Operasjon Altertavle

Det hele begynte med et salg av en  prestegård i Paraños , en landsby i den galiciske provinsen Pontevedra, nordvest i Spania. Landsbyboerne fikk vite at denne bygningen, som de alle hadde bidratt til å bevare med sine sparepenger, hadde blitt solgt bak ryggen deres i 2008.

Den offisielle salgsprisen var 60.000 euro og kjøperen var et kjent ansikt i bispedømmet:  Carlos Gómez - Gil Aizpurua. Han er en restaureringtekniker ved den galiciske avdelingen for kultur og han bestemte også over tildelingen av tilskudd for å rsetaurere Kirkens eiendeler. 

Den nye eieren av prestegården foretok en omfattende oppussing av eiendommen, og bygde til en veranda og et svømmebasseng. 

Sognepresten i Paraños, Juan Sobrino, som var en personlig venn av Gómez - Gil, benektet gjentatte ganger  lokale beskyldninger om at han urettmessig hadde disponert huset. Dette, til tross for at skjøtet viser han var til stede på notarius kontor da salget ble offisielt avsluttet.  Den nå avgåtte biskopen av Tui, José Diéguez Reboredo  sa på sin side at eiendommen hadde blitt overført til Gómez - Gil for en periode på 23 år i bytte for restaureringsarbeidet.  Men etter kort tid var igjen huset for salg. Folket i Paraños ble sjokkert over å se eiendommen lagt ut for 680 000 euro.  Landsbyboerne innleverte en anmeldelse , og etterforskere fant en link med en annen sak som var  i gang i  Santiago tinghus i forbindelse med galiciske statlige subsidier til flere katolske bispedømmer gitt for å restaurere kirkelige eiendeler, og kontrakter inngått mellom Kirken og restaureringselskaper. Begge sakene delte et navn: Carlos Gómez - Gil Aizpurua. Politiet fant til slutt ut hva de mente var et ”tilskudd - for - kontrakter”,  altså en  korrupsjonsring. Dermed ble ”Operasjon Altertavle” lansert. Dusinvis av telefonavlyttede samtaler illustrerer hvordan ringen virket, og så langt er 12 personer under etterforskning.

Flere medlemmer av Kirken ble også dratt inn i saken, inkludert den tidligere biskop av Tui, José Diéguez Reboredo, kirkeøkonomen Benito Estévez og sognepresten i Paraños, Juan Sobrino. Dommeren som har ansvaret for saken og politiet tror at prestegården  egentlig aldri ble solgt til Gómez - Gil, men gitt bort i bytte for tildeling av tilskudd.  Mistankene mot de etterforskede går i bedrageri, bestikkelser av offentlige tjenestemenn, maktmisbruk og andre forbrytelser.  I en av de politiavlyttede samtalene uttaler en av de mistenkte: -Måtte Gud dele ut litt flaks. Mens det ble slutt på flaksen, jobber nå forsvarsadvokatene med å få telefonavlyttingen underkjent som bevis i saken.

Read More

Mangel på respekt for kirken

Rådmannen i Jumilla er i trøbbel med erkebiskopen i Valencia. 

Rådmannen for fiestas, Antonio Valero,  fikk ideen at han i år skulle kle seg ut som Jomfru Maria og bli båret rundt i påskeprosesjonen sammen med de andre helgenene. Som tenkt så gjort! Han var virkelig flott: Med riktig kniplingskjole, krone, kappe og levende lys! Ekte påskemusikk kom det også fra den fint dekorerte paso´n som ble båret av fire sterke menn. Gjennom hele prosesjonen satt han der urørlig, som en statue og flere sa at likheten med originalen var slående! Flere kastet mynter og sedler opp i Paso´n så  mange var tydligvis imponert over den nye jomfruen!

Men ikke alle var like begeistret; - presten i pueblo´n klaget til erkebiskopen i Cartagena og så var det gjort! Erkebiskopen ville nekte Valero å være med i Påskebroderskapet og nekte ham å fortsette som rådmann. For å tekkes erkebiskopen har Valero gått av som kommunens representant i Påskebroderskapet, men han nekter å forlate rådhuset. Det er tydelig at biskopen er forulempet, men han har muligens ikke forstått rådmannens budskap?  Dette var ikke gjort for å fornærme noen, sier rådmannen for fiestas i pueblo´n Jumilla, Antonio Valero. 

Read More

Aloe Vera – det rette for tarmen?

Dere kjenner nok allerede til Aloe Vera planten. Den vokser vilt og de fleste hager har gjerne en som vokser litt ”i vildens sky”.

Jeg husker da jeg kom til Spania for 10 år siden hadde vi en svær plante i hagen som vi forsynte oss grådig av daglig. Vi smurte oss med den når vi var solbrente og skrapte ut innmaten som vi hadde i smoothies. Aloe Vera er nemlig veldig bra for tarmene.

Som jeg har skrevet om tidligere er det viktig med god tarmhelse. Tarmen suger opp næringstoffer fra maten vi spiser, men dessverre får vi også i oss stoffer vi ikke har godt av.                     

Disse ulike stoffene kan med tiden hope seg opp og skade tarmtottene og hindre oss i å få fullt utbytte av maten.
Aloe Vera har egenskaper som leger tarmen på innsiden akkurat som den leger skadet / solbrent hud. Den kan også skille ut slaggstoffer, sopp og gluten fra tarmen.

Som med mye annet finnes det forskjellige Aloe Veraplanter. Faktisk flere hundre arter! Derfor finner vi aloe verajuice i utallige utgaver, prisklasser, kvalitet og mengder. Pass på at den er ren og uten tilsetningsstoffer.
Aloe Vera har blitt brukt rundt om i verden i mer enn 3500 år, og er blitt mer populært de siste årene pga sin medisinske egenskap. Den blir ofte omtalt som ”naturens apotek” og blir brukt ofte i kroppspleie.

Alle kan ha utbytte av å drikke Aloe Vera juice da den inneholder en drøss av gode nærings-stoffer. 

Likevel kan det hende at noen er overfølsom mot planten, men som regel er dette noe de fleste tåler.

Det anbefales å drikke ca 30-50 ml hver dag. Er det glutenproblematikk inne i bildet kan doseringen gjerne økes. Det finnes folk som drikker opptil 1 liter Aloe Vera juice daglig, så det er alt hva vi er vant til. Det er bevist at å drikke Aloe Vera juice hemmer vekst av streptokokk og shigella bakterier. I tillegg er det rapportert om bedring av revmatisk feber, lungebetennelse, hjernehinnebetennelse og diaré.

Aloe Vera gelé som du skraper rett fra planten inneholder vitamin A, B1, B2, B6, B12, D og E, folsyre og niacin. Dette er vitaminer kroppen ikke klarer å lagre, og vi trenger daglig inntak av disse gjennom det vi spiser. Av mineraler finner vi kalsium, natrium, jern, kalium, krom (mot sukkerhunger), kobber og sink.

