Insulinresistens og livsstilssykdommer

Vi har i tidligere artikler av Aktuelt Spania skrevet om økning av livsstilssykdommer etter at myndighetene har advart oss mot mettet fett i etterkrigstiden. Vår moderne livsstil har endret våre kostholdsvaner og vi har begynt å spise mer fett fra planteriket, transfett og matvarer med mer til-satt sukker og en kraftig økning i inntaket av karbohydrater.Resultatet av disse «gode» rådene er at vi spiser for mye karbohydrater og på denne måten får for mye sukker i blodet. Sukkeret blir ikke brukt til sitt opprinnelige formål og vi blir «fetere og fetere» uten egentlig å forstå hvorfor. 

Økningen i sukker- og karbohydratinntaket viser at «ekspertenes» kostholdsråd med magrere og mer fettfattig kost er feilslått, og virker mot sin hensikt. I en tidligere utgave av Aktuelt Spania har tema vært «sukker og karbofella» viktigheten av stabilt blodsukker, og hvordan vi skal unngå det kroniske høye betennelsesfremmende og fettdannende insulinet på grunn av for mye karbohydrater og sukker. Alle har hørt om diabetes 2 den såkalte gammelmannsdiabetesen som det tidligere ble kalt. I dag er det ikke bare eldre som får diabetes 2. Denne «epidemien» sprer seg raskere og raskere og stadig yngre mennesker får diagnosen. Det som er ille er at mange går rundt med insulinresistens som er forløperen til diabetes 2 uten å vite det, og det er nettopp denne situasjonen som er farlig. Insulinresistens er forstadiet til diabetes 2 og kan være selve årsaken til de fleste andre livsstilssykdommer. Da vi ikke vet, har vi heller ikke mulighet til å forebygge og redusere risikoen for alvorlige sykdommer. 

Insulin

Insulin er det hormonet som regulerer kroppens sukkeromsetning ved at det gjør oss i stand til å lagre sukker i kroppens vev. Videre bruker kroppen det lagrede sukkeret som energi slik at vi kan være i aktivitet og klare livets belastninger. Insulinreguleringen blir regulert og balansert i forhold til hvor mye glukose som inntas. Sukkerarter som brytes langsomt ned i tarmen gjør at blodsukkeret stiger langsomt. På denne måten tilpasses insulinproduksjonen inntaket av glukose. 

Insulinresistens

Insulinresistens øker risikoen for mange sykdommer og skader, og er som nevn forstadiet til diabetes 2 og mange andre sykdommer. Spiser vi for mye karbohydrater og andre «godsaker» over tid vil krpppens insulin bli «utslitt».Spiser vi mer karbohydrater enn det vi klarer å bruke opp etterhvert stiger blodsukkeret (blodglukosen), og produksjonen av insulin øker. Er inntaket av karbohydrater og sukker større en det som kan lagres som glukose og glykogen, blir glukosen omdannet til fett. Overskuddet og den økte insulinmengden gjør at det som ikke er brukt opp av glukose lagres i kroppens celler som blant annet glykogen i leveren. Fortsetter vi med å spise mer sukker og karbohydrater enn det vi er i stand til å bruke opp etter hvert legger vi med viten og vilje forholdene til rette for å utvikle diabetes 2 og en lang rekke andre livsstilssykdommer ved at blodsukkeret får lov å stige fritt og uhemmet. Karbohydrater som tas opp raskt i tarmen (raske karbohydrater) som eksempel søtsaker, sukker, poteter, hvetemel, pasta og ris øker blodsukkeret mye og raskt og insulinproduksjonen rekker ikke å øke tilsvarende. Dette lurer kroppen til å tro at nå kommer det mye karbohydrater og bukspyttkjertelen svarer med å produsere mer insulin. Når blodsukkeret er normalisert, vil det være insulin til overs i systemet. Blodsukker faller fort og blir lavt og ofte lavere enn før inntak av mat. Du føler deg nå slapp, sulten og vil ha mer mat fortrinnsvis karbohydrater for raskt å øke blodsukkeret for på nytt for å oppnå rask energiøkning. Dette er en ond sirkel, og du får ustabilt blodsukker og høy og varierende insulinproduksjon der overskuddet av insulin lagres som fett i kroppens vev. Lagringen tar tid og blodsukkeret går ikke særlig ned. Insulinproduksjonen fortsetter, og da til ingen nytte. Det blir overskudd på insulin i blodet også etter at blodsukkeret er blitt normalt. Dette medfører på nytt lavt blodsukker med ny trang til søtsak er og karbohydrater. Denne ubalansen i glukose-insulin-reguleringen resulterer i at vi med tiden reagerer dårligere på insulin. Bukspyttkjertelen innstiller seg på oppjusteringen av blodsukkeret. Kroppen henter ikke i denne tilstanden sukker fra kroppens egne lager, fettlagrene reduseres ikke og kroppen fortsetter å lagre fett i stedet for å forbrenne fett. (Vi blir fetere og fetere). 

Ved insulinresistens har bukspyttkjertelen over tid økt utskillelsen av insulin til blodet og kroppen har sluttet å reagere på insulin. Insulinresistens øker risikoen for mange sykdommer og skader, og er som nevnt forstadiet til diabetes 2 og mange andre livsstilssykdommer. 

Mistanke om insulinresistens 

lnsulinresistens syndrom kan ikke bekreftes ved en enkel blodprøve, men det kan mistenkes dersom du sliter med en eller flere av følgende problemer samtidig: Har en eller begge foreldre, eller søsken diabetes. Sliter du med høyere blodsukker enn normalt uten å ha diagnosen diabetes. Har du hatt høyt blodtrykk under svangerskep eller har fått påvist PCO (polycystisk ovariesyndrom). Synlige tegn på insulinresistens kan være overvekt, med mer fett rundt midjen enn rundt hoftene (større omkrets rundt midjen enn rundt baken / hoften).

Insulinresistens henger nøye sammen med mer enn diabetes. Det høye blodsukkeret og det på-følgende høye fettdannende, inflammatoriske og betennelsefremmende insulinet kan frem-provosere nesten hvilken som helst av følgende livsstilsykdommer som kroniske smerter, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, hjerte - karsykdommer, revmatisme, leddgikt, de kroniske tarmsyk-dommene ulcerøs kolitt, Crohne sykdom samt nevrologiske sykdommer som multippel sklerose (MS), Parkinsons og  i tillegg en hel rekke andre kroniske autoimmune sykdommer. 

Insulinresistens kan forebygges: Ved å spise mindre karbohydrater og sukker forebygges insulinresistens ved at man får et stabilt blodsukker og lav stabil insulinproduksjon. På denne måten slipper men det kronisk høye kroniske inflammatoriske og betenneIsesfremmende insulinet som fremmer kroniske sykdommer. 

Spis flere måltider daglig helst med økologiske friske grønnsaker, frukt, fiber og rent kjøtt og fisk. Bruk kroppen og vær fysisk aktiv. 

Blodprøver og referanseområder: 

Referanseområdene blir beregnet ut fra statistiske verdier og bestemmes ved at en gruppe mennesker man antar er friske blir testet. Gjennomsnittet av prøvesvarene er grunnlaget for gjel-dende referanseområder. Økningen i sukker og karbohydratinntaket viser at «ekspertenes» kostholdsråd med magrere og mer fettfattig kost er feilslått, og virker mot sin hensikt. Dette vises også på at gjennomsnittverdiene på en rekke blodprøver har økt de siste årene i takt med økningen i inntaket av karbohydrater og sukker. Dette gjelder også referanseverdiene for C-Peptid i blodet som kan settes i sammenheng med insulinresistens.

Ønsker du mer informasjon om kosthold, blodsukker, insulin, insulinresistens og utvikling av livsstilssykdommer ta kontakt med vår informasjonstelefon så får du vite hvem som er din lokale Ki-Terapaut med gode erfaringer om kosthold, ernæring og blodsukkerregulering. 

Vil du vite mer om hvordan du kan utdanne deg som naturterapeut ta kontakt for nærmere informasjon og studieplan. Utdannelsen foregår lokalt i La Nucia. 

