viernes, 29 de agosto de 2014
Våre kjæledyr - Separasjonsangst del 1
Separasjonsangst er angsten for å være alene og det er det nest vanligste atferdsproblemet hos hund.
En hund som ikke føler seg vel, er ikke bare vondt for hunden, men også ille for eieren, som ofte ikke forstår hvorfor hunden er så ”umulig”. Mange viser kraftige angstsymptom når de er alene eller ikke får kontakt med eieren. Da prøver de å få kontakt på sin egen måte, f.eks med intens piping, høyfrekvent bjeffing eller uling. Dersom hunden prøver å rømme, går det ofte ut over dører, dørkarmer og vinduer. Det er heller ikke uvanlig at de tygger i stykker gjenstander med eierens lukt fordi disse påminner om eieren og gjør dem enda mer engstelige.
De kan gjøre fra seg inne når de er alene selv om de akkurat har vært ute. Veldig irriterende, men dette kommer av angsten. Andre vanlige symptomer er uro, pesing, sikling, oppkast eller skjelving. Disse symptomene forekommer bare når hunden er alene.
Sørg alltid for å gå en skikkelig tur før hunden skal være alene, fordi aktivitet har en angstdempende effekt. Angst er slik at har du først blitt stresset er det lett å bli mer og mer stresset. Unngå derfor å stresse hunden før man går fra den. Den begynner ofte å bli urolig når den oppfatter tegn på at eieren har tenkt skal forlate den. Slike tegn kan være at eieren tar på sko, finner nøkler eller tar på arbeidstøy. Derfor kan det være lurt ikke å drøye den sekvensen. Velg, om mulig, å gå ut en annen vei. Du kan legge nøklene i jakka dagen før, og du kan også gå gjennom ritualet noen ganger uten at du forlater hunden. Da mister ritualet sin signaleffekt. Neste gang ser vi på andre måter å dempe angsten.
Oppskrifter - Te i mange varianter
Chai te
Chai er et allment ord for te i store deler av verden. Når vi bruker ordet chai, mener vi ofte «masala chai», som er krydderte. Det er en drikk som stammer India. Den blir til ved at man brygger te sammen med aromatiske krydder og urter.
1 ss fennikel eller anisfrø
6 kardemommefrø (grønne)
12 hvitløksbåter
1 kanelstang
1 liten ingefærrot, i stynne skiver
¾ ts hele pepper
2 laurbærblader
1 liter vann
Alt dette kokes i 5 – 10 minutter.
Tilsett:
2 ss chai te
La trekke i 5 minutter, sil teen, og tilsett så:
6 ss råsukker
2 dl melk
Da er masala chai teen ferdig og kan serveres!
Indisk te
Her har vi også en utrolig god krydderte fra India. Den gir deg et inntrykk av hva du kan bruke i krydderte. Du kan selv lage din egen favoritt og prøve deg frem med ulike krydder og urter.
2 kardemommefrø grønne
2 kanelstenger
1 anisfrø
6 nellikspiker
6 pepperkorn
7 dl vann
2 dl melk, lett/skummet
2 ss te sort eller 2 poser
Knus krydderet med kjevle eller morter. Ha alt krydder og vann i en kjele. La først dette står å trekke 10 minutter.
Tilsett te og melk og la det deretter koke opp. Ta kjelen vekk fra varmen igjen og la trekke 5 minutter. Sil det hele. Tilsett eventuelt litt honning. Server.
Iste
Iste kan du lage på mange måter. Det enkleste er å bruke varmt vann, for så å kjøle ned over natten til en kald drikke for neste dag. De kan jo også selvfølgelig varieres etter hva du har og hva du liker.
1 liter vann
3 ss grønn te, eller 3 poser
3 ss sukker (kan byttes ut med litt honning)
4 stilker fersk mynte
2 fersken
(1-2 ss rom )
Ha vann og mynte i kjelen og la småkoke 5 minutter. Ha i te og la trekke 5 minutter. Sil og ha i en mugge. Del fersken i to og ta ut stenen, del båtene på langs i to og ha muggen. La teen avkjøle i kjøleskap og server med isbiter. Smak eventuelt til med litt rom.
Iste med honning
1 liter vann
3 ss svart te, eller 3 teposer
2 ss honning
2 epler
1 sitron
Kok opp vann og ha i teen. La trekke 5 minutter. Sil ut teen og tilsett honning. Ha deretter i en mugge og sett kaldt til avkjøling.
Skjær epler og sitron i små biter og tilsett teen.
La alt trekke 30 – 60 minutter. Sil før servering og server med isbiter.
Ingefærte
Denne er svært effektiv om du er forkjølet eller har feber. Det er en god drikke uansett, men den har en rensende og betennelsesdempende effekt.
3 ss honning
1 ss ingefær,finrevet
1 ts malt ingefær
1 ts gurkemeie
1 krm pepper
1 ts sitronskall, finrevet
Bland alle ingrediensene sammen i en bolle.
Ha over på et rent glass. Bruk en spiseskje til en kopp varmt vann og rør ut.
Te av sitronmelisse
Så enkelt at du tar noen blader i en kopp og heller kokende vann over. Teen er ferdig på et par minutter. Du kan trekke ut av bladene flere ganger, for eksempel ha en termos stående.
Da bruker du mer vann og lengre trekketid.
Sitronmelisse må ikke kokes, det lukter ikke godt.
Sitronmelissen er kjent for å virke beroligende!
Te
I Det fjerne østen har te stor betydning som drikk ved seremonier og selskapelighet. På samme måte som kaffen har det i Det nære østen og som vinen er Vesten. Tebusken ble opprinnelig dyrket som medisinplante i Kina. Det var først på 1500-tallet teen kom til Europa med nederlandske ostindiafarere som brukte det som medisin. Det var etter 1610 te ble handelsvare i Europa, og da var kaffen for lengst en etablert drikke.
Hva er te?