Jeg er opptatt av et stabilt blodsukker, og forskning har vist at Aloe Vera kan redusere glukosenivået i blodet. Med andre ord, det vil hjelpe mot forhøyet blodsukker.
I og med at den er med på å rense fordøyelsessystemet kan den være behjelpelig med vektnedgang også.

Alle har vel hatt et munnsår en gang i løpet av livet? Da er Aloe Vera utrolig bra å smøre på. Både invortes og utvortes. Den vil legge seg som en hinne og beskytte, lindre og hindre bakterier trenge inn. Har du brannsår, smør på!
Så da håper jeg alle trekker frem denne fantastiske planten eller går til innkjøp en en god juice og begynner å tilføre kroppen med denne rene og naturlige medisinen.

Aloe luego!

Read More

Golf

"Konfrontert med hva som er rett, og la det være ugjort, viser mangel på mot"

Hertugen av Suárez spilte selvfølgelig golf.

Det er ingen tvil om at Adolfo Suárez hvis fulle navn og tittel var Adolfo Suárez González, I Duque de Suárez (Hertug Adolfo Suárez González).  Vi har ingen tvil om at dette var ”rett mann på rett plass til rett tid” den dagen han tok over som regjeringssjef, og det er absolutt på sin plass det meste av det som ble skrevet til hans minne.  Men, mon tro om det finnes en litt annen vinkel enn de fleste valgte?  Vi tror kanskje det; nemlig, at Adolfo Suárez også var golfspiller som bildet også viser.  Det var ikke mindre fokus der heller.   

Det er velkjent hvordan Franco preparerte Juan Carlos, og ikke minst landet, for at Juan Carlos skulle bli konge.  Det er på dette tidspunkt det sniker seg inn en tanke, var Franco smartere/lurere enn vi tenker?  Forberedte han det også slik at Adolfo Suárez skulle bli den første regjeringssjefen?  Tja, når vi vet at det var Hertugen av Fernandez-Miranda, Torcuato Fernández- Miranda y Hevia som var den som ga Kong Juan Carlos listen med de tre navnene Kongen fikk å velge mellom når regjeringssjefen skulle utnevnes, så kan man undres.  Vi gjør ikke det.  I tillegg til å ha tjenestegjort som løytnant for nasjonalistene, fikk han også oppdraget med å sørge for den politiske utdannelsen av den blivende Kongen; og videre hadde Torcuato Fernández- Miranda mottatt en mengde ordener de siste årene av Franco’s leveår.  Ordener som soleklart var med på å skaffe Torcuato Fernández- Miranda en solid plattform og anseelse i det spanske samfunnet.  Vi tror ingen fikk slike utmerkelser den gang uten at det var klarert med Franco.   Torcuato Fernández- Miranda var da også landets første regjeringssjef etter Franc’s død selv om det formelt bare var i egenskap av interim.  Her var det ingen tilfeldigheter.  Det var det heller ikke i noe av det Adolfo Suárez gjorde og ikke minst, utrettet heller.  Så kanskje han hadde fått  slike holdninger med seg fra golfspillet?  For der er det heller ingen tilfeldigheter dersom man tenker på å lykkes.

Klare fordeler med eldre pro’er.                                                                                                         

Fra tid til annen, for ikke å si stadig, hører man om folk som har fått vondt i ryggen av å spille golf.  Så hvordan kan sånt skje?  Vel, kanskje ikke minst fordi pro’ene er litt for unge.  Husker da man selv begynte å spille golf at man reagerte på ting disse unge trenerne skulle ha en til å gjøre at man uttalte at de som stod for autorisasjonen av de såkalte pro’er burde stille helt andre krav enn å ha en hcp på 7,5.  For eksempel stilte man spørsmålet om det for oss eldre kanskje hadde vært bedre med en pro på 50 – 60 år med hcp 15 – 20, enn disse unge typene.  Problemet er ikke hva som er eller ikke er når man skal slå til ballen, men hvordan bevege kroppen uten å ”forstrekke” ryggen eller andre deler av kroppen.  Har ikke tenkt så my over dette, før vi forleden kom i snakk med en pro på Club de Golf Don Cayo.  Paco som han kalles, fikk for 7 år siden ødelagt halsen, med det til følge at han ikke kan  ”dra opp” på baksvingen som det heter, med de ”vridninger man blir fortalt er det som skal til, med det til følge at noen av oss eldre, kalt gamlinger på folkemunne, ofte forstrekker ryggmuskler og annet.  Så ikke når man trener med Paco.  Så et godt råd etter å ha fulgt Paco på nært hold forleden da han hadde med en elev ute på selve banen, er at ønsker man pro-timer uten å være redd for forstrekke et eller annet, ta kontakt med Paco Borja for runde.  Det er noe annet å gå ute på en bane fremfor å stå på drivingrangen.  Der kan man stå etterpå for å gjenta hva man forhåpentligvis lærte ute på banen.  Vår golfvenn Michael G. som for tiden spiller på hcp 3,4, mener at Paco er den beste pro’en i området.  Og vi som trodde at gutta på dét nivået ikke tok pro-timer.  Derfor skal vi ikke se bort fra at man selv kommer til å ta en runde ute på banen med Francisco (som alle lyder navnet ”Paco” på spansk) Borja som etternavnet indikere, har aner fra langt tilbake i spansk historie.

”Rett-i-koppen”.

Nei, det er ikke supper vi skal snakke om, men derimot ”Hole-in-One” også kalt ace (ess, mest på amerikansk) som altså er det å få ballen ned i hullet på ett slag fra utslagsstedet.  Hole-in-one” kan faktisk oversettes til norsk i motsetning til mange andre ord og uttrykk innen golfnomenklaturen; nemlig, ”i hullet på ett slag”.  Så hvorfor ikke rett og slett kalle det for ”rett-i-koppen”?   Selv blant profesjonelle forekommer ”Hole-in-one” sjelden, så i store turneringer er det noen ganger en spesiell gevinst (for eksempel en bil) til en spiller som får ”Hole-in-One.  Vi var selv med i en konkurranse på en bane i her i området hvor det var Rolex gullklokke for ”Hole-in-One”. MEN, det var i gruppen Los Noruegos på Club de Golf Don Cayo denne gangen, og det var en dame ved navn Christin Kringstad som på denne måten imponerte med ”Hole-in-one” på hull nummer 4.  Og for de som ikke er kjent med hva en slik hendelse medfører, kan opplyses at vedkommende måtte spandere Champagne til alle som var med og spilte med Los Noruegos onsdag 19. mars.  Det finnes flere tradisjonelle former for feiring av opplevelsen, men i Los Noruegos holdt man seg den ”norske” tradisjonen med Champagne til de som var med den dagen.  I gamle dager het det til ”alle i klubbhuset”, men det var den gang det var private klubber uten adgang for andre enn medlemmene.  I Japan for eksempel kan en slik ting koste deg opp til 10.000 dollar, men så er da nesten alle japanske golfere forsikret.  Man kan i Norge også forsikre seg mot(?) ”Hole-in-One”, men det betinger at det har skjedd på en norsk bane.  Vi vet at det finns de som ikke deler vår oppfatning, men det å få ”Hole-in-One” er en opplevelse så fantastisk at det blir en glede i seg selv å få lov til å spandere Champagne i klubbhuset.  Ikke minst å fortelle alle om det i ettertid.  Det er kanskje unødvendig, men vi tar med en liten ting til; nemlig, at ”Hole-in-One” helst skal skje på det som normalt omtales som en fullverdig bane.  Våre gratulasjoner til Christin, og vi vil legge til at det ofte er slik at den som får ”Hole-in-One” en gang, gjerne får det en gang til - - -.                               