GEIR MAGNE ANDERSEN

KI-terapeut

Foreleser

Info-telefon: 966 876 170 / 653 637 661

E-post: ragnhild@herbaplus.eu

Read More

Bokanmeldelse

Et helt halvt år

Lou Clark vet en god del. Hun vet hvor mange skritt det er fra bussholdeplassen og hjem. Hun vet at hun liker jobben sin på kafeen The Buttered Bun, og hun vet at hun kanskje ikke elsker kjæresten sin, Patrick. Det Lou ikke vet, er at hun snart kommer til å miste jobben, eller at hun er avhengig av å vite hva som venter rundt neste sving, for ikke å gå fra forstanden. Will Traynor vet at motorsykkelulykken tok fra ham viljen til å leve. Han vet at alt føles veldig smått og meningsløst, og han vet nøyaktig hvordan han skal få slutt på det. Det Will ikke vet, er at det er like før Lou stormer inn i livet hans som et levende fyrverkeri. Og ingen av dem vet at de kommer til å forandre hverandre for alltid. 

Et helt halvt år har i flere måneder ligget som #1 på bestselgerlister i England, USA og Tyskland. Den er solgt til over 30 land og planlegges som film i 2014.

Jojo Moyes

Jojo Moyes er født og oppvokst i London 1969. Hun er forfatter og journalist. I over 10 år har hun jobbet som journalist, men har siden 2002  da hennes første bok ble utgitt, vært forfatter på heltid.Siden har hun gitt ut 11 bøker, som for øvrig har høstet svært gode kritiker.

Privat bor hun på en gård i Essex sammen med sin mann journalisten Charles Arthur og deres 3 barn.

Read More

Calpe, et reisemål for elskere av havet

Beliggenheten og Calpes fantastiske mikroklima tillater å dyrke mange forskjellige idretter gjennom hele året. Tretten mil av viker og strender gjør seiling, dykking, roing eller fiske til noen av de mest fremtredende sportsaktivitetene. De mer eventyrlystne kan svømme fra strendene i Calpe selv i de mindre varme månedene.

En av de største skattene i Calpe lurer under sine farvann. Du kan finne flere dykkeruter på www.calpe.es som gir innsikt i en rekke arter, vakre kystlandskap, hull og små huler, stjerner og kråkeboller, blekksprut, morrajas banker og tett gresseng.

For elskere av nautiske navigasjon har Calpe tre yachtklubber som alle er utstyrt med flere tjenester: Real Club Náutico de Calpe med 264 fortøyninger som ligger ved foten av klippen Ifach, Club Náutico Les Dachshunds ligger på veien  mellom Calpe og Moraira med 80 fortøyninger og Club Nautico Puerto Blanco med 90 fortøyninger og urbaniseringen Canuta som ligger i Baja.

Disse sentrene, sammen med andre lokale bedrifter og foreninger, tilbyr et bredt spekter av vannaktiviteter for alle aldre. De tilbyr også seilskole med svært fleksible tidsplaner og økter,  og utleie av båter. En annen mulighet er leie av oppblåsbare båter, katamaraner og jet ski, eller praksis med seilbåter eller robåter.

Kajakkturer er en annen måte å lære Calpe kystlinje. En ny trendy aktivitet er padling ved at man står på et surfebrett og padler ved hjelp av en åre.

De mer eventyrlystne kan også starte praksisen med windsurfing og vannski, og ulike former som wakeboard, wakesurf og Wakeskate. En annen av de mest populære vannsportene er kitesurfing som er ideelt for å nyte den svimlende økningen i flyging over vann. I  Calpe er det et strandområde avgrenset spesielt for denne sporten.

Havet er hovedattraksjonen i Calpe. Solskinn, sandstrender og gjennomsiktig vann i Calpe fjæra, sammen med variasjon og antall nautiske forslag, er helt fantastisk og passer til forskjellige aldre og behov. Dette gjør Calpe til et ideelt sted for sjøelskere.

Read More

En ØL-observasjon på reisen nordover

Hva er som Manna i Egyptens land?

Synger russen hvert år mens de svinger sine ølseidler til rundt 12 Euro stykket.  Ja, du leste riktig: ølprisen i dag på et vanlig vannhull ligger på pluss/minus 100 kroner. Men det merkes ikke på besøket. Stedet ser fullt ut hver gang du går forbi. Ingen klager og alle drikker. Du innbyr din hulde viv til en tur på puben? OK; - her er regningen: 2 halvlitere med vanlig pils. En halvliter pils ligger i dag på 12-14 euro så da bør du være klar til å betale rundt 25 euro for to enkle  halvlitere. Drikk den derfor med andakt. Skal du ha chips, peanøtter eller annet smågodt blir det raskt 5 – 7 euro mer.

Går du på super´n og kjøper øl så er ikke prisene noe særlig bedre.  Ja, dette er og forblir ”annerledeslandet”, helt korrekt.

Selvbrygg er velbrygg!

Privat ølbrygging har derfor blitt mektig populært i Norge. Tradisjonen med å brygge øl går langt tilbake til tidlig middelalder og særlig på vestlandet har de nesten alltid brygget øl. I hvert eneste bryllup hadde de den gangen en munnsjenk, en mann hvis  jobb  det var å fylle gjestenes seidler med skummende hjemmebrygget øl.

Hjemmebryggegruppe

På våre vandringer i Oslo og omegn fikk  vi en dag  se tre glade gutter som holdt på å tappe øl i en bakgård.  Det så interessant ut så vi stoppet og slo av en prat med dem.  Og slik lærte vi om den nye folkesporten i Norge: Hjemmebrygging.   Øyvind, Morten og Ola var mer enn villige til å fortelle om prosessen. De kjøper råstoffet fra A/S Selvbrygg på Majorstua og regner ut at for 25 liter ferdig øl betaler de 300 kroner.  ”Skulle du kjøpe så mye øl på Aker Brygge,” sa Øyvind, ”ja, så ville du betale godt over 5.000 kroner!”

Disse gutta har spesialisert seg på en belgisk øltype SAISON som de føler gir et godt, mørkt  øl med en prosent på rundt fem. Én gang i månden kommer de sammen og setter et nytt fat til gjæring. Alle er de enige om at ølet deres blir mye bedre etter noen måneders lagring, men de forteller muntert at det er veldig vanskelig å la flaskene stå så lenge. 

Her har disse gutta virkelig funnet en hyggelig og innbringende hobby. 

Med prisene her i Norge er det fullt forståelig  at privat ølbrygging blir mer og mer populært. I Tyskland, for eksempel, er det ikke utbredt med hjemmebrygging fordi nesten hver eneste liten landsby har sitt eget bryggeri hvor de produserer et godt og rimelig øl. Og kneipene ligger også alltid innen rekkevidde. Det tyske loven: Reinheitsgebot fra det herrens år 1516, midt i middelalderen, er viktig. Loven sier at kun fire ting er tillatt i  tysk øl: vann, ølgjær korn og humle. Og loven sørger for at tysk øl er blant det beste øl i verden.

Men med norsk alkoholpolitikk skal det verken være enkelt eller billig å ta en øl. Derfor brygger mang en Ola Nordmann sitt eget! 

Spania og Norge, en sammellikning.

Siste: Alkohol-konsumet i Norge har steget betraktelig siden 1980.  Kristelig Folkeparti kom derfor nylig med forslag i Stortinget om å øke avgiftene på vin, øl og brennevin slik at folk ville drikke mindre. Forslaget ble nedstemt.

Privat ølbrygging har foregått på Vestlandet siden middelalderen.

Men nå har visse avholdsgrupper tatt opp dette ”problemet”. De ønsker å forby hjemmebrygging av øl slik som hjemmebrenning av alkohol er forbudt i Norge. Kristelig Folkeparti kom med forslag til å gjennomføre et slikt forbud. Forslaget ble nedstemt. Men bare det faktum at et slikt forslag om forbud av å brygge øl blir fremmet i år 2014 sier mer om Norge enn mye annet.