Te er en drikk laget av tebusken Camelia Sinensis. All te er laget fra denne planten, og finnes i fire basiskvaliteter; hvit te, grønn te, oolong og sort te. Råvaren blir dampet, tørket og fermentert før den smakstilsettes med urter, blomster, krydder eller frukt. «Te» betegner egentlig kun blader eller knopper fra
tebusken, som tørkes og trekkes i vann. Begrepet brukes i dag utvidet for andre drikker som er laget ved å trekke tørkede frukter eller blader i kokende vann.
I naturen kan tebusken bli 5 – 15 meter høy. Tebusker som plantes klippes vanligvis ned til under 2 meter for å stimulere bladveksten samt lette innhøstingen. Det er de yngste bladene på tebusken som regnes for å gi den beste teen. Hvor ofte busken kan høstes er igjen avhengig av klimaet. Etter plukkingen legges bladene i solen, eller varmes til de visner og ruller seg sammen. Grønn te tørkes videre i solen mens for å få svart te lar man bladene gjære noen timer. Da skjer en prosess med kjemiske forandringer i bladene.
Så blir bladene igjen tørket og sortert.
Verden over produseres det i dag omtrent 3 millioner tonn te. Det er ingen annen drikke, bortsett fra vann, som er mer utbredt i verden. Jordens befolkning drikker mer te enn kaffe, brus, kakao og alkohol til sammen.
Den eldste boken som tar for seg kvaliteten av vannet som brukes ved tilberedelsen av te ble skrevet av Zhang Youxin i år 814 med tittelen «Rapport om vann for å brygge te».
Helsefordeler med te
Te er en naturlig kilde med tein og virker vanndrivende. Hvit og grønn te har et høyt innhold av antioksidanter og brukes også i forbindelse med slanking.
Grønn te er den typen te som inneholder flest av de gode stoffene. Grønn te inneholder et spesielt polyfenol EGCG som øker forekomsten av regulative T-celler. Forskerne vet at disse er cellene er viktige for immunsystemet fordi det reagerer mot trusler. Det anbefales daglig inntak av grønn te, selv om det gjenstår mye forskning på området.
Om du drikker minst 3 kopper te daglig kan du med det redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Her er det flavonoidene i teen som hjelper til med å bryte ned fett i blodårene. Det beste er også her å velge en grønn te da denne også inneholder flere andre antioksidanter i tillegg.
Flavonoidene i teen har vist seg i forskning å kunne krympe svulster, og virker dermed kreftforebyggende. Studier har vist at spesielt flavonoider i svart og grønn te kan ta livet av kreftceller. Disse studiene er foreløpig kun gjort i laboratorier med ekstrakt fra te. Uansett vil det være positivt å drikke te om man ønsker å redusere risikoen for kreft. Forskningen viser at tre kopper svart te om dagen kan senke blodtrykket. Om man har virkelig høyt blodtrykk må det mere til for å senke det. Teen vil bare senke blodtrykket litt.
En hyggelig effekt av å drikke te er at spesielt grønn te bremser kroppens opptak av fett fra maten.
Det kan være snakk om en reduksjon på opptil 30 %. Det har også vist seg at personer som drikker te legger på seg saktere enn andre. Studier har også vist at te kan være bra for tennene.
Bruken av te
Te er en fin måte å variere væskeinntaket på, for å variere med vann. Te (usukret) er nemlig sammen med vann den beste tørstedrikken, nettopp fordi den inneholder så mange gode stoffer. Koffeininnholdet i te er så lavt at det ikke dehydrer kroppen. Ønsker du den oppkvikkende effekten som koffeinet gir, kan du heller velge urtete.
Drikk gjerne mye te, men begrens inntak av sukkerbruken!
Historie
Felipe VI, Spanias nye konge.
Juni måned 2014 skulle bli en historisk måned for Spania, en måned som vil bli husket for tid og evighet, som det året og den måneden da det ble kongeskifte i Spania. Kong Juan Carlos valgte å abdisere etter 39 år som konge i Spania, og sønnen Felipe ble proklamert som landets nye konge. Hva er vel mer naturlig under en slik hendelse enn å spørre: ”Hva vet vi om den nye kongen, og om kongene som kom før ham?” Slektsgransking har vel aldri vært så populært som i våre dager, så hvorfor ikke se litt på Felipe VI`s forgjengere.
Den første Bourboner på spansk trone var Felipe V, barnebarnet til solkongen Ludvig XIV i Frankrike. Som regel er det nettopp dette det blir lagt vekt på når vi leser om Felipe V, men får vi ikke vite noe mer, kan vi jo lure på hvorfor akkurat han ble pekt ut som arving til den spanske tronen. Undersøker vi litt mer oppdager vi at Solkongen selvfølgelig hadde en kone, nemlig datter av Spanias kong Felipe IV, Maria Teresa, halvsøster til kong Carlos II som testamenterte landet til Maria Teresas barnebarn. Felipe av Anjou i Frankrike hadde altså sine røtter fra Spania og Habsburgerne, så valget var ingen tilfeldighet, selv om denne bestemoren ikke bestandig blir nevnt. Nå kan jeg ikke godt varte opp med biografien til alle de kongene jeg nevner, (og som jeg har beskrevet mange ganger før). I denne sammenheng har jeg mer lyst til bare å nevne ting som virkelig har gjort inntrykk på meg, og som gjør at jeg husker hver enkelt. Jeg starter med kong Carlos I (Keiser Karl V): Habsburgeren som drømte om å bli enehersker over hele Europa, vel å merke et katolsk Europa. Keiser ble han, men Martin Luther og hans ideer ødela drømmen hans om å bli en katolsk enehersker. En stor kriger var han, og utrolig dyktig var han også, men fra spansk side sett var han hele sitt liv en utlending som ikke en gang kunne snakke spansk. I 1556 abdiserte han til fordel for sin sønn Felipe II. Selv trakk han seg tilbake til Yuste kloster, nord for Caceres, der han døde i 1558. Trett og hardt plaget av leddgikt ønsket han å leve sine siste dager i en fredelig atmosfære. Det varte imidlertid ikke lenge før hans gamle energi tok overhånd igjen, og Europas statsledere oppsøkte ham for å søke råd om snart det ene og snart det andre. Freden han søkte varte med andre ord bare en kort stund.