                                                                                                     

Trene ved å slå golfballer fra plastmatter?                                                                                               

La det være sagt med en gang, matteunderlag er i utgangspunktet ment til bruk for å varme opp før man skal slå ut.  Trene golf har de mindre for seg.  Det er så få av oss, om noen, som slår så nøyaktig hver gang at det å ”trene” fra matter vil stort sett bare forårsake frustrasjoner nå lengdene ikke stemmer når man skal spille på en bane.  Det er bare ute på en bane man kan få trent seg opp skikkelig.  Når man så senere spiller på ordentlig, er det bare ”innsiden av hodet” som vil være forskjellen fra treningsrundene.  Å gjøre det på denne måten vil være verd pengene og vel så det.  Altså, å slå fra matter er kun for å varme opp før en runde.  I hvert fall så lenge det ikke er tilfredsstillende mål med ditto eksakte avstander å sikte på, noe som er en sjeldenhet i vårt område selv med utslag fra gress.  Og ikke er disse plastmattene gode for rygg og albuer heller, Så tren på en ordinær bane neste gang.  På den måten vil både golfen og kroppen nyte godt av det.  De som fikk med seg nummeret som utkom 1. februar, fikk antagelig også med seg den nye typen plastmatter man har montert på drivingrangen på Alicante Golf, og som etter sigende skal kunne gi samme effekten/opplevelsen som ved spill på gress.  Det føltes som om de nye mattene på Don Cayo er av en slik type da vi prøvde dem forleden.

Read More

Ny, spennende, norsk bo for fjellvandrere og turister

NY, SPENNENDE, NORSK BOK FOR FJELLVANDRERE OG TURISTER

Nå er det kommet enda en bok fra Laila og Sverre Ording Fjeld,  den er absolutt er en gave til alle nordmenn som vil utforske dette landet, dets natur og dets historie. 

Fascinerende Las  Alpujarras  er stedet for den som elsker turgåing, vakker natur i et kulturlandskap og på stier som er mange hundre år gamle. Man kan besøke 34 små, hvite landsbyer på veien fra Lanjarón til Calahorra, «puste inn» gamle tradisjoner og spise lokal, kortreist mat.  Berbere fra Atlasfjellene slo seg ned her da araberne kom til Spania, de bragte med seg sin kultur og sine lokale byggeskikker, som fortsatt lever i beste velgående i Las Alpujarras 

Det finnes flere måter å oppleve dette vakre området på.  Man kan sette seg i bilen og kjøre gjennom dalen, ta avstikkere opp til de snødekte toppene av Sierra Nevada eller ned i den mer fruktbare delen.  Men man blir ganske snart «fanget» av Las Alpujarras,  her er det fristende å glemme både bil og tidspress og bare la seg rive med i det vakre landskapet og de idylliske hvite byene – og bare bli her….

For å få med seg det beste av Las Alpujarras behøves en reiseguide og nå finnes det en slik - på norsk, som er å få kjøpt i Alfaz del Pi og Albir blant annet.  Denne er nyttig og inspirerer til å bli bedre kjent med området syd for Sierra Nevada.   Boken er først og fremst skrevet med tanke på vandring på de vakre stiene gjennom hele Las Alpujarras, -  med denne boken er det enkelt å finne rutene som snirkler seg opp og ned gjennom vilt fjell og frodig landskap fra landsby til landsby - samtidig som du kan lese om historien som ligger bak dette spennende området.    Men er tiden knapp og du må nøye deg med å oppleve dalen fra bilvinduet, kan du få mye ut av turen om du har denne boken med deg.   Sannsynligvis går det ikke lang tid før du kommer tilbake igjen, slenger ryggsekken på ryggen og går fra landsby til landsby for å få med deg miljøet her oppe på nært hold.  Det har forfatterne av denne boken gjort; en ukes tur for noen år siden ga mersmak, slik at de har vandret her igjen og igjen.  De har opplevd flere årstider – alle med sine fortrinn, og de ble så begeistret at de ønsket å dele opplevelsen med flere norske fottur-entusiaster.   Boken kom på markedet like før påske i år. 

Mange reiser til Granada for å se Alhambra. Hvorfor ikke kombinere dette  med et besøk i Las Alpujarras?    Etter bare ca 4 timers kjøring fra Costa Blanca er du ved utgangspunktet for vandringen som er beskrevet i boken. 

Boken fås kjøpt hos:

Café Pavarotti i Albir

Bok-kaféen i Albir

Den norske Bokhandelen i Alfaz del Pi

Read More

Ny klimarapport lover skrekk og gru - igjen

Ny klimarapport lover skrekk og gru - igjen

Siste dagen i mars ble ”Summary for Policy Makers” utgitt av FNs klimapanel. Selve del rapporten, om effekter på klimaendringer, kom ut palmesøndag.

Dette er den tredje delrapporten til panelets hovedrapport for 2013 og 2014. Rapporten ferdigstilles i oktober i Berlin. Denne siste delrapporten har navnet «Hva kan gjøres for å stanse klimaendringene?». Avisen ”The Guardian”  publiserte samme dag som sammendraget ble lekket, et intervju med James Lovelock, en tidligere standhaftig tilhenger av teorien om menneskeskapte klimaendringer og den forestående katastrofen.  Han er mannen bak Gaiateorien, og trolig den eldste kjente klimaforsker (han er 94 år gammel).  Nå er han ikke like sikker i sin sak.  På spørsmål om miljøbevegelsen, svarte han: ” Det er blitt en religion, og religioner bekymrer seg ikke så mye om fakta. ”I intervjuet kommenterer han også sin egen bok ”Revenge of Gaia” fra 2006, der han sterkt advarte om en forestående klimakatastrofe. ”Jeg var litt for sikker i den boken. Du kan ikke bare fortelle hva som kommer til å skje. Påvirkningen fra klimaendringene kan være forferdelig i løpet av få år, selv om det er svært lite sannsynlig, eller det kan gå  hundrevis av år før klimaet blir uutholdelig.” 