I Spania er innstillingen til det å ta seg et glass helt annerledes enn i Norge og her er det så vidt vi vet ingen egenproduksjon av øl, men konsumet av øl har steget i de siste årene. Nå har det dukket opp flere mikrobryggerier som spesialiserer seg på nye eksotiske ølsorter. Et eksempel på dette er Nisperosøl. Nisperos er en plommefrukt  og ølet er satt på gjæret nisperos. Øl er i det hele tatt blitt en populær drikk blant spaniere og de feirer til og med den tyske ølfesten Oktoberfest med Paulanerøl, tyske pølser og røkt svineknoke, - Haxe.

Grunnen til at vi i Norge har en slik restriktiv alkoholpolitikk stammer fra den ukontrollerte fylla blant store deler av befolkningen på attenhundetallet. Politikerne engasjerte seg i problemet: Først ble det totalforbud i flere år i Norge på 1920 tallet; -  slik som i USA. I den såkalte Forbudstida var det storsmugling fra Sverige og Danmark. Da politikerne til slutt forsto at forbudet ikke virket, ble Vinmonopolet etablert og prisene har vært skyhøye siden. For noen år siden ble sterkøl tatt ut av forretningene og kun solgt på Vinmomopolet. Kristelig Folkeparti har kommet med forslag om at alt øl kun bør bli solgt på Polet, men hittil har de ikke fått gjennomslag for disse forslagene.

På grunn av denne restriktive alkoholpolitikken går det flere ferjer hver dag fra Norge til Sverige og Danmark. På disse ferjene kjøper folk vin og brennevin avgiftsfritt til en pris mye lavere enn på Polet i Norge. Spania har en liberal alkoholpolitikk.  Du ser sjelden en full Spanjol.  Derfor er det fritt salg i Spania og et mer sivilisert syn på et godt glass vin.

En morsom og givende hobby

Etter å ha sett hele bryggeprosessen og  smakt på det belgiske ølet som var meget godt, forlater vi bryggeplassen til Øyvind, Morten og Ola med takk for å ha vist oss noe om brygging av øl og lært oss noe om ølpriser. Så, nå vet vi hva som er som manna i Egyptens land!

Read More

Et nytt Las Vegas?

Det nye Casino Mediterráneo i Benidorm er nå i full drift. Rundt 2 millioner Euro har denne spilleplassen kostet kommunen og de regner med over hundre arbeidsplasser her. Kommunen mener også at dette kasinoet vil øke omsetningen til forretningsstanden i nærheten. Det ligger midt på hovedgaten i Benidorm  og er på 3.600 kvadratmeter, - som et småbruk i Norge på 3.6 mål! Her er både roulettebord, spilleautomater og tilbud om forskjellige kortspill.

Flere muligheter

I en pressekonferanse forteller direktøren Miguel  Ángel Franco at folk er velkommen til å besøke kasinoet uten å spille. Her er det både restaurant og kafeteria, sier han. Og vi har en stor sal hvor vi vil ha maleriutstillinger og forskjellige andre begivenheter. Señor Franco forteller at Casino Benidorm vil bli en kulturinstitusjon og et godt spisested, ikke bare et sted hvor folk spiller om penger. Det behøver heller ikke bli dyrt å spille hvis du ikke vil, sier han.  I underetasjen står det spilleautomater hvor du bare kaster på småmynter.

Men Señor Franco stiller mye høyere enn som så. Med dette kasinoet skal han gjøre Benidorm til en by hvor internasjonale spillere vil komme. I Russland, for eksempel er allslags hasardspill forbudt, så her regner vi med å få mange klienter, forteller Señor Franco.

Hasardspill i Spania

Spanjolene er mer giret på allslags lotterier, roulette og veddemål enn mange andre nasjoner i Europa.  Ta bare det store julelotteriet El Gordo – Tjukken,  hvor hele nasjonen er i fyr og flamme i flere dager.

Eller nyttårslotteriet, El Niño – Ungen, som vekker nesten like mye oppsikt. Alle vinnernummere blir lest opp på TV og hele nasjonen, - nesten, sitter klistret til apparatene.

Rundt i landet har enhver by på en viss størrelse et eller flere kasinoer. I Benidorm har de nå dette nye kasinoet, men bare noen kilometer sørover, før Vilajoyosa, har det i mange år ligget et kasino, - et kasino som flere ganger har vært på konkursens rand. Men nå har de funnet noen til å ta over igjen og da blir det to kasinoer i området.  

Read More

Kurerer Gruff!

Spanierne er som svenskene, de drikker gjerne kaffe hele dagen. Men mens Medel Svensson kun har seks kjedelige varianter; - med og uten fløte, med og uten sukker og med og uten heimkok   så har Paco Rodriguez minst ni originale kaffe-drikker å velge mellom, pluss at mange kaféer har adoptert Irish Coffee med Jameson Whisky , Russisk Kaffe med vodka,  Jamaican Kaffe med rum  og Fransk Kaffe med Calvados. Ofte i Spania er kaffedrikking på kafé en veldig sosial sak hvor gode venner møtes for eksempel én gang i uka og diskuterer politikk og utveksler historier. Dette miljøet finner du også i Danmark, men i Norge er det vel ikke så utbredt, eller?

En tidlig morgenhistorie om kaffe.

Vi ankom Rieka, Kroatia lenge før noen hadde fått sko på! Skulle ta ferja sydover til Kotor. Den gikk. Kl. 4.30  så vi ankom rundt 3 og det er tidlig!

Vi finner vel en parkbenk, sa jeg, og der kan vi sitte og vente en times tid. Du snakker om kultursjokk! Ventehallen var full kl.3 om morgenen! Full av havnearbeidere, politifolk og andre som skulle avsted på jobben. Men først måtte de innom her og kickstarte systemet med en kruttsterk, svart Turkska Kava, med grut i bånn, pluss en Vinjak eller en Slivovic. Så der ble ikke ventetida lang. Og kroatene tar alltid en sang til drinken og de synger  både vakkert og flerstemmig.

Men vi skulle snakke om Spansk Kaffe:

Som nevnt ovenfor, spanierne har flere varianter av kaffe. Dem bør du lære deg:

Café solo er en liten kopp med meget sterk kaffe.  Men hvis du ber om mere vann kan det hende de ler av deg.

Café con leche. Den mest  populære kaffen i Spania. Vanlig kaffe med varm melk.

Café Carajillo er en svart kaffe med enten brandy eller rum.  

Cortado er en kaffe med bare litt melk og av og til litt brandy. Café Leche Manchada, (melkeflekken) er melk med litt kaffe oppi og pisket til skum i et stort glass.  

Café descafeinado er koffeinfri kaffe med melk. De spør om du vil ha den fra kaffemaskinen eller pulverkaffe).

Café con hielo, espressokaffe med isbiter. Du heller kaffen over isbitene..

Café bonbon, Espressokaffe med søt Norgesmelk.

Cafe bonbon con hielo. Den samme kaffen som ovenfor, men med et glass isbiter som du heller kaffen i.

Café con bola, en café solo med iskrem.

De mange fantasifulle typer kaffedrikker, utviklet her i Spania, viser en sann kaffeglede mye større enn i Norden. Spansk kaffe er meget god og det er fordi kaffebønnene er av beste kvalitet og metodene de bruke på kaffebrenneriene gir et førsteklasses produkt. Mye av kaffen som brukes i Spania kommer fra Columbia.

Et gammelt Kaffehus med tradisjoner

Nede på Solkysten ligger et av Spanias eldste og mest velkjente kaffehus: Café Central. Det har ligget på den samme plassen, på Plaza de la Constitución, midt i Malaga, siden det herrens år 1920.

I etterkrigstida med rasjonering og fattigdom var det vanskelig for eieren Don José å skaffe nok kaffe til gjestene og disse hadde lite penger til å betale med.