Sønnen, Felipe II viste seg å være en uhyre pliktoppfyllende konge, som så det som sin plikt å ha en finger med i alt som skjedde innenfor landets grenser. Han var dessuten nærmest en religiøs fanatiker som var sykelig opptatt av at ingen av Luthers teorier skulle få fotfeste i Spania. Dette resulterte i bokbål og forfølgelse av alle som ble mistenkt for ikke å ha den rette tro. Disse negative trekkene overskygger dessverre alle hans gode sider. Han var f.eks utrolig god mot sine koner, (han var gift 4 ganger), han var en dyktig statsmann og han sparte seg aldri. Ikke minst var han den eneveldige herskeren over et stort imperium der ”solen aldri gikk ned”, som det heter. Han var også den som sendte ut ”Den store Armada” mot England i 1588, noe som førte til hans største nederlag. Derimot greide han i 158o, som arving etter bestefaren kong Manuel I, å legge under seg Portugal, med alle dets kolonier i Afrika og Den Nye Verden. Jeg tror ikke at jeg overdriver når jeg sier at han faktisk var en solid og dyktig konge, men at han også var ekstremt streng og ensporet.
Den neste kongen, Felipe III, var ikke på langt nær så ansvarsbevisst og dyktig som faren. Han brød seg ikke stort om å regjere, men overlot styret helt og holdent til sin førsteminister, Hertugen av Lerma. En kar som virkelig satte spor etter seg. Han vil til alle tider bli husket som den korrupte stasministeren, og det sier ikke så lite. Vel hadde han ansvaret for hele riket, men det som opptok ham aller mest var ønsket om å berike seg selv, sin familie og sine nære venner. Når vi f.eks. leser at Kong Felipe III var den som lot bygge borgen på Berniafjellet, eller den som greide å importere mallorkinere til Tarbena etter at muslimene var drevet ut av landet, ja så var det nok ikke kongen men hertugen av Lerma som sto bak det alt sammen.
I 1621 døde han, og sønnen Felipe IV overtok styret. Selv om heller ikke han var spesielt interessert i å styre landet, var det èn oppgave han tok veldig alvorlig: nemlig dette med å skaffe landet en arving! Akkurat dette var det han, og han alene, som hadde ansvaret for. I sitt første ekteskap med Isabel de Bourbon fikk han bl.a. datteren Maria Teresa og sønnen Baltasar Carlos. Gutten vokste opp og arvefølgen var sikret. Kongen sukket lettet og nøt det glade liv med kvinner - vin - og sang, mens førsteministeren, Hertugen av Olivares, fikk frie hender til å regjere som han ville. Til all ulykke døde først konen hans, og siden døde også selve arveprinsen, bare 14 år gammel - noe som ble en skikkelig strek i regningen for kong Felipe IV. Å sette datteren inn som arving til tronen kom ikke på tale, det lå under hans verdighet, ergo måtte han se til å få seg en ny kone for å løse arveproblemet. Valget falt på hans 15 årige niese, Marianna av Østerriket, datter av hans egen søster. Hun var den eneste som fylte alle de krav kongen satte for en ny dronning, og den unge prinsessen på bare 15 år ble hentet til slottet, nærmest som ”et avlsdyr”. Mens hun ble omtalt som ung og vakker, ble han skildret som en utlevd ”olding” på 43 år! Disse to fikk rett nok mange barn, men det nære slektskapet mellom dem gjorde nok sitt til at nesten alle døde etter bare kort tid. De eneste som vokste opp var datteren Margrete (henne vi kan se på maleriet Las Meninas av Velazquez), og den senere kong Carlos II, en svakelig og mindre begavet gutt som gjennom mange år krevde en nesten umenneskelig innsats fra moren for å holde ham i live. Denne svakelige gutten følte merkelig nok et ansvar for landet tross alt. Han ble gift to ganger, men var ikke i stand til å skaffe seg en arving. Det var på denne bakgrunn at han gikk til det skritt å testamentere landet til Felipe av Anjou som sin etterfølger på den spanske trone, noe som senere utløste Den spanske arvefølgestriden.
Mer i neste nummer.
Anti-aging hjelp, Del 2
I forrige uke tok vi opp hyaluronsyre og retinol, i denne utgaven ønsker vi se litt nærmere på stoffene antioksidanter, SPF og AHA.
Hva er dette og hva er funksjonen til disse stoffene?
Antioksidanter
Hva er det?
Dette er stoffer som hindrer uønsket oksidasjon, rustbeskyttelsesmiddel, om du vil. Og hvilke funksjon har antioksidantene? På samme måte som rust på jern, kan celler i kroppen også bli skadet under påvirkning av oksygen.
Det oppstår frie radikaler som gir blant annet rynker og slapp hud.
Frie radikaler er forårsaket av UV-stråler, forurensing og stress i dagliglivet.
Vi kan ta et eple som et eksempel.
Hvis du tar en bit av et eple, blir eplet etter en stund brunt der du har tatt en bit. Dersom du tar på litt sitronsaft, som har mye antioksidanter i seg vil ikke dette skje.
Man finner mye antioksidanter i frukt og grønnsaker.
Det finnes også kremer som inneholder antioksidanter (vitamin C og / eller E).
SPF
Hva er SPF?
Solbeskyttelses-faktor.
Hvilke funksjon har SPF? SPF beskytter mot solen. Å utsette huden for solen er ifølge hudleger en av de viktigste årsakene til aldring av huden.
AHA
Hva er det? AHA er fruktsyrer.
Hvilke funksjon har AHA?
De fjerner døde hudceller og gjør dermed huden glattere, jevnere og strålende. I utgangspunktet gjør huden dette selv,
men jo eldre vi blir, jo tregere og mer vanskelig blir prosessen.
Døde hudceller etterlater huden matt og grå.
