. Om nordmenn er så vennlige som tv-programmet ga uttrykk for vet han ikke.
-Jeg har ingen norske venner og nordmenn er vanskelig å bli kjent med. Alle er veldig hyggelige på jobb, men det er ingen som ber en med seg hjem, eller som gjør noe sammen etter arbeidstid, sier han litt forundret.
Tror på en fremtid i Norge
Francisco har ikke tenkt seg tilbake til Spania, og forteller at han er sint på spanske politikere. Han mener de har ødelagt landet.
Nå vil de fikse landets problemer med spanjolene sine penger. Strøm, skatt, bensin, ja alt er blitt dyrere. Det er skammelig, sier han med et sukk.
Franciscos opphold i Norge er ikke blitt slik han hadde tenkt. Familiefaren ville først jobbe og så studere, men nå er det blitt motsatt.
-Det er vanskelig i begynnelsen, men jeg tror fremtiden blir bra, sier Francisco optimistisk. Fjorten år i bygningsbransjen ligger bak han, og fremover ser han muligheten til et nytt liv.
BT: Francisco Jose Acero Gallego vil satse på en bedre fremtid i norske helsevesen. Tv: Maivor Berg og Francisco Acero Gallego.
BT: Francisco Jose Acero Gallego håper hans familie snart kan komme til Norge og oppleve norske årstider.
ELOPPUSSING AV VÅRT HJEM, EN FLOTT MULIGHET
Kan du gjette hvilke som er hvilke?
De varme temperaturene har vært en avgjørende faktor for at mange nordmenn har valgt akkurat dette området for å starte et nytt liv.
Den store utfordringen er å få de spanske husene så behagelige som hjemme i Norge, paradoksalt så fryser man inne i Spania.
e-verk kontroll - Veien til komfort
Bekymret for denne situasjonen, integrerer CBC i alle sine byggeprosjekter, e-verk kontroll, som den beste måten for å oppnå mest mulig komfort, maks energisparing dermed også økonomisk sparing og samtidig bidrar vi til å bevare miljøet.
I noen tilfeller kan det være så enkelt som et utvendig malingsstrøk.
Oppussing av boligen er tidspunktet for å gå til eksperter som garanterer oss best mulig resultat tilpasset din økonomi.
Med det siste i sofistikerte instrumenter, en spionfilm verdig, styrt og tolket av eksperter i energieffektivitet kan vi radiografere husene våre og oppdage hvor oppvarmingen på vinteren eller avkjølingen fra air condition på sommeren forsvinner. De neste termografiene viser dette.
Ønsker vi virkelig å varme opp eller avkjøle hjemmet vårt? Fordi det vi gjør er å varme opp eller avkjøle hagen vår. I løpet av natten mens alle sover, inspiserer CBc ved hjelp av en e-verk kontrollør hver eneste detalj i huset vårt for å kunne informere våre arkitekter om tiltak for å oppnå den optimale energiutnyttelsen, noe som igjen fører til bedre livskvalitet.
Que aproveche på Tentazioni
Vi har igjen tatt turen til Tentazioni i avd Oscar Espla mellom Wipzona og Real Homes i Albir. Og la oss bare slå det fast: Michele Feretti Maggio skuffer oss ikke. Her finner du nydelig bruscetta, fantastisk biff og ekte italiensk tiramisu (betyr: ”ta meg opp”). Michele er italiener og ekspert på italienske godsaker. Men her er det langt mer enn pasta og pizza. For vår del foretrekker vi dagens meny. Vanligvis er jo denne litt ”masseprodusert” for å kunne holde prisen lav. Det er ikke tilfelle hos Tentazioni. For 13,90 euro inkludert IVA kan du velge i hele 6 forretter, 6 hovedretter og en rekke desserter. Prisen inkluderer også drikke. Tips: Husets viner holder høy klasse.
Velg forrett blant rekecoctail, gåselever, bruscetta, salat eller 2 supper. Fortsett med hovedretten og velg mellom nydelig biff, svin indrefilet, kylling, fisk og de to italienske pastafavorittene: Maccheroni all amatriciana og Tortellini m/skinke og fløte. Menyvalget er kjempebra og vår erfaring er at du alltid får vennlig og effektiv service og god mat. Lokalet er rent og ryddig. Blant 14 anmeldelser på ”Tripadvisor” får restauranten absolutt toppkarakter ”ypperlig” hos 8, det sier sitt. Ta din lunsj her, men husk at den stenger etterpå og åpner igjen kl 19. God fornøyelse.