Kundene begynte derfor å vise Don José hvor mye kaffe de ville ha i glasset. De brukte fingerspråket og Don José satte navn på bestillingene fra 1 til 10. På skiltet som han hang opp i baren sto det:1. Solo:  et fullt glass med svart kaffe. 2. Largo: et glass med ekstra sterk svart kaffe. 3. Semi Largo: Sterk svart kaffe. 4. Solo Corto: Expresso. 5. Mitad: halparten kaffe og melk. 6. Entrecorto:mindre kaffe mere melk. 7. Corto: mindre, ennå mindre kaffe. 8.Sombra: en skygge av kaffe, resten melk.

9.Nube:En sky. 10. Hopp over meg. 

Don José´s  kaffebeskrivelser brukes på Solkysten den dag idag, selv om det ikke lenger er kaffenød.

Kommer du en dag til Malaga så unn deg en kaffekopp på Café Central. Interiøret er koselig og gammelt med atmosfære.

Sett over Kaffelars, mor.

Men heldigvis finnes det også gode kaffemuligheter her på Costa Blanca. På D-Origin Kaffebrenneri og Kafé kan du få deg en riktig god kopp kaffe!

Kaffebrenneriet og kafeen D-Origin ligger litt bortgjemt bak utstillingshuset Frax nede i Albir.

Når vi kommer innom holder de to kaffefrelste eierne Michael og Markus på å brenne kaffe og det dufter langt oppi gata.

Rå kaffebønner ser grønne ut og har overhode ingen smak eller lukt . Bønnene blir brent et kvarters tid  i 200 til 220 grader. Da får de sin særegne farge og aroma. Det å brenne kaffe er en yrkeskunst på linje med å være en god kokk eller en flink konditor.

D-Origin i Albir får sine kaffebønner fra egne plantasjer i Panama. De kjøper også bønner fra Columbia, Nicaragua, Etiopia, Kenya og Brasil. “For meg er det viktig å kjenne plantasjen og vite om opprinnelsen til bønnene,” sier Michael.

D-Origin blander også sin egen huskaffe og oppskriften på den er selvsagt hemmelig!

På varme høstdager serverer D-Origin flere originale sorter med is-kaffe: Frappuccino er en deilig kald drink med kaffe, melk, iskrem, brunt sukker og vaniljearoma. Affogato er iskaffe med expresso og to kuler vaniljeis.

“Vi har møtt velvilje og stor interesse for butikken vår”, sier  Markus. “Særlig merker vi at skandinaver har sansen for god kaffe og de tar gjerne med seg en halvkilos pakke når de drar hjem.” Kaféen El-Origin er fint dekorert med kunst og plakater. Utenfor ligger fortauskaféen deres under skyggefulle trær.

Dermed har vi gjort kafferunden fra Kroatska Kava klokken fire om morgenen. Fra  Irish Coffee  og Calypso kaffe til Café Carajillo. Vært innom Café Central i Malaga  og D-Origin Kaffebrenneri og Kafé i Albir.

En god, sterk kopp kaffe forlenger livet, sa han Peder Abrahamsen, direktør for Løten Kaffebrenneri. Og der har han mange med seg. Nordmenn er på verdenstoppen når det gjelder kaffedrikking!  I Oslo drikkes det over femhundre milioner kopper kaffe hvert år og det betyr nesten ettusen kaffekopper pr. innbygger i Tigerstaden.

Nå er det kanskje ikke så vanlig lenger men hver gang det før i tida kom noen på besøk så var det å sette over Kaffelars. Hadde kona f.eks. bakt  Mor Monsenkaker så kunne dette bli rent festlig!

Sverige, Norge og til dels Finland er kaffenasjoner, mens Danmark med sitt naboskap til Tyskland er mere giret på øl og Finland med sitt lange fellesskap med Russland  går mere inn for sterkere saker. Hølkin Kølkin!!

Read More

Helse - Hva kan kokosolje brukes til?

Ukentlig får jeg kunder i butikken som har hørt om kokosolje og lurer på hvorfor denne oljen er så fantastisk som mange skal ha det til. Så her kommer likesågodt 40 tips til bruk av kokosoljen.

Men først litt feit fakta..

Kokosolje er en naturlig fettkilde som utvinnes fra kjøttet i kokosnøtten. Den består av mellomlange fettsyrer, som vil si at den er lett fordøyelige i kroppen og omsettes raskt til energirike molekyler i leveren. Med andre ord er den meget gunstig for fettforbrenning for de som ønsker det. Den sunne varianten av kokosolje er den som blir manuelt presset uten oppvarming, derav navnet ”kaldpresset kokosolje”. Da vil all næringen fortsatt være intakt. 

Kokokosoljen bør være en viktig ingrediens i hjemmet vårt, både for store og for små.

Tross advarsler mot å innta mettet fett, har ferske kliniske, epidemiologiske og oversiktsstudier konkludert med at kokosolje hverken er ugunstig eller farlig for blodårene eller kolesterolet. Snarere tvert imot. I tradisjonelle tropiske øyekulturer hvor inntaket utgjør mer enn 50% av energiinntaket, har menneskene svært god helse.

Kokosolje gir energi som varer i motsetning til høyglykemiske karbohydrater som forårsaker svært uheldige svingninger i blodsukkeret. Derfor er dette også en viktig ingrediens i et lavkarbokosthold som jeg tidligere har skrevet mye om. Her anbefaler jeg å kutte drastisk ned på karbohydrater i kosten, og hente energien fra annen mat. Da kommer fettet inn i bildet. De mellomlange fettsyrene gjøres om til ketonlegemer som erstatter sukker som drivstoff for kroppen, inkludert hjernen. En skje med kokosolje kan til og med gi en mental innsprøytning når det er behov for det. 

40 bruksområder:

1. For tørr hud smør på rikelig med olje så ofte som nødvendig

2. Tørt hår? Smør kokosolje i håret og la det virke over natten

3. Som leppepomade for tørre lepper 

4. Sminkefjerner

5. Mot sår bleiestump

6. Vektnedgang (flere spiseskjeer fordelt utover dagen)

7. Stabilisere blodsukkeret

8. Lage hjemmelaget konfekt som er mye sunnere enn kjøpegodteri

9. Dreper bakterier som forårsaker magesår, halsinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, tannkjøttsykdommer og andre bakterielle infeksjoner

10. Forhindrer utvikling av candida

11. Bekjemper virus og bakterier

12. Beskytter mot at frie radikaler dannes (fungerer som en antioksidant)

13. Anti-parasitt - tar knekken på lus, bendelorm og andre parasitter

14. Styrker immunforsvaret

15. Kjent for å forbedre næringsopptaket av mat og tilskudd (spiser du kokosolje sammen med nypresset juice vil næringsopptaket 

være bedre og du unngår ”sukkersjokk”)

16. Øker metthetsfølelsen

17. Fjerner søtsuget

18. Kan hindre utvikling av Alzheimer

19. Tåler høy varme og er derfor meget anvendelig for matlaging

20. Lindrer insektstikk og kløe

21. Naturlig solkrem – kokosolje inneholder solfaktor 10

22. Solbrenthet

23. Deodorant – bland gjerne i litt natron og eterisk olje!

24. Intimolje, som glidemiddel, for å unngå revning under fødsel og ved soppinfeksjoner

25. Såre brystvorter ved amming (kokosolje er veldig bra for babyer!)

26. Øke brystmelk, innta 3-4 ss kokosolje daglig

27. Motvirker strekkmerker (smør på den voksende maven!)

28. Ved øreverk drypp to-tre lunken olje inn i det verkende øret

29. For god munnhygiene, enten som tannkrem og ”oil pulling”

30. Massasjeolje 

31. Roer magesmerter grunnet for eksempel ulcerøs colitt og magekatarr

32. Desinfiserer sår og kutt

33. Godt for husdyr med sår, leddproblemer, mangel på energi og overvekt. Prøv, og se at pelsen blir glansfull

34. Som møbelpuss

35. Rengjøre lærprodukter

36. Til oljing av treskjærebrett og jerngryter 

37. Mot insektbitt. Drypp en eterisk olje i flytende kokosolje og smør på huden

38.Tyggegummi i håret? Gni på litt kokosolje og la det virke i 30 minutter før du ruller tyggegummien mellom fingertuppene og drar ut.