Videre kan stoffet AHA stimulere kollagendannelse, redusere pigmen-tering og forebygge tilstoppede talgkjertler.
Foruten en god krem er en cleanser, toner og exfoliant viktig for huden!
Det store kolesterolbedraget
Legen og forskeren Malcolm Kendrick river i boken fra 2008 ”Det store kolesterolbedraget” ned en rekke myter omkring kolesterol og kosthold og påpeker de tette økonomiske båndene som eksisterer mellom den farmasøytiske industrien og legevitenskapen. Dette er like aktuelt i dag. Kolesterolsenkende medisiner er i følge Kendrick i beste fall virkningsløse, i verste fall skadelige og i noen tilfeller dødelige.
Dersom du har økt risiko for hjertesykdom, er det vanlige medisinske rådet å ta kolesterolsenkende medisiner for å redusere sjansen for å få et hjerteinfarkt, og det for resten av livet. Høyt kolesterolnivå er farlig, basta! Det britiske helsevesenet bruker 1 milliard pund årlig på blå resepter, og muligens samme summen på kostnadene ved kolesteroltesting, fastlegebesøk og annet. 100 millioner resepter skrives ut hvert år, bare i Vesten.
Men er det verdt det?
En ledende forsker ved Harvard Medical School har funnet ut at det for kvinner ikke er fordelaktig å ta statiner i det hele tatt, ei heller for menn over 69 som ikke har hatt hjerteinfarkt tidligere. Faktisk foreligger det gode bevis for at de kan fremskynde døden. Framingham-studien fra USA fant ut at for de menneskene som hadde synkende kolesterolnivåer, økte risikoen for å dø av hjertesykdom for hvert mg/dl. Studien fra 1948 saumfarte hele Framinghams (i nærheten av Boston) befolkning for faktorer som kunne relateres til hjertesykdom, og fulgte dem opp for å se hvordan det utviklet seg. Studien pågår ennå, noe som gjør den til den lengste og mest siterte studien innen hjertesykdomsforskning. Er du en yngre mann uten hjerteinfarkt, kan det kun være en marginal sjanse for at det kan gagne deg. Av 50 menn som tar medisinene i fem år vil kun én ha effekt. Forskeren er ikke alene. Faktisk er det hundrevis av leger og forskere som enes om at kolesterolhypotesen i seg selv er sludder. De hevder tvertimot at et kosthold med høyt fettinntak, mettet eller ikke, ikke har noen betydning for kolesterolnivået i blodet, og at kolesterolnivået i seg selv ikke forårsaker hjertesykdom.
Disse skeptikerne hevder at statiner ikke beskytter mot hjertesykdom ved å senke kolesterolet, når de faktisk virker, gjør de det på andre måter. Realiteten er den at fordelene har blitt hausset opp til ufattelige dimensjoner og at disse kostbare medisinene burde bli møtt med sunn skepsis, fordi de blir betalt store summer av legemiddelindustrien for å snakke dem høylytt etter munnen. Statiner har dessuten mange flere ubehagelige bivirkninger enn det som har blitt innrømmet. De fleste leger unnlater å fortelle sine pasienter om mulige bivirkninger.
En etter hvert overbevisende mengde vitenskapelige studier utført av fremstående forskere og ved anerkjente universiteter, dokumenterer at de kolesterolsenkende medikamentene reduserer nivåene av det livsviktige stoffet Coenzym Q10, populært kalt Q10. ”Ekspertene” er så opptatt av å få deg til å bruke mindre fett og mer statiner, at du aldri har blitt advart mot selvmotsigelsene og de manglende bevisene bak kolesterolsvindelen. Når det gjelder å beskytte hjertet, viser mange store studier at det ikke vil utgjøre noen forskjell å kutte ned på inntaket av mettet fett. Sannsynligvis vil det heller gjøre skade.
Hvorfor har fett og kolesterol har fått så dårlig omdømme? Det begynte for rundt 100 år siden, da en forsker fant ut at det å fore kaniner(vegetarianere) med en kjøttdiett bestående av høyt kolesterol tettet til årene deres. Det tok av på femtitallet med syv-landsstudien utført av Ancel Keys, som viste at jo høyere mettet fettinntak i et land, desto høyere kolesterolnivå og høyere forekomst av hjertesykdommer. Blant
landene han valgte var: Italia, Hellas, USA og Nederland. Men hvorfor akkurat disse? Malcolm Kendrick foretok sin egen 14- lands studie hvor jhan brukte tall fra WHO og oppdaget det motsatte. Landene med høyest mettet fettinntak (Østerrike, Frankrike, Finland og Belgia) hadde minst dødelighet som følge av hjertesykdom, mens de med lavest fettinntak (Georgia, Ukraina og Kroatia) hadde flest dødsfall forårsaket av hjertesykdom. I tillegg kommer den hittil største utprøvingen av kostholdsmodifikasjonnemlig rasjoneringstiden under og etter 2. verdenskrig. Den satte 50 millioner mennesker på en diett med lavt mettet fettinntak i 14 år. Pølser, egg, ost, bacon og melk ble kuttet ned på, mens frukt og fisk kunne man spise så mye man ville av. Da ble antall dødsfall som følge av hjertesykdom mer enn doblet. Gå så til 1988. Da bestemte helsedepartementet i USA at alle beviser som kunne knytte mettet fett til hjertesykdom skulle samles, og på den måten tie alle motstandere i hjel. Elleve år senere ble prosjektet lagt dødt uten noen konklusjon. Resultatet var neppe som man hadde ønsket...