Korrupsjon mellom leger og farmasøytisk industri
Nylig har massiv korrupsjon blitt avdekket mellom leger og den farmasøytiske industrien. Finanskomiteen i det amerikanske senatet har oppdaget et enormt nettverk av farmasøytiske giganter og leger over hele verden. Legestanden blir betalt milliarder av dollar i bestikkelser for å skrive ut resepter for legemidler, ofte på tvers av legemiddelverkets retningslinjer. Toppen av isfjellet dukket opp når det ble kjent at noen leger hadde diagnostisert barn så unge som 2 år med bipolar lidelse og behandlet dem med en cocktail av kraftige medisiner som var ulovlig å foreskrive for barn under 10 år.
- Det ble avslørt korrupsjon i nesten hver gren av medisin, fra psykiatri til kardiologi. Leger har blitt betalt hundretusener, ofte millioner av dollar, av store legemiddelfirmaer i form av kontanter, betalte ” foredrag”, overdådige gaver, reiser og mye mer, til bytte mot resepter. Dette har gitt milliarder av dollar i fortjeneste til legemiddelfirmaer og følgelig betydelig økning av aksjekursen.
- Marcia Angell ved The New York Review of Books skriver: ”I tillegg subsidierer legemiddelfirmaer den medisinsk etterutdannelsen nødvendig for å opprettholde legelisensen. Ingen vet det totale beløpet legemiddelfirmaer betaler, men ut ifra de årlige rapporter fra de ni største legemiddelselskapene så dreier det seg om titalls milliarder dollar i året. Med slike virkemidler, har den farmasøytiske industrien fått enorm kontroll over hvordan legene vurderer og bruker deres patentbaserte medikamenter. Deres omfattende bånd til leger og fakultetet på prestisjetunge medisinske skoler, påvirker resultatene av forskningen, måten medisin blir praktisert, og selv definisjonen av forskjellige sykdommer”.
- Fordi legemiddelfirmaer setter som en betingelse at de er nøye involvert i alle aspekter av forskningen så kan de introdusere variabler for å gjøre sine medisiner se bedre og tryggere enn de egentlig er. Før 1980 var det vanligvis fakultetets forskere som hadde totalansvaret, men nå er det legemiddelselskapet ansatte som designer studiet, utfører analysen, skriver rapporten og bestemmer om og i hvilken form resultatene skal publiseres.
- I lys av denne kontrollen og interesse-konflikten er det ikke overraskende at industri-sponsete studier konsekvent er i favør av medikamentet – hovedsakelig fordi negative resultater ikke blir publisert eller tildeles en positiv ”spinn”. En gjennomgang av 74 kliniske studier av anti-depressiva ble kun de positive, som utgjorde ca halvparten, publisert.
- Legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline har blitt avslørt i å skjule bevis om sin best selgende medisin Paxil. Den var både ineffektiv og potensielt farlig for barn og unge og GlaxoSmithKline ble senere dømt for svindel.
- En gjennomgang av placebo-kontrollerte kliniske studier for de topp seks antidepressesiva; Prozac, Paxil, Zoloft, Celexa, Tolvon og Effexor ble de funnet å være ikke mer effektive enn placebo. Resultatet var det samme for alle seks medisinene: alle var like ineffektive. Men fordi gunstige resultater ble publisert og ugunstige resultater gravlagt ble både publikum og legestanden forledet til å tro at disse pillene var potente antidepressiva.
- Senatets under-søkelse oppdaget også at kolesterol-senkende legemidler er en massiv svindel. I 2004 da det nasjonal rådgivningsorganet for kolesterol (National Cholesterol Education Program) brått bestemte å kraftig senke de anbefalte kolesterolverdiene, ble det avslørt at 8 av 9 medlemmer av panelet hadde økonomiske bånd til kolesterolsenkende produsenter.