Han sa også det er like dumt å være en klimaskeptiker som det er å være en troende. ”Du kan aldri være sikker. Jeg vet om mange som tror at menneskeheten har kapasitet til å påvirke klimaet, spesielt mikro-klima, og at det er fullt mulig at menneskeheten  har påvirket   oppvarmingen de siste femti årene eller så, men man skal huske at det har ikke vært noen vesentlig oppvarming (?) for de siste ti årene eller så. Vel, bevisene er ikke overbevisende, ” innrømmer han. 

Summary for Policy Makers (SPM) er et politisk dokument produsert av statlige representanter til FNs klimapanel. Det er ment å basere sammendraget på vitenskapen i hele rapporten. Noe er lekket til pressen, som har benyttet sjansen til å ta frem feite overskrifter om hvor ille det vil bli, igjen.  Ingen er ennå i stand til å si hvorvidt slike scenarier vil finne sted,  men det vi kan si er at det har vært den samme orkestrering av sjokk og skrekk som  hver gang en IPCC -rapport kommer ut. Uvær, undergang og ødeleggelse er gjennomgangs-melodien.  

 Det samme skjer i alle vestlige land, og  i Australia ga Sydney Morning Herald  plass til de tre forfatterne av rapporten for å fortelle oss hvor alvorlig trusselen var. Angivelig er det slutten på menneskeheten slik vi kjenner den.   I det minste tror forfatterne  det.  ”Jorden varmes opp så raskt, at med mindre menneskene ikke skifter kurs,  risikerer vi å bli utryddet som art”, har en ledende australsk helseakademiker sagt. Jorden har vært varmere og kaldere på ulike punkter i planetens historie. Frekvensen av end-ringene har aldri vært så rask som den er i dag, hevdes det.  ”Hva som er bemerkelsesverdig  og alarmerende  er hastigheten på 

endringen siden 1970-tallet, da vi begynte å brenne  mye fossilt brensel på en massiv måte.  Vi kan ikke  matche resultatene av oppvarmingen  med mindre vi får kontroll på det, vil det bety vår utryddelse til slutt”  hevder SMP-forfatterne til den australske avisen.  Forfatterne ser helt bort fra det faktum at det ikke har vært observert noen varmere gjennomsnittstemperatur på kloden siden 1998, altså de siste 16 år. Bruken av fossilt brensel har økt i denne perioden, tilsynelatende uten å påvirke temperaturen.  Man kan ha lov til å undre seg over seriøsiteten av slike uttalelser. 

Hvorfor lukker man øynene for rene fakta? I Sveits ble det nettopp publisert en artikkel i avisen «Weltwoche» bygget på en rapport fra den engelske tenketanken Global Warming Policy Foundation. Her kritiserers IPCC for totalt å fortie at det de siste 16 årene ikke har blitt varmere på kloden. Rapporten hevder at IPCC sine skremselsmodeller er uvitenskapelige og uten verdi. Ingen av de 70 modellene som figurerer i IPCC-litteraturen har nemlig blitt verifisert og dermed er alle klimamodeller uten vitenskapelig verdi, heter det. I det siste rapportutkastet slår panelet fast at tre firedeler av verdens kull- og oljereserver må bli liggende i bakken, skriver Aftenposten.  

I delrapporten snakker panelet om olje- og kullreserver som både er teknologisk mulige og økonomisk lønnsomme å utvinne. Klimapanelet fastslår at utslippene av klimagasser må kuttes med 40 til 70 prosent fra dagens nivå. På hvilket grunnlag? Utspillet fra IPCC synes i overkant kaldblodig i sin mangel av konsekvensanalyse siden det er uten forslag til realistiske løsninger mht. finansiering og tiltak. Konsekvensene er glemt. SV, med Heikki Holmås i spissen, kastet seg straks på denne ideen om å la oljen bli der den er. Alt er så mye enklere i opposisjon... 

Menneskene ble ikke utryddet under siste istid. Graden av forandring i dag er mikroskopisk liten  i forhold.  Ja, vi har brent av mye fossilt brensel, mens planeten ser ut til å bli grønnere med  flere mennesker som lever lenger.  IPCC kommer i en stadig vanskeligere situasjon, fordi troverdigheten gradvis svekkes ettersom tiden går uten at det går slik de hardnakket har spådd.  En stadig større del av opinionen kjøper ikke lenger argumentasjonen, og et stadig større antall politikere ser ut til å ønske seg flere fakta framfor tro. Det fikk klimakonferansen i Polen merke i fjor, da bevilgningene tørket inn.  At IPCC og dets budbringere  ukritisk fortsetter i samme spor, skader mer enn fremmer deres sak.

Read More

Folk jeg møtte på veien

To  glade pensjonister i stor lastebil

En dag vi kjører mot Albir ser vi på parkeringsplassen ved El Trinquet en svær rød lastebil med tilhenger. Den minner litt om en brannbil der den står og stråler i kveldssola så vi får lyst til å ta en nærmere titt på dette 15 m. lange vogntoget. Finner så ut at det er en tung lastebil med en svær bobil-henger. Imponerte og litt nysjerrige banker vi på og slik treffer vi Ari og Trudi og får se hele stasen deres innenfra. Her er stor stue med kjøkken, soveværelser, bad og det hele.  Vi blir bedt på kaffe og sitter sammen i denne svære riggen som Arie selv har bygget. Han viser oss flere album fulle av bilder av alle de tunge lastebilene han har restaurert. Her er det mange historier og vi lar Arie selv fortelle om livet ombord i tilhengeren på en tung lastebil.

Jeg har vært fan av gamle lastebiler i hele mitt voksenliv, forteller Arie. Hadde eget transportfirma med seks tunge lastebiler med tilhenger, men nå er jeg pensjonist og restaurerer gamle lastebiler som hobby. I garasjen min i Holland har jeg ni slike tunge lastebiler som jeg har restaurert og flere tilhengere ombygget til hus.

Han forteller at en gammel lastebil, når han finner den, som regel er nesten vrak  og så må Arie improvisere for å få den restaurert for originaldeler finns ikke til biler som er så gamle. Men, jeg gir meg ikke, smiler han, og når jeg er ferdig, ja, så er lastebilen igjen som ny!  Og det er jo nettopp denne lastebilen som vi her sitter i et eksempel på. Den er femten år gammel og da Ari fant den var den totalvrak. Tre år tok han på å bygge den opp igjen. Ari er medlem av den hollandske veteranbil-klubben for historiske lastebiler HLHC og også den tyske veteranbilklubben NVD. Hele sommeren drar han med sin Trudy rundt og besøker Oldtimer Truck Festivaler.

Når vi spør hvor turen går videre, svarer de at de blir her i omegnen en uke til og: så får vi se hvor det går videre! smiler Trudy. Vi spør om hvordan de finner menneskene på veien og om de har problemer med å finne steder å overnatte. Ari sier at de  alltid spør om det er ok at de står der og som regel får de et positivt svar. Det kan skje at en politimann kommer bort til oss og ber oss flytte og da gjør vi det. Det er blitt mere regulert med flere forbud og regler i dag enn før, sier Trudi, men som regel har vi ingen problemer.