En annen studie omfattet nesten 30 000 middelaldrende menn og kvinner i Sverige, og som fulgte dem i seks år. Og konklusjonen? ”Det ble ikke påvist noen forbindelse mellom mettet fett og hjerte-karsykdommer hos menn. For kvinnene var antall dødsfall forårsaket av hjerte-karsykdommer gått ned ved økt mettet fettinntak.” (Med andre ord: Jo mer mettet fett, desto mindre sjanse for å dø av hjertesykdom.) Enda sterkere bevis for fordelene ved mer fett og kolesterol i kostholdet kommer fra Japan. Mellom 1958 og 1999 doblet japanerne proteininntaket, spiste 400 prosent mer fett, og kolesterolnivået økte med 20 prosent. Døde de som fluer? Tvertimot. Antallet slagtilfeller som hadde vært det høyeste i verden, var sju ganger lavere, mens dødsfall forårsaket av hjerteinfarkt som i utgangspunktet var lavt fra før, sank med ytterligere 50 prosent.
Tidligere var det slik at kvinner var langt mindre utsatt for hjerteykdom enn menn selv om de jevnt over hadde høyere kolesterolnivå. I dag er kvinner omtrent like mye utsatt, noe som lett setter fokus på andre faktorer som f.eks røyking og alkohol. Dette til tross, skriver legestanden ut statiner til kvinner med en kolesterol over 5,0 mnol, ”så blekket spruter”. Og det til tross for fremlagte resultater om at satiner ikke virker på kvinner, de gjør tvertimot skade. Blant annet muskelsvekkelse (myopati), mentale og neurologiske problemer som alvorlige forstyrrelser og hukommelsestap. Hvor vanlige er bivirkningene? Svært sjeldne, sier eksperter, men et eksperiment fant at 90 prosent av pasienter på statiner klagde over bivirkninger, halvparten av disse på alvorlige bivirkninger.
Hvorfor er eggeplommen full av kolesterol? Fordi det skal mye kolesterol til for å skape en sunn kylling.
Det skal også en hel del til for å skape et menneske, og bevare en sunn kropp. Faktisk er kolesterol så livsviktig at nesten alle celler kan produsere det. En av leverens nøkkelfunksjoner er å danne kolesterol. Kolesterol er den viktigste bestanddelen i cellemembranen, og er avgjørende for membranens funksjon. Den bekjemper infeksjoner/kreftsykdommer/virus/bakterier og er viktig for hjernen/synapsene. Den trengs for å produsere flere hormoner, bl.a. kjønnshormoner, og for å produsere vitamin D (i huden under soleksponering). Kolesterol er en antioksidant. Det er ikke noe ”godt” og ”dårlig” kolesterol - bare godt! Lavt kolesterol, eller det å senke kolesterolet, kan gi minnetap/alzheimer. Så det skulle ikke være en overraskelse at det å senke kolesterolnivået kan øke dødeligheten. Kvinner med et kolesterolnivå på fem eller mer, har mindre risiko for å dø enn de med et nivå under fire.
Egg har ufortjent blitt ansett som en kolesterolversting og ifølge den vedtatte legevitenskapen også en fare for hjertet ditt. En amerikansk studie ved University of Connecticut fra 2006 er blant studiene som tilbakeviser at egg er farlig.
I studien spiste alle deltakerne 2-3 egg daglig. Så mange som to tredjedeler av deltakerne hadde så og si ingen endring på kolesterolnivået i blodet. Når det gjelder den resterende tredjedelen var deres type økning av blodkolesterol lite avgjørende for å utgjøre en helserisiko. Pekefingeren rettes heller mot hvor mye du salter egget. Egg er en vitaminbombe med tolv forskjellige vitaminer under A, B, D, E og K vitaminer. Sistnevnte betegnes som viktig for å forhindre nettopp hjertesykdom. Egg er også en kilde til åtte flotte mineraler. Jern, kalsium, natrium, kalium, magnesium, fosfor, sink og selen.
”The Lancet”, et av verdens ledende medisinske tidsskrifter, rapporterte at ingen over 69 år ville ha noe nytteverdi av statiner. Faktisk foreligger det gode bevis for at de kan fremskynde døden. En massiv studie tok spesifikt for seg kolesterolnivåer og dødelighet blant eldre mennesker på Honolulu. Studien fant ut at dødsrisikoen økte hvis man hadde lavt kolesterol over lengre tid. Dette kan være fordi kolesterol er nødvendig for å bekjempe infeksjoner. Det kan også finnes flere årsaker, men mange andre studier har kommet frem til akkurat samme konklusjon: Lavt kolesterolnivå øker risikoen betraktelig for å dø tidligere. Betegnende er det at av 137.000 pasienter innlagt med hjerteinfarkt hadde 75% LDL-nivåer (de såkalte ”onde” kolesterolet) på under 3,4 mmol/L (anbefalt nivå). Det er altså mer farlig med det som anses som ”normalt” kolesterol. De fikk beskjed om å senke kolesterolet enda mer med medisiner, selv om kolesterolnivået ikke forårsaket infarktet. Money talks?
Her er kommentaren til boken fra en erfaren hjertemedisiner: …
”Sannheten vil komme frem om ikke så altfor lenge. Om noen år ler vi av kolesterolmyten. Jeg håper vi ikke har gjort alt for mye skade i mellomtiden. Derfor er jeg glad for at vi nå får denne viktige boken på norsk.
Kendrick skriver med et stort engasjement, og noen ganger er han noe perfid, andre ganger så morsom at du vil humre og le. Men alt han skriver er vitenskapelig dokumentert. Jeg vil foreslå for norske helsemyndighetene at de kjøper boken og distribuerer dem til alle norske leger med beskjed om at de ikke får skrive ut en eneste kolesterolsenkende ”medisin” før de har lest den.
Da kan vi spare mange liv og mange penger.
Tor Ole Kjellevand, lege og tidl. overlege ved hjertemedisinsk avdeling på Rikshospitalet i Oslo.”
Viste fram HCB - Hospital Clinica Benidorm
En stor gruppe helsefagstudenter fra Stavanger Universitetssykehus (SUS) har gjennomført en studietur til Costa Blanca. Som så mange ganger før, var Svein Carlo Bjerke, koordinator på HCB, som var ansvarlig for omvisningen og opplegget på sykehuset i Benidorm.