39. Ved sykdom og mangel på apetitt. Tilsett kokosolje i litt juice for ekstra energi

40. Dårlig fordøyelse, innta kokosolje på fastende mage og  føl at oljen ”smører” tarmen fra innsiden

Jeg håper jeg har inspirert dere til å sørge for et glass med kokosolje alltid er tilgjengelig i hjemmet.

Klem fra Melissa

Helsekosten i Albir

Read More

Golf

                                                               

Det er mengden som gjør det, sa baker’n 

 -  han tapte 50 øre per bolle.

Communidad Valenciana,

et golfparadis.

I løpet av 2013 solgte man 675.000 green fees på banene på la Costa Blanca, og dette utgjorde 21 millioner euro i inntekt stod det å lese i en lokalavis nå i sommer.  Men, som vanlig hadde ikke vedkommende reporter trolig forstått forskjellen mellom omsetning og inntekt.  En journalist hadde kanskje det.  Dessverre for eierne av banene, men til ditto større glede for oss som brukere.  Ovenstående tall skulle tilsi en gjennomsnittlig green-fee på 31 euro.  Til sammenligning må man gange dette med tre til fire ganger for hva man må betale for en runde nede på ”Solkysten” eller på Mallorca.  Tenker over det, så er det nesten frekt å kalle det for ”Solkysten”, fordi det regner og blåser mye mer der nede hvor været kommer inn fra Atlanterhavet gjennom Gibraltarstredet, enn her hos oss.  Så litt tilbake til dette med omsetning.  Tar man tallene for den totale omsetningen fra golfturismen, utgjorde den 144 millioner euro i 2013.  Men da er det helt sikkert snakk om andre boller - - -.  

Litt mer statistikk fordelt på provinsene.

Det er 20.353 lisensierte spiller i Communidad Valenciana, altså medlemmer av det spanske golfforbundet, fordelt med 2.135 i Castellión, 8.214 i Valencia og 10.004 i Alicante.  Det er videre fordelt med 5.612 voksne, 3.619 pensjonister og 255 juniorer.  De fra junior og nedover utgjorde til sammen 518 spillere.  Må ikke glemme at vi her snakker om lisensierte spillere.  Aktiviteten blant de yngste er langt over dette, og det er nok ganske mange ikke lisensierte blant pensjonistene også som spiller fast her nede.  Men, til tross for at man sier at man kan spille golf 365 dager i året, så er banene i hvert fall stengt to av disse dagene hvert år.  Og hvor mange baner er det så snakk om her i Communidad Valenciana?  I de tre provinsene finnes det 22 baner i Alicante, 3 baner i Castellión og 10 baner  i Valencia.  Og av disse har man selv spilt på 21, hvorav to i Castellión i tillegg til de 31 andre banene man har spilt på i dette landet.  Så noe har man jo fått med seg.

Likhetspunkter mellom golf og fotball?

Nå skal vi ikke si noe galt om fotball eller deres fans utover det vi gjorde i forrige nummer, men det kan være interessant å se litt på golf og oss golfere i en denne sammenhengen.  Har dere tenkt på hvorfor golf har blitt så populært blant folk som ikke en gang spiller golf, men som sitter klistret til TV for å se de store turneringene, eller leser våre beskjedne spalter her i Aktuelt Spania?  Kanskje følgende kan gi en forklaring. ”*Golf er et ærlig spill hvor flesteparten av de som spiller er ærlige mennesker som ikke trenger dommere.  *Golfere har ikke noen av sine spillere i klammeri med politiet hver uke.  *Golfere går ikke løs på hverandre under spillet. * I golf kan man ikke feile i 70 % av tiden og fremdeles tjene 50 millioner i året.  *Profesjonelle golfere blir lønnet proporsjonalt med hvor bra de spiller.  *Golfere krangler ikke om mer penger, nekter å stille opp eller forlanger ny kontrakt bare fordi en annen spiller har en bedre avtale. *Profesjonelle golfere forlanger ikke at skattebetalerne skal betale for banene de spiller på.  *Når golfere gjør en feil, er det ingen som flyr rundt for å dekke over elendigheten.  *Golfere må tilpasse seg nye baner hele tiden.  *Og man kan høre fuglene synge og se harer og ekorn hoppe rundt på en bane under en turnering.  Nåja, likhetspunkter som innledningen på dette avsnittet kunne indikere, var kanskje feil ord; men på den annen side har man opplevd folk med bakgrunn fra fotball som når de spiller golf, tror at alt er tillat (der også), bare ikke dommeren ser det (sic-.).

Språkforvirringer?                                                                                                                                   

Det er nok å gå litt langt og kalle det for forvirringer, men morsomme episoder kan oversettelser skape; ikke minst dersom man bruker disse oversettelsesprogrammene man finner på nettet, men også uten disse som vi her skal demonstrere.  Den første historien er fra Strømstad GK for en del år siden.  Først må vi av hensyn til de som har et litt fjernt forhold til det svenske språket, nevne at for eksempel hull 2, ofte på norsk toer’n, heter ”hål två” på svensk; og et toilet forkortes på svensk til ”toan”.   Altså, det var i en konkurranse hvor en nordmann som hadde vunnet sin klasse, skulle holde en tale da han mottok premien.  Og da kunne han fortelle på sin ”svorsk” at ”i dag fikk jeg en ”birdie på toan” - - -.

Den neste historien er fra La Nucia i 1988 hvor man i kommunehuset fikk inn en melding fra en som kunne melde om en brann.  Om personen var norsk vites ikke, men forskjellen på en brann og en lekkasje var tydelig ukjent.  Det kom etter hvert frem at mannen hadde en lekkasje i huset og hadde slått opp i telefonkatalogen for å finne en rørlegger.  Og med litt mer fantasi enn språkkunnskaper tenkte han da han så ordet ” bombero” at det hadde noe med pumper å gjøre, altså måtte en ”bombero” være en rørlegger.  Han kunne videre fortelle da han fikk kontakt at han hadde ”fuega”.  ”Bombero” er en brannmann og en ”fuega” er en flamme på castellano.  Det ble liksom noe helt annet enn å be om en ”fontanero” og fortelle om en ”fuga”, altså be om en rørlegger i forbindelse med en lekkasje.  Nå forstod vedkommende som hadde tatt i mot samtalen hva som var problemet; og derfor ble hele samtalen sent over det interne høyttaleranlegget til stor moro for alle som befant seg i resepsjonen.                  

                                         

Vi tar en til.                                                                                                                                    

Når vi først er i gang, kan vi ta en historie til.  Det er en tidligere president i Club de Golf ”Peer Gynt” fra den gang den klubben var medlem av det spanske golfforbundet som forteller om den gangen han   skulle sende et e-brev til forbundet; og hadde litt liten tid til å oversette til spansk, så han tok en sjanse og benyttet en av disse oversettelsesprogrammene man finner på nettet.  Dagen etter kom det inn en melding fra forbundets sekretær hvor det stod at han ”hadde mottatt e-brevet og at han hadde oversatt det til spansk og videresendt det til rette vedkommende”.  Har et par gode historier til, om ikke i helt samme stil, men de sparer vi til en senere anledning.

Hilsen Guillem

Costa Banca Booking S.L.’s gjettekonkurranse 2014

Vi har også ved et par anledninger vært inne på dette med utviklingen av køller opp gjennom årene, og har i den forbindelse funnet noen interessante køller som bildet viser.  Først ta en ekstra titt på bildet og se om du kan fortelle oss om hvilket nummer de respektive køllene har, og deretter fortell oss det antall meter (ca.) du tror eieren oppnådde med hver og en av dem.  Deltakerne er med i trekningen av en middag for fire personer på restaurant Fandango i Albir dersom begge svarene er rette.                        Svarene merkes med ”Costa Blanka Bookings gjettekonkurranse 2014” og sendes til: guillemno@gmail.com.   