- Av bidragsyterne til den siste utgaven av felleskatalogen for psykiske lidelser (depresjon, schizofreni,) så hadde flertallet økonomiske bånd til den farmasøytiske industrien. Kanskje enda mer graverende var det at mange av de oppnevnte ekspertene som skulle rådgive legemiddelverket om hvilke medisiner som skal godkjennes til salg også var korrupte.
- Undersøkelsen oppdaget også hvordan farmasøytiske selskaper har vært engasjert i etableringen av fiktive sykdommer for å øke omsetningen av såkalte ”blockbuster drugs”, dvs. medikamenter med årlige omsetning på over 1 milliard dollar. Komiteen uttalte: ”vi er nå i en tilsynelatende epidemi av bipolar sykdom hos barn med en 4000% økning mellom 1994 og 2003. Disse barna er ofte behandlet med flere legemidler, som alle er sedative, og nesten alle med potensielle alvorlige bivirkninger.”
- Nesten hver eneste av farmasøytiske selskapene har blitt dømt for svindel i senere tid og befolkningen vokser seg stadig mer bevisst om koblingen mellom den farmasøytiske og reseptbelagte næringen. Som en konsekvens av dette øker interessen og forståelsen for at et sunt kosthold er den beste medisin. Planter og urter har blitt anvendt for å kurere sykdom og plager i tusenvis av år. Men det er det selvfølgelig ingenting å tjene på for legemiddelfirmaer som baserer sin fortjeneste på patentbaserte medikamenter. Som lege Andrew Saul uttaler: god helse er fornuftig, men ikke særlig lønnsomt.
- Den farmasøytiske industrien er på god vei til å omsette for mer 1 trillion dollar ved utgangen av 2014. Så spørsmålet stiller seg; men så mye medisin, blir vi noe friskere? Tallene på sykdom viser dessverre det motsatte.
Golf
Erfaring er ikke noe som skaper deg; det er hva du gjør som skaper deg. -Aldous Huxley
Villaitana har skiftet navn - igjen.
Vi husker alle det opprinnelige navnet, ikke sant? Real de Faula? For de som måtte ha vanskeligheter med å finne frem i sin spanske ordbok, kan det opplyses at navnet Real de Faula er valensiansk og betyr noe sånt som ”virkelig fabel”. Real blir som på engelsk, real (virkelig) og tilsvarende reell (virkelig) på norsk; og Faula betyr fabel. En golfklubb i området med mange norske medlemmer hadde Toralv Maurstad som æresmedlem, og det ble i sin tid i en artikkelpå kultursidene i Aftenposten.no skrevet av Kjell Ryberg, en tidligere president i klubben, hvor det ble trukket paralleller til Maurstads tolkning av Henrik Ibsens Peer Gynt som en ”fabel” og den valencianske tolkningen av Faula. En historie man i mange år kunne lese på omtalte klubbs hjemmesider. Så skiftet banen navn til Villaitana Wellness Golf & Business Resort. Dette navnet har også sitt utspring i det lokale språket valenciano, og kan deles opp i to, Villa og Aitana. L’Aitana er navnet på den høyeste fjelltoppen i området med sine 1559 m.o.h. Villa kan enten leses som valensiansk for landsby, eller deles i to VIL-LA og da betyr det ”Casa de recreu”. Altså et hus for rekreasjon. Så averterte man da også i sin tid med at det var et 5 stjerners GOLF og SPA HOTELL. Men, nå heter det altså helt enkelt Villaitana Golf som kanskje indikerer at det har blitt et skille mellom hotelldriften og banen. En språklig forenkling, men en klar ”forflatning”, en slags hverdagsliggjøring, sett med en markeds-førers øyne, er det i hvert fall.
Det går unna med direktører også.
Vi fortsetter å holde oss på Villaitana Golf litt til, for nåværende direktør er den sjette i rekken siden banen åpnet. Den første og nest siste lærte vi aldri å kjenne, dertil forsvant de for fort, men de tre andre pluss altså nå den sjette, har vi hatt gode relasjoner til. Vi likte forøvrig måten den nåværende direktøren, Armand Gadea, fortalte oss forleden om hvordan de ville gjøre forandringer litt etter litt. Både på banene og i klubbhuset. Vi har sans for direktører som ikke ruser inn og lover all verdens forandringer, for det er ikke alltid at vedkommendes forgjengere har vært komplette idioter. Vi gleder oss, for området er avhengig av å ha en mesterskapsbane for at de andre skal løfte seg opp et hakk, for ikke å si få synergieffekter.