Det er slett ikke første gangen SUS-elever besøker området. Første gangen var i 2008. Med unntak fra to ganger, da valget falt på Danmark og London, har de siden vært her årlig. Så kan man spørre seg om hva slags utbytte elevene har av en slik studietur. Fagsjef Svanhild Gaupås fra SUS sier at det viktigste med disse turene er at elevene får se hvordan rehabilitering kan foregå andre steder enn i Norge. Hun mener innstilling og kultur innenfor helse er ganske annerledes her i Spania, kanskje også med en større grad av ydmykhet og ikke minst effektiviteten. Det kan det være godt for elevene å ta med seg på veien videre. HCB har siden 2008 mottatt mange studenter fra SUS i deres avsluttende del av opplæringsfasen. Svein Carlo kan bekrefte at det alltid er hyggelig med studenter fra SUS, da de viser stor motivasjon og vilje til å lære i det krevende yrket de har valgt.
Studiereisen varte en knapp uke, og blant andre fikk Reumasol og Solgården besøk. En tur til Valor sjokoladefabrikk i Villajoyosa sto også på menyen. Fagsjef Gaupås legger ikke skjul på at en slik studietur til Spania er årets høydepunkt for helsefagstudentene. Turen gjør hele skoleåret til noe positivt, og interessen for å bli med blir bare større for hvert år, selv om elevene må betale for turen av egen lomme. Denne gangen var hele 24 av 28 elever på det avsluttende trinnet med, og de 4 hjemmeværende skulle nok også gjerne vært her. På HCB fikk elevene en grundig og interessant omvisning på sykehuset av en alltid opplagt Svein Carlo. Så fikk han da også mye skryt av lederne fra SUS, under den påfølgende bespisning som ble servert i sykehuskantinen.
SUS har også et samarbeid med DnsCB, den norske skolen i Alfaz, som har Helse- og sosiallinje på videregående. Flere av elevene, som har tatt teorien de to første årene, har avsluttet utdannelsen som praktikant i Stavanger. Helsefagarbeider er forøvrig det man før i tiden betegnet som hjelpepleier. Skal man videre til f.eks sykepleier, trenger man påbygging. Det finnes mange ulike fagskoletilbud innen helse- og sosialfag, f.eks: eldreomsorg, rehabilitering, psykisk helsearbeid, samt mye mer. Innenfor disse feltene kan man videreutdanne seg ved hjelp av fagskoleutdanning. Det er med andre ord en spennende yrkesvei å gå. Og temmelig sikkert, disse trenger neppe å frykte arbeidsledighet.
Tilsetningsstoffer i mat – sunt eller usunt? Hva med utvikling av kroniske smerter og andre livsstilssykdommer?
I forrige uke av Aktuelt Spania skrev vi om tilsetningsstoffer, og hvor flinke vi var til og ta service på kjøretøyene våre samt hvor nøye vi var med maten til kjæledyrene våre.
Vi fortsetter denne gang med noen eksempler på forskjellige “jukse” matvarer.
Hva er tilsetningsstoffer?
Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på cirka 340 svært ulike stoffer som er tillatt brukt for å oppnå bestemte egenskaper ved matn. Hensikten kan foreksempel være å øke holdbarheten, erstatte sukker, gi en bestemt smak, konsistens eller spesiell farge.
Vi ber om lettvinn mat, og produsentene etterkommer våre ønsker.
Markedet ver om billig mat som er billig med “pent” utseende og god smak. Industrien etterkommer våre ønsker og ingredienslistene blir stadig lengre og mer uforståelige for folk flest. Det foregår derfor utstrakt “juksing” med smak, farge og konsistens. Naturlige gode råvarer, tilberedningstid, og lettvinte løsninger blir erstatter med kunstige tilsetninger og smarte prosesser i produksjonen. Noe er nødvendig, mens andre tilsetninger og prosesser er mer betenkelige. Du tror du spiser svarte oliven, kostbar trøffelolje, eller seilaks på glass, men sannheten kan være en ganske annen. Er alle kjemiske stoffer nødvendige for at vi er villige til å kjøpe ferdig mat, eller blir fargen og konsistensen for stygg og prisen for høy til at vi aksepterer produktet?
Konserveringsmidler har selvfølgelig bidradd til bedre matsikkerhet og lengre holdbarhet, men konserveringsmidlene utgjør bare 10% av det totale forbruket av tilsetningsstoffer. Resten av tilsetningsstoffene skal bare endre smak, farge, lukt, form og konsistens. Gode eksempler som du gjerne kan servere til jul i både to og tre år kan være suppe og sausposer, hermetikk og pepperkake i boks. Smaksforsterkeren Glutamat /MSG (monosodium glutamate, mononatrium glutamat) er et eksempel på tilsetningsstoffer som forsterker den opprinnelige smaken av råvaren på en kunstig måte.
”Supperådet”
Wesensten hadde i sin tid sketsjen ”supperådet” på NRK der wessenlund sier at ”det er bare tull alt sammen”.
Supperådet er kanskje en passende benevnelse på dagens supper og sauser servert i poser på butikken. De har ikke mange likheter med orginalene der det ble kokt kraft på rene råvarer. Produktene inneholder helt opp til 24 tilsetningsstoffer og mer. Det brukes ofte tapiokastivelse, herdet palmeolje (transfett), natrium-glutamat, kalsiumfosfater, fargestoffer og kunstige aromer. Det sier sitt at det kan oppbavares i butikkhyllen uten kjøling i årevis uten og bli harske og ødelagt.
Svenske kjøttboller
Får sin karakteriske smak av at de friteres i animalsk fett fra okse eller talg fra ku. Dette er den samme type talg som også brukes i produksjonen av fuglemat og forskjellige typer lim.
Margarin
Flere typer margarin markedsføres i dag som helsebringende. Margarin gjennomgår en rekke kjemiske prosesser i produksjonen og er et hardt bearbeidet industriprodukt. Fettet i margarinen utvinnes fra vegetabilske oljefrø og ved hjelp av ekstraksjonsbensin og syre behandles det med fosforsyre og nøytraliseres med lut for å få bort lecitin og frie fettsyrer.