Read More

Solfried Gjelsten (89): Fra bondekone i Romsdal til forfatter i Spania

Nylig fylte Aktuelt Spanias faste spaltist og forfatter Solfied Gjelsten 89 år. Den spreke pensjonisten, som gav ut sin tredje bok 88 år gammel,  har tenkt å fortsette med skriving og sine daglige turer så lenge hun er i stand til det.

For på tross sin høye alder er Solfried en usedvanlig sprek dame. Hver morgen og før de fleste har kommet seg ut av dyna er hun ute og spaserer i de tidlige morgentimer.  Da går hun i lavlandet på  avsidesliggende stier- fjernt fra trafikk og larm. Er man tidlig nok ute, kan man også se henne forsere de bratteste trappene opp til kirkeplassen i Altea! Etterpå går hun hjem for å stelle istand frokost til seg og ektemannen Peder. Deretter setter hun seg ved PC for å skrive. Dette er en rutine som hun nødig bryter. 

Hun sier at dette er medisin for hode og kropp.

-Det hender at jeg helst vil legge meg ned og sove videre. Men når jeg først er i farta, nyter jeg turene i fulle drag.  Slik får jeg anleding til å tenke i fred og ro. Så tidlig er det dessuten et perfekt fotolys!

- Du skulle bare visst hvor  fantastiske morgenstemninger jeg opplever idet natten begynner å bli dag, sier hun entusiastisk på sin umiskjennelige blandingsdialekt mellom romsdaling og østlending. Intervjuet finner sted på kirkeplassen i Alfaz del Pi. Denne dagen har hun spasert fra boligen et godt stykke unna til sentrum. Fra ei snor rundt halsen henger  hennes faste følge, kameraet. For Solfried er også en habil fotograf! 

Også venner av Solfried  får ta del i hennes hverdags-anektoter og bilder. For 89-åringen er også på FB!

-Det er min måte å pause på mens jeg sitter ved Pc-en. Og dessuten er det en fin måte å holde kontakten med fjern og nær på, blant annen med datter og familie i USA.

Pilgrimstur for andre gang

I mai ifjor forsøkte Solfried seg  for andre gang på  pilgrimsturen til Santiago de Compostela. 

-Dessverre måtte jeg gi meg  etter 70 kilometer fordi ryggen fikk nok. Man aner en liten irritasjon i stemmen når hun forteller dette. For Solfried er en dame som gjennomfører sine mål.

Den første pilgrimsturen tok hun forøvrig i en alder av 80 år.

-Jeg hadde så lyst å prøve igjen. Og jeg har iallefall prøvd. For hvordan kan man vite at man ikke mestrer uten å prøve, sier hun fornuftig. De samme svaret har hun når det gjelder skrivingen. Eller alt annet her i livet.  For hverken den unge eller eldre Solfried har vært særlig redd for å begi seg ut i ukjent terreng.

Bonderomantikk og kastrerte griser

Solfried er opprinnelig fra Oslo. En sommerjobb i 1948 på en gård i Romsdal endte i ekteskap og barn med odelsgutten Peder Gjelsten. Det var et forhold bygget på to verdener, men som holdt mot alle odds. 

Brutal overgang

-Det var ikke mange i bygda som hadde tro på et varig forhold, må du tro, sier hun. Hun legger til at livet på gården i den lille bygda Fiksdal var  så fjernt fra livet i hovedstaden med de kulturelle aktiviteter som hun var vant til som man kunne komme. Huskonserter og piano, lesing og adspredelser måtte vike plassen for hardt gårdsarbeid.

Hun karakteriserer overgangen som brutal:

-Jeg var helt blank! Nå måtte jeg lære meg alt fra matlaging til melking. Arbeidet startet klokka seks med fjøsstell. Deretter var det frokost og gårdsarbeid til langt på kveld, bare avbrutt av spisepauser. Overgangen fra universitetskrakken var enorm. I bygda hadde man ikke tro på at byjenta som ikke hadde gjort et skikkelig dagsverk i sitt liv skulle klare dette!

-Men jeg er sta og  bestemte meg  at dette skulle jeg greie. Bygdefolket skulle ikke få rett i at odelsgutten på Gjelsten gård hadde rotet seg bort i et bykvinnfolk som ikke kunne annet enn boklig lærdom! Så jeg gikk på med krum hals og jeg gjorde alt som Peder sa, selv om det også innebar noen pek:

-I all min uvitenhet kastrerte jeg grisunger! Etterpå fikk jeg jo vite at dette hadde aldri noen bondekone gjort før meg! 

Jeg som bare hadde lest og studert meg gjennom livet måtte lære meg alt det en bondekone skulle beherske, som stell av dyra på gården, matlaging og bakst. Og etterhvert  fikk vi fem jenter. Da måtte jeg lære å strikke og sy barneklær også. Jeg tok korrespondansekurs i gjødsellære, landbruksøkonomi og landbruksregnskap for å fylle mine kunnskapshull.  Året etter ble jeg spurt om jeg kunne påta meg undervisning for framhaldskoleelvene i bygda.

Politiker og kronikkør

Man aner at den unge Solfried i likhet med den eldre må ha hatt et usedvanlig pågangsmot og en energi utenom det vanlige. Ikke bare var hun etter hvert blitt en dyktig bondekone og flerbarnsmor, men hun ble også valgt inn i formannskapet i kommunen. Og hun satt som medlem i Norsk Kulturråd og i Kringkastingsrådet foruten i vervet som nestformann i Norges Velforbund.  Ledervervet i Bondekvinnelaget hadde hun i 20 år. Og hun skrev kronikker for en hovedstadsavis.

-Det var lange dager og ofte korte netter, medgir hun. 

Fra gårdsliv til Spania

I 1986 gav ekteparet opp bondelivet og satte kursen mot Costa Blanca. Men her levde de langt fra det late liv. Det gikk ikke lang tid før de engasjerte seg i lokalmiljøet.

-Vi havnet i et nabolag med fantastiske mennesker.  Og ikke nok med det, legger hun begeistret til:

-Her i Alfaz stod tilbudene om å delta eller bidra med noe i kø! Dersom man hadde interesse for noe var det bare å starte en gruppe. Den norske klubben var åpen for dette. I tillegg  innbød den vakre naturen til utflukter og turer.  

Naturlig integrert

Det tok ikke lang til før Solfried  sammen med venner og naboer startet studiering i litteratur og kunst. Senere  ledet hun en  historiegruppe, ble skribent i det lokale magasinet og var med i programmer i den norske radioen. Og hun og Peder  ble turledere i den flotte  fjellheimen som omringer området.

-Dere bodde i et norsk miljø og holdt dere til aktiviteter i den norske klubben. Hva med integrering?

- Peder har alltid vært en kløpper i språk. Og i tillegg har han en egen evne til å bli kjent med folk. Vi hadde ikke vært lenge i Spania da vi fant ut at vi trengte en liten casita.  Arbeidsfolkene kom fra landsbygda ikke langt unna.  De inviterte oss hjem til foreldrene sine. Der gikk vi på turer i fjellet og ble kjent med lokalbefolkningen. 

Integreringen kom mer eller mindre av seg selv gjennom naturlig omgang og åpenhet. 

Senere flyttet også yngstedatteren Marit, som tidligere bodde i Madrid, til Costa Blanca. Solfried og Peder har dermed både barn, barnebarn og svigersønn i nabolaget.

Forfatter som 80-åring

På vårparten det året Solfried fylte 80 år ble hun spurt om hun kunne utgi en bok om spansk historie på bakgrunn av kunnskapene sine. Til jul samme år den ferdig. Noen år senere lå en neste bok i hyllene. Denne gang var det artiklene  i magasinet som var utgangspunktet.  Desember 2013 var den siste boken ute på markedet.

Hvorfor spansk historie?

-Jeg mener at for å forstå kulturen og folket i det landet man bor i, må man også kjenne historien. Historien er utgangspunkt for vårt syn på livet.