På turene rundt i Europa har de to opplevd mye rart og de forteller gjerne om ting som har skjedd dem på veien: En gang her i Spania, det var i påsken, så stoppet  ved et hus og spurte et par unge mennesker,  som sto der, etter veien videre. Mens vi snakket med dem kom det en kone ut av huset og spurte hva vi ville. Vi gjentok veispørsmålet og fikk svar. Men så sa damen: Det er jo påske og vi har en stor fiesta på gang. Vi har masse mat og god vin: - vil dere ikke komme inn og feire påske med oss? Vi var litt overrasket, men veldig gla´og sa ja takk til tibudet. Parkerte vogntoget rundt hjørnet og steg inn i stua. Her var det rundt tyve glade festmennesker som alle var henrykt over å se oss. Flere timer senere etter å ha spist og drukket Vino de Casa, Cordero de Pasque, Tortilla de Espana, Jamon Serrano og Postres Caseros pluss mye mer, vandret vi glade ut i vår store lastebil og gikk til køys.

En annen gang, også i Nordspania, på grensen til Frankrike,  hadde vi spist en god middag på en liten kafé og spurte verten om vi kunne få bli der over natta. Langt utpå morgensiden var det noen som banket på døra. Arie gikk ut og der sto det to politibiler og fem mann med våpen. De bad meg om papirer og fikk både pass og vognkort. Da alt var i orden forklarte politimannen at det hadde vært en terroristaksjon i nabobyen og at de var på jakt etter terroristene. Så sa de godnatt og dro videre. Det var en tøff opplevelse, sier Trudy

En gang i Sverige, forteller Arie, sto lastebilen nær en bondegård og der lå vi og sov da jeg merket at noen drev og skubbet på bilen. Kanskje var det fordi lastebilen min var rød, men iallfall sto det tre store okser og dyttet ivei på kjerra. Hva gjør du da? En lastebil har, som en okse,  to horn: et normalt horn og en skikkelig lur som sender ut en infernalsk lyd som skremmer en viss mann på flatmark. Denne brukte jeg to ganger! Du skulle sett oksene  i fullt firsprang bortover jordet. Vi fikk fred resten av natta, men dette er en historie som jeg ikke glemmer, sier Trudy

En kveld i Frankrike, forteller Arie,  fant vi en stor tom plass midt i en liten by. Vi spurte en clochard, som lå på en benk og sov,   om det var ok å stå der, men siden vi ikke snakker fransk var vi ikke sikre på svaret. Men plassen virket helt stille og fredelig så vi parkerte vogntoget og gikk til sengs. Etter en god natts søvn våknet vi begge av en masse prating og musikk.

Vi lettet på gardinet og Milde Moses!    der sto vi midt oppe i Søndagsmarkedet! Umulig å flytte vogntoget og umulig å gjøre noe annet enn å sitte stille til markedet var slutt kl. 15. En gendarme kom innom etter en stund og han snakket engelsk. Han spurte og vi ikke hadde sett oppslaget: Stort Marked på torvet, hver søndag. Parkering forbudt fra 07.00 til 15.30. Trudy kokte Douwe Egberts kaffe til ham og serverte hjembakte Stroopwafels. Etterhvert ble stemningen lysere. Le Gendarme endte med å gi oss en advarsel, men noen mulkt ble det heldigvis ikke. Man kan aldri være forsiktig nok, sier  Trudy..

Så forlater vi dette gedigne vogntoget og ønsker de to glade globtrotterne en god tur videre.  Men før han kjører vekk vogntoget, så må Arie parkere sin ny-restaurerte amerikanske Mustang 1967.  Derfor slår han opp garasjedørene akterut på vogntoget, trekker ned de to stålskinnene og kjører Mustangen inn i garasjen. Drar opp skinnene, smekker igjen dørene, gir et støt i hornet og triller av sted med sin Trudy. Vi kan ikke annet enn tenke på at andre bobiler har et par sykler hengende bak, et par sykler som de bruker når de skal en tur inn i byen Men aldri har vi sett en gigant-bobil med egen garasje og et svært dollarglis som Arie og Trudy bruker til å ta en tur med når de har parkert vogntoget.

Read More

Commedie Vagabonde Micheletty lander i Calpe!

Commedie Vagabonde Micheletty  
lander i Calpe!

Sirkusdirektør Rogér Micheletty er  fjerde generasjon sirkusfolk av italiensk slekt. I 1891 ble det første sirkusteltet til familien Micheletty reist i Paris. 

Sirkusdirektør Rogér Micheletty er  fjerde generasjon sirkusfolk av italiensk slekt. I 1891 ble det første sirkusteltet til familien Micheletty reist i Paris. 

Det første teltet huset 30 artister og 20 hester, og  fra denne spede begynnelsen og frem til i dag viser Rogér stolt frem snapshots av far, bestefar, oldefar og tippoldefar som alle utfører sine glansnumre i Cirkus Micheletty. Rogér  har en storfamilie i Paris på fem brødre og fire søstre. Og som om ikke étt sirkus skulle være nok: I Paris driver familien Micheletty hele fem sirkus, alle i full gang!

Dette teltet, som aldri var ute av Paris i de 6 årene det sto der har nå plutselig blitt flyttet til Calpe på Costa Blanca! Og fra 1. mai går det løs med ti forskjellige verdenskjente akter, full aftensupé og påfølgende dans! Nei, dette er aldri blitt tilbudt her på costa´n før. Det hele starter kl 20.30 og ender kl. 02.00. M.a.o. dette kaller vi en helaften!

Og hvordan endte dere her i Calpe, spør vi Rogér Micheletty mens han står og maler en sofabenk og ser ut som en vanlig sirkusarbeider.  ”Jo, jeg var buden hit til Calpe i 2012 av noen venner. Ble betatt av området med flamingos og den fantastiske klippen. Og så fikk jeg en idé: I Paris kjenner alle mitt kabarétshow med supé, mens her i Calpe er dette konseptet fullstendig nytt; -  ikke en vanlig kabarét, men show med supé etter fransk, italiensk mønster.

Et telt etter gammelt mønster

Teltet er et klassisk kuppelbygg på 27 meter i stil med sirkusteltene  fra rundt 1900. Teltet gir deg derfor en følelse av gode gamle dager. Rundt manesjen er det satt opp bekvemme sittebenker med god plass og bord foran. Alt er holdt i gammel stil og de store mastene som holder teltet oppe er tremaster fra et seilskip. Fordi teltet kun tar 280 tilskuere så får alle se skikkelig.

Først får gjestene en velkomstdrink  etter at de har satt seg på behagelige plysjputer. Så blir maten servert på spisebordet foran deg.  