Den naturlige fargen på oljen fjernes ved at oljen blekes. Hydrogengass og nikkel brukes i herdingen for at margarinen skal få en fastere form. I tillegg brukes en rekke tilsetningsstoffer for å etterligne det orginale smør.
Bremykt er et bedre alternativ enn vanlig margarin da det bare inneholder fløte, rapsolje, salt, melkesyrekultur og vitaminer. Ved tilbereding av mat er meierismør det beste alternativet da det mettede fettet ikke endrer struktur og blir til transfett slik som planteoljer gjør under oppvarming. Meierismøret er derfor det veste alternativ for dem som ønsker ”lim” på brødskiva.
Crabsticks
Crabsticks produseres ofte av den tungt omsettelige Alaska polok fisken som ligner litt på den mer kjente lyr. Produktet har aldri vært i nærheten av krabbekjøtt. Fiskekjøttet er hardt bearbeidet for at det skal imitere skalldyr. Produktet består for det meste av vann og litt fisk og for å få til denne finurlige ”tryllekunst” må produsenten bruke en masse tilsetningsstoffer som potetstivelse, stabilisator, aromastoffer, smaksforsterkere og fargestoffer.
Ferdige kaker
Fabrikerte kaker med lang holdbarhet forteller oss at noe ikke er som det skal være. Myke kaker, boller og hvetestenger er av produktene med mest tilsetningsstoffer og ingrediens-listen er lang. De inneholder forskjellige typer fett og ofte transfett, fortykningsmidler, surhets-regulerende midler, emulgatorer og fuktighets-bevarende midler, samt aromastoffer.
Sitronpepper
Et fantastisk ”jukse” produkt. Så vidt jeg vet vokser ikke busker med pepper som smaker sitron i naturen. Den største ingrediensen i krydderet er salt og ikke pepper. I en av variantene vi finner i butikkhyllen finnes åtte ingredienser, inkludert potetstivelse og sukker. Det er tilsatt smaksforsterkeren natriumglutamat, E 621 og sitronsyre E33.
Leskedrikk - vann med tilsetningsstoffer
Som et eksempel er FUN light Starfruit som enkelt og greit er vann med tilsetningsstoffene E106a, E 106e og E 150d - for å frembringe den kraftige oransje fargen. Resten av leskedrikken består bare av de surhetsregulerende midlene E 296 og E 331, søtstoffene aspartam og acesulfam K samt en rekke uspesifiserte aromastoffer, stabilisatorer, konserveringsmidler og antioksidanten E 300.
- Hva i all verden skal vi spise når alt er farlig?
- Alt er jo farlig, så hva skal vi spise. Et klart første valg er økologisk mat, både av frukt, grønnsaker, rent kjøtt og fisk. Vi bør lage mest mulig mat fra grunnen av med basis i rent kjøtt og fersk fisk med grønnsaker.
Økologisk mat er renere og har bedre næringsverdi enn konvensjonelt produsert og dyrket mat, der kunstgjødsel og pesticider / plantevernmidler er en del av produksjonen.
Ønsker du mer informasjon om tilsetningsstoffer, hvilke belastninger vi utsetter kroppen for og skadevirkningene over tid.
Hva vi skal se etter og hvordan unngå alle de skadelige stoffene i en travel hverdag. Ta kontakt med vår lokale informasjonstelefon så får du vite hvem som er din lokale KI-terapeut med gode erfaringer om kosthold, ernæring og bruk av tilsetningsstoffer.
Vil du vite mer om hvordan du kan utdanne deg som naturterapeut ta kontakt for nærmere informasjon og studieplan. Utdannelsen foregår lokalt i La Nucia.
GEIR MAGNE ANDERSEN
KI-terapeut
Foreleser
Info-telefon: 966 876 170 / 653 637 661
E-post: ragnhild@herbaplus.eu
Kildeskatt - Del 2: Personer bosatt i EØS-land
Når minst 90 pst. av din brutto inntekt av pensjon, lønn eller virksomhet er skattepliktig i Norge, kan du kreve at skatten beregnes etter de vanlige skattesatsene i stedet for med 15 prosent av brutto pensjon. Er du gift, skal også ektefellens inntekt tas med i vurderingen av hvor stor del av inntekten som er skattepliktig i Norge. Du vil da ha rett til blant annet minstefradrag og personfradrag som om du var bosatt i Norge.
Når minst 90 pst. av alle dine inntekter (også renter og andre kapitalinntekter) er skattepliktig i Norge, kan du kreve fradrag for gjeldsrenter.
Dette gjelder også renter på lån i utlandet.
Får du alderspensjon eller AFP, kan du også ha krav på skattefradrag for pensjonsinntekt. Følgende vilkår må være oppfylt:
• Minst 90 prosent av din brutto inntekt av pensjon, lønn eller virksomhet er skattepliktig i Norge.
• Minst 90 prosent av din alminnelige inntekt (inntekt etter fradrag) er skattepliktig i Norge.
• Norge må kunne innhente opplysninger om dine inntekts- og formuesforhold fra ditt bostedsland etter en skatteavtale eller tilsvarende avtale.
Får du uførepensjon på grunn av minst 2/3 nedsatt ervervsevne eller etterlattepensjon, kan du også ha krav på en nedsettelse av skatten etter de norske reglene om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. For å få skattebegrensning må følgende vilkår være oppfylt:
• Minst 90 prosent av din brutto inntekt av pensjon, lønn eller virksomhet er skattepliktig i Norge.
• Minst 90 prosent av din alminnelige inntekt (inntekt etter fradrag) er skattepliktig i Norge.
•Norge må kunne innhente opplysninger om dine inntekts- og formuesforhold fra ditt bostedsland etter en skatteavtale eller tilsvarende avtale.