Jeg prøver å få med meg det meste fra de eldste tider og frem til nyere historie. Det er et krevende arbeid, og det trenges nok en god del stahet og vilje for å studere og sette seg inn i disse tingene.  Men den staheten har jeg altså. Om det kommer flere bøker om historie vet hun ikke. 

-Men livet mitt i seg selv har vært så rikt og variert at det kunne vært morsomt å skrive om det, avslutter hun.  

Read More

Leserinnlegg

SOSIALHJELP

Når en person trenger hjelp fra samfunnet for å takle sin situasjon, da bør vedkommende få hjelp! Er det hjelp det å bli gitt økonomisk støtte til å kunne være 100% passiv? Det er etter min mening det motsatte. Det er å passivisere mennesket og gjøre det til en permanent belastning for samfunnet. Ofte er det det som skjer. Det finnes utrolig mange årsaker til at folk faller ut av arbeidslivet. De fleste mennesker har et ønske om å komme tilbake og klare seg best mulig selv. Den drivkraften må samfunnet ta tak i og legge til rette for å utnytte. I svært mange tilfelle ville en deltidsjobb vært et godt alternativ. Et samarbeid mellom NAV og lokale firmaer for å finne nisjer hvor en trygdet kunne finne meningsfylt arbeid etter avtaler inngått lokalt, kunne sikkert løst mange saker. Den gruppen det her er snakk om ville sikkert satt pris på en deltidsjobb hvor deres handicap ville vært uten betydning. Men... LO, som er arbeidstakernes organisasjon, er i mot deltidsarbeid! 

Pr. i dag kan en finne utallige eksempler på at NAV motarbeider fornuftige løsninger som den berørte selv har fremført. En trygdet søkte selv om opptak på en skole for å utdanne seg. Han fikk plass på skolen og informerte NAV om dette. NAV avslo å støtte dette og vedkommende gikk tilbake til lediggang med statlig underhold. 2 år senere godkjente NAV opplegget og vedkommende begynte på sin utdannelse. To år bortkastet liv og to år bortkastet trygd påført oss av en ansvarlig i NAV som har «vår tillit» og full lønn fra våre skattepenger! 

Derfor er det hyggelig nå å se at hele NAV-systemet og trygdeordninger blir gjennomgått på nytt. Ideen er å stille aktivitetskrav til de som mottar trygd. Noen kommuner har allerede innført dette på frivillig basis med stort hell. Flere har kommet i arbeid og fått et rikere og mer tilfredsstillende liv. Samtidig har kommunene spart summer på lavere sosiale utgifter!  

Arbeids- og Sosialminister Robert Eriksson arbeider nå med å innføre dette for hele landet. Han (Regjeringen) har nå sendt et forslag ut på høring. Planen er at dette skal settes i verk allerede fra 1. januar 2015. Det vil innebære at kommunene får plikt til å kreve deltakelse fra sosialhjelpsmottakere. Formen for deltakelse skal tilpasses den enkeltes situasjon. Det dreier seg om å hjelpe folk til å få orden på hverdagen, løse helseproblemer, eventuelt rusproblemer, finne kvaliteten hos vedkommende og lede mot et yrke og en arbeidsplass. Det dreier seg om å koble inn næringslivet lokalt og frivillige organisasjoner til samarbeid med NAV. Til syvende og sist dreier det seg om å ikke la vedkommende bli passivisert hjemme i sofaen døgnet rundt så sant vedkommende kan komme seg opp derfra!

Det er interessant å se at kritikerne da kommer med usanne påstander; som at ministeren vil rasere trygdeordningene våre! Fakta er at han vil legge til rette for ordninger som bedrer den enkeltes mulighet til å ta vare på seg selv. Ved at det stilles fornuftige krav til aktivitet tilpasset den enkelte for å motta sosialhjelp, vil mange flere komme tilbake i arbeid og få en mye bedre hverdag!

Rødgrønne politikere har mange ganger snakket om å gjøre mer for å få ungdom til å «stå opp om morran», men lite har blitt til praktisk politikk. Over 120.000 nordmenn mottok tilsammen 5,1 mrd kr. i økonomisk sosialhjelp i 2013, og tendensen er stigende. Denne arven fra de rødgrønne vil ministeren gjøre noe med! Med FrP i regjering skjer det endelig noe konkret!

Odd Furuseth, oafuru@hotmail.com

Read More

Folk jeg møtte på veien

Harlekin på reisefot

Vi er på sommertur i Danmark og har tatt pause  på en rasteplass. Sitter i bilen  og ser utover den solglade dagen.  Bak oss ser vi små hytter og foran oss ligger et svært område med irrgrønt gress og speiler seg i sola. Riktig en fredens plett.

Men plutselig setter vi oss opp i setet og gnir oss i øynene. En hærskare med VW Polobiler i muntre primærfarger kommer trillende i gåsegang inn på rasteplassen. Nærmere og nærmere. Minst 30 av dem. Bare noen meter fra Volvo´n svinger plutselig hele gjengen til høyre og parkerer unisont bare noen meter fra oss... Vi er nettopp blitt vitne til pitstop nr. 3 i årets Harlequinade samling.

Polo Harlequin på Tur

Et slikt syn vil vi se nærmere på, så vi tar en spasértur for å iakta dette fargeglade sirkuset. En av bilene har norske nummerskilt og slik er det vi blir kjent med  Peder Andersen fra Stavanger.  Peder er glad i å prate om Polo Harlequins så vi setter oss sammen på en benk i le for vinden.  Her forteller han at de har folk som kommer kjørende fra Danmark, Norge, Spania, Frankrike og England for å være med på de årlige Harlequin samlingene. Bilene treffes hvert år og hvert år kommer det nye Polobiler til. Men nesten ingen er til salgs, sier Peder.. 

Det ser ut til at eierne holder på sin gamle Polo med kjærlighet og omhu. For hele denne store  gjengen med biler er såvidt vi kan se i veldig bra stand.

Hvordan de uorganiserte, glade Polo-Harlequin-entusiastene kom igang tilhører fortiden, men de fant hverandre for syv år siden og ble enige om å møtes én gang hvert år og det har de gjort siden.  Idag er vi en livssterk gruppe som alle ser fram til neste treff, sier Peder Andersen. Og årets treff er en rundreise i Danmark.

En tøff jobb

Peder Andersen jobber som elektriker på platform i Nordsjøen. Det har vært arbeidsplassen hans i de siste tolv årene og han kan fortelle om orkaner som blåste så du følte at nå sliter platformen seg!   Eller hyggelige minner, om litt vemodige julekvelder hvor Santa Claus landet på platformen, ikke med slede og reinsdyr, men med helikopter!

Peder beretter om det tøffe livet på en oljeplatform og sier med et  smil at det er fint å ha Harlequin og de mange gode vennene der. Gjennom denne gjengen har jeg fått venner i mange land, smiler han. Jeg får ofte invitasjoner til å kjøre og besøke en annen Polo Harlequin og siden jeg til tider har fri over lengre tid, har jeg flere ganger tatt en tur.

Et par Polo Harlequin eiere har også besøkt  Peder Andersen og kona hans i Stavanger.

Trang fødsel!

Da et par bil-designere hos VW først presenterte ideen om å male om noen av VW Polo bilene, og viste fram den første fargesprakende, uhøytidelige Polo Harlequin, - Ja, da reagerte den konservative VW-ledelsen kraftig og kom med uttalelser som ”Hippiebil”, ”bil for småunger” og ”det rene fargesammensurium”. Men designerne seiret tilslutt og så kom VW ut med en spesiell Polomodell:  Harlequin.

Bilen ble første gang  presentert på London Motor Show i 1994 og ble mottatt med glede av engelskmennene. Derfor er det den engelske presse  som har æren for at denne uortodokse, fargeglade bilen ble en slik suksess og den gikk i produksjon bare noen måneder etter Motorshowet i England,  på Folkevognfabrikken i Wolfsburg.