Hele tiden mens du spiser skjer det ting: underholdning, vitser, og forskjellige akter i manesjen.  

Kelnerne synger og ler. Du vet ikke hva som kommer neste gang. Forrett, hovedrett og dessert for åpen scene, - alt tilberedt i det moderne kjøkkenet vegg i vegg med teltet.  

Hva får du se?

Her er noen av høydepunktene: Wera den franske akrobatdamen utfører sine kunststykker helt oppunder kuppelen.  Tilslutt faller hun i fritt fall og lander i et lite svømmebasseng! står smilende opp og tar imot applausen. To engelskmenn inne i dødshjulet  kommer levende fra det. Tanja fra Brasil jonglerer med baller som kommer og går.  Klovnen Tito  dirigerer orkestret og prater med folk i salen. Han er virkelg morsom!  Nei, mer vil vi ikke røpe, men et show av første klasse er dette, det er sikkert!

Etter supéen kommer  Le grand finále. Alle danser og opptrer sammen for publikum og takker dere. 

Så ryddes scenen raskt,  og DJ spiller opp og publikum danser til ut i de små timer.

Barn blir ofte fortere kjei enn voksne. De spiser også raskere. Derfor gis det et program for unger slik at foreldrene kan spise i ro, prate i ro eller danse i ro. Ungene blir tatt hånd om og aktiviseres med trampoline, hoppeborg, og forskjellige spill og workshops slik  at alle skal kunne nyte kvelden!

Velkomstdrink, show, tre retters middag og dans koster pr. person 45 Euro og barn 25 Euro. Til menyen velger du fisk, kjøtt eller vegetar og sier ifra når du kommer.  

Read More

Markedsplassen

Read More

Den norske klubben

Read More

KULTURARRANGEMENTER

Read More

TV-GUIDEN

Read More

KINOGUIDEN

Read More

To dagers tur til Elche med en avstikker til Murcia

Sør for Alicante ligger palmebyen Elche. Men den er ikke bare en gedigen palmeskog med trær fra hele verden, nei, byen har også en mengde andre serverdigheter: f.eks. gamlebyen med hus fra den muslimske fortiden så vel som en rekke herskapshus i sprudlende  barokkstil. Bydelen, som heter Vila Murada,  ligger ved Vinalopóelven,  med smale, arabiske smug og et marked som en arabisk Sook! I området ligger Calahorra, det gamle mauriske tårnet, som er bygget inn i bymuren. Dette er også Altamira Palasset med Elche Arkeologiske Museum. Casa de la Vila, det gamle rådhuset er vel verdt å se og det er også den mektige katedralen Basilica Santa María.( Husk mysteriespillet i august !)  Hvor gamle de eldste delene av denne bydelen er, er  ikke mulig å vite, men den nyere delen stammer fra 16./ 17. hundretallet med barokke og nyklassiske hus.

Ravaldistriktet ligger ikke langt fra Vila Murada. Dette var tidligere jødenes bydel. I rådhuset finnes en stor samling med moderne malerkunst fra Catalunya og Valencia.

Viktig tilslutt: Husk å ta på deg gode sko for brostener i gamle smug er ikke så lette å navigere. Ingen høye heler.

Noe om palmer.

Palmehaven er desidert den største i Europa og en av verdens største; -  fredet av UNESCO. Før påske hvert år blir noen palmer i parken preparert slik at palmebladene blir hvite. Grenene blir så skåret ned og delt opp. I den gamle mauriske mølla sitter det hvert år, om våren, en gruppe damer og lager de vakreste ornamenter av disse palmebladene. For å finne mølla, spør etter: La Granja Real. Ornamentene blir brukt under påske feiringen og de vakreste kommer med i  prosesjonene på Palmesøndag. Men det aller vakreste ornamentet sender Elche til Paven i Roma.

I haven står også en  kopi av den berømte romerske statuen Dama de Elche. Vel verdt å se. Originalen står i Pradomuseet i Madrid.  

Shopping:

Elche har Spanias største lærindustri og er du interessert, finner du her et supert utvalg i sko, vesker og bager til rimelige priser. Ta en tur på skomuseet!  Sentrum har også det et godt utvalg med bra forretninger så shopping i Elche kan lønne seg. Litt sør for byen, mot Murcia,  ligger IKEA og er du en av de mange som liker å vandre rundt i svenska varuhus med kjøtbullar och lingonsylt, ja, så kan du få dette med på turen. Det gjør jo turen noe lenger, men har du tid har du lov.

To nye mÂter  se byen pÂ, pluss et varmt bad:

Kunne du tenke deg å se hele Vinalopó distriktet i absolutt stillhet fra et utsiktspunkt mer enn 1.000 meter over havet? Få med deg inntrykk fra frodige grønnsaksmarker, palmelunder hvite kyst-pueblos og azúlblått Middelhav. Pluss at du får  en unik opplevelse for livet. Da skal du kontakte ballongfirmaet Aeroglobo, i gaten: Partida Baya Alta 133, i Industriområde nr. 2. Telefon 646 798 786.

e- mail: http://aeroglobo.com/ 

Siden 1986 har Aeroglobo her i Elche  tatt folk opp i ballong. De har to varmluftsballonger, èn tar fire og èn tar åtte personer.  Selve turen tar en god time, men du må regne med tre timer minst fra samlingen av ballongfarerne, oppvarmingen av luften, oppstigning og nedkomst med påfølgende Cava og Picnic.  Vil du ta en slik anderledes luftetur og været er godt, så ta kontakt med dem. De snakker engelsk. Mere rimelig blir turen med full ballong så du/dere bør vente til Aeroglobo arrangerer en tur. Bestill derfor  turen på forhånd. Bon Voyage, som Jules Verne ville sagt. Glem ikke Kamera!

En annen, og noe gammeldags måte å se byen på er å stige opp i en hestedrosje med to fyrrige gamper og rulle langsomt rundt i Elche.  Turen heter på spansk: un paseo en calesa. En slik kjøretur, med godt vær, er ideal for å få et skikkelig, rolig inntrykk av en meget severdig by. Turen starter utenfor turistkontoret hvor kuskene har sin oppstillingsplass. Det kjøres to ruter og best pris får dere med 4 personer ombord. Husk Kamera!

Tur1:  45 min. total:  30 Euro, 7.50 pr. person.

Tur2: 30 min. total: 20 Euro, 5.00 pr. person.

Tel: 652 632 321  ermocuares@gmail.com

Vil du g p Arabisk Sauna?

Disse arabiske badene er fra det 12 århundre, men er fremdeles i bruk! Hvert bad har tre rum; -  varmt, kaldt og damp. Varmbadet er forløperen til vår sauna. I Middelalderen ble badet ikke lenger benyttet, men ble brukt som kloster. Du finner Araberbadet på Calle Eres de Santa Llucia. Det er åpent tird. – lørd. 10 – 13.30 og 16.30 - 20.00.