Bor du i et annet EØS-land og omfattes av disse reglene, kan du søke om skattefritak eller lavere skattetrekk. Du må da ta kontakt med skattekontoret og søke om et frikort eller et skattekort med lavere trekkprosent enn 15 prosent. (Skatteetaten)
(Del 1 publiserte vi i AS no 12)
Bokanmeldelse
1001 Natt
Da trønderen Niels Moss og bergenseren Christian Børs seilte ut fra Norge i 1769, ante ingen av dem hva som ventet: et liv som hvite slaver i Afrika. En skjebne de delte med hundretusener av andre europeere. På slavemarkedet i Alger tar historien deres en uventet vending: Niels Moss blir kastet i de beryktede slavefengslene, omgitt av ville dyr og desperate fanger. Christian Børs blir den muslimske herskerens personlige kaffeskjenker, den høyeste stilling noen kristen hoffslave kan få. Men også den farligste. 1001 natt er en dramatisk og storslagen beretning med forbløffende paralleller til idag. På bakgrunn av flere tusen sider med dagbokopptegnelser, brev, notater og upublisert arkivmateriale forteller Vetle Lid Larssen historien om de to nordmennenes kamp for å overleve i en brutal kultur, på et fremmed kontinent. De norske slavene setter sin lit til at myndighetene hjemme i Danmark-Norge vil redde dem. Men hvordan skal styresmaktene i København reagere på den algirske aggresjonen: dialog eller konfrontasjon? Beslutningen blir fatal for de to nordmennene. 240 år senere reiser Vetle Lid Larssen til Algerie på sporet av den overraskende sannheten.
Vetle Lid Larsen
Vetle Lid Larssen født 2. september 1960 i Stavanger er en norsk journalist og forfatter.
Vetle Lid Larssen er sønn av avdøde skuespiller Lars Andreas Larssen, forfatteren Sonja Lid og bror av filmskaperen Gaute Lid Larssen. Selv lever han sitt liv sammen med journalisten Tonje Steinsland, og de har ett barn sammen.
Han har vært journalist i Morgenbladet, Aftenposten, og Dagbladet.
Han debuterte i 1989 med portrettsamlingen Mannfolk. Året etter kom hans første roman, 2, som ble en stor presse- og publikumssuksess. Lid Larssens romaner er oversatt til blant annet italiensk, dansk og tysk.
Calpe - I oktober er det fest
Calpe er en av den livligste turistdestinasjonen på Costa Blanca-kysten. Det kulturelle mangfoldet, som reflekterer historie, tradisjoner og følelser kan man oppleve ved en rekke festligheter som finner sted gjennom hele året. Men høydepunktet i ”fiestakalenderen” er helt klart oktober. Dette er måneden hvor de 2 mest populære fiestaene i distriktet finner sted, nemlig Oktoberfiestaen (Ølfestival) og fiestaen ”Moros y cristianos”
Dette er åpne og inkluderende fiestaer som er godt egnet til å feire utendørs under middelhavssolen.
MOROS Y CRISTIANOS
Under fiestaen “moros y cristianos” spiller orginalitet, lys, fyrverkeri, krutt, farger og musikk hovedrollene.
Det er tre hendelser som utgjør denne fiestaen: Paraden, landsettingen/første slag og “el miracle”andre slaget mellom “los cristianos” og “los moros”. Paraden finner sted lørdag 18. oktober fra 19.00. Paraden går fra Calle Benissa via las avenidas Ifac og Gabriel Miro til Plaza Colon. Dette er et show som setter prikken over i-en på et helt års arbeid, her spares det ikke på dans, musikk, farger, lys og ild. Alle “las filaes” deltar under showet hvor uten tvil hovedpersonene er kapteinene til “los cristianos” og “los moros”. Med sine vogner, pompøse pynt og drakter står de for det store overaskelsesmomente under fiestaen.
Landsettingen er den andre viktige hendelsen under fiestaen. Denne hendelsen finner sted til minne om den triste historiske dagen hvor de 7 barbar-skipene ankom stranden i Calpe. Denne hendelsen skjer på følgende måte: “Los moros” går om bord i lektere som kjører etter hverandre fra fiskehavnen til stranden “Del Arenal” hvor de går i land.
Her venter “los Cristianos” som fyrer av hakebøssene, dette representerer en fiktiv kamp.
Sist men ikke minst har vi den siste hendelsen under fiestaen “moros y cristianos” “El miracle”. Dette er skuespill hvor både “los moros” og “los cristianos” er representert. Skuespillet finner sted ved Plaza Mayor.
Disse tre hendelsene, sammen med festlighetene som hører med til en fiesta, i tillegg til prosesjonen og gudstjenestene gjør det absolutt verdt å besøke Calpe under disse dagene.
OKTOBERFEST
I år går Oktoberfesten av stabelen fra 24. Oktober – 2. November. Under disse datoene forvandler Calpe seg til mini- Munchen. Tusenvis av besøkende kommer til Calpe under Oktoberfesten for og nyte Bayersk øl, de typiske rettene som hører med og selfølgelig den ekte tyske festånden. Dette er den største og mest autentiske ølfestivalen som blir avholdt i Spania. Selfølgelig i en mye mindre skala enn ølfestivalen i Munchen, men med særegenheten til denne festivalen i behold.
Helt i fra oppstart for nesten 3 tiår siden har denne festivalen vært kjent for å trekke til seg en betydelig strøm av tyske besøkende og en rekke andre nasjonaliteter, inkludert besøkende fra hele Spania. Opp gjennom årene har denne festivalen også blitt et must for innbyggerne i regionen tiltrukket av den unike atmosfæren.
Deltagerne kan nyte fantastisk musikk og typisk tyske matretter. I fjor under festivalen gikk det med 25 000 liter øl og tusenvis av grillede kyllinger, knoker, pølser og sist men ikke minst det berømte tyske brødet “Pretzel”. En av de største attraksjonene under denne festivalen i Calpe er live–musikken. Orkesteret “Steinsberger” står får den levende musikken, her får man høre ekte tyske sanger live. Dette orkesteret som består av 10 personer er svært kjent i Tyskland, og har de siste 17 årene kommet spesielt til Calpe for å delta under festivalen.