Alle Polo Harlequin-bilene er malt i fire primærfarger: rød, gul, grønn og blå! ( Se bildet.) Og enda bedre: Ingen av dem er like. De ble produsert i et begrenset antall over to år til 1997 og så var det slutt. Ialt ble det laget 3.800 slike Polo Harlequin biler og 2.100 er registrert i The Official Polo Harlequin Club, som igjen har klubber i mange land. Peder Andersen fra Norge forteller at noen Poloeiere har fått malt bilene sine i samme farger som Harlequinmodellene, men de blir ikke akseptert og er heller ikke velkommen på de årlige treffene.

Vi er ikke sprø!

Vi tar en prat med eieren av en annen slik fargeklatt: Mogens Pedersen fra Aalborg. Mogens mener også at de fleste bileiere tar sin bil  meget alvorlig. Han har studert sin Polo Harlequin og kan fortelle at fargene er nøye avpasset: De heter Chagallblå, Pistachegrønn, Lynrød og Plommegul. Polo´n har støtfangere foran og bak pluss stort bagasjerom med klapp-panser foran og bak, mye likt en vanlig Folkevogn. Den kom med fire motorer og 5 gir. Én motor på 1000 cc, en på 1400 cc, en på 1600 cc og en på 1900 cc. Fra 1996 kunne du også få Polo Harlequin med automatgir. Prisen på en slik Polo da den først ble introdusert i 1994 var fra 10.000 til 12.500 Euro. Og det var jo, ganske dyrt den gangen sier  Mogens Pedersen.

Vil du vekke oppsikt?

For de fleste bileiere er idéen om å kjøre rundt i en slik  firefarget kjerre helsprø. Det kunne bli et mareritt som ville vekke den sølvgrå eieren klokka 4 om morgenen og få ham til å kaldsvette, ler Mogens. Skrekk og gru!  Men tro meg eller ei, sier han. For rundt 3800 mennesker rundt på jorda er en slik Harlequin bil både vakker og festlig. Hvordan jeg vet det? Fordi hele opplaget til VW ble solgt og det finnes 3.800 mennesker som kjøpte denne fargeglade Polo Harlequin mellom 1995/-97. Og mange av oss er idag venner og treffes hvert år.  Sånn er det!

Trafikkbildet, - et trist syn, eller?

Siden nesten alle biler i dag  er enten svarte, hvite eller sølvfarget kan du tenke deg hvilken oppsikt denne multi-colour Folkevognen gjorde på verdens ledende bilshow. The Daily News skrev med et stort fargefoto av Harlequin på første side, at dette var en bil for dem som aldri var blitt voksne, men hadde beholdt gleden over fargeglade ting.  The  Morning Times mente at folk i denne bilen ville få utløp for sin glede over farger. Og Morgenavisen i Danmark mente at VW fabrikken hadde blitt inspirert av blokkene til LEGO.

Men  så er det tid for Peder og Mogens og alle de andre fargeglade å trille videre.

Neste pitstopp, forteller de meg er Ålborg hvor de  blant annet skal besøke Den kjente Aquavita fabrikken. Så bærer det sørover til Aarhus hvor de skal besøke det verdenskjente folkemuseet: Den Gamle By. Bon Voyage, Harlequin!

Hvem er så denne Harlequin?

Han som VW´s Polo er oppkalt etter? Jo, helt siden det 12. århundre har de i Italia spilt en pantomime-komedie med tre hovedpersoner: Harlequin, en ung mann kledd i mange, muntre farger og meget forelsket.  Hans venninne: Columbine som også er meget forelsket. Pierrot, tjeneren til Harlequin, - en klossete fyr som stadig skaper problemer. Kledd i hvitt med en stor hatt.  Det sentrale tema i alle slike Commedia del Arte forestillinger er kjærlighet med forviklinger. Men det ender alltid med happy ending. Hvis du har vært på TIVOLI i København, så har du kanskje sett Commedia del Arte forestillingen som spilles på Påfuglteatret.  Her er alltid hovedrollen den samme Harlequin.

Read More

Et tiår med kiropraktikk i Albir

Kiropraktor Aleksander Bjargo og hans kone Melissa Thelwall Bjargo kan være stolte av å se tilbake på 10 års virksomhet i Albir.

Det som begynte sommern 2004 med en liten kiropraktorpraksis hvor ”kona” satt i skranken har nå utvidet seg til en mellomstor bedrift med totalt 11 ansatte; 3 kiropraktorer, 2 fysioterapeuter, 1 massør, 1 akupunktør, 1 kostholdsveileder og 2 assistenter.

Nylig feiret de jubileet hvor venner, samarbeidspartnere og pasienter var samlet. Der ble det mimret helt tilbake de aller første pasientene som ble ivaretatt i et provisorisk behandlingsrom da de bodde i landsbyen Polop. 

Deretter overtok de lokalene til en sykkelbutikk i Calle Pau Casals i Albir hvor de fremdeles holder til.  

Var planen å bli i Spania så lenge?

Forsåvidt ja, fordi vi solgte ”alt vi eide og hadde” og meldte flytting fra Norge. Vi var nyforelsket, eventyrlystne og hadde en drøm om å skape et liv sammen i Spania. Siden ble det både giftemål og barn. Selv om venner og familie fremdeles spør når vi skal flytte tilbake så føles Spania mer og mer som hjemmet vårt nå. 

Noen utfordringer underveis?

Å etablere seg i Spania er ingen enkel oppgave og vi har vært gjennom mye av det man blir advart mot. Men vi har kommet oss helskinnet gjennom hindringene og kan endelig høste litt frukter av alt arbeidet. 

Hvor kommer pasientene fra?

I starten var det nesten bare norske pensjonister, men raskt lærte vi oss det mest elementære for å kommunisere på spansk, slik som ”espalda”, ”dolor”, ”effectivo o tarjeta” og ”hasta mañana”.  I dag består pasientmassen av ca 60% spanjoler, 20% nordmenn og 20% andre nasjonaliteter, i alle aldre. 

Er spanjoler like kjent med kiropraktikk som nordmenn?

Nei, overhodet ikke, men desto bedre for jungeltelegrafen. Å bli smertefri uten bruk av medisiner er noe mange spanjoler foretrekker og de prater om det til venner og kjente.  Faktisk kommer over 90% av pasientene våre gjennom anbefalinger fra andre spanske pasienter. 

Dere har endret navn og logo, hvorfor?

Vi ønsker å appellere til alle nasjonaliteter og differensiere oss som et tverrfaglig behandlingssenter.  Med fokus på strukturell korrigering av ryggsøylen føler vi nå at vi har alt vi trenger for å tilby best mulig behandling. Vårt nyeste tilskudd er fysioterapeut Ingunn Stanghelle som er sertifisert NEURAC terapeut. Det står for NevroMuskulær Aktivering og tar i bruk det norskpatenterte slyngeapparatet Redcord . Her får pasientene våre mulighet til å trene opp den nødvendige støttemuskulatur for å gjøre ryggen sterk og stabil.

Melissa tok etter hvert over lokalene over veien for kiropraktorsenteret og startet et  rehabiliteringssenter, og for tre år siden de tomme lokalene til den gamle ”Helsekosten” som mange er kjent med. Der startet hun sin egen helsekostbutikk som nå heter Health Shop Albir.  

Melissa er utdannet kostholdsveileder så når hun ikke står i butikken har hun konsultasjoner.

Hva vil folk ha hjelp med?

Hovedproblemet til de fleste er overvekt, og ofte skal det ikke så mye til for at vekten går ned. Det handler mest om å legge om uvaner og fjerne matvarer som virker negativt på stoffskiftet. 

Så dere ligger ikke akkurat på latsiden.

Nei, selv om mange av våre venner i Norge tror kanskje vi lever i konstant feriemodus. Sannheten er at vi har en 8 timers arbeidsdag som alle andre, og har fått to barn uten goder som mamma- og pappapermisjon eller hjelp fra besteforeldre. Men vi klager ikke!

Hva er framtidsplanene?

For øyeblikket stortrives vi i Albir, så vi tar nye 10 år. Vi har fått et stort nettverk og mange gode venner med årene. Så lenge det er behov så skal vi fortsette å hjelpe folket på Costa Blanca.

Read More

Spanskkurs

Read More