To store begivenheter:

Elche skal du besøke i Påsken! Her er påskefeiringen ganske fantastisk. Hele byen er dekorert og 33 opptog  går omtrent hver dag fra Palmesøndag til Første Påskedag. I denne påskeuken gis det også en rekke konserter rundt i byen.

Det magiske tallet for utkastelsen av jøder og muslimer i Spania er 1492 og det er denne begivenheten som feires hvert år. Elche har sin Moros og Cristianos  Fest i august. Den kuliminerer med Nit de l´Alba hvor hele byen er opplyst av et kjempefyrverkeri.

Seng og Mat.

Hoteller:

Et bra, sentralt beliggende hotell i middelklassen er Jardín Milenio, adresse: Calle Prolongacion de los Curtidores s/n. 72.  Dobbeltværelse med oppvarming, airconditioning, frokost og gratis avbestilling: gjennomsnittspris: E 84.-. Svømmehall, sauna, fitness rum. Utsikt til palmehaven eller svømmehallen. Restauranten serverer mediterransk mat.

Også meget sentralt beliggende er Hotel Tryp Ciudad de Elche. Ligger bare 200 m fra rådhuset; - midt i sentrum, nær både Santa Maria Basilica, Altamira og palmehaven Huerto del Cura . Hotellet har kafetería og serverer frokost på bestilling. Resepsjonen er åpen 24 timer i døgnet og de snakker engelsk. Alle rum har dusj og aircondition.Gjennomsnittspris for dobbeltværelse: 65 Euro. Gratis internett. Babysitting mot betaling. Parkering mot avgift.

 Restauranter:

La Casseta i Doctor Jimenez Diaz gaten i sentrum serverer Middelhavsmat  til priser rundt 15–20 Euro. Godt besøkt av lokalbefolkningen. Rimelig og bra. La Cueva i C/Velarde 38. Ligger like ved palmehaven Huerta del Cura. Biffhus. Meget  bra sted for steaks, spegris på grill og helstekt ribbe.  Steker ved bordet på glovarm stein. Ikke for dyrt, 15 – 25 Euro.

Meson San Placido i C/ Infante de Miguel 12, to minutter fra Huerta del Cura.   De averterer med Cocina de la Abuela, (mat som hos bestemor), altså: spansk kjøkken. Dagens meny: 15 Euro.

Så er det bare å håpe at noen av disse tipsene kommer våre lesere til gode når de tar turen til Elche. Bon Voyage!

Read More

FOLK JEG MØTTE PÅ VEIEN

Her vil vi, når vi treffer interessante mennesker, dele opplevelsen med dere lesere. Kjenner noen av dere en slik person, så vil vi sette pris på å få et tips.

Frukt og grønnsaker: to generasjoner!

Blue eyes med 35 år på markedet.

Antonio Diaz kommer fra Granada, har bodd på Costa Blanca  i mange år, og  er veteran på frukt og grønnsaksmarkedet med over 35 år med egen stand. Han begynte som syvåring  å stå  på markedet med far som lærte ham mye når det gjelder frukt og grønsaker. Hver søndag i Albir står han med en stor og velfyllt  frukt og grønnsaksdisk. Denne ser nesten  ut som et maleri av Guiseppe Arcimboldo med varene utstilt på en delikat og profesjonell måte. Hver søndag kommer en trofast gjeng med stamkunder og kjøper inn for uka. Dette markedet er utvilsomt det beste, sier Antonio. I Albir bor det mange nordmenn og de har sans for kvalitet og ser mer på denne enn på prisen. Og så er det mindre tyveri her.

Tirsdag og torsdag, året rundt,  kjører Antonio med sin lastebil til Gandia og kjøper inn på engrosmarkedet der. I Gandiahallen er det faste priser og ikke auksjon slik som i Valencia, Murcia  og på markedet i Puig, sør for Castillon. Bøndene rundt Gandia kjører inn og selger sine varer direkte i engroshallen. Derfor får du alltid førsteklasses, friske varer her, forklarer Antonio.

En ekte markedshandler.

Engrosmarkedet i Gandia åpner kl. 16 og Antonio kommer som regel hjem igjen ved åtte/ni tiden om kvelden. Antonios jobb er ikke bare å selge sin frukt og grønnsaker på markedet, for dagen hans  begynner ikke på markedet. Nei, når du treffer ham ved 10-11 tiden har han allerede vært i sving siden klokka seks om morgenen. Pluss at han kjører 100 km to ganger i uka. Og slik har han holdt på i hele 35 år. Imponerende, men strevsomt, eller?

For å få et innblikk i en markedshandlers liv blir vi en dag med Antonio på innkjøpsrunden hans. Ved 13 tiden i stekende sol klatrer vi om bord i Antonios store varebil og så drar vi av sted mot Engroshallen i Gandia.

På turen har han tid til å prate og han forteller løst og fast om jobben: Vi er alle gode venner på markedet selv om vi konkurrerer. Vi hjelper hverandre og det er godt å vite. Nesten alle mine varer er spanske. Jeg mener at  kvaliteten er bedre på spanske varer selv om prisen av og til er høyere.

 Når du har jobbet på markedet så lenge som jeg så blir du menneskekjenner.  Du kan ofte se på noen at de vil stjele fra deg, før de gjør det. Særlig ille til å stjele er våre nye EU medlemmer fra Østeuropa. Og de er utspekulerte: jobber sammen to og to. Èn av dem  får din oppmerksomhet mens den andre soper frukt og grønnsaker ned i en handlevogn med lokk. Det hele er gjort på et blunk. Menneskene fra Senegal er fattige, men de har dannelse og er ærlige og skikkelige, sier Antonio. Du har også dem som har tyveri som en last. De er ikke fattige, men hele livet har de drevet med nasking i butikker og på markeder.  De ser helt normale ut, men vips, så har de rappet noe!

For tida er det ikke så greitt her i Spania! sukker Antonio.  Denne krisen har gjort folk mere aggressive. De har dårlig råd, problemer på jobben eller problemer hjemme Dette lar de gå utover meg, - kjefter uten grunn, klager på varene eller prutter på prisen. Men stort sett er folk greie. Er du grei sjøl så treffer du som regel greie mennesker, smiler Antonio. Men jeg er ikke så fornøyd med jobben som markedshandler lenger. Jeg tjener mindre og jobber hardere. Før hadde jeg to ansatte som jobbet med meg på markedet, men dem har jeg måttet la gå. Nå jobber jeg alene med min datter og min kone.  Og så er vi fremme ved Engroshallen.

Her er ukeplanen til Antonio, så du kan se selv at mannen  ikke ligger på latsiden: tirsdag i Altea, onsdag i Benidorm,   fredag i Alfaz, lørdag i Calpe og søndag i Albir.