Ibsen som golfinstruktør?
Om ikke som golfinstruktør, så er det der han lar Peer Gynt uttale at ”du skal ikke lese for å sluke, men se etter hva du kan bruke”, verd å tenke over. Nå mente ikke Ibsen noe positivt med dette, snarere tvert om i sin vurdering av nordmenn, men i golf kan dette være noe positivt å ta med seg. Eller sagt med en vri på et annet kjent sitat; nemlig, ”ikke hør på morra di Jens”. Drar vi dette over på golf, kan det best forklares med at man ikke bør høre på pro’en sin, men lytte til det han sier for så å tilpasse dette til eget spill. Tar man seg litt tid og tenker litt etter over dette utsagnet, er man på god vei til å bli en bedre golfer. Til vårt forhold til salig Ibsen hører også historien om den gang Toralv Maurstad besølte Alfaz del Pi med sin tolkning av ”Peer Gynt” som vi var inne på ovenfor.
”El Clásico de Golf”?
Vi har tidligere fortalt om den årlige ”Pitch and Putt” konkurransen i regi av Aktuelt Spania og sponset av Costa Blanca Booking S.L.’s; Og kan nå ytterligere fortelle at årets utgave fikk en litt annen form i og med at man brakte inn et element av golfhistorie i turneringen ved at deltakerne hadde kledd seg i golfhistorisk inspirert påkledning. Således fikk det hele navnet ”El Clásico de Golf en Club de Golf Don Cayo”, noe vi tror kansje skal bli et årlig evenement for hele den ganske ”golfverden” i Valencia. Vi får se, men bildet kan kanskje gi et inntrykk av hvor moro, og ikke minst sosialt, man hadde det. Konkurransen ble selvfølgelig avsluttet med en heidundranes lunsj i Club de Golf Don Cayo’s etter hvert så velkjente restaurant.
Las rejas ”revisited”
Det er ikke mange baner i området, store eller små som Las Rejas som er beregnet på å gi vordende golfere et godt grunnlag før man tar steget ut i den noe større golfverdenen. Når vi skriver ”revisited” har vi lagt en oppfordring inn i det hele, ved at uansett nivå på ens golf, må det trenes. Og hvor kan man gjøre det bedre enn på en Pitch og Putt bane som denne. Ikke bare det, men dette er faktisk den eneste banen vi vet om som har lagt forholdene til rette slik at hele familien kan sitte foran klubbhuset og følge med ved små bord rett bak utslagsmattene og bivåne uansett hvem i familien som vil prøve seg. Koseligere kan ikke golf bli. Ikke å slentre rundt og spille på denne banen heller.
”Costa Blanca: Healthiest Region In Europe”.
Dette står å lese for tiden. Og det er Verdens Helseorganisasjon WHO som nylig har publisert dette. Med over 300 dager per år med solskinn kan man her nyte et behagelig klima året rundt med en gjennomsnittstemperatur på 18 grader. Man omtaler dette for øvrig som et område med mikroklima ”klemt inne” med Middelhavet på den ene siden og våre velkjente fjellformasjoner på den andre. Her er det godt å ”golfe”. Året rundt. Og vi som bor her kan verifisere at fjellene våre virker som buffersone for været som kommer fra innlandet. Det sies også at det forventes at livslengden vil øke med bakgrunn i klima og det velkjente kostholdet her ved Middelhavet. Så den som lever får se - - -.
Noe om floskler på banene.
Vi kan ikke dy oss for annet enn å kommentere noe av det man hører på banene. For eksempel: ”Er det du som ligger der borte”? Svaret må da selvfølgelig bli: ”Nei, det er ballen min. Jeg står her”. Eller hva med han som står bak et tre og skal slå ballen og sier: ”Jeg tror jeg slår under treet”. Man kan selvfølgelig ikke slå en ball under et tre, men derimot er det fullt mulig å slå under grenene.