Over en kopp kaffe på markedet prater vi om jobben hans. Selv om det er tøffe tider så vil ikke Antonio slutte. Han har opparbeidet et godt forhold til en stor kundekrets og ønsker ikke å forlate dem. De kommer og kjøper inn like sikkert som klokka,  og nå sier han Rajoy i Madrid at alt skal bli mye bedre, ler han. Så får vi se.

Det er tragisk at slike folk som Antonio, - en mann  som virkelig står på, og gjør en god jobb, ikke skal få det hele til å gå rundt. For fire år siden måtte han ta opp et banklån fordi oveskuddet da var nede på bunnnivå. Nå betaler han dette tilbake og det gjør det hele tøffere sammen med skatt og avgifter! Men munter og blid er denne karen med en vennlig gest til alle sine kunder. Så er det bare å håpe på bedre tider slik at det igjen kan bli hyggelig og lønnsomt å drive buttikk!

Hver stand koster 350 Euro kvartalet og Antonio som selger frukt på fem markeder, betaler  1.750 Euro til kommunen. Skatt og sosiale utgifter er rundt

1000 Euro i måneden. Ellers kommer det andre utgifter til, men nå har Antonio bare kona og datteren igjen på jobben så nå slipper han å betale ut lønn og andre utgifter til andre ansatte.

Read More

På god fot med HCB

På Hospital Clinica Benidorm (HCB) utvider nå sitt servicetilbud innenfor ”kikkehullskirurgi”.  Dr Luis Miguel Martin og Dr. Ruben Lorca er det nye teamet for å yte maksimalt tilbud innenfor fotbehandling. Det er liten tvil om at vi mennesker ikke alltid er snille mot våre undersåtter. Dette til tross for at ”mishandling” av føttene også kan føre til enda større plager i resten av kroppen, f.eks. i hofter og rygg.  I tillegg til ulemper eieren selv har tilført sine trofaste føtter, kan disse også være utsatt for skader og sykdommer som f.eks revmatisme og andre degenererende misdannelser.  Hopital Clinica Benidorm driver normalt ikke med kroppforskjønnende inngrep, bortsett fra i de tilfeller hvor det av medisinske grunner er nødvendig, men når det gjelder føttene våre kan man trygt si at de omtalte inngrep også vil kunne ha en estetisk verdi for pasienten.

Legene forteller oss at CMI (Cirurgia Minimamente Invasiva) fotkirurgi i dag kun utføres på 2 eller 3 sykehus i regionen, men ingen steder så avansert som på HCB.  Det var i USA denne teknikken, som vi generelt kjenner under betegnelsen kikkehulskirurgi, først ble muliggjort. Dr. J. Barry McKernan er verdensledende innen laparoskopisk kirurgi, og en av de opprinnelige pionerene i minimal invasiv generell kirurgi. 

Den 22. juni 1988, utførte han den aller første laparoskopisk cholecystectomy (galleblæreoperasjon) i USA, og siden den gang er teknikken stadig utviklet. I dag utføres ”kikkehullsoperasjoner” på en måte som gir minimal skade på vev, muskler og sener i operasjonsområdet. Smertene reduseres til et minimum, og man skal kunne være på beina samme dagen operasjonen ble gjort. Spania ligger helt i front i Europa, og Hospital Clinica Benidorm hadde nylig en norsk pasient som reiste til Benidorm kun for å få denne operasjonen her, fordi vedkommende ikke fikk tilsvarende muilighet i Norge. Det er ikke med liten stolthet HCB nå også kan tilby det beste også innenfor området fotkirurgi til sine pasienter.

Read More

SIMRAD i Villajoyosa - en norskeiet, høyteknologisk bedrift i Spania

Kjører man sydover fra Benidorm på CN-332, finner man på høyre side straks før man kommer til Villajoysa, en bedrift som skiller seg ut fra de fleste andre norskeide virksomheter her på Costa Blanca.  Navnet Simrad er sammensatt av SIMonsen RADio, og ble stiftet av Willy Christian Simonsen som var en norsk tele- og radiopioner og motstandsmann.  Etter krigen, i 1946, opprettet han Simrad (Simonsen Radio AS), et firma for å produsere radiotelefoner for fiskeflåten.  Etter noen tid tok Mustad over Simrad etter Simonsen.  På nittitallet tok Kongsberggruppen over bedriften som da hadde sitt hovedsete og fabrikk i Horten.  Simrad Spain ble et heleid datterselskap av Kongsberg Maritime, og ble etablert i 1995 med Knut Bøe som daglig leder.  Bøe kom hit til Costa Blanca fra Roma hvor han hadde etablert et tilsvarende kontor.  

Simrad var ikke helt ukjente i Spania før dette heller; for man hadde markedsført sine produkter til den spanske fiskeflåten helt siden 1960 tallet.  Dette hadde skjedd delvis gjennom selskaper eiet av Mustad, men i 1995 bestemte man seg for å åpne eget kontor for å ta seg av det spanske og det Nord-Afrikanske markedet.

I dag er Simrad Spain S.L. i Villajoyosa en viktig del av Simrad’s satsing på høyeknologiske produkter til fiskeleting og havforskning.  Man sysselsetter per i dag 53 spanske medarbeidere, og da hovedsakelig elektronikkingeniører.  Villajoyosa ble valgt fordi stedet ligger gunstig til på middelhavskysten midt mellom Gibraltar og grensen mot Frankrike med tilsvarende gode kommunikasjonsmuligheter både internt i Spania så vel som i Nord-Afrika.  Knut Bøe som med sine språkkunnskaper, ikke minst spansk, så vel som ledererfaring fra norskeide datterselskaper i flere land, var en viktig del utviklingen av selskapet i Spania.  Bøe sluttet i selskapet i 2005 for å etablere annen virksomhet og overlot ledelsen til Agustin Mayans som er daglig leder i dag.

Som følge av suksessen med salg av fiskeri- og havforskningselektronikk, samt nye oppgaver nylig overført fra Norge, har man nå ansatt 10 nye spanske ingeniører.  Mayans fortalte at de mottok over 3000 søknader til disse stillingene, så det er for tiden ikke vanskelig å få tak i gode folk.  Ledelsen av Simrad i Norge er etter hva man har fått høre, imponert over det høye tekniske nivå og arbeidsmoral hos sine spanske medarbeidere i Villajoyosa.  Teknikere fra Villajoyosa blir i stor utstrekning også brukt til serviceoppdrag både i naboland som Frankrike og Italia, og ikke minst i Nord- og Syd-Amerika takket være språket.  I Spania har man hatt stor suksess med salg av avanserte multistråle ekkolodd til havforskning, og til det spanske hydrografikontoret som er en del av den spanske marinen som benytter utstyret til å kartlegge den lange spanske kysten.  Til den spanske fiskeflåten, som er EU’s største, er det spesielt instrumentering til trålerne, samt avanserte sonarer og ekkolodd til den spanske tunfiskflåten som har vært en suksess.  Agustin Mayans opplyser at de i 2013 omsatte for mer enn 116 millioner NOK.

Read More